Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg befinn meg sjølv i eit etisk dilemma her, og ønsker andre sine synspunkt på saken.. :)

Eg har blitt spurt om å låna ut bulldog hannen min til avl, og er litt usikker på om det er lurt eller ikkje.

Hunden det er snakk om er 3 år no, har excellent på utstilling, 2.premie i LP klasse 1, er patella fri, har bra pust, og er ein meget aktiv og sprek gut. :)

Det som gjer meg usikker, er at han har HD:C og AD:D, og at det vart påvist 2 feilstilte augevipper på det eine auga hans ved augelysning for 2 mnd sidan. Feilstillte hår er eit ganske vanleg problem på bulldogar, så sidan han også har det, er det store sjangsar for at han kan koma til å føra det vidare ved evt.avl. Når det kjem til HD og AD så er det vanskeleg å vita korleis resultata hans er i forhold til gjennomsnittet, fordi ytterst få bulldogar blir røntga. :-/

Syns det er meget vanskeleg å vurdera om han kan føra vidare noko helsemessig positivt dersom han går i avl, fordi at det er så frykteleg lite info om helsetestar på bulldog å finna. Svært få helsetestar, eller i vertfall deler helseresultat offentleg, og då har ein ikkje så mykje å samanlikna med. :(

Ønsker innspel frå andre om saken, både positive og negative. :)

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung. Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han tren

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer en

Jeg mener at det er mulig å gjøre rasen friskere(men hvor frisk?) uten innblanding, men det vil ta tid, og antakelig være ganske vanskelig. Ved å blande inn andre raser, la oss f.eks. si pointer, bare

Skrevet

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung.

Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han trenger å bidra til å føre videre dårlige albuer (og hofter), hvis du bestemmer deg for å si nei. :flowers:

Jeg synes forøvrig at det er MEGET spesielt å ville bruke en hund med kjent, sterk AD-status, det sier jo litt om holdninga til helseaspektet hos de som avler...

  • Like 8
Skrevet

Kjempefint at du har sjekket ham såpass nøye! :)

Hva med tispa som det er forespurt å bruka ham på? Er hun HD/AD fri?

Man skal kanskje være forsiktig med å anbefale kombinasjoner der en av foreldre har C/D, men en kombinasjon med en fri tispe vil da i mine øyne være bedre enn en kombinasjon med to foreldre som ikke er sjekket. Da kan man jo i teorien avle på E/E f.eks. Allikevel er det fint at du tenker på hva du ønsker å føre videre med din hannhund :)

Skrevet

Hvordan er søsknene til hunden din, og foreldrene?

Synes jo hunden din høres helt super ut hvis man ser bort fra HD og AD. Jeg skjønner jo at det er fristende å bruke ham. Men hvordan er linjene hans ellers? Hvis flere søsken og/eller foreldre også har sterk grad så ville ikke jeg brukt ham ihvertfall. Men hvis foreldre og alle søsken er fri, så kan det tyde på at han har ok gener på det?

Guest Gråtass
Skrevet

Når man vet at rasen ikke sjekkes for HD/ AD så skal man heller velge å bruke hunder som ikke er rtg for det er mer seriøst enn å velge å avle på hunder med en kjent status- merk ikke diagnose?! Det henger ikke på greip for meg. Forøvrig eksisterer det ikke engelske bulldogger uten HD, siden 1970 har ikke en røntget hund kommet ut med diagnosen fri. Om tispa er tilsynelatende frisk, om du mener at hannhunder er blandt den bedre halvdelen av populasjonen, så er det vel ikke noe dårligere å bruke han i avl enn en hund man ikke vet noe om.

Skrevet

For å være hyggelig først, kjempefint at du har sjekket mer enn bulldogklubben anbefaler! Og supert at du går LP med den :)

Men nei, en hund med HD C og AA D bør ikke gå i avl. Ikke engang når det er engelsk bulldog. At man ikke veit hva urøntgede hunder har, er ingen grunn til å avle på en hund man veit har alvorlig grad AA. En passe syk rase blir ikke friskere av det.

Dere får ta høyde for at mitt svar bærer preg av å måtte avlive 10 mnd gammel hund pga sterk grad AA. Jeg syns det er bullshit og si "ja, for all del - du veit jo hva din hund har du, det er mye bedre enn å ikke vite", for det er det ikke. Det er akkurat like ille.

