Gå til innhold
Hundesonen.no

Samlivsbrudd - hvem beholder hunden?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Da det ble slutt mellom meg og eksen, så var det ingen tvil om hvem som skulle ha hundene. Det var mine hunder. :)

Samme var det jo i mitt tilfelle, men forskjellen på oss og IW er at S faktisk bryr seg om Marvel utover å klappe litt på han i ny og ne og kanskje ta han med på en tur. :P De har vel også kjøpt han sammen, mens våre ikke hadde noe som helt juridisk eierskap over jentene.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Vil du ha Marvel og S kan kjøre, så er det vel ikke noe å være "snill" med? Vil du ha hunden med alt hva det innebærer, eller vil du helst slippe å ta han med deg? Det er jo spørsmålene du må stille deg, og det er helt greit å ta avgjørelser som er best for deg sjøl. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tror vi er nesten konkludert med at han kommer til Norge med meg, at S kjører ham (vet ikke når enda, er for tidlig). Det blir nok ikke det letteste i verden, men gjennomførbart.

Ja, det ble litt helomvending . Mamma og stefaren min var ikke så begeistret allikevel for å ha ham der, og etter mye tenking selv følte jeg det veldig usikkert mtp. bosituasjon, skole til høsten, jo

Det du må kjenne etter i magen din om er: Vil du ha Marvel? Hvis svaret er ja, uten tvil, så ordner transport seg på et eller annet vis.

Doffen fløy jorda rundt uten problemer. Om noen har stort nok bur kan kanskje noen ta det med iver til England? Jeg skal jo til London om to uker. Er det billigere å fly til Sverige for eksempel? Så kan jeg komme og hente dere. Mange muligheter!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg synes du skal ha ham om det er noe du ønsker selv. Logistikken ordner seg, det faller alltids på plass. Men mest av alt vil jeg bare gi deg en klem. Samlivsbrudd suger. Du har investert mye i forholdet og hvor enn riktig bruddet evt er, så er det tøft å gå hvert til sitt. :console:
Du er så fin, Mari! :heart:

Og ja, det er helt ******! Heldigvis, så behøver ikke det at ting ikke blir slik man hadde tenkt og forestilt seg være så ille, selv om det føles slik nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre tok med sin Russiske Shaefer fra Russland til Spania, og så Spania -Norge to tre ganger i året så lenge han levde. Ikke noe problem å stappe inn i ett fly, selv om han var diger og litt "småskummel". Så lenge alt av vaksiner er i orden går det greit å ta hund til Norge, men husk å se på mattilsynets sider om hvilke vaksiner ol. du MÅ ha. (Tenker spesielt på den kuren mot bendelorm som man nå må ta om man bare skal over grensen på "harrytur".)

Og forresten, alle bikkjer jeg har hatt har ALLTID stått i bare mitt navn :innocent: . Har bodd sammen med gubben i 23 år, vi har to unger - og det eneste jeg alltid har insistert på er at bikkjene - de er MINE!!!!

Så han holder vel ut med meg for å ikke miste hunden :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre tok med sin Russiske Shaefer fra Russland til Spania, og så Spania -Norge to tre ganger i året så lenge han levde. Ikke noe problem å stappe inn i ett fly, selv om han var diger og litt "småskummel". Så lenge alt av vaksiner er i orden går det greit å ta hund til Norge, men husk å se på mattilsynets sider om hvilke vaksiner ol. du MÅ ha. (Tenker spesielt på den kuren mot bendelorm som man nå må ta om man bare skal over grensen på "harrytur".)

Og forresten, alle bikkjer jeg har hatt har ALLTID stått i bare mitt navn :innocent: . Har bodd sammen med gubben i 23 år, vi har to unger - og det eneste jeg alltid har insistert på er at bikkjene - de er MINE!!!!

Så han holder vel ut med meg for å ikke miste hunden :P .

Selvom alle hundene har stått i mitt navn ville Issi gått med min Samboer om vi splittet lag nå og Doffen med meg. Det har med kjemi å gjøre. At jeg står som eier er en formalitet som kan endres..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom alle hundene har stått i mitt navn ville Issi gått med min Samboer om vi splittet lag nå og Doffen med meg. Det har med kjemi å gjøre. At jeg står som eier er en formalitet som kan endres..

Det har absolutt med kjemi å gjøre. Her er det jeg som er sammen med dyra 99% av tiden, og følgelig er jeg den som kjenner dyrene best. Mannen min elsker bikkja, og gjør det han får beskjed om med henne - men det er jeg som må fortelle hva han skal gjøre.

Men vi har alltid hatt den avtalen at bikkja følger ungene om vi går fra hverandre. Vi har en sønn på 20 år,og en på snart 7 år, og heldigvis ingen planer om å gå fra hverandre :wub: . Men det er det jeg erter gubben med, at om han går fra meg så mister han bikkja - og han svarer at da må han jo bli, for han elsker jo bikkjedyret :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene har alltid vært mine og nå etterhvert har mine barn hver sin, også. Vi har igrunnen èn hver, hvorav 2 bor her :D Det har aldri, aldri vært snakk om at noen eks skulle ta med seg noen hund ved brudd. Ikke barn heller, for den del :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo annerledes hvis den ene hadde hund da man møttes, eller den ene ville mest ha hund og er mest knyttet til/gjør mest. Ville aldri gitt f. eks Mona til eksen min.

