Gå til innhold
Hundesonen.no

Samlivsbrudd - hvem beholder hunden?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Merk: Jeg er ikke ute etter at noen skal bestemme for meg og jeg tror ikke jeg finner noen magisk løsning her, men jeg vil veldig gjerne ha noen andres tanker og innspill.

Vi har tre valg, omplassering, bli hos S eller komme til Norge og meg.

Omplassering:

- redd for å ikke klare å finne "riktig" eier, selv om oppdretter sikkert kan hjelpe.

- har ikke lyst til å gi han vekk, han er jo vår/min hund og jeg kommer til å savne han voldsomt.

Bli hos S:

- han har mindre erfaring med hund enn meg, men jeg tviler ikke på at han får det bra sammen med S.

- familien til S er ikke hundevant og det er stressende å ha Marvel der (for S som må passe på konstant).

- de har nok penger til at jeg vet han kommer alltid til å ha det bra og få det han trenger av tilsyn/utstyr/behandlinger osv. (edit: misforstå rett da, han får det med meg også, men det er hvertfall ikke noe jeg bekymrer meg for når jeg drar)

Bli hos meg:

- må få han til Norge på et vis, og det tror jeg er hovedbekymringen. Altså transport.

- min familie er mer hunde/dyrevant og kan hjelpe til med turer/pass innimellom.

- mer plass utendørs, men han kan nok uansett ikke rase rundt uten langline og tilsyn.

Jeg tror vi begge er enige om at hvis det hadde vært veldig enkelt å få han til Norge så hadde han kommet etter meg. Problemet er vel evt. flytur (må vel mellomlande, eller kan man sende stor hund direkte?) eller at noen må kjøre hele veien.

Et annet problem er at S kommer til å måtte bo hos familien sin for en periode, han vet ikke hvor lenge det blir og jeg tror det kommer til å tære veldig på dem alle sammen å ha Marvel boende der også (selv om det kanskje går seg til, men det vet vi jo ikke).

Syns dette er veldig vanskelig altså :( .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tror vi er nesten konkludert med at han kommer til Norge med meg, at S kjører ham (vet ikke når enda, er for tidlig). Det blir nok ikke det letteste i verden, men gjennomførbart.

Ja, det ble litt helomvending . Mamma og stefaren min var ikke så begeistret allikevel for å ha ham der, og etter mye tenking selv følte jeg det veldig usikkert mtp. bosituasjon, skole til høsten, jo

Det du må kjenne etter i magen din om er: Vil du ha Marvel? Hvis svaret er ja, uten tvil, så ordner transport seg på et eller annet vis.

Du får fraktet Marvel uten prob med fly til Norge, men det blir DYRT.

Om han har rabiesvaksine osv i orden, kanskje du får sendt han sammen med noen fra Skandinavia som kjører hjem fra Crufts som er nå i helga? Utrolig kort tid å fikse ting på, men det kan nok la seg gjøre. Manger soniser kjenner folk som er der og de er nok behjelpelige med å formidle budskapet/kontakt om du ønsker det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å frakte ham til Norge er jo bare ett engangsproblem? Hvis du har lyst til å beholde ham burde jo ikke det være så mye å tenke på egentlig :-)

Utifra dette synes nå jeg det høres best ut for Marvel å komme til deg jeg da, forutsatt at du virkelig har lyst på ham? vet ikke hvem av dere som ville ha hund mest jeg?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

Nei, ooo, jeg tror jeg kanskje formulerte meg litt feil. Det jeg mente er at selv om det er mer plass i Norge så blir det ikke sånn "win til Norge", for f. eks mamma har jo hester så han kan ikke bare slarve rundt akkurat som han vil hele dagen og boltre seg i hele kommunen, og pappa bor i boligfelt så vi må uansett gå ut av boligfeltet for å komme til jorder/skog. :)

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Har du undersøkt hva det koster transport til Norge (med fly, omså via via).

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg tror det hele kommer an på din motivasjon til å ville ha ham eller ikke. Du er glad i ham og vil savne ham, det skjønner jeg, det er vondt med adskillelser og det blir antakelig ekstra emosjonelt nå midt i et samlivsbrudd. Jeg tror du må tenke igjennom hvilket hundehold du vil ha hjemme i Norge, hva du vil. Det er helt lov og forståelig å la ham bli igjen/levere ham tilbake til oppdretter, du må gjøre det som vil være best for deg. Om du vil ha ham til Norge, så ordner det praktiske seg :)

:heart:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Spirit cargo, da? Hvem har Norwegian avtale med? British Airways?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på kva som eigentleg er saka her. Er det snakk om om du skal ha hunden eller ikkje, eller er det snakk om kven som skal få hunden? Vil S ha hunden?

