Gå til innhold
Hundesonen.no

Namnefavoritter..


KatrineogGutane
 Share

Recommended Posts

Venus, romerske kjærlighetsgudinnen, romernes svar på grekernes, Afrodite.

Major, stjernebildet Canis Major, som er latin for store hund.

Cujo, etter sankt bernhardshunden i Stephen Kings roman med samme navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker navn som er enkle å si, som slutter på i eller y. Men egentlig så ser så jeg liksom bare på hunden, og navnet sto klart for meg. Den må liksom kle navnet sitt på en måte.

Derav Misty. Kort og enkelt. Hun fikk også navnet fordi hun hadde isblå øyne, og så litt mystisk ut liksom..

Jatzy... Kort og enkelt, ender på y. Ville ha et litt spesiellt navn, til en hund med, for noen, spesiellt utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, tispa Tatra var oppkalt etter BCen til noen venner som jeg var fryktlig glad i. BCen altså, ja sikkert vennene, også :D

Bimbo bedlington var oppkalt etter hunden til Lillebror i Karlson på taket. Ane (datter) er enda sur fordi jeg lot henne bestemme navnet da hun var fem :lol:

Scilos er gresk og hund og navnet betyr hund på gresk. Jeg hadde bestemt meg for at min neste hanne skulle hete Skilos, uansett. Da vi fant Scilos var min neste datter med. Hun var tolv og da var det viktig at det ble skrevet med c. Nå er hun atten og cen er ikke viktig lenger, men nå heter han det jo. Han heter Filos i passet, for du kan ikke ha gresk pass og hete hund. Grekere blir forvirret av slikt. Filos betyr venn.

Våre andre hunder er kommet med navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i typisk hundenavn egentlig, så et kriterie var at det ikke skulle være det. Det ble Casper :-) I Norge er det kanskje mer brukt på hunder enn mennesker, men i Danmark der han (vi) er fra er det mest menneskenavn. Uansett, jeg synes det er fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker navn med to stavelser og vokal-endelse, men ikke de vanlige laika troja pluto osv.

Pølsa var kallenavn som valp, men ingen ble noensinne enige om noe annet. Det passer henne fint, bare litt flaut å kalle henne inn offentlig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best navn som slutter på en vokal, for da syns jeg det er letter å si/rope ;) spesielt a-endinger syns jeg er fint! mine yndlingsnavn er de som tilhører hunder som vi har hatt i familien eller som har hatt en stor betydning for meg :) og det er spesielt ett navn som jeg syns er så utrolig fint, men som vi brukte på forrige hund.. derfor er det litt brukt opp og jeg kan ikke bruke det på den nye valpen. Det blir helt feil i mitt hode :P men jeg har så lyst! Driver med en indre kamp med meg selv, men vet jo at det blir helt feil for meg å kalle nye valpen for det samme, klarer bare ikke gi slipp! :P

Sorry for babling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix het egentlig Shantos, men siden jeg ønsket et harry potter-inspirert navn og at jeg ikke likte Shantos byttet jeg. Han heter good luck charm på stamtava, Felix betyr lykke og er en forkortelse for Felixir (lykkedrikk i HP).

