Gå til innhold
Hundesonen.no

Samlivsbrudd - hvem beholder hunden?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Merk: Jeg er ikke ute etter at noen skal bestemme for meg og jeg tror ikke jeg finner noen magisk løsning her, men jeg vil veldig gjerne ha noen andres tanker og innspill.

Vi har tre valg, omplassering, bli hos S eller komme til Norge og meg.

Omplassering:

- redd for å ikke klare å finne "riktig" eier, selv om oppdretter sikkert kan hjelpe.

- har ikke lyst til å gi han vekk, han er jo vår/min hund og jeg kommer til å savne han voldsomt.

Bli hos S:

- han har mindre erfaring med hund enn meg, men jeg tviler ikke på at han får det bra sammen med S.

- familien til S er ikke hundevant og det er stressende å ha Marvel der (for S som må passe på konstant).

- de har nok penger til at jeg vet han kommer alltid til å ha det bra og få det han trenger av tilsyn/utstyr/behandlinger osv. (edit: misforstå rett da, han får det med meg også, men det er hvertfall ikke noe jeg bekymrer meg for når jeg drar)

Bli hos meg:

- må få han til Norge på et vis, og det tror jeg er hovedbekymringen. Altså transport.

- min familie er mer hunde/dyrevant og kan hjelpe til med turer/pass innimellom.

- mer plass utendørs, men han kan nok uansett ikke rase rundt uten langline og tilsyn.

Jeg tror vi begge er enige om at hvis det hadde vært veldig enkelt å få han til Norge så hadde han kommet etter meg. Problemet er vel evt. flytur (må vel mellomlande, eller kan man sende stor hund direkte?) eller at noen må kjøre hele veien.

Et annet problem er at S kommer til å måtte bo hos familien sin for en periode, han vet ikke hvor lenge det blir og jeg tror det kommer til å tære veldig på dem alle sammen å ha Marvel boende der også (selv om det kanskje går seg til, men det vet vi jo ikke).

Syns dette er veldig vanskelig altså :( .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tror vi er nesten konkludert med at han kommer til Norge med meg, at S kjører ham (vet ikke når enda, er for tidlig). Det blir nok ikke det letteste i verden, men gjennomførbart.

Ja, det ble litt helomvending . Mamma og stefaren min var ikke så begeistret allikevel for å ha ham der, og etter mye tenking selv følte jeg det veldig usikkert mtp. bosituasjon, skole til høsten, jo

Det du må kjenne etter i magen din om er: Vil du ha Marvel? Hvis svaret er ja, uten tvil, så ordner transport seg på et eller annet vis.

Du får fraktet Marvel uten prob med fly til Norge, men det blir DYRT.

Om han har rabiesvaksine osv i orden, kanskje du får sendt han sammen med noen fra Skandinavia som kjører hjem fra Crufts som er nå i helga? Utrolig kort tid å fikse ting på, men det kan nok la seg gjøre. Manger soniser kjenner folk som er der og de er nok behjelpelige med å formidle budskapet/kontakt om du ønsker det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å frakte ham til Norge er jo bare ett engangsproblem? Hvis du har lyst til å beholde ham burde jo ikke det være så mye å tenke på egentlig :-)

Utifra dette synes nå jeg det høres best ut for Marvel å komme til deg jeg da, forutsatt at du virkelig har lyst på ham? vet ikke hvem av dere som ville ha hund mest jeg?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

Nei, ooo, jeg tror jeg kanskje formulerte meg litt feil. Det jeg mente er at selv om det er mer plass i Norge så blir det ikke sånn "win til Norge", for f. eks mamma har jo hester så han kan ikke bare slarve rundt akkurat som han vil hele dagen og boltre seg i hele kommunen, og pappa bor i boligfelt så vi må uansett gå ut av boligfeltet for å komme til jorder/skog. :)

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Har du undersøkt hva det koster transport til Norge (med fly, omså via via).

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg tror det hele kommer an på din motivasjon til å ville ha ham eller ikke. Du er glad i ham og vil savne ham, det skjønner jeg, det er vondt med adskillelser og det blir antakelig ekstra emosjonelt nå midt i et samlivsbrudd. Jeg tror du må tenke igjennom hvilket hundehold du vil ha hjemme i Norge, hva du vil. Det er helt lov og forståelig å la ham bli igjen/levere ham tilbake til oppdretter, du må gjøre det som vil være best for deg. Om du vil ha ham til Norge, så ordner det praktiske seg :)

:heart:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Spirit cargo, da? Hvem har Norwegian avtale med? British Airways?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på kva som eigentleg er saka her. Er det snakk om om du skal ha hunden eller ikkje, eller er det snakk om kven som skal få hunden? Vil S ha hunden?

