Gå til innhold
Hundesonen.no

Samlivsbrudd - hvem beholder hunden?


Recommended Posts

Skrevet

Merk: Jeg er ikke ute etter at noen skal bestemme for meg og jeg tror ikke jeg finner noen magisk løsning her, men jeg vil veldig gjerne ha noen andres tanker og innspill.

Vi har tre valg, omplassering, bli hos S eller komme til Norge og meg.

Omplassering:

- redd for å ikke klare å finne "riktig" eier, selv om oppdretter sikkert kan hjelpe.

- har ikke lyst til å gi han vekk, han er jo vår/min hund og jeg kommer til å savne han voldsomt.

Bli hos S:

- han har mindre erfaring med hund enn meg, men jeg tviler ikke på at han får det bra sammen med S.

- familien til S er ikke hundevant og det er stressende å ha Marvel der (for S som må passe på konstant).

- de har nok penger til at jeg vet han kommer alltid til å ha det bra og få det han trenger av tilsyn/utstyr/behandlinger osv. (edit: misforstå rett da, han får det med meg også, men det er hvertfall ikke noe jeg bekymrer meg for når jeg drar)

Bli hos meg:

- må få han til Norge på et vis, og det tror jeg er hovedbekymringen. Altså transport.

- min familie er mer hunde/dyrevant og kan hjelpe til med turer/pass innimellom.

- mer plass utendørs, men han kan nok uansett ikke rase rundt uten langline og tilsyn.

Jeg tror vi begge er enige om at hvis det hadde vært veldig enkelt å få han til Norge så hadde han kommet etter meg. Problemet er vel evt. flytur (må vel mellomlande, eller kan man sende stor hund direkte?) eller at noen må kjøre hele veien.

Et annet problem er at S kommer til å måtte bo hos familien sin for en periode, han vet ikke hvor lenge det blir og jeg tror det kommer til å tære veldig på dem alle sammen å ha Marvel boende der også (selv om det kanskje går seg til, men det vet vi jo ikke).

Syns dette er veldig vanskelig altså :( .

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tror vi er nesten konkludert med at han kommer til Norge med meg, at S kjører ham (vet ikke når enda, er for tidlig). Det blir nok ikke det letteste i verden, men gjennomførbart.

Ja, det ble litt helomvending . Mamma og stefaren min var ikke så begeistret allikevel for å ha ham der, og etter mye tenking selv følte jeg det veldig usikkert mtp. bosituasjon, skole til høsten, jo

Det du må kjenne etter i magen din om er: Vil du ha Marvel? Hvis svaret er ja, uten tvil, så ordner transport seg på et eller annet vis.

Skrevet

Du får fraktet Marvel uten prob med fly til Norge, men det blir DYRT.

Om han har rabiesvaksine osv i orden, kanskje du får sendt han sammen med noen fra Skandinavia som kjører hjem fra Crufts som er nå i helga? Utrolig kort tid å fikse ting på, men det kan nok la seg gjøre. Manger soniser kjenner folk som er der og de er nok behjelpelige med å formidle budskapet/kontakt om du ønsker det.

  • Like 2
Skrevet

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

  • Like 1
Skrevet

Det å frakte ham til Norge er jo bare ett engangsproblem? Hvis du har lyst til å beholde ham burde jo ikke det være så mye å tenke på egentlig :-)

Utifra dette synes nå jeg det høres best ut for Marvel å komme til deg jeg da, forutsatt at du virkelig har lyst på ham? vet ikke hvem av dere som ville ha hund mest jeg?

  • Like 6
Guest Gråtass
Skrevet

Ut ifra de problemstillingene du skisserer så hadde jeg levert han tilbake til oppdretter, om du ikke kan frakte han til Norge.

Skrevet
Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

Nei, ooo, jeg tror jeg kanskje formulerte meg litt feil. Det jeg mente er at selv om det er mer plass i Norge så blir det ikke sånn "win til Norge", for f. eks mamma har jo hester så han kan ikke bare slarve rundt akkurat som han vil hele dagen og boltre seg i hele kommunen, og pappa bor i boligfelt så vi må uansett gå ut av boligfeltet for å komme til jorder/skog. :)

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Skrevet
Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Har du undersøkt hva det koster transport til Norge (med fly, omså via via).

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Skrevet

Hmmm, jeg tror det hele kommer an på din motivasjon til å ville ha ham eller ikke. Du er glad i ham og vil savne ham, det skjønner jeg, det er vondt med adskillelser og det blir antakelig ekstra emosjonelt nå midt i et samlivsbrudd. Jeg tror du må tenke igjennom hvilket hundehold du vil ha hjemme i Norge, hva du vil. Det er helt lov og forståelig å la ham bli igjen/levere ham tilbake til oppdretter, du må gjøre det som vil være best for deg. Om du vil ha ham til Norge, så ordner det praktiske seg :)

:heart:

  • Like 6
Skrevet
Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Spirit cargo, da? Hvem har Norwegian avtale med? British Airways?