Blaze heter Blaze the Magic på stamtavla. Jeg liker navnet og sleit med å finne noe annet så da ble det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlehunden har det kjedeligste hundenavnet i hele verden omtrent, så når jeg endelig skulle navngi en ny hund var det viktig for meg å ha noe som betyr noe for meg, eller som har noe å gjøre med ting jeg liker/interesserer meg for. Ikke bare et helt tilfeldig navn, liksom. I tillegg måtte det være litt uvanlig (må jo overkompensere litt når den første hunden min heter Tinka), og veldig lett å bruke i alle slags toneleier og desibelnivå. Jeg endte opp med Geo. Det stammer fra gresk og betyr jord, og er et prefiks i mange sammenhenger, f.eks. geografi og geologi. Det er sånt jeg syns er litt kult, da. Dessuten er det superlett å lage kallenavn utav det, Geogebra og Geo Galileo Galilei for eksempel. Hvis han noen gang blir gammel og gubbete skal han få kallenavnet Georg, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie,hun ble oppkalt etter en veldig flink og sjarmerende border collie som var dødsgod på gjetning men dessverre måtte avlives etter en ulykke.. Lita skulle egentlig hete Pita. På den tiden hadde vi 12 Grand Danois valper hjemme som skulle til sine nye hjem. Da jeg kom hjem med Lita var hun jo 3/4 deler så liten som de, så jeg bytta fort navn :) I familien har vi Bella, etter Twilight og Lady pga søstera mi hadde dårlig fantasi :D Pappa og de har en valp etter Lorrie som jeg bare kalte for Ojda. Og det navnet beholdt de og hun passer det :) Også har vi Lucy da, men hun hadde det navnet når mamma kjøpte hun som unghund. Var litt bortkasta å bytte navn da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Og hva heter de egentlig? Nevø slår meg ikke som så veldig skotsk! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi liker uvanlige navn, og helst menneskenavn. Når vi skulle ha valp skulle vi egentlig ha tispe, og hadde forlengst bestemt oss for Trude. Et navn vi likte godt, det var greit å si det, og ikke et vanlig hundenavn. Når valpene ble født kom det ingen tispe til oss, og vi fikk spørsmål om å kjøpe hannhund, det sa vi tilslutt ja til. Men vi kunne jo ikke ha en hannhund med navn Trude! Etter litt tenking datt Thorvald ned i hodene våre, og Thorvald ble det :) Er kjempefornøyd med navnet, har oppdaget et par andre hunder som heter det, men få nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk bare 3.5 (av 7) av hundene mine jeg har bestemt navnet til selv, fordi de andre har hett det de het når de kom.

For å ta den første først, så fikk jeg Tommy (bedre kjent som Gubbelille) av en hundekjører jeg jobbet for, og Tommy ble født ca 1 mnd før jeg begynte der, så jeg fikk gi kullet navn. Siden moren het Sara, så syns jeg de kunne hete noe på T, og siden Tommy var en av 2 bøllete valper i det kullet, ble han kalt opp etter Tommy i Tommy&Tigeren. Etterhvert som Tommy ble voksen, så slutta han å være Tommy og ble mer en Måns, så han ble kalt Måns de siste årene av sitt liv *ler*

Emma heter egentlig Emma fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg ville ha valp i det kullet eller ikke - det var et dilemma. At det i tillegg betyr: fra latin 'vennlig' el. ty erm: 'huslig, flittig' el. av et eldre ord for 'altomfattende' , og kan vel da best oversettes 'en som kan alt, en som klarer alt', var jo bare et pluss :ahappy: Kan vel ikke akkurat si at det var noe navnmagi med i bildet der, hun er rett nok en vennlig hund, men spesielt arbeidsom var hun ikke, så resten passer liksom ikke :P

Nora betyr: kortform av Eleonore Elinor Leonora fra gr. 'barmhjertig' - evt. kortform av Honoria 'ære' - Noen mener også: 'mor Norge'. Kan også være endel innvandrere som har navnet fra arabisk/persisk 'lys' som i navnet Nor, og jeg fikk henne etter noen år med uflaks på hundefronten, så jeg ønsket meg både barmhjertighet, ære og at hun skulle være et lys. Jeg deleier henne med oppdretteren, hun var ment å gå i avl (Nora altså, ikke oppdretteren), så mor Norge-biten passet jo inn i håpet om at hun skulle bli en moderlig og flink mor :P Lurer på om jeg må konkludere at navnemagi ikke funker altså, for hun er litt dårlig mentalt og er allergisk, så jeg kan ikke akkurat si at det har vært noe barmhjertighet, og ære og lys har vi vel heller ikke fått, og siden hun er både syk og psyk ( :P ) så blir hun ikke mor heller *sukk* :P

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Akkurat derfor liker jeg og samboer menneskenavn også :lol: Hunden vi pleide å passe før het Robin, også veldig bra :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være kort, en eller to stavelser og må være lett å rope. Gjerne inneholde bokstaven i. 6 av 8 hunder har hatt bokstaven i i navnet (jeg navnsatte familiens hund da jeg var liten).

