Gå til innhold
Hundesonen.no

Samlivsbrudd - hvem beholder hunden?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Merk: Jeg er ikke ute etter at noen skal bestemme for meg og jeg tror ikke jeg finner noen magisk løsning her, men jeg vil veldig gjerne ha noen andres tanker og innspill.

Vi har tre valg, omplassering, bli hos S eller komme til Norge og meg.

Omplassering:

- redd for å ikke klare å finne "riktig" eier, selv om oppdretter sikkert kan hjelpe.

- har ikke lyst til å gi han vekk, han er jo vår/min hund og jeg kommer til å savne han voldsomt.

Bli hos S:

- han har mindre erfaring med hund enn meg, men jeg tviler ikke på at han får det bra sammen med S.

- familien til S er ikke hundevant og det er stressende å ha Marvel der (for S som må passe på konstant).

- de har nok penger til at jeg vet han kommer alltid til å ha det bra og få det han trenger av tilsyn/utstyr/behandlinger osv. (edit: misforstå rett da, han får det med meg også, men det er hvertfall ikke noe jeg bekymrer meg for når jeg drar)

Bli hos meg:

- må få han til Norge på et vis, og det tror jeg er hovedbekymringen. Altså transport.

- min familie er mer hunde/dyrevant og kan hjelpe til med turer/pass innimellom.

- mer plass utendørs, men han kan nok uansett ikke rase rundt uten langline og tilsyn.

Jeg tror vi begge er enige om at hvis det hadde vært veldig enkelt å få han til Norge så hadde han kommet etter meg. Problemet er vel evt. flytur (må vel mellomlande, eller kan man sende stor hund direkte?) eller at noen må kjøre hele veien.

Et annet problem er at S kommer til å måtte bo hos familien sin for en periode, han vet ikke hvor lenge det blir og jeg tror det kommer til å tære veldig på dem alle sammen å ha Marvel boende der også (selv om det kanskje går seg til, men det vet vi jo ikke).

Syns dette er veldig vanskelig altså :( .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tror vi er nesten konkludert med at han kommer til Norge med meg, at S kjører ham (vet ikke når enda, er for tidlig). Det blir nok ikke det letteste i verden, men gjennomførbart.

Ja, det ble litt helomvending . Mamma og stefaren min var ikke så begeistret allikevel for å ha ham der, og etter mye tenking selv følte jeg det veldig usikkert mtp. bosituasjon, skole til høsten, jo

Det du må kjenne etter i magen din om er: Vil du ha Marvel? Hvis svaret er ja, uten tvil, så ordner transport seg på et eller annet vis.

Du får fraktet Marvel uten prob med fly til Norge, men det blir DYRT.

Om han har rabiesvaksine osv i orden, kanskje du får sendt han sammen med noen fra Skandinavia som kjører hjem fra Crufts som er nå i helga? Utrolig kort tid å fikse ting på, men det kan nok la seg gjøre. Manger soniser kjenner folk som er der og de er nok behjelpelige med å formidle budskapet/kontakt om du ønsker det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å frakte ham til Norge er jo bare ett engangsproblem? Hvis du har lyst til å beholde ham burde jo ikke det være så mye å tenke på egentlig :-)

Utifra dette synes nå jeg det høres best ut for Marvel å komme til deg jeg da, forutsatt at du virkelig har lyst på ham? vet ikke hvem av dere som ville ha hund mest jeg?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det er mye jobb å få ham transportert til Norge, så er det jo kun 1 gang du trenger å gjøre det. De neste 10-12 årene slipper du å tenke på noe sånt. Jeg vil tro det er verdt den lange kjøreturen. MEN hvis du føler at du ikke kan ha det hundeholder du ønsker med en sånn type hund i Norge (fordi du da kanskje vil ha en hund du kan ha mer fritt), så er det kanskje bedre å la ham bli.

Nei, ooo, jeg tror jeg kanskje formulerte meg litt feil. Det jeg mente er at selv om det er mer plass i Norge så blir det ikke sånn "win til Norge", for f. eks mamma har jo hester så han kan ikke bare slarve rundt akkurat som han vil hele dagen og boltre seg i hele kommunen, og pappa bor i boligfelt så vi må uansett gå ut av boligfeltet for å komme til jorder/skog. :)

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crufts har jeg ikke tenkt på, nei. Jeg er noe skeptisk til å sende han med folk med mindre de har erfaring med lignende rase da, og hva HVIS noe skjer på veien.. grøss.

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Har du undersøkt hva det koster transport til Norge (med fly, omså via via).

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg tror det hele kommer an på din motivasjon til å ville ha ham eller ikke. Du er glad i ham og vil savne ham, det skjønner jeg, det er vondt med adskillelser og det blir antakelig ekstra emosjonelt nå midt i et samlivsbrudd. Jeg tror du må tenke igjennom hvilket hundehold du vil ha hjemme i Norge, hva du vil. Det er helt lov og forståelig å la ham bli igjen/levere ham tilbake til oppdretter, du må gjøre det som vil være best for deg. Om du vil ha ham til Norge, så ordner det praktiske seg :)

:heart:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner skepsisen din, men det er mange molosser/mastiffolk der.

EDIT:

Rundt 10-15000 med kjøp av bur. Ble undersøkte i mai da det var snakk om å sende en voksen GD til UK.