Guest Gråtass
Skrevet

En Engelsk Bulldog er rønget fri for AA siden 1980, det var i 1998. Så jeg syns vel at man skal si som de over her sier at ikke avle på en hund med HD eller AA dere kan bare slutte å avle engelsk bulldog, for den rasen har HD og AA. Så enkelt er det..

Skrevet

Tispa skal være j**lig frisk og utypisk for at det i det hele tatt skal være et dilemma, synes nå jeg. På hvilken annen rase ville man i det hele tatt vurdert å bruke en slik hund i avl? Vil du virkelig bidra til å fortsette galskapen?

  • Like 1
Skrevet (endret)
En Engelsk Bulldog er rønget fri for AA siden 1980, det var i 1998. Så jeg syns vel at man skal si som de over her sier at ikke avle på en hund med HD eller AA dere kan bare slutte å avle engelsk bulldog, for den rasen har HD og AA. Så enkelt er det..

Hvis man ikke har noe som er friskere enn som så å avle på, så bør man kanskje droppe å avle. Så enkelt er det..

Morsomt at man sitter å stønner over dårlig avl når det kommer filmer som pedigree exposed, da er det ikke måte på hvor mye galt menneskeheten har påført hundene våre, og oppdrettere burde skamme seg, og det er ikke måte på - også kommer en tråd som dette, og folket sier ja til at den bør avles på fordi den går LP og har røntga albuer og hofter. Snakk om å sette lista for sunn og frisk avl, liksom.

Endret av 2ne
Skrevet

Måten å få rasen friskere på er å hele tiden avle på den 50% beste delen av populasjonen. Om denne hanhunden og tispa tilhører de 50% så vil denne parringen være å anbefale. Over tid vil slik avl gjøre en rase friskere.

Med en rase som bulldoggen så kan man nok ikke avle kun på de som ikke har noen ting, for alle har de noe. Da m man vel bare slynde seg sakte og forsøke å bruke den beste halvdelen i avl. Da bør det jo gå rette veien etterhvert.

  • Like 5
Guest Gråtass
Skrevet
Hvis man ikke har noe som er friskere enn som så å avle på, så bør man kanskje droppe å avle. Så enkelt er det..

Morsomt at man sitter å stønner over dårlig avl når det kommer filmer som pedigree exposed, da er det ikke måte på hvor mye galt menneskeheten har påført hundene våre, og oppdrettere burde skamme seg, og det er ikke måte på - også kommer en tråd som dette, og folket sier ja til at den bør avles på fordi den går LP og har røntga albuer og hofter. Snakk om å sette lista for sunn og frisk avl, liksom.

Jeg vil gjerne at du viser meg ett sitat at jeg har ment noe som helst om pedigree exposed..

Jeg personlig mener at om man ønsker å avle på engelsk bulldog, så er det ett fett hvem man bruker, for rasen er ikke en sunn og frisk rase, samme hva noen ønsker å si. Når noen allikevel velger å avle på den rasen så er det etter min mening likegyldig om man velger en av de få som er røntget eller om man velger en urøntget hund, for helseresultatet er ikke anderledes. Jeg har røntget hunder av rasen hvor skalaen ikke er lang nok engang jeg, så jeg er ikke overrasket over at den har noe på leddene. Jeg skal bli langt mer overrasket den dagen det dukker opp en hund som ikke har noe på leddene. Mne det er jo faktisk ikke det TS spør om, hvorvidt rasen skal utryddes eller ei, h*n spør jo om h'n bør bruke sin hund i avl. Mitt svar blir som tidligere: Om hunden er bedre enn 50% av populasjonen, så er det ingen grunn til å utelukke hunden fra avl. Uansett hva jeg syns om helsesituasjonen til den spesifikke rasen.

Skrevet

Ja - og det er akkurat der problemet er. Eg har også mastiff, og der hadde eg ALDRI kunna vurdert å brukt ein mastiff med HD eller AD i avl. :) Grunnen til at eg velg å ikkje blankt avfeia det på bulldogen til tross for at han har middels AD, er fordi rasen er mykje dårligare stillt helsemessig enn mange andre rasar, og ein plass må ein starta for å kunna forbedra helsa. Då med å kartlegga helsestatusar, bruka det beste snittmessig av rasen, og bevisst velga partner som ikkje har dei samme feilane. Den aktuelle tispa forespørselen gjaldt er ikkje helsetesta, og det er derfor også uaktuellt så lenge ho ikkje er det, så spørsmålet mitt gjeld meir om det er etisk forsvarleg å bruka denne hannen i avl på generelt grunnlag, om ein brukar ei tispe som veg opp for hans svakhetar - og ikkje akkurat til den parringen forespørselen gjaldt. :)