Så er det ikke noe som "alle andre" heter. Jeg kan bare ikke ha en hund som man treffer en haug med andre hunder med samme navn. I tillegg så må jeg ha positive assosiasjoner til det, og ikke ha hunder i omgangskretsen som heter det samme heller. Et av favorittnavnene mine er eksempel "ødelagt", fordi jeg ikke fordrar eieren til den hunden som bærer det navnet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ico ble Ico av flere grunner. Først og fremst ville vi ha et litt utypisk navn, men som er lett å gjenkjenne, lett å si i alle mulige settinger. Kort navn, to stavelser - helt perfekt. Videre så er både jeg og sambo evige nerder. Han mer på spill enn meg, og det er mange spillfigurer som faktisk har ganske ålreite navn. Film- og spillskapere er kreative mennesker. Så vi tenkte litt gjennom ulike spill om det er noe bra der. Så fant vi Ico da! Jeg syns Ico er et fint navn, jeg :innocent:

The protagonist is a young boy named Ico who was born with horns, which his village considers a bad omen. Warriors lock him away in an abandoned fortress. During his explorations of the fortress, Ico encounters Yorda, the daughter of the castle's Queen. The Queen plans to use Yorda's body to extend her own lifespan. Learning this, Ico seeks to escape the castle with Yorda, keeping her safe from the shadow-like creatures that attempt to draw her back. Throughout the game, the player controls Ico as he explores the castle, solves puzzles and assists Yorda across obstacles.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene våre har fått navnene Luna og Enya. Og det eneste kriteriet mitt er at det er fire bokstaver i navnet, men det er også kjekt om navnene betyr noe. Jeg liker veldig godt latinske, keltiske, irske eller norrøne navn. Selvfølgelig skal jo navnet passe til hunden, og det skal være enkelt å uttale, kort å rope.

Luna betyr måne på latinsk.

Enya betyr lille flamme på keltisk.

Neste hund kommer ikke til å ha -a ending da det blir så likt i forhold til de to andre.

Kattene våre har også fire bokstaver i navnet og heter Roxy og Ajax. Til og med hesten har fire bokstaver og heter Fâla. :P (Men dette har jeg ikke bestemt selv)

Jeg må innrømme, før vi bestemte oss for Enya, hadde vi egentlig sagt at vi skulle ha en BC hann, og han skulle hete Ace. Jeg er så glad i det navnet at jeg hadde ofret hele "fire bokstaver i navnet"-kriteriet. Men, så ble det tispe og Enya, og alt var reddet. :P

Jeg tror det aller viktigste når det kommer til navn uansett, er at vi (jeg :P) liker det, og at det passer hunden uavhengig av kriterier. Vi skal tross alt si navnet 20+ ganger daglig i 12-15 år. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet dette på forumet flere ganger før, men shit au! Gjør det igjen! :P

Eldstemann i huset er en portugisisk vannhund. Oppdretteren hennes har en tradisjon på å navngi sine hunder med endingen -sea, da det reflekterer det faktum at de faktisk er vannhunder. Altså det engelske ordet "sea" som betyr sjø/hav. Da jeg skulle velge navn til eldstemann ønsket jeg å gjøre som oppdretter og å navngi etter hennes tradisjon. Etter mye om og men endte jeg opp med å kombinere det engelske ordet for sjakk (svart/hvitt), chess, med sea. Årsaken er at hunden er svart og hvit. Så da ble det Chessea. Uttale og skrivemåte må man være litt kreativ med på norsk når det kommer til disse navnene. Men det uttales da som om det skulle vært skrevet "Chessi".

