Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning - Hvor langt skal det gå, før det er "greit"?


Annik
 Share

Recommended Posts

Jeg tror, uten å tråkke noen på tærne, at nordmenn generelt har et mer konservativt syn på amputering enn feks briter. I løpet av de siste månedene jeg har bodd her i UK har jeg sett flere hunder med 3 ben, og de ser ikke berørt ut i det hele tatt. Den siste jeg så forrige helg la jeg ikke merke til det en gang før etter en god stund, den løp så raskt og smidig at jeg kunne ikke forestille meg at den manglet et ben før jeg så det. Selvfølgelig kommer det an på hunden, men er den ung og frisk ellers så hvorfor ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Avlivet. Så jeg er nok kaldhjertet, lite følsom og alt det der. Grunnlaget er bl.a. belastningsproblemer ellers i kroppen, og at hunder ikke kan fortelle om fantomsmerter som garantert kan være plagso

For en rar måte å bruke et slippery slope-argument på. Vi har alle en grense. Selv om man tillater en ting betyr det ikke at man blir helt revet med og aldri vil stoppe, eller at man driter i hundens

Tja, kommer kanskje litt an på hunden? Det vil jo koste en del av både muskler og balanse til å ta seg fram på tre bein tenker jeg. Er den ellers frisk, og mentalt sterk nok til å takle en slik utford

Aiko hadde blitt avliva, hun sliter nok med å holde seg på beina med de fire hun har nå.

Med Imouto har jeg faktisk tenkt litt på saken, fordi det er full rulle hele tida og null tanke for å skåne seg sjøl. Jeg har tenkt at hun definitivt hadde blitt avlivet fordi en hund som henne ikke ville hatt et fullt og rikt liv uten alle lemmer intakte. Samtidig trur jeg virkelig at om det er EN hund som fint kan leve videre med et bein for lite, så er det henne, nettopp fordi hun er så sterk og atletisk. I vinter så jeg henne balansere på venstre frambein og høyre frambein mens hun gikk på do og det var så skrekkelig kaldt på potene, så balansen er det heller ikke så mye å si på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av Aldri om jeg hadde orket å se på en trebeint hund hver dagmime hunder skal noensinne påføres et så alvorlig handicap som å humpe rundt på tre bein. Det er ikke så fryktelig lenge siden vi måtte avlive en ung hann pga skader som ikke kunne repareres (bakbein). Det var fryktelig tungt, men jeg har ikke angret på det en eneste dag. Vær glad for at vi i Norge er resrrtiktive med slike inngrep. Jeg blir kvalm og dårlig hver gang jeg ser hva folk tvinger dyrene sine gjennom fordi de "elsker dem så høyt", of "se hvor glad og lykkelig den er".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det stritter litt imot å la en hund leve med tre bein. Selv om jeg hører mange eksempler på at de kan ha et fint liv. Og jeg tror ikke jeg stritter i mot for at mine ikke hadde kunne klart seg fint. For kanskje hadde de det. Det er mer noe inni meg som sier at det ikke er etisk rett på et vis. Så grensen min går nok ved amputasjon tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker. Før jeg så masse videoer på youtube ville jeg nok vært tilbøyelig til å sagt at avliving var det eneste riktige. Men de ser da vitterlig ut til klare seg helt utmerket, mange av de? Det er et brutalt inngrep, men samtidig enkelt, og rekonvalesensen er jo tilnærmet null sammenlignet med f.eks. den etter et inngrep for å fikse korsbånd (og det gjøres da både smått og stadig, også her til lands).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker også at i motsetning til veldig mye annet vi gjør, så er det kort eller ingen rekonvalesens på amputering. Så kan nok hende jeg hadde prøvd det om alternativet var avlivning. Belastningsskader vil jo komme, men hunden kan jo ha et år eller 5 før de blir problemer.

Men det hadde kommet veldig an på hunden, situasjonen og alt egentlig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er så tilpasningsdyktige og det finnes massevis av eksemper på hunder som lever helt fine liv på 3 ben... de løper, de leker, de logrer, de spiser godt.... det er glade hunder som er fornøyd med livet.

Likevel er det mange som hadde valgt å avlive...pga etiske grunner? Er det ikke mer etisk uforsvarlig å ikke gi det en sjanse?

her tar jeg forbehold om at hunden er frisk, rask og har mange år foran seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemann ville jeg ikke gjort det med :-) han har en del sykdomsplager i tilegg. Yngstemann kunne jeg vurdert det...