I resten av innlegget tek eg som utgangspunkt at han seier frå seg hunden, så du kan velje fritt. Då er det nok lurt som Line seier å tenkje grundig på om du faktisk vil ha han. Det er lov å svare nei på dette utan at nokon skal skulde deg for ikkje å vere glad i Marvel, eller at du er ein dårleg hundeeigar! Om svaret er nei, er sikkert tulip sitt forslag det beste (om det er eit aktuelt alternativ).

Om du endar på eit ja uansett korleis du snur og vender på det, er det ikkje meir å lure på. Du får han med deg til Noreg. Ja, det kostar, og ja, det blir jobb, men som andre har sagt, det skal du gjere ein gong. Det er ikkje nokon grunn til at du ikkje skal ha han (igjen, om det verkeleg er det du vil).

Lukke til i ein forferdeleg kjip situasjon :console: .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen.....hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble slutt mellom meg og eksen, så var det ingen tvil om hvem som skulle ha hundene. Det var mine hunder. :)

Følg magefølelsen, om det kjennes som at han hører til hos deg, så ordner det seg med transport. :)

Samme her. Og det var jeg klar på med en gang.

Ellers tenker jeg som flere anre her. Hvis du virkelig vil ha han med deg, så tar du han med.

Håper du finner ut av det, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen..hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Det høyrest ut som det er greit for S at du skal ha hunden. Eg er kanskje kynisk, men eg synst ikkje det er noko som helst urettferdig i at han køyrer hunden til deg om han tilbyr seg å gjere det. Kan nok godt tenkjast at det er ein tur han uansett kunne tenkje seg. Guttetur med ein kompis / fetter treng slett ikkje vere så ille ;) .

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Du er for snill. La han kjøre Marvel hjem for deg, det er ikke urettferdig i det hele tatt, og som Olav Emil skriver, så kan det hende det er en tur han kunne tenkt seg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg synes du skal ha ham om det er noe du ønsker selv. Logistikken ordner seg, det faller alltids på plass. Men mest av alt vil jeg bare gi deg en klem. Samlivsbrudd suger. Du har investert mye i forholdet og hvor enn riktig bruddet evt er, så er det tøft å gå hvert til sitt. :console:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være så ille for Marvel å flytte til norge fremfor å bli boende i england?

Enig med det som er sagt over - følg hjertet ditt, sier det at det blir for tøft å bli alene med marvel, så la S ha han eller gi han til oppdretter/omplasser. Men dersom det bare er fordi du gruer deg til reisen, og ikke føler han er mer din hund enn S sin, så syns jeg fint du kan ta han med deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble slutt mellom meg og eksen, hadde vi hver vår hund. Så saken ble jo da ganske enkel, han tok sin hund, jeg tok min. Men hadde vi bare hatt Jatzy, hadde han aldri i livet fått henne uansett. Det er jeg som kjøpte henne, og hun står i mitt navn, og hun er min hund. Om det skulle bli slutt mellom meg og min nåværende kjæreste, hadde jeg beholdt henne selv, fordi hun er min hund.

Om du kan få fraktet Marvel til Norge, så ser jeg ikke problemet, så sant som at du vil ha ham uansett hva det måtte medføre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvordan du har beskrevet Marvel så tror jeg ikke du behøver å bekymre deg for at han ikke skal takle flyturen/reisen, hvis det er det du tenker på. Jeg reiste jo selv med hund på fly for litt siden og det var (tilsynelatende) null problem for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg og samboer fikk vår første hund ble det avklart hvem som skal ha hunden ved et evt brudd. Det er mine hunder, selv om han er like glade i dem. Jeg tar jobben, ansvaret og kostnadene og de står selvfølgelig i mitt navn.

Jeg tenkte også nøye igjennom om jeg hadde klart å ha hundene hvis jeg ble alene etterhvert.

Du må tenkte igjennom om du vil ha hunden, hvis svaret er ja, så ordner alltid det praktiske seg :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og tanker så langt, dere er gode å ha altså :heart: .

Vi krangler heldigvis ikke om det! Mer pønsker på hva som er det beste. Jeg tror vi egentlig tenker at det er best han kommer til meg, er bare hvordan som er det kjedeligste å finne ut av og om vi klarer (går vel kanskje på vilje). Det blir en voldsom overgang uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...