Gå til innhold
Hundesonen.no

Egna for avl?


Nilsina
 Share

Recommended Posts

Eg befinn meg sjølv i eit etisk dilemma her, og ønsker andre sine synspunkt på saken.. :)

Eg har blitt spurt om å låna ut bulldog hannen min til avl, og er litt usikker på om det er lurt eller ikkje.

Hunden det er snakk om er 3 år no, har excellent på utstilling, 2.premie i LP klasse 1, er patella fri, har bra pust, og er ein meget aktiv og sprek gut. :)

Det som gjer meg usikker, er at han har HD:C og AD:D, og at det vart påvist 2 feilstilte augevipper på det eine auga hans ved augelysning for 2 mnd sidan. Feilstillte hår er eit ganske vanleg problem på bulldogar, så sidan han også har det, er det store sjangsar for at han kan koma til å føra det vidare ved evt.avl. Når det kjem til HD og AD så er det vanskeleg å vita korleis resultata hans er i forhold til gjennomsnittet, fordi ytterst få bulldogar blir røntga. :-/

Syns det er meget vanskeleg å vurdera om han kan føra vidare noko helsemessig positivt dersom han går i avl, fordi at det er så frykteleg lite info om helsetestar på bulldog å finna. Svært få helsetestar, eller i vertfall deler helseresultat offentleg, og då har ein ikkje så mykje å samanlikna med. :(

Ønsker innspel frå andre om saken, både positive og negative. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung. Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han tren

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer en

Jeg mener at det er mulig å gjøre rasen friskere(men hvor frisk?) uten innblanding, men det vil ta tid, og antakelig være ganske vanskelig. Ved å blande inn andre raser, la oss f.eks. si pointer, bare

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung.

Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han trenger å bidra til å føre videre dårlige albuer (og hofter), hvis du bestemmer deg for å si nei. :flowers:

Jeg synes forøvrig at det er MEGET spesielt å ville bruke en hund med kjent, sterk AD-status, det sier jo litt om holdninga til helseaspektet hos de som avler...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint at du har sjekket ham såpass nøye! :)

Hva med tispa som det er forespurt å bruka ham på? Er hun HD/AD fri?

Man skal kanskje være forsiktig med å anbefale kombinasjoner der en av foreldre har C/D, men en kombinasjon med en fri tispe vil da i mine øyne være bedre enn en kombinasjon med to foreldre som ikke er sjekket. Da kan man jo i teorien avle på E/E f.eks. Allikevel er det fint at du tenker på hva du ønsker å føre videre med din hannhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er søsknene til hunden din, og foreldrene?

Synes jo hunden din høres helt super ut hvis man ser bort fra HD og AD. Jeg skjønner jo at det er fristende å bruke ham. Men hvordan er linjene hans ellers? Hvis flere søsken og/eller foreldre også har sterk grad så ville ikke jeg brukt ham ihvertfall. Men hvis foreldre og alle søsken er fri, så kan det tyde på at han har ok gener på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når man vet at rasen ikke sjekkes for HD/ AD så skal man heller velge å bruke hunder som ikke er rtg for det er mer seriøst enn å velge å avle på hunder med en kjent status- merk ikke diagnose?! Det henger ikke på greip for meg. Forøvrig eksisterer det ikke engelske bulldogger uten HD, siden 1970 har ikke en røntget hund kommet ut med diagnosen fri. Om tispa er tilsynelatende frisk, om du mener at hannhunder er blandt den bedre halvdelen av populasjonen, så er det vel ikke noe dårligere å bruke han i avl enn en hund man ikke vet noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være hyggelig først, kjempefint at du har sjekket mer enn bulldogklubben anbefaler! Og supert at du går LP med den :)

Men nei, en hund med HD C og AA D bør ikke gå i avl. Ikke engang når det er engelsk bulldog. At man ikke veit hva urøntgede hunder har, er ingen grunn til å avle på en hund man veit har alvorlig grad AA. En passe syk rase blir ikke friskere av det.

