Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke for å ødelegge tråden. Men det er jo dette som er problemet med blandinger, og spesielt doodle blandinger. Du aner ikke om bikkja får en lettstelt pels eller ikke. Selvom din har enkel pels, så har neppe alle andre av samme blanding det.

Håper bare de som kjøper puddel-blandinger skjønner at der er pelsstell, det er jo tross alt pudler :P

Nå har vi en lab x puddel, golden x puddel og to andre cocker x puddel i nærområdet her, og de alle er forholdvis lettstelte ifht puddelpelsen. Men blandinger er blandinger, ingen er like uansett rasemix.

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En pussie Blanding av puddel og aussie, altså. Nei, jeg har ikke lyst på det, men det er et mye bedre blandingsnavn enn alle doodleblandingene har

Sjøl om blandinger selvsagt er mye friskere enn rasehunder, så kjenner jeg at jeg er litt skeptisk, altså. Men det mest nærliggende er jo kooiker+shiba, for da slipper jeg jo å reise noe sted, kan bar

En skikkelig rufsetufs! Som denne:

Posted Images

Skrevet

Nettopp. Har sett mange labrador/puddelblandinger og golden/puddelblandinger nå i tillegg til denne cockerblandingen, og de fleste har puddellignende pels, mens noen ser nesten strihårede ut. Flere har også underull, og røyter. Denne cocker/puddelblandingen så nesten ut som en puli før jeg begynte å klippe henne.

Nå kupper jeg tråden helt her, beklager det, siste stopp! Hvis hunden var så flokete ville jeg trodd det var på eiers manglende interesse i å stelle pelsen, som enhver blanding eller renrasede som blir så sammenfiltret. Variasjonen innenfor blandingene vil jo alltid være der, akkurat pga det er det de er. Hvis Bonnies lynne kan være en advarsel til å generelt ikke blande slike hunder bare for utseende, så gjerne det! :)

Skrevet

Hadde vært litt kult å eid en slik en om jeg skulle hatt en blanding. Flesteparten av folk jeg møter tror jo allerede at både shibaen og akitaen min er malamute :P

SHIBAEN? :huh::lol: :lol:

Skrevet

Jeg forelsket meg helt i den dobermann/schäferhund blandingen, guuud av meg :wub: Men, jeg hadde nok ikke kjøpt den sånn sett, hadde nok heller gått for de renrasete (begge er en av favorittrasene så!). Men selv om man blander en rase med en annen rase er det ikke sikkert de ser ut slik man tenker seg heller. Så her går jeg kun etter utseende på enkelt individer egentlig. Eller syns jeg enkelte individer av Schäferhund/Rottweiler (Schäferweiler?) er flotte! :ahappy: Men egentlig ikke noe jeg kunne tenkt meg sånn sett.

Skrevet

Når man har hatt blanding er det liksom ingen andre renrasede hunder som kan bli det samme :wub: Vet ikke helt om folk som bare har hatt rasehunder forstår seg på det. Hvertfall ikke når jeg hører ting som "det er jo så utrolig mange raser å velge mellom, hvorfor blanding?" Det stemmer jo - det er nok av flotte raser. Men ingen blir liksom det samme. Men så er det jo og det at det kan man aldri få igjen uansett da blandinger er blandinger og kan aldri forutsis, så det nytter jo ikke å kjøpe samme blanding igjen og tro det blir likt. Så fornuften seirer hvertfall hos meg (desverre ikke ofte hos den gjengse hundeeier som helst setter valper på sin egen blanding), jeg finner aldri noen ny Dixie.

Men blandingshunder har sin sjarm, jeg kjenner jeg blir littegrann irritert når rasehundeiere kommer med den der "det er nok av raser å velge i, hvorfor ikke renraset." Det blir garantert blanding hos meg igjen en gang, men ikke med det første. Og jeg har heldigvis lært å være kritisk så det blir enten fra et uhellskull eller omplassering, ikke noen planlagt sak.

Men jeg må si jeg kjenner meg igjen i at man som blandingshundeier gjerne vil ha noe likt igjen. For min del faller jeg for alle raser som ligner utseendemessig, og tror jeg har funnet en rase som passer meg egenskapsmessig og. Ja jeg vet man ikke skal velge etter utseende, men om begge deler passer, why not selvom det var utseende jeg falt for først :)

Utseendemessig tror jeg det er mange blandinger som kunne vært spennende :P Om jeg skulle bare tenkt utseende...

TENK Dixien min, bare i HVIT eller huskyfarge... DET hadde vært lekkert det! Vet ikke helt hva en måttet ha blande for å få det hehe. Cocker og husky? Og håpe på cockerens myke pels og hengeører, huskyens størrelse og farge? Dette er selvsagt aldri noe jeg kommer til å begi meg ut på for å prøve, men bildet jeg har i hodet er vakkert :wub: Ellers kunne jeg tenkt meg en blanding som er som Dixie, bare større. Og nei, en glat er ikke det jeg tenker på (så utrolig mange som syns hun ligner en liten flat, jeg skjønner ikke hvorfor, eneste de har felles er langhår og svart).

Når jeg sitter og syssler med skolearbeid tegner jeg ofte et rart hundedyr jeg har funnet på litt selv - Tror jeg ville beskrevet den som en slags mynde/hvit gjeterhundblanding. Den har myntekropp, men lang fin hvit pels og ståører. Høres sikkert kjempestygg ut hehe, men jeg må legge ut bilde av tegningen min når jeg har bilde av den :P

En gang så jeg et bilde av en chihuahua og golden... Den var akkurat lik venninna til Fant i Lady & Landstrykeren 2! Kjempesøt! Ikke noe jeg kunne tenkt meg, men søt var den.

Ellers var denne aussie-flatten lekker:
Aussie_Flat_Harry_Coated_Retriever_Austr

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle hatt en rottweiler - labrador mix :P Utseende til rottisen, lettere bygd, litt mildere enn rottis men skikkelig lek og kamplyst :-D

For et par år siden såg jeg noe som måtte vært den peneste blandingshunden noen sinne!! Det var en bull terrier mix :-D den var bare kjempelekker!! Kraftig, mer høybent, ikke like typisk hode som bullterrieren men utrolig pent preg likevell.

Skrevet

Flatcoated retriever * border collie, tror jeg.

Med BC'ens lette og smidige kropp, men utseende som en flat forøvrig. Flattens glade, trygge og sosiale væremåte, koblet med BCens lettlærthet og konsentrasjon, men null gjeting og mange av apportørens egenskaper forøvrig.

Sikkert ikke noe problem å finne en akkurat slik hund?

Med min flaks hadde jeg vel endt opp med et digert vimstehue med øra i alle retninger og som gjetet alt inkludert sin egen skygge :lol:

Skrevet

BCens energi og jobbelyst og myndens fart? Du ser aldri den hunden igjen. :P

Hehe :D På agilitybanen "wroooooom, ferdig på 15 sekunder!"

Skrevet

Ettersom det (heldigvis) ikke finnes så mange av disse blandingene har jeg bare et videoklipp, og ingen bilder. Så det for noen år siden og har ikke glemt det enda. Kangal x Presa Canario

Ikke noe å ha i byen, men vakker, vakker, vakker!

Skrevet

Whippet og Border Collie kan være både lekkert og herlige hunder. Dog er det ikke lett å kombinere bc intensitet med jaktlysten til en selvstendig whippet:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...