Skrevet

Litt usikker på kva som eigentleg er saka her. Er det snakk om om du skal ha hunden eller ikkje, eller er det snakk om kven som skal få hunden? Vil S ha hunden?

I resten av innlegget tek eg som utgangspunkt at han seier frå seg hunden, så du kan velje fritt. Då er det nok lurt som Line seier å tenkje grundig på om du faktisk vil ha han. Det er lov å svare nei på dette utan at nokon skal skulde deg for ikkje å vere glad i Marvel, eller at du er ein dårleg hundeeigar! Om svaret er nei, er sikkert tulip sitt forslag det beste (om det er eit aktuelt alternativ).

Om du endar på eit ja uansett korleis du snur og vender på det, er det ikkje meir å lure på. Du får han med deg til Noreg. Ja, det kostar, og ja, det blir jobb, men som andre har sagt, det skal du gjere ein gong. Det er ikkje nokon grunn til at du ikkje skal ha han (igjen, om det verkeleg er det du vil).

Lukke til i ein forferdeleg kjip situasjon :console: .

  • Like 5
Skrevet

Da det ble slutt mellom meg og eksen, så var det ingen tvil om hvem som skulle ha hundene. Det var mine hunder. :)

Følg magefølelsen, om det kjennes som at han hører til hos deg, så ordner det seg med transport. :)

  • Like 3
Skrevet

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen.....hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Skrevet
Da det ble slutt mellom meg og eksen, så var det ingen tvil om hvem som skulle ha hundene. Det var mine hunder. :)

Følg magefølelsen, om det kjennes som at han hører til hos deg, så ordner det seg med transport. :)

Samme her. Og det var jeg klar på med en gang.

Ellers tenker jeg som flere anre her. Hvis du virkelig vil ha han med deg, så tar du han med.

Håper du finner ut av det, lykke til :)

Skrevet
Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen..hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Det høyrest ut som det er greit for S at du skal ha hunden. Eg er kanskje kynisk, men eg synst ikkje det er noko som helst urettferdig i at han køyrer hunden til deg om han tilbyr seg å gjere det. Kan nok godt tenkjast at det er ein tur han uansett kunne tenkje seg. Guttetur med ein kompis / fetter treng slett ikkje vere så ille ;) .

  • Like 11
Skrevet
Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Du er for snill. La han kjøre Marvel hjem for deg, det er ikke urettferdig i det hele tatt, og som Olav Emil skriver, så kan det hende det er en tur han kunne tenkt seg uansett.

Skrevet

Jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg synes du skal ha ham om det er noe du ønsker selv. Logistikken ordner seg, det faller alltids på plass. Men mest av alt vil jeg bare gi deg en klem. Samlivsbrudd suger. Du har investert mye i forholdet og hvor enn riktig bruddet evt er, så er det tøft å gå hvert til sitt. :console:

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skulle det være så ille for Marvel å flytte til norge fremfor å bli boende i england?

Enig med det som er sagt over - følg hjertet ditt, sier det at det blir for tøft å bli alene med marvel, så la S ha han eller gi han til oppdretter/omplasser. Men dersom det bare er fordi du gruer deg til reisen, og ikke føler han er mer din hund enn S sin, så syns jeg fint du kan ta han med deg.

  • Like 1
Skrevet

Da det ble slutt mellom meg og eksen, hadde vi hver vår hund. Så saken ble jo da ganske enkel, han tok sin hund, jeg tok min. Men hadde vi bare hatt Jatzy, hadde han aldri i livet fått henne uansett. Det er jeg som kjøpte henne, og hun står i mitt navn, og hun er min hund. Om det skulle bli slutt mellom meg og min nåværende kjæreste, hadde jeg beholdt henne selv, fordi hun er min hund.

Om du kan få fraktet Marvel til Norge, så ser jeg ikke problemet, så sant som at du vil ha ham uansett hva det måtte medføre :)

Skrevet

Etter hvordan du har beskrevet Marvel så tror jeg ikke du behøver å bekymre deg for at han ikke skal takle flyturen/reisen, hvis det er det du tenker på. Jeg reiste jo selv med hund på fly for litt siden og det var (tilsynelatende) null problem for hunden.

  • Like 1
Skrevet

Før jeg og samboer fikk vår første hund ble det avklart hvem som skal ha hunden ved et evt brudd. Det er mine hunder, selv om han er like glade i dem. Jeg tar jobben, ansvaret og kostnadene og de står selvfølgelig i mitt navn.

Jeg tenkte også nøye igjennom om jeg hadde klart å ha hundene hvis jeg ble alene etterhvert.

Du må tenkte igjennom om du vil ha hunden, hvis svaret er ja, så ordner alltid det praktiske seg :)

Lykke til :)

Skrevet

Takk for alle svar og tanker så langt, dere er gode å ha altså :heart: .

Vi krangler heldigvis ikke om det! Mer pønsker på hva som er det beste. Jeg tror vi egentlig tenker at det er best han kommer til meg, er bare hvordan som er det kjedeligste å finne ut av og om vi klarer (går vel kanskje på vilje). Det blir en voldsom overgang uansett.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...