Dere får ta høyde for at mitt svar bærer preg av å måtte avlive 10 mnd gammel hund pga sterk grad AA. Jeg syns det er bullshit og si "ja, for all del - du veit jo hva din hund har du, det er mye bedre enn å ikke vite", for det er det ikke. Det er akkurat like ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En Engelsk Bulldog er rønget fri for AA siden 1980, det var i 1998. Så jeg syns vel at man skal si som de over her sier at ikke avle på en hund med HD eller AA dere kan bare slutte å avle engelsk bulldog, for den rasen har HD og AA. Så enkelt er det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa skal være j**lig frisk og utypisk for at det i det hele tatt skal være et dilemma, synes nå jeg. På hvilken annen rase ville man i det hele tatt vurdert å bruke en slik hund i avl? Vil du virkelig bidra til å fortsette galskapen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Engelsk Bulldog er rønget fri for AA siden 1980, det var i 1998. Så jeg syns vel at man skal si som de over her sier at ikke avle på en hund med HD eller AA dere kan bare slutte å avle engelsk bulldog, for den rasen har HD og AA. Så enkelt er det..

Hvis man ikke har noe som er friskere enn som så å avle på, så bør man kanskje droppe å avle. Så enkelt er det..

Morsomt at man sitter å stønner over dårlig avl når det kommer filmer som pedigree exposed, da er det ikke måte på hvor mye galt menneskeheten har påført hundene våre, og oppdrettere burde skamme seg, og det er ikke måte på - også kommer en tråd som dette, og folket sier ja til at den bør avles på fordi den går LP og har røntga albuer og hofter. Snakk om å sette lista for sunn og frisk avl, liksom.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måten å få rasen friskere på er å hele tiden avle på den 50% beste delen av populasjonen. Om denne hanhunden og tispa tilhører de 50% så vil denne parringen være å anbefale. Over tid vil slik avl gjøre en rase friskere.

Med en rase som bulldoggen så kan man nok ikke avle kun på de som ikke har noen ting, for alle har de noe. Da m man vel bare slynde seg sakte og forsøke å bruke den beste halvdelen i avl. Da bør det jo gå rette veien etterhvert.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvis man ikke har noe som er friskere enn som så å avle på, så bør man kanskje droppe å avle. Så enkelt er det..

Morsomt at man sitter å stønner over dårlig avl når det kommer filmer som pedigree exposed, da er det ikke måte på hvor mye galt menneskeheten har påført hundene våre, og oppdrettere burde skamme seg, og det er ikke måte på - også kommer en tråd som dette, og folket sier ja til at den bør avles på fordi den går LP og har røntga albuer og hofter. Snakk om å sette lista for sunn og frisk avl, liksom.

Jeg vil gjerne at du viser meg ett sitat at jeg har ment noe som helst om pedigree exposed..

Jeg personlig mener at om man ønsker å avle på engelsk bulldog, så er det ett fett hvem man bruker, for rasen er ikke en sunn og frisk rase, samme hva noen ønsker å si. Når noen allikevel velger å avle på den rasen så er det etter min mening likegyldig om man velger en av de få som er røntget eller om man velger en urøntget hund, for helseresultatet er ikke anderledes. Jeg har røntget hunder av rasen hvor skalaen ikke er lang nok engang jeg, så jeg er ikke overrasket over at den har noe på leddene. Jeg skal bli langt mer overrasket den dagen det dukker opp en hund som ikke har noe på leddene. Mne det er jo faktisk ikke det TS spør om, hvorvidt rasen skal utryddes eller ei, h*n spør jo om h'n bør bruke sin hund i avl. Mitt svar blir som tidligere: Om hunden er bedre enn 50% av populasjonen, så er det ingen grunn til å utelukke hunden fra avl. Uansett hva jeg syns om helsesituasjonen til den spesifikke rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - og det er akkurat der problemet er. Eg har også mastiff, og der hadde eg ALDRI kunna vurdert å brukt ein mastiff med HD eller AD i avl. :) Grunnen til at eg velg å ikkje blankt avfeia det på bulldogen til tross for at han har middels AD, er fordi rasen er mykje dårligare stillt helsemessig enn mange andre rasar, og ein plass må ein starta for å kunna forbedra helsa. Då med å kartlegga helsestatusar, bruka det beste snittmessig av rasen, og bevisst velga partner som ikkje har dei samme feilane. Den aktuelle tispa forespørselen gjaldt er ikkje helsetesta, og det er derfor også uaktuellt så lenge ho ikkje er det, så spørsmålet mitt gjeld meir om det er etisk forsvarleg å bruka denne hannen i avl på generelt grunnlag, om ein brukar ei tispe som veg opp for hans svakhetar - og ikkje akkurat til den parringen forespørselen gjaldt. :)

