Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror, uten å tråkke noen på tærne, at nordmenn generelt har et mer konservativt syn på amputering enn feks briter. I løpet av de siste månedene jeg har bodd her i UK har jeg sett flere hunder med 3 ben, og de ser ikke berørt ut i det hele tatt. Den siste jeg så forrige helg la jeg ikke merke til det en gang før etter en god stund, den løp så raskt og smidig at jeg kunne ikke forestille meg at den manglet et ben før jeg så det. Selvfølgelig kommer det an på hunden, men er den ung og frisk ellers så hvorfor ikke.

  • Like 3
  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Avlivet. Så jeg er nok kaldhjertet, lite følsom og alt det der. Grunnlaget er bl.a. belastningsproblemer ellers i kroppen, og at hunder ikke kan fortelle om fantomsmerter som garantert kan være plagso

For en rar måte å bruke et slippery slope-argument på. Vi har alle en grense. Selv om man tillater en ting betyr det ikke at man blir helt revet med og aldri vil stoppe, eller at man driter i hundens

Tja, kommer kanskje litt an på hunden? Det vil jo koste en del av både muskler og balanse til å ta seg fram på tre bein tenker jeg. Er den ellers frisk, og mentalt sterk nok til å takle en slik utford

Skrevet

Aiko hadde blitt avliva, hun sliter nok med å holde seg på beina med de fire hun har nå.

Med Imouto har jeg faktisk tenkt litt på saken, fordi det er full rulle hele tida og null tanke for å skåne seg sjøl. Jeg har tenkt at hun definitivt hadde blitt avlivet fordi en hund som henne ikke ville hatt et fullt og rikt liv uten alle lemmer intakte. Samtidig trur jeg virkelig at om det er EN hund som fint kan leve videre med et bein for lite, så er det henne, nettopp fordi hun er så sterk og atletisk. I vinter så jeg henne balansere på venstre frambein og høyre frambein mens hun gikk på do og det var så skrekkelig kaldt på potene, så balansen er det heller ikke så mye å si på. :P

Skrevet

Ingen av Aldri om jeg hadde orket å se på en trebeint hund hver dagmime hunder skal noensinne påføres et så alvorlig handicap som å humpe rundt på tre bein. Det er ikke så fryktelig lenge siden vi måtte avlive en ung hann pga skader som ikke kunne repareres (bakbein). Det var fryktelig tungt, men jeg har ikke angret på det en eneste dag. Vær glad for at vi i Norge er resrrtiktive med slike inngrep. Jeg blir kvalm og dårlig hver gang jeg ser hva folk tvinger dyrene sine gjennom fordi de "elsker dem så høyt", of "se hvor glad og lykkelig den er".

Skrevet

Jeg kjenner det stritter litt imot å la en hund leve med tre bein. Selv om jeg hører mange eksempler på at de kan ha et fint liv. Og jeg tror ikke jeg stritter i mot for at mine ikke hadde kunne klart seg fint. For kanskje hadde de det. Det er mer noe inni meg som sier at det ikke er etisk rett på et vis. Så grensen min går nok ved amputasjon tenker jeg.

Skrevet

Jeg er veldig usikker. Før jeg så masse videoer på youtube ville jeg nok vært tilbøyelig til å sagt at avliving var det eneste riktige. Men de ser da vitterlig ut til klare seg helt utmerket, mange av de? Det er et brutalt inngrep, men samtidig enkelt, og rekonvalesensen er jo tilnærmet null sammenlignet med f.eks. den etter et inngrep for å fikse korsbånd (og det gjøres da både smått og stadig, også her til lands).

  • Like 3
Skrevet

Tenker også at i motsetning til veldig mye annet vi gjør, så er det kort eller ingen rekonvalesens på amputering. Så kan nok hende jeg hadde prøvd det om alternativet var avlivning. Belastningsskader vil jo komme, men hunden kan jo ha et år eller 5 før de blir problemer.

Men det hadde kommet veldig an på hunden, situasjonen og alt egentlig.

  • Like 3
Skrevet

Hunder er så tilpasningsdyktige og det finnes massevis av eksemper på hunder som lever helt fine liv på 3 ben... de løper, de leker, de logrer, de spiser godt.... det er glade hunder som er fornøyd med livet.

Likevel er det mange som hadde valgt å avlive...pga etiske grunner? Er det ikke mer etisk uforsvarlig å ikke gi det en sjanse?

her tar jeg forbehold om at hunden er frisk, rask og har mange år foran seg.

Skrevet

Jeg ville snakket lenge med Carro (?) her inne. Hun med den bretonen (?) som var født med tre bein. Jeg har rett og slett ikke peiling.

  • Like 1
Skrevet

Venus og Cujo skulle fått slippe, men det er et spørsmål om helse, alder og fysikk. En annen hund hadde gjerne fått en sjanse hos meg, men som sagt, ikke de to jeg har nå.

Skrevet

Eldstemann ville jeg ikke gjort det med :-) han har en del sykdomsplager i tilegg. Yngstemann kunne jeg vurdert det...

Jeg tenker at man må se an hunden som individ, alderen, generell helse, mentaliteten, kroppsbygning osv. og hvilken fot også.

Skrevet

Jeg har hatt en trebeint hund, en som bodde her noen måneder før hun fant sitt for alltid hjem. Man kunne ikke merke noe til det, hun løp som en vind, hoppet og spratt så man glemte helt hun manglet ene bakbeinet, var ganske kult å se henne i fullt firsprang. Hun var ikke store tispa da, kanskje en 13-15 kg, så tror det har litt å si da. Verre om feks Oscar som er en sankt bernhard skulle miste et bein, da tror jeg ikke han ville klart seg så godt som henne. Så kommer an på hunden, jeg har sett med egne øyne at det kan gå superbra så jeg hadde nok vurdert det om det var en av de små her.