Jeg tenker at man må se an hunden som individ, alderen, generell helse, mentaliteten, kroppsbygning osv. og hvilken fot også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en trebeint hund, en som bodde her noen måneder før hun fant sitt for alltid hjem. Man kunne ikke merke noe til det, hun løp som en vind, hoppet og spratt så man glemte helt hun manglet ene bakbeinet, var ganske kult å se henne i fullt firsprang. Hun var ikke store tispa da, kanskje en 13-15 kg, så tror det har litt å si da. Verre om feks Oscar som er en sankt bernhard skulle miste et bein, da tror jeg ikke han ville klart seg så godt som henne. Så kommer an på hunden, jeg har sett med egne øyne at det kan gå superbra så jeg hadde nok vurdert det om det var en av de små her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er så tilpasningsdyktige og det finnes massevis av eksemper på hunder som lever helt fine liv på 3 ben... de løper, de leker, de logrer, de spiser godt.... det er glade hunder som er fornøyd med livet.

Likevel er det mange som hadde valgt å avlive...pga etiske grunner? Er det ikke mer etisk uforsvarlig å ikke gi det en sjanse?

her tar jeg forbehold om at hunden er frisk, rask og har mange år foran seg.

Enig så enig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig spørsmål.

Og som mange andre har skrevet, det kommer an på hunden.

Men jeg ville nok også spurt veterinæren rett ut, er dette etisk riktig?

Vil hunden kunne få et bra liv, elller et dette kun for min del?

Og jeg håper og regner med at veterinæren min er mer opptatt av å verne om dyr, og hjelpe de enn å tjene penger på dyre operasjoner.

Har på en måte vært der allerede med en katt som kom hjem med et ødelagt øye for noen år sidne.

Jeg ville jo selvsagt operere katten, men syntes det var viktig å vite at dette var riktig mot katten.

Så jeg spurte veterinæren rett ut.

Er dette riktig mot katten.

Lang historie kort, katten ble operert, jeg ble mange tusen kroner fattigere, noe folk rundt meg syntes var helt vanvittig.

Katten levde i mange år, og han hadde ikke noen problemer med dette.

Så det var verdt det.

Men katt og hund er forskjellige, og øyne og føtter er også veeeeeldig forskjelllig.

Jeg synes feks ikke at det ser ut til at alle hunder med bakbeina i rullestol man finner på feks youtube ser så happpy ut.

Mine hunder er ikke veldig store og tunge, men de har forskjellig styrke og elastisitet i kroppen.

Jeg er langt ifra sikkert på at de ikke blir avlivet om noe skulle skje slik at de mista en fot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Primærsansene til hunden er jo ører og lukt. Jeg tror en blind hund greier seg helt fint, og utrolig mye bedre enn en døv hund. Også ift. kommunikasjon med både folk og andre dyr.

Som de fleste er vel er enige om, det et vanskelig å si bastand ja eller nei. Det kommer an på individet, alvorligheten og utsiktene for livskvalitet fremover. Og eier, selvfølgelig har vi, selv om vi i utgangspunktet er enige i dette, forskjellige verdier for hva som er god livskvalitet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko trur jeg kunne hatt det helt fint uten syn, så lenge hun blei forskåna for fremmede hunder og jeg ikke ommøblerte. :teehe: Hun er allerede vaktsom overfor andre fordi hun ikke vil at de skal herje med henne, men hjemme i sin flokk trur jeg det hadde gått helt fint.

Imouto hadde blitt avliva. Hun ser, observerer og får med seg alt, og spiller på hele registeret hva gjelder sanseinntrykk. Hun hadde fått et meget begrensa liv uten å kunne se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg har hatt blind hund. Hun ble blind gradvis og til slutt kunne hun ikke se i det hele tatt. Det var relativt uproblematisk. Og jeg så overhodet ingen grunn til å avlive henne.

Gradvis blindhet har jeg hatt en hund som hadde også, det gikk helt fint.

Men har hørt om de som blir "brå blind". Hunder med sykdom på ett øye så blir det andre skadet og må sys igjen eller taes bort. Det har jeg enda ikke hørt at har fungert bra. Hundene har blitt redde, engstelige o.l.

Har selv en hund nå med meget nedsatt hørsel, det har gått gradvis. Litt mer reaksjon har hun når hun blir "snikt" innpå. Men helt ok reaksjoner, hun skvetter mer og sjekker mye med syn & lukt, og bruker mye språk når hun reagerer. Men ikke aggresjon.

Men jeg kan levende se for meg at en hund med svaksyke hadde slitt med så nedsatt hørsel og ta del i min hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men hva hvis hunden blir blind da? Hvis de må ta ut et øye pga skade eller sykdom, f.eks?

Om den ble akutt blind på ett øye så ville jeg nok sett an hvordan hunden hadde klart seg før jeg tok en avgjørelse. Blir den gradvis blind og har psyken til å takle det så ser jeg ikke problemet. Men igjen - dette handler om hvordan hunden takler det.

Men tre-beint hund hadde vært uaktuelt i heimen hos meg - og det er ikke mest fordi jeg ikke tror hunden ville fikset det på sikt - det er pga. perioden frem til hunden fikser det jeg sliter med. For meg er det uaktuelt å la hunden gå gjennom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...