I resten av innlegget tek eg som utgangspunkt at han seier frå seg hunden, så du kan velje fritt. Då er det nok lurt som Line seier å tenkje grundig på om du faktisk vil ha han. Det er lov å svare nei på dette utan at nokon skal skulde deg for ikkje å vere glad i Marvel, eller at du er ein dårleg hundeeigar! Om svaret er nei, er sikkert tulip sitt forslag det beste (om det er eit aktuelt alternativ).

Om du endar på eit ja uansett korleis du snur og vender på det, er det ikkje meir å lure på. Du får han med deg til Noreg. Ja, det kostar, og ja, det blir jobb, men som andre har sagt, det skal du gjere ein gong. Det er ikkje nokon grunn til at du ikkje skal ha han (igjen, om det verkeleg er det du vil).

Lukke til i ein forferdeleg kjip situasjon :console: .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen.....hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble slutt mellom meg og eksen, så var det ingen tvil om hvem som skulle ha hundene. Det var mine hunder. :)

Følg magefølelsen, om det kjennes som at han hører til hos deg, så ordner det seg med transport. :)

Samme her. Og det var jeg klar på med en gang.

Ellers tenker jeg som flere anre her. Hvis du virkelig vil ha han med deg, så tar du han med.

Håper du finner ut av det, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen..hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Det høyrest ut som det er greit for S at du skal ha hunden. Eg er kanskje kynisk, men eg synst ikkje det er noko som helst urettferdig i at han køyrer hunden til deg om han tilbyr seg å gjere det. Kan nok godt tenkjast at det er ein tur han uansett kunne tenkje seg. Guttetur med ein kompis / fetter treng slett ikkje vere så ille ;) .

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Du er for snill. La han kjøre Marvel hjem for deg, det er ikke urettferdig i det hele tatt, og som Olav Emil skriver, så kan det hende det er en tur han kunne tenkt seg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg synes du skal ha ham om det er noe du ønsker selv. Logistikken ordner seg, det faller alltids på plass. Men mest av alt vil jeg bare gi deg en klem. Samlivsbrudd suger. Du har investert mye i forholdet og hvor enn riktig bruddet evt er, så er det tøft å gå hvert til sitt. :console:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være så ille for Marvel å flytte til norge fremfor å bli boende i england?

Enig med det som er sagt over - følg hjertet ditt, sier det at det blir for tøft å bli alene med marvel, så la S ha han eller gi han til oppdretter/omplasser. Men dersom det bare er fordi du gruer deg til reisen, og ikke føler han er mer din hund enn S sin, så syns jeg fint du kan ta han med deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble slutt mellom meg og eksen, hadde vi hver vår hund. Så saken ble jo da ganske enkel, han tok sin hund, jeg tok min. Men hadde vi bare hatt Jatzy, hadde han aldri i livet fått henne uansett. Det er jeg som kjøpte henne, og hun står i mitt navn, og hun er min hund. Om det skulle bli slutt mellom meg og min nåværende kjæreste, hadde jeg beholdt henne selv, fordi hun er min hund.

Om du kan få fraktet Marvel til Norge, så ser jeg ikke problemet, så sant som at du vil ha ham uansett hva det måtte medføre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvordan du har beskrevet Marvel så tror jeg ikke du behøver å bekymre deg for at han ikke skal takle flyturen/reisen, hvis det er det du tenker på. Jeg reiste jo selv med hund på fly for litt siden og det var (tilsynelatende) null problem for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg og samboer fikk vår første hund ble det avklart hvem som skal ha hunden ved et evt brudd. Det er mine hunder, selv om han er like glade i dem. Jeg tar jobben, ansvaret og kostnadene og de står selvfølgelig i mitt navn.

Jeg tenkte også nøye igjennom om jeg hadde klart å ha hundene hvis jeg ble alene etterhvert.

Du må tenkte igjennom om du vil ha hunden, hvis svaret er ja, så ordner alltid det praktiske seg :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og tanker så langt, dere er gode å ha altså :heart: .

Vi krangler heldigvis ikke om det! Mer pønsker på hva som er det beste. Jeg tror vi egentlig tenker at det er best han kommer til meg, er bare hvordan som er det kjedeligste å finne ut av og om vi klarer (går vel kanskje på vilje). Det blir en voldsom overgang uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...