  • Like 4
Skrevet
Hunder er så tilpasningsdyktige og det finnes massevis av eksemper på hunder som lever helt fine liv på 3 ben... de løper, de leker, de logrer, de spiser godt.... det er glade hunder som er fornøyd med livet.

Likevel er det mange som hadde valgt å avlive...pga etiske grunner? Er det ikke mer etisk uforsvarlig å ikke gi det en sjanse?

her tar jeg forbehold om at hunden er frisk, rask og har mange år foran seg.

Enig så enig!

  • Like 1
Skrevet

Men hva hvis hunden blir blind da? Hvis de må ta ut et øye pga skade eller sykdom, f.eks?

Skrevet
Men hva hvis hunden blir blind da? Hvis de må ta ut et øye pga skade eller sykdom, f.eks?

Jeg tror egentlig min hund ville klart seg bedre på tre bein enn ved å bli blind? men vanskelig å si.

  • Like 1
Skrevet

Vanskelig spørsmål.

Og som mange andre har skrevet, det kommer an på hunden.

Men jeg ville nok også spurt veterinæren rett ut, er dette etisk riktig?

Vil hunden kunne få et bra liv, elller et dette kun for min del?

Og jeg håper og regner med at veterinæren min er mer opptatt av å verne om dyr, og hjelpe de enn å tjene penger på dyre operasjoner.

Har på en måte vært der allerede med en katt som kom hjem med et ødelagt øye for noen år sidne.

Jeg ville jo selvsagt operere katten, men syntes det var viktig å vite at dette var riktig mot katten.

Så jeg spurte veterinæren rett ut.

Er dette riktig mot katten.

Lang historie kort, katten ble operert, jeg ble mange tusen kroner fattigere, noe folk rundt meg syntes var helt vanvittig.

Katten levde i mange år, og han hadde ikke noen problemer med dette.

Så det var verdt det.

Men katt og hund er forskjellige, og øyne og føtter er også veeeeeldig forskjelllig.

Jeg synes feks ikke at det ser ut til at alle hunder med bakbeina i rullestol man finner på feks youtube ser så happpy ut.

Mine hunder er ikke veldig store og tunge, men de har forskjellig styrke og elastisitet i kroppen.

Jeg er langt ifra sikkert på at de ikke blir avlivet om noe skulle skje slik at de mista en fot.

  • Like 1
Skrevet

Primærsansene til hunden er jo ører og lukt. Jeg tror en blind hund greier seg helt fint, og utrolig mye bedre enn en døv hund. Også ift. kommunikasjon med både folk og andre dyr.

Som de fleste er vel er enige om, det et vanskelig å si bastand ja eller nei. Det kommer an på individet, alvorligheten og utsiktene for livskvalitet fremover. Og eier, selvfølgelig har vi, selv om vi i utgangspunktet er enige i dette, forskjellige verdier for hva som er god livskvalitet. :)

Skrevet

Jeg har bare møtt en blind hund i mitt liv, og den var helt og fullstendig avhengig av en av de andre hundene den bodde med. Det fungerte det - men tviler på at jeg hadde gjort det selv.

Skrevet

Aiko trur jeg kunne hatt det helt fint uten syn, så lenge hun blei forskåna for fremmede hunder og jeg ikke ommøblerte. :teehe: Hun er allerede vaktsom overfor andre fordi hun ikke vil at de skal herje med henne, men hjemme i sin flokk trur jeg det hadde gått helt fint.

Imouto hadde blitt avliva. Hun ser, observerer og får med seg alt, og spiller på hele registeret hva gjelder sanseinntrykk. Hun hadde fått et meget begrensa liv uten å kunne se.

Skrevet

Jeg har hatt blind hund. Hun ble blind gradvis og til slutt kunne hun ikke se i det hele tatt. Det var relativt uproblematisk. Og jeg så overhodet ingen grunn til å avlive henne.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet
Jeg har hatt blind hund. Hun ble blind gradvis og til slutt kunne hun ikke se i det hele tatt. Det var relativt uproblematisk. Og jeg så overhodet ingen grunn til å avlive henne.

Gradvis blindhet har jeg hatt en hund som hadde også, det gikk helt fint.

Men har hørt om de som blir "brå blind". Hunder med sykdom på ett øye så blir det andre skadet og må sys igjen eller taes bort. Det har jeg enda ikke hørt at har fungert bra. Hundene har blitt redde, engstelige o.l.

Har selv en hund nå med meget nedsatt hørsel, det har gått gradvis. Litt mer reaksjon har hun når hun blir "snikt" innpå. Men helt ok reaksjoner, hun skvetter mer og sjekker mye med syn & lukt, og bruker mye språk når hun reagerer. Men ikke aggresjon.

Men jeg kan levende se for meg at en hund med svaksyke hadde slitt med så nedsatt hørsel og ta del i min hverdag.

Guest Belgerpia
Skrevet
Men hva hvis hunden blir blind da? Hvis de må ta ut et øye pga skade eller sykdom, f.eks?

Om den ble akutt blind på ett øye så ville jeg nok sett an hvordan hunden hadde klart seg før jeg tok en avgjørelse. Blir den gradvis blind og har psyken til å takle det så ser jeg ikke problemet. Men igjen - dette handler om hvordan hunden takler det.

Men tre-beint hund hadde vært uaktuelt i heimen hos meg - og det er ikke mest fordi jeg ikke tror hunden ville fikset det på sikt - det er pga. perioden frem til hunden fikser det jeg sliter med. For meg er det uaktuelt å la hunden gå gjennom det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...