Eg har ingen behov for at han skal gå vidare i avl, helsetestane er ikkje gjort for å "avlsklargjera" han på noko måte, og eg har ikkje tenkt på han som noko avlshund før denne forespørselen kom, så dilemmaet mitt her blir om han har noko positivt å tilføra rasen til tross for hans svakhetar - igjen, fordi det finst lite/ingenting å samanlikna med. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet man om denne bestemte hunden er bedre/verre enn 50% av populasjonen når de andre ikke røntges/sjekkes?

Til trådstarter: Imponert over helsetestene du har tatt på hunden din! Ang. om den skal avles på så tør jeg virkelig ikke uttale meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne at du viser meg ett sitat at jeg har ment noe som helst om pedigree exposed..

Du er ikke den eneste som syns det bare er å kjøre på og bruke denne hunden i avl.

Jeg personlig mener at om man ønsker å avle på engelsk bulldog, så er det ett fett hvem man bruker, for rasen er ikke en sunn og frisk rase, samme hva noen ønsker å si. Når noen allikevel velger å avle på den rasen så er det etter min mening likegyldig om man velger en av de få som er røntget eller om man velger en urøntget hund, for helseresultatet er ikke anderledes. Jeg har røntget hunder av rasen hvor skalaen ikke er lang nok engang jeg, så jeg er ikke overrasket over at den har noe på leddene. Jeg skal bli langt mer overrasket den dagen det dukker opp en hund som ikke har noe på leddene. Mne det er jo faktisk ikke det TS spør om, hvorvidt rasen skal utryddes eller ei, h*n spør jo om h'n bør bruke sin hund i avl. Mitt svar blir som tidligere: Om hunden er bedre enn 50% av populasjonen, så er det ingen grunn til å utelukke hunden fra avl. Uansett hva jeg syns om helsesituasjonen til den spesifikke rasen.

TS har et etisk dilemma og vil ha flere synspunkt, både positive og negative. Mitt synspunkt er at når man veit:

1 - bikkja har HD C

2 - bikkja har AA D

3 - feilstilte øyehår

Så holder det ikke at (og jeg siterer) "har en bra pust", patella grad 0 og en 2. premie i LP for at den skal gå i avl. Hvis det er den bedre halvparten av bestanden, så er kanskje ikke rasen liv laga - igjen, mitt synspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Du er ikke den eneste som syns det bare er å kjøre på og bruke denne hunden i avl.

Men 2ne, jeg trodde ikke du hadde så problemer med å lese.. Jeg har ikke ment at det er bare å kjøre på og bruke hunden i avl. Jeg har sagt det to ganger tidligere og kan gjenta det til det kjedsommelige: OM han er bedre enn halvparten av populasjonen. Jeg har ikke ytret med ett ord om hvorvidt han tilhører denne gruppen eller ikke, for det vet jeg ingenting om. Jeg har kun henvist til statistikker som er lett tilgjengelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måten å få rasen friskere på er å hele tiden avle på den 50% beste delen av populasjonen. Om denne hanhunden og tispa tilhører de 50% så vil denne parringen være å anbefale. Over tid vil slik avl gjøre en rase friskere.

Med en rase som bulldoggen så kan man nok ikke avle kun på de som ikke har noen ting, for alle har de noe. Da m man vel bare slynde seg sakte og forsøke å bruke den beste halvdelen i avl. Da bør det jo gå rette veien etterhvert.

Denne er jeg enig i! Men hvordan vet man at denne hannhunden og tispa tilhører denne delen av populasjonen når man ikke akkurat ha noen statistikk innen HD/AD å gå ut ifra?

