Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekle ting fra grøfta


Ane91
 Share

Recommended Posts

Günther er slukeren her i huset. Døde, råtne dyr er en slager :x Og hønsemøkk... Han tok med seg ei truse hjem for noen uker siden. Skikkelig ekkelt, men han prøvde ihvertfall ikke å spise den, bare leike med den (det var mørkt, jeg så ikke hva det var med en gang...).

Dersom jeg går turer med bånd så får de ikke lov til å plukke opp noe altså. Hvis jeg er grei så får de kanskje plukke opp en pinne hvis de bare bærer den uten å tulle. *streng*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oabba var litt sånn at hun hadde lyst til å plukke opp ting på gata, men det var bare noen kremt som skulle til før det ble slutt på det.

Men det hender de vil rulle seg i noe stink, helst døde fugler eller som en gang i fjor vår, en tømmeplass for camping/utedo *pjuuuuuuuuuuk* Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne. De ble lempet i nærmeste (iskalde, stakkars henda mine) bekk, lagt ned med tvang og skrubbet med mose og sand mens jeg kjefta og smalt. Den dag i dag synes jeg de fortjente det iskalde badet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine boxere har vært så ille når det kommer til å spise ting de finner ute. I tillegg har alle vært knallflinke på "Slipp". Salukien min er heller ikke så gal til å spise det hun finner, men hun lyder overhodet ingen slippkommando. Heldigvis begrenser det seg stort sett til bæsj fra hest, elg og rein, og det overlever jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk Aro så fikk alltid Maja(dsg) sove i sengen med meg når vi var på hytta. En kveld la jeg meg mens mamma var ute på kveldstur med bikkjene. De fikk gå løse siste biten hjem, mamma åpna døra inn og Maja kom løpende fornøyd og spratt oppi senga og under dyna. Jeg våkna til når hun kom, men sa ikke stort, jeg bare løfta på dyna så hun fikk komme under. Så skulle jeg kose på, så kjente jeg noe vått og ekkelt. Hun hadde dratt med seg ei død mus, som var revet opp langs magen...... ÆSJ .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er dyret veldig forsiktig i matveien, så han spiser nesten aldri noe han finner ute. I så fall er det bare rester etter brødmat han tar, og det bryr meg ikke spesielt mye. Hvis jeg ser at det ligger mye hundebæsj (eller annen bæsj) rundt der vi går, følger jeg bare ekstra med slik at han ikke skal rekke å spise det. Han har heldigvis aldri prøvd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Ikke så rart at bikkja frådet, for padder utskiller gift via huden.

Bikkjene mine er heldigvis relativt dannet når det kommer til hva de stapper i kjeften. Amigo rører aldri noenting mens avkommet derimot digger bæsj. Mer enn en gang jeg har kjent stinkbombelukta fra ham etter at han har vært i hundegården og forsynt seg.. Fyyyy altså! Eneste som hjelper for å få tilbake normal ånde er å fore krapylet med eple; det tar lukta. Tannpuss og diverse andre remedier i munnen funker ikke.

Aika polarhund spiste aldri noe vemmelig men hun rullet seg derimot i bløt mannskit engang vi var langt til fjells og det var ørkentørke overalt. Så det var ikke lett å gnikke vekk dritten kan du si.... og verste av alt var at vi skulle kjøre bil en times tid etterpå og da satt jeg med vinduene på vidt gap for å unngå å spy ned hele bilen.

Jadda - det er såååå deilig atte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj! Det ekleste luktmessig var da Gigi var valp. Vi bodde bare noen få KM i luftlinje fra den største søppelplassen i Bergen, og måkene dro med seg alt mulig rart. Det verste var da Gigi fant en bedervet boks med makrellsalat (eller noe lignende) som var fullt av velutviklete fluelarver og luktet død.
Ekleste synsmessig var da Bravo kom fornøyd og glad inn fra hagen med noe i munnen, jeg brølte "Spytt ut!!!", og ut trillet et musehode som katten så snillt hadde etterlatt seg..... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Men ja. Herverket spiste/drakk diare etter ei tispe han var veldig opptatt av. Det er ekkelt nok i seg selv, men jeg hadde klart å slippe han løs med grima på, og den dyppa han i diareen når han forsynte seg.. Det var ganske ekkelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Jupp! Flinke gutten hjalp meg å lete etter hvor pipinga kom fra han :D

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Supra også spiser lemen. Et år var det så mye lemen at jeg måtte ta på henne langlina for å hindre henne i å spise seg mett :x

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Må være noe med disse Imagecopyhundene :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finne hunden sin stående å slafse på menneskebæsj!! *spy*
Å finne noen andres hund opptatt med å spise menneskebæsj.... :innocent: For ikke å snakke om hvordan det er å skulle forhindre nevnte andres hund i å skulle skjelle på alle intetanende turgåere som nærmer seg, sånn at du i fortvilelsen legger to fingre rundt nesa hennes, bare for å komme på at hun jo har bæsj i trynet. :lol:

Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne.
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Dette med spising av ekle ting har aldri vært noe problem, for den lille vil jo knapt spise, mens den store er litt mer feinschmecker-typen som helst foretrekker softis, nystekt vaffel og pizzaskorper. Aiko liker å bære på ting, og alt fra klesplagg til flasker til malingspann og brusbegre blir nennsomt tatt hånd om. Begge liker hestebæsj, og en gang har Aiko funnet en hel kroneis. Den fikk hun spise opp, hun koste seg sånn, atte. En gang drepte hun en frosk, og den ville hun gjerne bære med seg, men smakte så ekkelt at hun bare måtte gi opp. Det gjorde ingen ting, kjente jeg. :P

Det ekleste de har funnet, er ei godt brukt, diger truse, og det midt i slottsparken. Dette var midt i den voldtektsperioden for litt over et år siden, og jeg tok meg i å tenke at jeg håper hun hadde kasta trusa pga moro og ikke noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Itteno lekkert nei, jeg med høyrødt sinnatryne og tårene fosser innimella brekka og begge bikkjene stinker mannskit..

Men det var nok et bedre syn enn da jeg bendte de ned i bekken og holdt de nede med ene benet mens jeg skrubba dem OG kjefta på ekte finnmarksvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Flaten min spiser veldig mye. Heldigvis har vi fått til en bedre slippkommando nå.

Går en del i bæsj og papir.

Da hun var ca ni uker prøvde hun alltid å få i seg røyk og snus og en gang fikk jeg det ikke ut. Så det var kjempe artig med en nikotinforgiftet ni uker gammel valp som kastet opp i ett helt døgn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...