Eg har ingen behov for at han skal gå vidare i avl, helsetestane er ikkje gjort for å "avlsklargjera" han på noko måte, og eg har ikkje tenkt på han som noko avlshund før denne forespørselen kom, så dilemmaet mitt her blir om han har noko positivt å tilføra rasen til tross for hans svakhetar - igjen, fordi det finst lite/ingenting å samanlikna med. :)

  • Like 2
Skrevet

Hvordan vet man om denne bestemte hunden er bedre/verre enn 50% av populasjonen når de andre ikke røntges/sjekkes?

Til trådstarter: Imponert over helsetestene du har tatt på hunden din! Ang. om den skal avles på så tør jeg virkelig ikke uttale meg.

Skrevet
Jeg vil gjerne at du viser meg ett sitat at jeg har ment noe som helst om pedigree exposed..

Du er ikke den eneste som syns det bare er å kjøre på og bruke denne hunden i avl.

Jeg personlig mener at om man ønsker å avle på engelsk bulldog, så er det ett fett hvem man bruker, for rasen er ikke en sunn og frisk rase, samme hva noen ønsker å si. Når noen allikevel velger å avle på den rasen så er det etter min mening likegyldig om man velger en av de få som er røntget eller om man velger en urøntget hund, for helseresultatet er ikke anderledes. Jeg har røntget hunder av rasen hvor skalaen ikke er lang nok engang jeg, så jeg er ikke overrasket over at den har noe på leddene. Jeg skal bli langt mer overrasket den dagen det dukker opp en hund som ikke har noe på leddene. Mne det er jo faktisk ikke det TS spør om, hvorvidt rasen skal utryddes eller ei, h*n spør jo om h'n bør bruke sin hund i avl. Mitt svar blir som tidligere: Om hunden er bedre enn 50% av populasjonen, så er det ingen grunn til å utelukke hunden fra avl. Uansett hva jeg syns om helsesituasjonen til den spesifikke rasen.

TS har et etisk dilemma og vil ha flere synspunkt, både positive og negative. Mitt synspunkt er at når man veit:

1 - bikkja har HD C

2 - bikkja har AA D

3 - feilstilte øyehår

Så holder det ikke at (og jeg siterer) "har en bra pust", patella grad 0 og en 2. premie i LP for at den skal gå i avl. Hvis det er den bedre halvparten av bestanden, så er kanskje ikke rasen liv laga - igjen, mitt synspunkt.

Guest Gråtass
Skrevet
Du er ikke den eneste som syns det bare er å kjøre på og bruke denne hunden i avl.

Men 2ne, jeg trodde ikke du hadde så problemer med å lese.. Jeg har ikke ment at det er bare å kjøre på og bruke hunden i avl. Jeg har sagt det to ganger tidligere og kan gjenta det til det kjedsommelige: OM han er bedre enn halvparten av populasjonen. Jeg har ikke ytret med ett ord om hvorvidt han tilhører denne gruppen eller ikke, for det vet jeg ingenting om. Jeg har kun henvist til statistikker som er lett tilgjengelige.

Skrevet
Måten å få rasen friskere på er å hele tiden avle på den 50% beste delen av populasjonen. Om denne hanhunden og tispa tilhører de 50% så vil denne parringen være å anbefale. Over tid vil slik avl gjøre en rase friskere.

Med en rase som bulldoggen så kan man nok ikke avle kun på de som ikke har noen ting, for alle har de noe. Da m man vel bare slynde seg sakte og forsøke å bruke den beste halvdelen i avl. Da bør det jo gå rette veien etterhvert.

Denne er jeg enig i! Men hvordan vet man at denne hannhunden og tispa tilhører denne delen av populasjonen når man ikke akkurat ha noen statistikk innen HD/AD å gå ut ifra?

Hadde hunden hadd AD C og HD C så skulle jeg prøvd å vært litt mer positiv, men med AD D og HD C så synes jeg egentlig ikke avl er riktig, men hannhunden kan likevell være bedre stilt enn X antall hannhunder som er urøntget og kanskje har HD D eller E? :/ Men hvordan skal man vurdere noe slikt?

Skrevet

Men hvordan er søsken hans? Er de røntget overhode? Det hjelper lite at han har HD-C og AD-D dersom man ikke vet hva søsken har, og samtlige av de kanskje har HD-E og AD-E. Hva med tispa? Hennes leddstatus og søskens leddstatus? Hvordan er statusen mhp keisersnitt i slekta hans? Og helse generelt på søsken?

