Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på mops


marjea
 Share

Recommended Posts

Men disse hundene som kanskje er litt "utypiske" med lengre ben, ikke så kraftig hode og lengre snute (som rett og slett ser mere ut som en vanlig hund :lol:) de vil vel ikke få ex på utstilling, men heller good eller vg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter i styret i mopseklubben. Denne søknaden har aldri blitt foretatt. Vi har enda pr dags dato ikke motatt noen søknad om å få avle på en mops som ikke har vært stilt. Jeg har akkurat snakket

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uanse

Raseklubben kan likevel ha sine avlskriterier, selv om man kan få valper registrert i NKK utenfor dette. Om klubben setter opp kriterier de forlanger skal følges dersom oppdretterne skal stå på klubbe

Problemet er vel at hundeklubbene kan synse og mene hvor mye de vil - det er bortimot umulig å få gjennomført krav i forhold til registrering i NKK. Det tar flere tiår å bare grine seg til krav om HD-resultat på avlsdyr, AA-resultater på de aller, aller fleste raser er totalt uinterresant og for ikke å snakke om alle andre tester.

NKK kan til nøds gå med på å kreve en eller annen slik undersøkelse - men likevel kan hundene få registrert avkom uansett hvor ille diagnosen er.

Man får ikke engang igjennom at de skal være HD-frie før avl (selv på de rasene som har nok hunder å ta av mht avl). Så mopseklubben kan så gjerne tro at de skal kunne gjennomføre noe revolusjonelt, og jeg håper innerlig de lykkes. Men er redd det er ikke så lett å få igjennom lengre opp i systemet enn i egen klubb.

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Vet du? Det tror jeg hadde løst veldig mye. Ikke bare innenfor mopseavlen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Er så enig. Synd at det må komme dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Dette har vært forsøkt gjennomført i mange, mange år. Odd Vangen er blant de som har kjempet for å få inn all data i et felles system. Det er noen lovverk som gjør det vanskelig å offentliggjøre helseopplysninger fra veterinær uten eiers samtykke. Det veterinær finner er liksom privat informasjon. Det er noe ala taushetsplikt der også (ikke akkurat, men noe liknende), så vidt jeg forstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vært forsøkt gjennomført i mange, mange år. Odd Vangen er blant de som har kjempet for å få inn all data i et felles system. Det er noen lovverk som gjør det vanskelig å offentliggjøre helseopplysninger fra veterinær uten eiers samtykke. Det veterinær finner er liksom privat informasjon. Det er noe ala taushetsplikt der også (ikke akkurat, men noe liknende), så vidt jeg forstod.

Men det er jo det jeg sier - at man må få fjernet den regelen som sier at veterinærer ikke kan gi ut taushetsbelagt informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at hundeklubbene kan synse og mene hvor mye de vil - det er bortimot umulig å få gjennomført krav i forhold til registrering i NKK.

Nettopp - derfor må mopseklubben få et avlsråd og egne kriterier oppe og gå først.

Når de har dette på plass burde klubben selv annonsere på finn og i hundesport, hvor de oppfordrer interessenter til å sjekke helsestatus og til å se på klubbens valpeliste. Et sted må man starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette litt på siden, så ble Dina syk etter sitt kull nr 2, 6 år gammel. Nora har blitt allergisk nå, 4 år gammel. Så hvor lav bør den nedre aldersgrensen være, syns du?

(Og bare for å ha sagt det og, jeg er ikke uenig, jeg syns gjerne at man avler på hunder så fort de er "gamle nok", og jeg skjønner ikke helt hvorfor man må pare de så fort de runder 2 år, liksom).

Det er det umulig for meg å ha en formening om da jeg ikke vet når problemene pleier oppstå. Det burde kanskje føres en statistikk for slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette litt på siden, så ble Dina syk etter sitt kull nr 2, 6 år gammel. Nora har blitt allergisk nå, 4 år gammel. Så hvor lav bør den nedre aldersgrensen være, syns du?

(Og bare for å ha sagt det og, jeg er ikke uenig, jeg syns gjerne at man avler på hunder så fort de er "gamle nok", og jeg skjønner ikke helt hvorfor man må pare de så fort de runder 2 år, liksom).

