Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle forsket på hundeatferd...


borderen
 Share

Recommended Posts

Hvis du skulle forsket på hundeatferd, hva ville du prøvd å finne ut av? Er det noen ting ved hunden dere alltid har lurt på?

F.eks.: Kan hunder føle sjalusi? Kan ulike hunderaser kommunisere med hverandre? Forstår hunder menneskespråk bedre enn hundespråk? Kan mennesker uten erfaring med hund forstå hundespråk? Hvordan miljø påvirker personlighetstrekk. Spørmål rundt forskjeller/sammenlikninger av hund/ulv.

Jeg prøver å få noen ideer til aktuelle masteroppgaver, men nesten alt jeg kommer på er det allerede forsket på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om klikkertrente hunder er lykkeligere enn andre hunder siden klikkelyden går rett inn i "lykkesenteret" av hjernen.

Om klikkerlyden stimulerer lykkesenteret hos eieren og om klikkertrenere dermed er lykkeligere enn andre trenere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om klikkertrente hunder er lykkeligere enn andre hunder siden klikkelyden går rett inn i "lykkesenteret" av hjernen.

Om klikkerlyden stimulerer lykkesenteret hos eieren og om klikkertrenere dermed er lykkeligere enn andre trenere.

Forutsetter ikke det at klikkerlyden er det eneste som stimulerer lykkesenteret? Om det også er andre variabler som stimulerer, så vil det være umulig å konkludere at hunder er lykkeligere kun fordi de klikkertrenes.

Jeg kunne tenkt meg å sett litt mer på hund-menneske relasjonen jeg. Det hadde vært interessant å se på hvor viktig trygge tilknytningspersoner er for hunders utvikling, hvor mange tilknytninger de trenger, og hvordan man best skaper en god tilknytning mellom hunder og mennesker.

edit: Sånt hadde vært veldig nyttig kunnskap i forhold til forebygging av farlige hunder og farlig hundehold, og det hadde kunne gitt bedre velferd for hunder og bedre forståelse av hunder fra oss mennesker.

Endret av Mari
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsetter ikke det at klikkerlyden er det eneste som stimulerer lykkesenteret? Om det også er andre variabler som stimulerer, så vil det være umulig å konkludere at hunder er lykkeligere kun fordi de klikkertrenes.

Jeg kunne tenkt meg å sett litt mer på hund-menneske relasjonen jeg. Det hadde vært interessant å se på hvor viktig trygge tilknytningspersoner er for hunders utvikling, hvor mange tilknytninger de trenger, og hvordan man best skaper en god tilknytning mellom hunder og mennesker.

Åh, jeg husker dette så dårlig, men mener at klikkelyden/fløytelyden etc. stimulerer lykkesenteret direkte (herlighet, hva heter lykkesenteret? Er jo helt ute av terminologien). Mulig det var Karen Pryor som skrev om hva som skjer i hjernen hos hund og eier når man klikkertrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg husker dette så dårlig, men mener at klikkelyden/fløytelyden etc. stimulerer lykkesenteret direkte (herlighet, hva heter lykkesenteret? Er jo helt ute av terminologien). Mulig det var Karen Pryor som skrev om hva som skjer i hjernen hos hund og eier når man klikkertrener.

Joda, jeg skjønner hva du mener, det er ikke det. :)

Men for å bevise påstandene dine så må man gå ut fra at klikkerlyden er det eneste som stimulerer lykkesenteret, for hvordan skal du måle totalen av lykkesenter-treff i en klikkerhund kontra en ikke-klikkerhund? Da må du finne ut alle mulige stimuli som kan treffe lykkesenteret i en hunds eksistens, sant? Sånt er annerledes med mennesker som kan fortelle om sin livskvalitet og lykkefølelse, med en hund er vi handicappet til våre observasjoner.

Tror også det med trenere vil være umulig. Det er så mye annet som gir lykke her i livet, at jeg tror det er umulig å si at en klikkertrener er lykkeligere enn en annen trener. Det er for mange variabler. Tror jeg da.