Spirit cargo, da? Hvem har Norwegian avtale med? British Airways?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på kva som eigentleg er saka her. Er det snakk om om du skal ha hunden eller ikkje, eller er det snakk om kven som skal få hunden? Vil S ha hunden?

I resten av innlegget tek eg som utgangspunkt at han seier frå seg hunden, så du kan velje fritt. Då er det nok lurt som Line seier å tenkje grundig på om du faktisk vil ha han. Det er lov å svare nei på dette utan at nokon skal skulde deg for ikkje å vere glad i Marvel, eller at du er ein dårleg hundeeigar! Om svaret er nei, er sikkert tulip sitt forslag det beste (om det er eit aktuelt alternativ).

Om du endar på eit ja uansett korleis du snur og vender på det, er det ikkje meir å lure på. Du får han med deg til Noreg. Ja, det kostar, og ja, det blir jobb, men som andre har sagt, det skal du gjere ein gong. Det er ikkje nokon grunn til at du ikkje skal ha han (igjen, om det verkeleg er det du vil).

Lukke til i ein forferdeleg kjip situasjon :console: .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen.....hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble slutt mellom meg og eksen, så var det ingen tvil om hvem som skulle ha hundene. Det var mine hunder. :)

Følg magefølelsen, om det kjennes som at han hører til hos deg, så ordner det seg med transport. :)

Samme her. Og det var jeg klar på med en gang.

Ellers tenker jeg som flere anre her. Hvis du virkelig vil ha han med deg, så tar du han med.

Håper du finner ut av det, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi føler like mye begge to at han er begges hund. Jeg gjør kanskje litt mer, men jeg føler ikke at jeg har noe mer eller mindre rett på Marvel enn det S har. Det var en veldig samstemt avgjørelse å kjøpe hund og vi har klart å være enige om det meste.

For å være litt brutal med meg selv kan jeg jo si at jeg syns det kanskje er urettferdig for Marvel å måtte reise til Norge når situasjonen er som den er, hvis det finnes et sted i England han kan bo og ha det fint. Meeeen..hunder da, de bærer liksom ikke så mye nag og takler jo det meste (tenker på en eventuell reise). Sukk.

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Det høyrest ut som det er greit for S at du skal ha hunden. Eg er kanskje kynisk, men eg synst ikkje det er noko som helst urettferdig i at han køyrer hunden til deg om han tilbyr seg å gjere det. Kan nok godt tenkjast at det er ein tur han uansett kunne tenkje seg. Guttetur med ein kompis / fetter treng slett ikkje vere så ille ;) .

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, kan jo nevnte at S sa at dersom det er garantert best for Marvel at han får det best hos meg så kunne han kanskje kjøre han. Jeg bare syns det kanskje er litt urettferdig at han må kjøre hele veien alene (eller med fetteren sin), men kanskje jeg er for snill.

Du er for snill. La han kjøre Marvel hjem for deg, det er ikke urettferdig i det hele tatt, og som Olav Emil skriver, så kan det hende det er en tur han kunne tenkt seg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg synes du skal ha ham om det er noe du ønsker selv. Logistikken ordner seg, det faller alltids på plass. Men mest av alt vil jeg bare gi deg en klem. Samlivsbrudd suger. Du har investert mye i forholdet og hvor enn riktig bruddet evt er, så er det tøft å gå hvert til sitt. :console:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være så ille for Marvel å flytte til norge fremfor å bli boende i england?

Enig med det som er sagt over - følg hjertet ditt, sier det at det blir for tøft å bli alene med marvel, så la S ha han eller gi han til oppdretter/omplasser. Men dersom det bare er fordi du gruer deg til reisen, og ikke føler han er mer din hund enn S sin, så syns jeg fint du kan ta han med deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble slutt mellom meg og eksen, hadde vi hver vår hund. Så saken ble jo da ganske enkel, han tok sin hund, jeg tok min. Men hadde vi bare hatt Jatzy, hadde han aldri i livet fått henne uansett. Det er jeg som kjøpte henne, og hun står i mitt navn, og hun er min hund. Om det skulle bli slutt mellom meg og min nåværende kjæreste, hadde jeg beholdt henne selv, fordi hun er min hund.

Om du kan få fraktet Marvel til Norge, så ser jeg ikke problemet, så sant som at du vil ha ham uansett hva det måtte medføre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvordan du har beskrevet Marvel så tror jeg ikke du behøver å bekymre deg for at han ikke skal takle flyturen/reisen, hvis det er det du tenker på. Jeg reiste jo selv med hund på fly for litt siden og det var (tilsynelatende) null problem for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg og samboer fikk vår første hund ble det avklart hvem som skal ha hunden ved et evt brudd. Det er mine hunder, selv om han er like glade i dem. Jeg tar jobben, ansvaret og kostnadene og de står selvfølgelig i mitt navn.

Jeg tenkte også nøye igjennom om jeg hadde klart å ha hundene hvis jeg ble alene etterhvert.

Du må tenkte igjennom om du vil ha hunden, hvis svaret er ja, så ordner alltid det praktiske seg :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og tanker så langt, dere er gode å ha altså :heart: .

Vi krangler heldigvis ikke om det! Mer pønsker på hva som er det beste. Jeg tror vi egentlig tenker at det er best han kommer til meg, er bare hvordan som er det kjedeligste å finne ut av og om vi klarer (går vel kanskje på vilje). Det blir en voldsom overgang uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...