For små raser (str) ser jeg ikke noe poeng i avlsdebut noe særlig tidligere enn 4 år, dette er uansett relativt tidlig i en liten hunds liv. For giganter skjønner jeg jo at dette kan bli noe sent, ut i fra deres korte levealder. Men jeg synes uansett det er en rar tankegang at hunden absolutt må settes i produksjon så fort den runder 2.

For all del - det er mye rart som kan dukke opp av helseproblemer også etter 4 års alder. Men et par år hjelper gjerne mye på å danne seg et bilde av hunden. Både helsemessig og i forhold til egenskaper.

Et poeng i forhold til alder ved avlsdebut er også foreldrenes alder. Hvis ingen hunder i en rase blir satt i avl før fyllte 3 år, vil foreldredyrene alltid være minst 6 år. Da vil mye kunne være avdekket, på godt og vondt. Har en av foreldrene fått en potensiellt arvelig sykdom på denne tiden, så behøver man heller ikke sette avkommet i avl :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For små raser (str) ser jeg ikke noe poeng i avlsdebut noe særlig tidligere enn 4 år, dette er uansett relativt tidlig i en liten hunds liv. For giganter skjønner jeg jo at dette kan bli noe sent, ut i fra deres korte levealder. Men jeg synes uansett det er en rar tankegang at hunden absolutt må settes i produksjon så fort den runder 2.

For all del - det er mye rart som kan dukke opp av helseproblemer også etter 4 års alder. Men et par år hjelper gjerne mye på å danne seg et bilde av hunden. Både helsemessig og i forhold til egenskaper.

Et poeng i forhold til alder ved avlsdebut er også foreldrenes alder. Hvis ingen hunder i en rase blir satt i avl før fyllte 3 år, vil foreldredyrene alltid være minst 6 år. Da vil mye kunne være avdekket, på godt og vondt. Har en av foreldrene fått en potensiellt arvelig sykdom på denne tiden, så behøver man heller ikke sette avkommet i avl :)

Nå er det vel sånn at små hunder er tidligere ferdig enn gigantene da. Men jeg vet mange som setter kull på små hunder før de er 2, og det er hvertfall alt for tidlig! 3 år er en fin alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel sånn at små hunder er tidligere ferdig enn gigantene da. Men jeg vet mange som setter kull på små hunder før de er 2, og det er hvertfall alt for tidlig! 3 år er en fin alder.

Ja, det blir litt motsettninger der. En liten hund er "voksen" tidligere enn en stor. Men de lever også lengre. Så en liten hund på 4 år er fortsatt en ung hund. Mens en gigant på 4 nærmer seg "eldre". 3 år burde være en grei alder for avlsdebut på alle raser, men på små hunder kan man uten problemer vente enda lengre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Jeg liker tanken, men ser for meg at det kanskje bare vil fungere for de lidelsene som er relativt rett frem å stille en sikker diagnose for?

En av mine hunder hadde et eller annet problem som ingen greide å finne ut av. Han var ut og inn av en rekke klinikker, og dyrlegene hadde mange fantasifulle forslag underveis, men de greide aldri å finne ut hva problemet var. Hvordan skulle noe slik bli ført inn i DogWeb? Skal man føre det inn som noe a la "mageproblem av ukjent årsak", eller skal hver enkelt undersøkelse, behandling, teori og midlertidig diagnose føres inn? Kan man i så fall gjøre dette slik at man ser at alt handler om det samme problemet, eller vil det virke som om han hadde "hundre" forskjellige lidelser?

Hvordan skulle man håndtere at ulike veterinærer har ulik kompetanse? Det er vel ikke rent sjelden at man har fått en diagnose av en veterinær og en annen av en annen veterinær - hvilken av disse diagnosene skal da være tellende?

På hvilket tidspunkt skal diagnoser og behandlinger registreres? Hvis dyrlegen har tre mulige teorier og tester ut hver av dem før han finner ut at den siste var den rette - skal alt han gjør føres inn underveis, selv om det viser seg å ikke stemme? Eller fjerner han det gamle etter hvert som han utelukker mulighet nr 1 og 2? Eller fører han ikke inn noe som helst før han er sikker på hva problemet er?

(I så fall hadde min hund fremstått på dogweb som riktig så frisk og fin, siden han aldri fikk noen diagnose...)