Men dette kommer fra en sliten Marihjerne som går på underskudd av det meste for tiden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkerlyden er en betinget forsterker og forteller hundehjernen at det kommer noe godt eller noe gøy. Selve lyden er knekkende likegyldig i seg selv. Puh, så faglig da gitt :)

1.

Hvorfor sparker hannhunden rundt seg med snø/grus etter å ha pissa, sånn ca en gang pr. tur?

Hvorfor går gamletispa tre skritt før hun pisser etter å ha lukta på vesletispa sitt nypissa piss?

Eller: Kan det være en sammenheng mellom en hannulvs revirmarkering og en hannhunds bla bla bla?

Kan det være en sammenheng mellom en ledertispes markering i ulveflokken og en dustetispes merkelige markering i hundeflokken?

2.

Trives hunder som lever med èn eller flere artsfrender bedre enn hunder som er "alenehunder"?

3.

Utviklingen av bur som oppbevaringssted for familiehunder og mulig påvirkning dette kan ha på hundens atferd.

Edit. La til siste del av siste setning for å holde meg til oppgava :D

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ville er interessant å vite hvor godt de faktisk leser oss. Men så har jo det vært forsket endel på.

Flokkdynamikk ville også vært spennende. Det har jo vært forsket mye på ulv i fangenskap etc, men familiehunder som lever sammen med mennesker har jeg sett lite av. Mye synsing, men lite direkte forskning.

Ville flokkdynamikken endret seg med ny eier når man har 4 hunder feks? Hvor mye påvirker vi dynamikken hunder i mellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg skjønner hva du mener, det er ikke det. :)

Men for å bevise påstandene dine så må man gå ut fra at klikkerlyden er det eneste som stimulerer lykkesenteret, for hvordan skal du måle totalen av lykkesenter-treff i en klikkerhund kontra en ikke-klikkerhund? Da må du finne ut alle mulige stimuli som kan treffe lykkesenteret i en hunds eksistens, sant? Sånt er annerledes med mennesker som kan fortelle om sin livskvalitet og lykkefølelse, med en hund er vi handicappet til våre observasjoner.

Tror også det med trenere vil være umulig. Det er så mye annet som gir lykke her i livet, at jeg tror det er umulig å si at en klikkertrener er lykkeligere enn en annen trener. Det er for mange variabler. Tror jeg da.

Men dette kommer fra en sliten Marihjerne som går på underskudd av det meste for tiden. :P

De har visst sett på det både på hund (eller var det rotter) og mennesker, men jeg finner ikke igjen artikkelen eller hvor det stod om det.

Når jeg tenker meg om så tror jeg ikke at jeg har lyst å vite hvor lykkelige hundene blir, for da må man jo inn i hjernen deres og det er i grunnen greit at rottene tar seg av den jobben...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkerlyden er en betinget forsterker og forteller hundehjernen at det kommer noe godt eller noe gøy. Selve lyden er knekkende likegyldig i seg selv. Puh, så faglig da gitt :)

1.

Hvorfor sparker hannhunden rundt seg med snø/grus etter å ha pissa, sånn ca en gang pr. tur?

Hvorfor går gamletispa tre skritt før hun pisser etter å ha lukta på vesletispa sitt nypissa piss?

Eller: Kan det være en sammenheng mellom en hannulvs revirmarkering og en hannhunds bla bla bla?

Kan det være en sammenheng mellom en ledertispes markering i ulveflokken og en dustetispes merkelige markering i hundeflokken?

2.

Trives hunder som lever med èn eller flere artsfrender bedre enn hunder som er "alenehunder"?

3.

Utviklingen av bur som oppbevaringssted for familiehunder og mulig påvirkning dette kan ha på hundens atferd.

Edit. La til siste del av siste setning for å holde meg til oppgava :D

Trodde også som deg at det ikke er selve lyden i klikkeren, men at de forbinder den med noe positivt, hver gang det klikkes kommer det noe godt, eller det blir bekreftet at man har gjort noe riktig.