Når det er både dårlig leddstatus og feilstilte øyehår, så er det jo tre feil på han allerede, og du skriver heller ikke at han har undersøkt hjertet. Siden enkelte har startet å gjøre det, så må det jo være en grunn?

Så er det hva du vil med avlen. Han vil mest sannsynelig føre med seg leddproblemer både foran og bak, samt feilstilte øyehår. Dersom det tilhører den bedre halvdel av rasen, så forteller det jo hvor ille rasen er ute og kjøre. Og vil man være med å avle syke hunder fortsatt?

  • Like 1
Skrevet

Eg skjønnar godt skepsisen til folk! det er den eg sitter med sjølv, fordi eg er vandt til ein anna rase der dette for meg er "dødssynd nr.1", å avla på HD og AD. Eg skriver også igjen at tispa forespørselen gjaldt ikkje er helsetesta, og at det derfor er uaktuellt så lenge det forblir slik vertfall. Om han nokon gong skal bli brukt i avl, så er det då sjølvsagt eit krav om at tispa er helsetesta, og ikkje har dei samme feilane som min har! Som nokon over her nevnte, så hjelper det då ingenting om helsestatusane er kjendt, så lenge ein ikkje brukar det til å finna ein avlspartner som ikkje har dei samme feilane. Ellers har ein jo ingen sjangs til å kunna forbedra noko som helst.

At han har ein 2.premie i LP er då heller ikkje noko grunn til å bruka han i avl for meg, men vart nevnt for å gi eit inntrykk av hunden generelt - at han er av den typen som kan brukast, likar å jobba, og ikkje berre til å ligga på sofaen. At han har "bra pust" betyr at han kan gå lange turar utan å grynta/få bustebesvær - også på sommaren i varmen. "Bra pust" kan eg gjerne utdjupa meir i midten av april, etter at me har vore på røntgen og sjekka luftrøyrsdiameter, for dei som skulle vera interessert i det.

Og nei, sidan det ikkje er noko statistikk å samanlikna han med, så kan eg ikkje vita om han er blandt dei sunnare bulldogane eller ikkje. Derav problemet mitt, for eg har ingen intensjon om å bidra til å ødlegga denne rasen meir enn den allerede er blitt.

  • Like 4
Guest Jonna
Skrevet

Det første jeg ville stilt meg spm om er:

Ville du kjøpt valp etter din egen hannhund/denne kombinasjonen?

Skrevet

Jeg må si meg enig i 2ne her. En så syk rase, så må man kanskje bare innse at man har gått for langt, og at det ikke er noen vei tilbake utenom utkrysninger med andre raser.

Men, til dilemmaet som faktisk ble stilt, så er kanskje spørsmålet å stille seg om man ville kjøpt en valp fra dette kullet selv? Er svaret nei, eller du er i tvil, ville jeg ikke avlet på han.

Bulldogen har jo endel problemer, det største slik jeg ser det er misforholdet mellom hode og bekken, og snuten/pusten. Om jeg skulle blitt dyttet på en buldog ville jeg lagt mer vekt på det, enn en C-diagnose på hoftene som man nok aldri ville merket stort til. D på albuene derimot kan jo være skummelt. Bærer hunden din mye preg av dette?

Skrevet

Sannsynligheten for at tispa har HD-A eller HD-B, og AD-A er vel egentlig ikke-eksisterende omtrent, så da vil du jo uansett være med på å bidra til å holde rasen til det den er nå...

Skrevet

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer enn testresultater.

  • Like 7
Skrevet

HD: C er ikke det verste, AA: D derimot hadde ikke jeg villet avlet på uansett, og spesielt ikke på en så fremtung kraftig hund som bulldoggen. Feilstilte øyehår er jeg også veldig negativ til kjenner jeg, men viss han er et godt eksemplar fysisk (snuteparti/luftveier og nogenlunde funksjonabel bygning) Så hadde jeg kanskje vurdert det OM det ikke er mye av det ellers på linjene. Men både sterk AA og feilstilte øyehår, jeg ville ikke brukt denne hunden (men nå finnes det neppe mange bulldogger jeg ville brukt i avl heller, min mening er at rasen burde fått hjelp utenfra og litt nye gener) Din høres jo bra ut iforhold til gjennomsnittet da, vertfall på konstruksjon.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...