Hvis tanken er at alt av behandliger og mulige diagnoser skal føres inn underveis, kan det føre til at hunder ikke blir utredet skikkelig? Jeg mener, hvis dyrlegen tror at en hund enten lider av en sykdom som er arvelig eller bare av en tilfeldig infeksjon som enkelt kan behandles med antibiotika, så ville kanskje de fleste valgt å gamble på at antibiotikaen ville løse problemet for å slippe at teorien om noe arvelig dukket opp på dogweb? Og når man finner ut at antibiotikaen ikke fungerte, har kanskje sykdommen utviklet seg for langt...

Som sagt så liker jeg tanken, men jeg forstår ikke hvordan dette skal gjøres i praksis slik at det som kommer frem er det faktiske lidelsene og ikke en masse støy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det umulig for meg å ha en formening om da jeg ikke vet når problemene pleier oppstå. Det burde kanskje føres en statistikk for slikt?

Ja, det hadde vært fint med en statistikk over sånt, men den eneste raseklubben jeg veit om som har et system på innrapportering av sykdom på egne hunder og oppdrett, er hofawart-klubben. Det var dog ikke det som var poenget mitt :P Poenget er at hunder kan bli syke hele livet. At man ikke trenger å avle på de så fort de blir 2 år er en ting, men som sagt, Dina ble syk 6 år gammel, Nora 4 år gammel. Man kan vente til ei tispe er 4 år med å avle på henne, men 6 år igjen begynner å bli litt gammelt for en førstegangsfødende.

For små raser (str) ser jeg ikke noe poeng i avlsdebut noe særlig tidligere enn 4 år, dette er uansett relativt tidlig i en liten hunds liv. For giganter skjønner jeg jo at dette kan bli noe sent, ut i fra deres korte levealder. Men jeg synes uansett det er en rar tankegang at hunden absolutt må settes i produksjon så fort den runder 2.

For all del - det er mye rart som kan dukke opp av helseproblemer også etter 4 års alder. Men et par år hjelper gjerne mye på å danne seg et bilde av hunden. Både helsemessig og i forhold til egenskaper.

Et poeng i forhold til alder ved avlsdebut er også foreldrenes alder. Hvis ingen hunder i en rase blir satt i avl før fyllte 3 år, vil foreldredyrene alltid være minst 6 år. Da vil mye kunne være avdekket, på godt og vondt. Har en av foreldrene fått en potensiellt arvelig sykdom på denne tiden, så behøver man heller ikke sette avkommet i avl :)

Helt enig! Og hvis folk i tillegg faktisk fulgte opp helseundersøkelser (her tenker jeg først og fremst på øyne, pga utviklingskatarakt og pannus på belgeren, ihvertfall), så ville ting blitt avdekket selv om dyret som ble testet var ferdig i avl.

Nå er det vel sånn at små hunder er tidligere ferdig enn gigantene da. Men jeg vet mange som setter kull på små hunder før de er 2, og det er hvertfall alt for tidlig! 3 år er en fin alder.

At de er fysisk modne nok til å få valper, betyr ikke at de må pares.

Som sagt så liker jeg tanken, men jeg forstår ikke hvordan dette skal gjøres i praksis slik at det som kommer frem er det faktiske lidelsene og ikke en masse støy?

Men en hund som lider av noe man ikke finner ut av, bør vel ikke gå i avl? Så hvorfor skulle det ikke registreres som f.eks "magetrøbbel med ukjent årsak"?

Avl handler jo hele tiden om statistikk. Hvis 95 % av ei linje er friske og fine til de blir 12-13 år gamle, så er de 5 % som blir syke en bagatell, avlsmessig sett. Hvis man derimot avler på linjer der bare 5 % er friske og fine når de er 12-13 år gamle, så har man jo et sykdomsproblem med de linjene, ikke sant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hadde vært fint med en statistikk over sånt, men den eneste raseklubben jeg veit om som har et system på innrapportering av sykdom på egne hunder og oppdrett, er hofawart-klubben. Det var dog ikke det som var poenget mitt :P Poenget er at hunder kan bli syke hele livet. At man ikke trenger å avle på de så fort de blir 2 år er en ting, men som sagt, Dina ble syk 6 år gammel, Nora 4 år gammel. Man kan vente til ei tispe er 4 år med å avle på henne, men 6 år igjen begynner å bli litt gammelt for en førstegangsfødende.