Hadde hunden hadd AD C og HD C så skulle jeg prøvd å vært litt mer positiv, men med AD D og HD C så synes jeg egentlig ikke avl er riktig, men hannhunden kan likevell være bedre stilt enn X antall hannhunder som er urøntget og kanskje har HD D eller E? :/ Men hvordan skal man vurdere noe slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er søsken hans? Er de røntget overhode? Det hjelper lite at han har HD-C og AD-D dersom man ikke vet hva søsken har, og samtlige av de kanskje har HD-E og AD-E. Hva med tispa? Hennes leddstatus og søskens leddstatus? Hvordan er statusen mhp keisersnitt i slekta hans? Og helse generelt på søsken?

Når det er både dårlig leddstatus og feilstilte øyehår, så er det jo tre feil på han allerede, og du skriver heller ikke at han har undersøkt hjertet. Siden enkelte har startet å gjøre det, så må det jo være en grunn?

Så er det hva du vil med avlen. Han vil mest sannsynelig føre med seg leddproblemer både foran og bak, samt feilstilte øyehår. Dersom det tilhører den bedre halvdel av rasen, så forteller det jo hvor ille rasen er ute og kjøre. Og vil man være med å avle syke hunder fortsatt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skjønnar godt skepsisen til folk! det er den eg sitter med sjølv, fordi eg er vandt til ein anna rase der dette for meg er "dødssynd nr.1", å avla på HD og AD. Eg skriver også igjen at tispa forespørselen gjaldt ikkje er helsetesta, og at det derfor er uaktuellt så lenge det forblir slik vertfall. Om han nokon gong skal bli brukt i avl, så er det då sjølvsagt eit krav om at tispa er helsetesta, og ikkje har dei samme feilane som min har! Som nokon over her nevnte, så hjelper det då ingenting om helsestatusane er kjendt, så lenge ein ikkje brukar det til å finna ein avlspartner som ikkje har dei samme feilane. Ellers har ein jo ingen sjangs til å kunna forbedra noko som helst.

At han har ein 2.premie i LP er då heller ikkje noko grunn til å bruka han i avl for meg, men vart nevnt for å gi eit inntrykk av hunden generelt - at han er av den typen som kan brukast, likar å jobba, og ikkje berre til å ligga på sofaen. At han har "bra pust" betyr at han kan gå lange turar utan å grynta/få bustebesvær - også på sommaren i varmen. "Bra pust" kan eg gjerne utdjupa meir i midten av april, etter at me har vore på røntgen og sjekka luftrøyrsdiameter, for dei som skulle vera interessert i det.

Og nei, sidan det ikkje er noko statistikk å samanlikna han med, så kan eg ikkje vita om han er blandt dei sunnare bulldogane eller ikkje. Derav problemet mitt, for eg har ingen intensjon om å bidra til å ødlegga denne rasen meir enn den allerede er blitt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i 2ne her. En så syk rase, så må man kanskje bare innse at man har gått for langt, og at det ikke er noen vei tilbake utenom utkrysninger med andre raser.

Men, til dilemmaet som faktisk ble stilt, så er kanskje spørsmålet å stille seg om man ville kjøpt en valp fra dette kullet selv? Er svaret nei, eller du er i tvil, ville jeg ikke avlet på han.

Bulldogen har jo endel problemer, det største slik jeg ser det er misforholdet mellom hode og bekken, og snuten/pusten. Om jeg skulle blitt dyttet på en buldog ville jeg lagt mer vekt på det, enn en C-diagnose på hoftene som man nok aldri ville merket stort til. D på albuene derimot kan jo være skummelt. Bærer hunden din mye preg av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer enn testresultater.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD: C er ikke det verste, AA: D derimot hadde ikke jeg villet avlet på uansett, og spesielt ikke på en så fremtung kraftig hund som bulldoggen. Feilstilte øyehår er jeg også veldig negativ til kjenner jeg, men viss han er et godt eksemplar fysisk (snuteparti/luftveier og nogenlunde funksjonabel bygning) Så hadde jeg kanskje vurdert det OM det ikke er mye av det ellers på linjene. Men både sterk AA og feilstilte øyehår, jeg ville ikke brukt denne hunden (men nå finnes det neppe mange bulldogger jeg ville brukt i avl heller, min mening er at rasen burde fått hjelp utenfra og litt nye gener) Din høres jo bra ut iforhold til gjennomsnittet da, vertfall på konstruksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...