God idè det med å forske på om en hund er lykkeligere i selskap med andre, det hadde jeg også synes hadde vært interessant å vite. Kunne godt tenkes det hadde vært raseforskjeller der, hadde vært interessant å ta for seg f.eks. 3 forskjellige raser med ganske ulikt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også forsket på relasjonen hund-menneske, men da i situasjonene hund-barn, hund-syke og hund-gamle i forhold til hund-funksjonsfriske voksne mennesker. Det er jo mange som mener at hunder oppfører seg annerledes rundt sårbare mennesker, og jeg skulle gjerne likt å vite mer om hvorfor hundene gjør det og hva som skal til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor Labradoren er så ekstremt ekstremt EKSTREMT matglad :lol: Hvordan mat kan ha en så sterk stilling at bikkja kan sitte og "vokte" på en liten brødskive på kjøkkenbenken i 1 hel time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo veldig begrenset hva man klarer/får tid til i løpet av en masteroppgave, men jeg synes også at dette med hund og mennesker er veldig spennende. Mennesket har domestisert flere dyrearter, men hunden er jo helt unik med tanke på hvor godt den leser vårt kroppsspråk og rollen den har i vårt samfunn. En hund forstår f.eks. når et menneske peker på noe, og dette er såvidt jeg vet et konsept ikke en gang sjimpansene forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo veldig begrenset hva man klarer/får tid til i løpet av en masteroppgave, men jeg synes også at dette med hund og mennesker er veldig spennende. Mennesket har domestisert flere dyrearter, men hunden er jo helt unik med tanke på hvor godt den leser vårt kroppsspråk og rollen den har i vårt samfunn. En hund forstår f.eks. når et menneske peker på noe, og dette er såvidt jeg vet et konsept ikke en gang sjimpansene forstår.

Stemmer. Jeg er også veldig interessert i denne unike kommunikasjonen mellom menneske og hund. Faktisk føler jeg at hundene er mye mer opptatt av mennesker enn andre hunder og at de forstår mennesker bedre enn andre hunder - i hvertfall i forhold til hunder med utydelig ansikt (f.eks bulldog/mops ol). De sier jo at hunden har 12 ansikter og 20 lyder, men ulven har 60 ansikter og 1 lyd. Kanskje hundene idag er så tilpasset å kommunisere med mennesker at de har tapt evnen til å komunisere med artsfrender? Det er den ideen jeg heller mest mot foreløpig, men det er gjort overraskende mye allerede, så jeg skal slite litt med å finne et spørsmål jeg kan teste uten at det er gjort allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også forsket på relasjonen hund-menneske, men da i situasjonene hund-barn, hund-syke og hund-gamle i forhold til hund-funksjonsfriske voksne mennesker. Det er jo mange som mener at hunder oppfører seg annerledes rundt sårbare mennesker, og jeg skulle gjerne likt å vite mer om hvorfor hundene gjør det og hva som skal til.

Mhmmm. Mine forandrer seg helt når jeg er skikkelig dårlig. Og når jeg var ny operert. Mens Doffen løp meg ned som ny operert :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er opptatt av dette med følelser jeg.

Hvordan føler hund?

Føler vel selv at det vi stadig får høre er at hunden responderer på vårt kroppsspråk og dermed "tolker" vi at den føler - men jeg lurer på om hunder kan føle på samme nivå som oss. Dvs. være glad i (annet enn at vi er en ressurs til mat), savne, sjalusi, lei seg osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er opptatt av dette med følelser jeg.

Hvordan føler hund?

Føler vel selv at det vi stadig får høre er at hunden responderer på vårt kroppsspråk og dermed "tolker" vi at den føler - men jeg lurer på om hunder kan føle på samme nivå som oss. Dvs. være glad i (annet enn at vi er en ressurs til mat), savne, sjalusi, lei seg osv.

Ja, dette er også veldig spennende. Her er det gjort masse allerede og over 20 følelser er "bevist", blant annet disse du nevner. Behovet for rettferdighet/sjalusi er noe av de siste som har blitt vist at hunder kan føle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...