Helt enig! Og hvis folk i tillegg faktisk fulgte opp helseundersøkelser (her tenker jeg først og fremst på øyne, pga utviklingskatarakt og pannus på belgeren, ihvertfall), så ville ting blitt avdekket selv om dyret som ble testet var ferdig i avl.

At de er fysisk modne nok til å få valper, betyr ikke at de må pares.

Men en hund som lider av noe man ikke finner ut av, bør vel ikke gå i avl? Så hvorfor skulle det ikke registreres som f.eks "magetrøbbel med ukjent årsak"?

Avl handler jo hele tiden om statistikk. Hvis 95 % av ei linje er friske og fine til de blir 12-13 år gamle, så er de 5 % som blir syke en bagatell, avlsmessig sett. Hvis man derimot avler på linjer der bare 5 % er friske og fine når de er 12-13 år gamle, så har man jo et sykdomsproblem med de linjene, ikke sant :)

Det skrev jeg ikke heller, jeg bare forsto ikke helt hva pringelen mente med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som lider av noe man ikke finner ut av, bør vel ikke gå i avl? Så hvorfor skulle det ikke registreres som f.eks "magetrøbbel med ukjent årsak"?

Avl handler jo hele tiden om statistikk. Hvis 95 % av ei linje er friske og fine til de blir 12-13 år gamle, så er de 5 % som blir syke en bagatell, avlsmessig sett. Hvis man derimot avler på linjer der bare 5 % er friske og fine når de er 12-13 år gamle, så har man jo et sykdomsproblem med de linjene, ikke sant :)

Nei, selvsagt bør ikke slike hunder gå i avl. Men vi snakker vel ikke bare om helsetesting av avlsdyr her, gjør vi vel? Hvordan skal vi vite om 95% er friske om en bare tester de få som man har tenkt å avle på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt bør ikke slike hunder gå i avl. Men vi snakker vel ikke bare om helsetesting av avlsdyr her, gjør vi vel? Hvordan skal vi vite om 95% er friske om en bare tester de få som man har tenkt å avle på?

Hvorfor skal vi holde oss til å bare helseteste de som avles på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en drøss med andre raseklubber som fint klarer å stille krav til oppdrettere med hensyn til helsesjekker på hundene, selv om ikke nkk krever det for å registrere valper. Ser ikke hvorfor dette skal være så mye vanskeligere på mops?

Idioter finner man i alle raser, både oppdrettere og valpekjøpere, og det må man faktisk bare godta, og heller satse på de som er seriøse, stille krav til at ting sjekkes, slik at de som virkelig ønsker seg en mops (eller hvilkensomhelst annen rasehund) kan se på raseklubbens anbefalinger og gå etter oppdrettere som fyller disse og dermed få en valp med best mulig utgangspunkt.

Det jeg er nysgjerrig på er hvilke helseundersøkelser og resultater raseklubben faktisk er interessert i å ha som krav.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal vi holde oss til å bare helseteste de som avles på?

Nå tror jeg vi misforstår hverandre eller noe. Jeg har aldri sagt at bare avlsdyr skal testes, jeg mener det motsatte.

Men derfor mener jeg også at diagnosene må være så sikre som mulig. De aller fleste hunder blir syke innimellom, så at 95% av en hunds avkom er blitt behandlet for "noe" oppigjennom sier jo ikke så mye.

Om 95% av avkommene er behandlet for "noe med magen" så kan jo det tyde på at det kan være noe magegreier på de linjene, kanskje. Eller, siden jeg har erfaring med altetende retrievere, kan det jo hende at alle disse hundene er behandlet fordi de har spist noe dumt, ergo ikke noe som er arvelig sånn sett (selv om behovet for å stappe i seg alt mulig kanskje kan kalles en lidelse i seg selv...).

Og om 95% av alle avkommene er behandlet for samme magelidelse, så vet man jo at denne lidelsen finnes på linjene, ikke sant.

Så poenget mitt var altså at skal en registrering av sykdommer ha noe for seg må diagnosene være så korrekte som mulig.

