Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

Jeg har ihvertfall ikke merket noe til jaktinnstinktet på de 2 cockerne vi har hatt. Kanskje litt mer løping etter fugler, men de løper aldri langt. Vi har aldri hatt problemer med å gå tur med de løse.

Bra at du nevnte det med at det er vanskeligere å stelle pelsen på en klippet hund. Det glemte jeg å si. Om man først klipper en cocker, så må man alltid klippe den, for pelsen blir umulig å holde etter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er norsk buhund? Har inntrykk av at det er en frisk og trivelig rase, men de har vel lett for å bjeffe.

Som sagt vill jeg hørt med Limo her inne om rasen. Ingen av de to hun har hatt med når vi har gått turer sammen har bjeffet i alle fall :) Min papillon går dem en høy gang kan du si. Jeg synes rasen er skikkelg trivelig. Så Limo - kom og svar! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere går for Cocker så vær obs på at rasen sliter litt med skarpe individer, så vær nøye når du skal finne oppdretter.

Leste også at hun kanskje kunne gå for voksen hund, det hadde vært perfekt hvis hun skal ha Cocker, da vet hun hvilket gemytt hunden har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt vill jeg hørt med Limo her inne om rasen. Ingen av de to hun har hatt med når vi har gått turer sammen har bjeffet i alle fall :) Min papillon går dem en høy gang kan du si. Jeg synes rasen er skikkelg trivelig. Så Limo - kom og svar! :D

Mitt inntrykk er at det viktigste for en buhund er å få brukt seg fysisk. Nå fikk min en del mental trening når han var ung, men det viktigste var den fysiske treningen (løpe løs og sykkeltur). Det ser jeg også på tispen jeg låner nå. Så lenge hun får løpe løs i rundt 1 time, og får noen sykkelturer/evt. lengre turer i uken, så er hun fornøyd :)

Når det gjelder jaktinstinkt så er det veldig individuelt. Man kan ende opp med en hund med lite jaktinstinkt eller en med mye jaktinstinkt. Han jeg har nå har en del jaktinstinkt. Det er ikke ekstremt, men jeg tørr ikke ha han løs der det er mye rådyr. Buhundtispen jeg låner kan gå løs over alt. Nå vet jeg ikke hvordan hun reagerer på syn av rådyr, men lukten reagerer hun ikke på i det hele tatt.

De er veldig sosiale, og elsker alle typer mennesker. Kos er noe av det beste som finnes :)

Når det gjelder bjeffing, så synes jeg ikke det er så gale som mange skal ha det til. Jeg tror at det er litt hva man gjør det til selv. Det viktigste er at de ALDRI får løsning for bjeffingen fra de er valper (men dette gjelder vel alle raser). Valper kan gjerne gi høylytt uttrykk for misnøye dersom de er uenige i noe. Min bjeffer når det ringer på døren, men dette er ikke noe jeg har jobbet med, og han har fått grundig opplæring i dette fra dachsen vi har hjemme. På spesialutstillingene kan det være en del lyd, men jeg tror kanskje en del av dette kommer av at en del buhunder ikke er så vant med så mange fremmede hunder rundt seg? Det er helst på spesialutstillingene jeg har merket at det er en del lyd. På andre utstillinger er det ganske rolig rundt ringen :) Nå er kanskje ikke dachs den beste rasen å sammenligne med, men buhundene jeg kjenner bjeffer betraktelig mindre enn dachsene vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vet ikke om moren din har bestemt seg? Ser at tibetansk terrier er nevnt her, jeg har første - og annenhåndserfaring med 3 stk og de var vidt forskjellige. Den vi hadde i noen måneder (hadde den for å se om de som eide den ble bedre av evt. allergi), var helt tullerusk, veldig slitsom og masete. Etter at eieren fikk den tilbake begynte den å bite og være aggresiv.

Vi valgte hund nå etter en de samme kriteriene som dere har/hadde, og endte opp med en shetland sheepdog. Hun er foreløpig 3 mnd gammel, og maken til enkel valpetid hittil tror jeg man skal lete lenge etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tenker også:

Collie (rolig og behagelig hund)

Tibetansk terrier (de jeg har møtt har vært eksemplariske)

Keeshund (Litt bjeff i men det kan en vel jobbe med)

Finsk lapphund (Den lager også litt lyd, men det kan også dresseres)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg kjenner bare èn tibetansk spaniel godt, og jeg tror kanskje han er litt unormalt rolig og stille :P Men har dere vurdert det? Utgår riktignok veldig på størrelse.

Men kan basere mitt svar på denne hannhunden og de korte møtene med andre, da.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

Rolige som trives godt i sofaen samtidig og krever ikke mye stimuli for å være happy.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

Utgår.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

Med børsting en gang eller to holder pelsen seg relativt flokefri, men har hørt det er forskjell på hvorvidt den floker seg ettersom hvilken farge den har? Ikke en påstand, men noe jeg har hørt i forbifarten.

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

Alle jeg har møtt er glade i mennesker og er ikke aggressive.

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

Dvergvekst og PRA er vel dene eneste jeg kan komme på.

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

Noen av de jeg har møtt har tendenser til å være litt "care" - kommer når de vil selv, men skal nevnes at de ikke har blitt trent skikkelig med mtp innkalling heller. Har ikke sett stort til jaktinstinkt for å si det sånn, så med konsekvent innkallingstrening tror jeg det passer fint.

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Høres greit ut for en tibbe :)

Jeg har blitt veldig glad i rasen, men ville ikke hatt selv fordi jeg vil ha en hund som er litt mer førerorientert, har litt mer driv og et litt høyere aktivitetsnivå. Men veldig glade og koselige hunder som jeg syns virker som tipptopp hunder for eldre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...