Yngstemann ville jeg gi et navn med bakgrunn i noe personlig. Hun er en papillon, sommerfuglhund på norsk. Siden jeg studerer landskapsarkitektur og er litt over gjennomsnittet belest på planters latinske navn, falt valget på en forkortelse av Buddleja davidii, som er sommerfuglbusk på latin. En vakker vekst. Den gjenspeiler både min interesse og det faktum at jeg har en sommerfuglhund. Derfor ble navnet på yngstemann Leja. Navnet uttales "leija" med e, ikke æ-lyd. :P

Kan jo legge til at hennes fulle navn er Weiefors Notorious Leja. Notorious valgte jeg fordi det har en dobbel betydning. Det betyr både beryktet (som er litt kult i f.eks. utstillingssammenheng) og velduftende (henviser igjen til sommerfuglbusken). Så jeg er veldig fornøyd der altså :D

Buddleja davidii:

jcs-buddleja-davidii-40116.jpg

Neste vannhund skal også ha -sea-navn. Jeg har mange i kikkerten allerede! Det viktigste for meg er at navnet betyr noe for meg som skal ha og eie hunden. Jeg er ikke så fan av menneskenavn på egne hunder, og liker å pusle og å sette sammen navn selv. Valg av navn er noe jeg legger mye tid i faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i typiske hundenavn.

Min første hund het Jonas, men husker over hode ikke hvor navnet kom fra...

Hund nr 2 het Rambo, og siden han var 9 mnd når vi fikk han, så forble navnet hans Rambo, selv om jeg nok aldri ville valgt det selv.

Hampus som er Dansk / Svensk gårdshund ønsket jeg et Svensk navn på.

Ikke lenge før vi fikk Hampus pleide jeg å se en Svensk Tv-serie, og der var det en skuespiller som het Hampus Bjørk, så navnet hans fant jeg i rulleteksten...

Linus skulle vel egentlig også være en DSG.

Dette er jo også et mye brukt guttenavn i Sverige.

Men ting skjedde, og valget falt på en Shiba i stede, men navnet ble Linus likevel.

Gåttfred het Kasper først, fordi vi selv fikk velge et stamtavlenavn på K.

Meeen han er ingen Kasper med sitt pussige utseende.

Og en kveld vi satt og så på Änglagård på TV, fant vi ut at Gåttfred ligner Gotfried i filmen.

Snill, med et koselig utseende og masse humor.

Og vips så het han Gåttfred.

Dina har jeg ikke valgt navn på selv, men hun er oppkalt etter min datters oldemor Bernadina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar her Oskar da jeg fikk han, men han kler det veldig godt!

Mocca heter Mocca fordi hun kommer fra en slekt med mange brune flater og en liten stund trodde jeg det skulle en brun hit også. Det er ett navn som er lett å si og om man ser veldig godt etter i riktig lys, så har hun faktisk mørkebrune ører som også kalles "Mocca ører" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris heter Boris fordi han sjanglet noe enormt som valp (siden han var bælfeit) + at Boris betyr "liten ulv"

Hector har chilensk slekt, og ble derfor oppkalt etter en pappa i en barnehage jeg hadde jobbet litt i (chilener) Hector betyr også "vellykket/lykke" på noen språk.

Lilla heter lilla. Fordi det er favorittfargen min og jeg ikke likte navnet Lilly som hun fikk av første eier.

Kiri er først og fremst oppkalt etter en flørtende burleskdanser fra en kjærlighetsroman. Hun heter også Flirting single Girl på stamtavlen og "kiri" er ordet for "flørt" på Filippinsk. Noe som og passer bra da hennes far er eksportert dit ;)

Lotta - ikke jeg som har bestemt, hadde nok aldri hett det hvis jeg hadde valgt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...