(Men poenget mitt druknet vel i ord som alltid :-P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en drøss med andre raseklubber som fint klarer å stille krav til oppdrettere med hensyn til helsesjekker på hundene, selv om ikke nkk krever det for å registrere valper. Ser ikke hvorfor dette skal være så mye vanskeligere på mops?

Idioter finner man i alle raser, både oppdrettere og valpekjøpere, og det må man faktisk bare godta, og heller satse på de som er seriøse, stille krav til at ting sjekkes, slik at de som virkelig ønsker seg en mops (eller hvilkensomhelst annen rasehund) kan se på raseklubbens anbefalinger og gå etter oppdrettere som fyller disse og dermed få en valp med best mulig utgangspunkt.

Det jeg er nysgjerrig på er hvilke helseundersøkelser og resultater raseklubben faktisk er interessert i å ha som krav.

Helt enig med deg der!

Det blir for dumt å si at dem som vil ha mops bare kjøper første og beste på Finn.no. Klart det finnes slike der ute også, men ved å unngå noen form for helsekrav så vil det jo bare fortsette.

Jeg mener at å stoppe en usunn parring, det er et usunt kull mindre enn før. Men man må helt klart stille slike krav.

Det var en avlshund i egen raseklubb som ble slettet derifra. Hadde det ikke vært for at han kom over rasekompendiet der det sto at en viss sykdom ikke var ønsket så hadde det ikke falt ham inn å rapportere det inn. Så uvitenhet er en skummel faktor, og da mener jeg det er raseklubbens ansvar å informere om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverklubben har helsekrav utover det NKK setter, og det er faktisk overraskende få kull som selges utenom på finn.no. Til å trossalt være en så populær rase som Labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg vi misforstår hverandre eller noe. Jeg har aldri sagt at bare avlsdyr skal testes, jeg mener det motsatte.

Men derfor mener jeg også at diagnosene må være så sikre som mulig. De aller fleste hunder blir syke innimellom, så at 95% av en hunds avkom er blitt behandlet for "noe" oppigjennom sier jo ikke så mye.

Om 95% av avkommene er behandlet for "noe med magen" så kan jo det tyde på at det kan være noe magegreier på de linjene, kanskje. Eller, siden jeg har erfaring med altetende retrievere, kan det jo hende at alle disse hundene er behandlet fordi de har spist noe dumt, ergo ikke noe som er arvelig sånn sett (selv om behovet for å stappe i seg alt mulig kanskje kan kalles en lidelse i seg selv...).

Og om 95% av alle avkommene er behandlet for samme magelidelse, så vet man jo at denne lidelsen finnes på linjene, ikke sant.

Så poenget mitt var altså at skal en registrering av sykdommer ha noe for seg må diagnosene være så korrekte som mulig.

(Men poenget mitt druknet vel i ord som alltid :-P )

Nei, jeg skjønner poenget ditt, og jeg er enig i at diagnosene må være så korrekte som mulig, men jeg mener at også at diffuse plager/usikre diagnoser bør registreres. Fordi at hvis det er mye av sånt på linjene, så tyder det på at det er "noe" der.

På groenendaelen så er det en oppdretter som sitter på mengder av materiale av sånne ting, sykdommer, grunner til avlivning, 0'er på utstilling - alt. Hun deler heldigvis infoen, og sånt er helt uvurderlig, jeg fatter ikke at ikke alle har et sånt arkiv når de driver oppdrett. Fordi alt er interessant, særlig når det blir mye av det.

For å dreie det tilbake til mops, som tråden starta med, så veit jeg om mops som bare har dødd, uten noen større forvarsler om at de er syke, 5 år gamle. Det er sånt som er interessant å vite for enhver som har tenkt å eie en mops, enten det er for å bare gå tur eller om det er for å avle. Sånt burde vært registrert f.eks i Dogweb, selv om man kanskje ikke finner ut hvorfor de dør, fordi at hvis det skjer med flere hunder, så kan man finne fellesnevnere, og kanskje unngå å doble linjer sånt finnes på, og siden det er unntaksvis at oppdrettere er 100 % ærlige om sine hunder og sitt oppdrett, så hadde det vært greit at det fantes et register der alt ble registrert, slik at man kan gå inn og se selv, uten å få noen bortforklaringer eller unnskyldninger eller søkte grunner for at sånt skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hypotese (får dessverre ikke skrevet under quoten) er at for noen handler avl om penger og dermed avler de så fort hunden er 2 år, helse er ikke så viktig og man bare kjører på.