Her var det begge to som gjerne ville ha hund og som sagt, ingen som føler at den ene har mer eller mindre rett på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller, vi skrev lister med hva vi likte og kom frem til et kompromiss. Men utseendemessig og egenskaper så tippet det helt klart mer til S sin fordel. Nå digger jeg jo utseendet hans da, men :P . Sånn er det vel med egne "barn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra det høres ut som at dere kommer frem til en løsning. Jeg er også enig i at en slik reise er uproblematisk sett fra hundens ståsted. Det takler hunden fint.

Jeg må innrømme at jeg har tenkt samme tanke som Line. At dette egentlig var hans rasevalg, ikke ditt, IW. At det først og fremst var den rasen han ønsket seg, ikke den du ønsket seg. I alle fall i utgangspunktet, men det kan jo ha endret seg nå, og du sier jo selv at hunden føles like mye din som hans. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke førstevalget mitt den gang da, men som sagt et kompromiss. Det endrer jo ikke på at han er snart ett år og har vokst på seg god plass i hjertet mitt :) . At jeg ville valgt noe med mer pels og mindre vokt i fortiden betyr ikke at jeg fremdeles føler det sånn, heldigvis.

Han er så mye enklere nå enn han var før da jeg klaget masse i chatten (jeg vet!).

Edit: Det er ikke rasen som gjør at det evt. kan bli et problem å ha han alene. Det er mer at det å ha hund alene er helt annerledes enn når man er to, men det går jo an. Er bare forberedt på at det sikkert ikke bare blir glansbildedager, som med en hvilken som helst unghund.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Så har du jo et nettverk hjemme i Norge som virket det som? :) Som helt sikkert kan være hundepasser når det skulle trengs e.l.

Enkelt er det nok ikke bestandig uansett, men vil man så skal man nok få det til.

Har egentlig ikke noe konstruktivt å komme med, men ville bare ønske dere lykke til uansett hvordan det skulle ende opp. :heart: Kan ikke være helt enkelt å skulle måtte tenke på alt i en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke førstevalget mitt den gang da, men som sagt et kompromiss. Det endrer jo ikke på at han er snart ett år og har vokst på seg god plass i hjertet mitt :) . At jeg ville valgt noe med mer pels og mindre vokt i fortiden betyr ikke at jeg fremdeles føler det sånn, heldigvis.

Han er så mye enklere nå enn han var før da jeg klaget masse i chatten (jeg vet!).

Edit: Det er ikke rasen som gjør at det evt. kan bli et problem å ha han alene. Det er mer at det å ha hund alene er helt annerledes enn når man er to, men det går jo an. Er bare forberedt på at det sikkert ikke bare blir glansbildedager, som med en hvilken som helst unghund.

Vi er mangemangemange på sonen som har hund alene! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hjalp til når ei jeg kjenner fikk flydd bikkja si over til Irland etter flytting. Det løste seg sånn at hun reiste over og etablerte seg først, fikk noen til å passe hunden i de mnd det tok, og så fikk hun ham flyfraktet over når ting var på stell. Så det er kanskje en ide for dere også? La ham bli hos S til du er trygt plassert i Norge, og så få ham over? Hvis S vil kjøre er jo det fint, men det går jo an å møtes et stykke på halvveien, hvis du synes det er guffent å la ham kjøre hele veien? Uansett, hvis du flytter over først, så får dere litt mer tid til å finne ut av det og kjenne etter hva som er den beste løsningen for alle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så leit å høre IW! *klem*

Som de fleste andre her mener jeg at å få Marvel hit er et overkommelig logistikkproblem. Et enklere alternativ kan eventuelt kanskje være å få Steve til å kjøre ham til Paris eller Brussel og fly derfra? Mye billigere og litt kjappere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke førstevalget mitt den gang da, men som sagt et kompromiss. Det endrer jo ikke på at han er snart ett år og har vokst på seg god plass i hjertet mitt :) . At jeg ville valgt noe med mer pels og mindre vokt i fortiden betyr ikke at jeg fremdeles føler det sånn, heldigvis.

Han er så mye enklere nå enn han var før da jeg klaget masse i chatten (jeg vet!).

Edit: Det er ikke rasen som gjør at det evt. kan bli et problem å ha han alene. Det er mer at det å ha hund alene er helt annerledes enn når man er to, men det går jo an. Er bare forberedt på at det sikkert ikke bare blir glansbildedager, som med en hvilken som helst unghund.

Jeg var der du er nå for 2,5 år siden. Det ble slutt med meg og samboer, og han ville ikke ha hunden (sånn til hans forsvar; han hadde null erfaring med hund eller husdyr i det hele tatt før vi fikk fjotten, og følte ikke han kunne nok om hund til å sitte alene med en, og hadde nok heller ikke noe ønske om å bli alene med ansvaret for en hund). Fjotten var halvannet år og til tider skikkelig kjip og vrang, og jeg kjente veldig på det at jeg egentlig ikke hadde veldig lyst på aleneansvar for han... Nå som han er voksen kar på snart 4 år er jeg selvfølgelig innmari glad for at jeg har han :)

Så klart det setter litt begrensninger å vaere alene med en hund, han er heller ikke en hund som jeg kan la "hvem som helst" passe eller gå tur med, men jeg har da noen faste som kan hjelpe til med turer om jeg får lange dager, og har funnet en fin kennel han trives på til når jeg skal reise vekk. Og som singel er det innmari deilig å bo med en pelskompis som alltid blir dritglad når du kommer hjem :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det er fint å lese andres erfaringer også :) .

Heldigvis er ting "i orden", det eneste jeg ikke har bestemt er om jeg skal være hos mamma eller pappa. Uansett er det veldig gjennomførbart å kjøre den distansen så da er det vel bare å finne ut av ting og bestemme 100% at Steve kan få han hit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...