Ikke alle er sånn, men det er nok med noen. Noen synes kanskje at den tispa de selv har er fin og dermed vil ha et kull, uten å se det store bildet.

Avl er jo mye og alle mener ulike ting. Jeg er helt enig i at foreldrene bør testes, man bør sjekke søsken, evt tidligere avkom osv osv
Og se på hva den aktuelle parringen kan bidra med for rasen sin del.

I min rase ser jeg noen som har en plan for hva de driver med, mens andre virker litt mer "hodeløse".

Det er jo så enkelt som å be folk komme med positive og negative sider om sin egen hund, noen folk har veldig vanskelig for å si hva som er negativt med sin egen hund, for den er jo perfekt ..... Og da kommer vi ikke mye videre.

På groenendaelen så er det en oppdretter som sitter på mengder av materiale av sånne ting, sykdommer, grunner til avlivning, 0'er på utstilling - alt. Hun deler heldigvis infoen, og sånt er helt uvurderlig, jeg fatter ikke at ikke alle har et sånt arkiv når de driver oppdrett. Fordi alt er interessant, særlig når det blir mye av det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå må jeg først si at jeg selvfølgelig er helt enig i at avl på hunden i startinnlegget som er operert i luftveiene ikke er seriøst på noen måte. Men så begynner jeg å lure litt. Hvorfor er både oppdrettere og valpekjøpere som går gjennom raseklubben og følger deres anbefallinger automatisk mer seriøse enn de som avler utenfor klubben og annonserer eller finner valp på finn? Hva er det mopseklubben gjør som gjør at det er et kvalitetsstempel helsemessig at en oppdretter/et kull står på liste og er godkjent hos dem? Det første kravet mopseklubben ønsker å få krav om er minst excellent på utstilling! Hvordan skal det fremme helsen på mops? Det forteller da ikke meg som valpekjøper noe som helst om den helsemessige kvaliteten på ett kull?Hunder med synlige fysiske problemer vinner jo på utstilling. Mange utstillingshunder er operert som hunden i startinnlegget, det finnes det ingen kontroll med. Det er en grunn til at mops er en av rasene som må gjennom veterinærsjekk på f.eks. crufts. Det er jo fordi det har blitt litt rabalder om at fysisk plagede og syke hunder blir premiert. Hvorfor er jeg mer seriøs om jeg spør mopseklubben om hjelp til å finne meg en mopsevalp enn om jeg leter på finn og gjør alle undersøkelsene jeg syns er viktige selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøs avl handler jo ikke om hvilken klubb man er medlem i eller ikke, men om hva man gjør med avlen sin. At man får lov til å annonsere valpene sine via en raseklubb er ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel, da minimumskravene ofte er veldig lave for å havne på noen slags valpeliste.

Mange raser har null krav til eksempel mentaltesting eller brukskrav, selv om det er av raser som er enda såpass funksjonsfriske at de kan brukes til noe mer enn tur rundt kvartalet i svalt vær. Nå er vel ikke mops en rase man kan stille brukskrav til, men det er jo flere raseklubber som mener at man kun skal kjøpe valper annonsert via de.

Men det handler vel litt om politikk oppi det hele også. At rasehundklubber vil gjerne fremstå sånn at det er kun deres medlemmer som er seriøse.... Det er jo også et "minus" med slike lister noen ganger. Du kan ikke fraråde folk å kjøpe fra den og den kennelen, så lenge de står på lista vel? Selv om man vet at ting ikke er helt som det skal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke fraråde folk å kjøpe fra den og den kennelen, så lenge de står på lista vel? Selv om man vet at ting ikke er helt som det skal?

Nei. Men formidler kan hinte, selv et mildt hint er tydelig om du lytter godt nok.

En bekjent av meg fikk dette lille hintet midt inne i oppramsinga av tilgjengelige kulll: Hils gjerne på faren også, han er i samme bygda. Det ble ikke sagt i noe spesielt tonefall eller noe, men det var eneste kullet der far ble nevnt utenom ved navn. Min bekjent hilste på faren, og tok ikke valp fra det kullet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...