Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Nå må dere hjelpe meg. Jeg ser etter en rase til min mor. Elwira (golden retreiver) var mammas hjertebarn. Hun har hatt mye ansvar for henne opp gjennom årene jeg hadde henne, og lånte henne mye, Sammen gikk de turer og pratet masse. Nå etter at Elwira er borte ser jeg at mamma ønsker seg en ny kamerat å ta med på turer og som selskap. Jeg kommer til å ha deleie i hunden.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

I mitt hodet lyste "Whippet-knappen" opp. Evt italiensk mynde viss den ikke er for liten? De er visstnok selskapssyke :)

Ja, de kunne kanskje ha passet!

Jeg tenkte også på whippet faktisk. Tror det kunne ha passet bra :) Flere andre raser jeg også tenker på, men så er det dette med helsen. Feks. cavalier, tibetansk spaniel, lundehund feks.

Har også tenkt på disse, men jeg tør ikke ta inn en rase med mye helsemessige plager. Lundehund kunne nok passet, men tror den blir for liten

Hvorfor ikke en ny golden? De er vel ett hakk over 15-20 kg kategorien, men hva er det som gjør at hun ikke vil ha golden igjen?

Golden er nok for mye. De er ofte krevende unghunder, og kan fort bli voldsomme. Jeg vil heller ikke gå for en ny golden pga. helse. Jeg sleit for mye med min siste. Mamma tenker det samme som meg her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere hjelpe meg. Jeg ser etter en rase til min mor. Elwira (golden retreiver) var mammas hjertebarn. Hun har hatt mye ansvar for henne opp gjennom årene jeg hadde henne, og lånte henne mye, Sammen gikk de turer og pratet masse. Nå etter at Elwira er borte ser jeg at mamma ønsker seg en ny kamerat å ta med på turer og som selskap. Jeg kommer til å ha deleie i hunden.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Jeg tenkte umiddelbart på Engelsk springer spaniel. Glade friske hunder i riktig størrelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis golden er for mye ville jeg droppet pinscher også. De kan være svært aktive og "kreative" som unghunder, og er ikke nødvendigvis de enkleste å ha løse. Det er selvstendige hunder som kan ha ganske stor radius.

Hva med Berner? :)

Edit: For stor selvsagt. Teflonhjerne :P Og kanskje noen helseissues.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enlig med Krelise. Ville absolut ikke anbefalt pinscher, dersom en golden er for mye.

Jeg tenkte whippet og kanskje engelsk springer spaniel.

De to engelske springer spanielene jeg kjenner kunne i alle fall passet bra, men jeg kjenner ikke noe mer til rasen enn de to, så det kan godt være disse er usedvanlige greie og rolige individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie?

Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden.

Det kan kanskje være en ide?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En spaniel som får 45-60 min tur ser jeg for meg blir fryktelig slitsom? Jeg har også sett rolige spanieler (cocker og springer), men de har vært gamle, mitt inntrykk av de yngre utgavene er at det er mye lopper. Men flotte og gøyale er de :) Jeg tror også whippet hadde vært midt i blinken, så lenge den får mulighet til og rase av seg litt :) Evt en collie om de ikke blir for store.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Både springer, cocker, golden og pincer er jo rolige og ikke veldig krevende hunder som voksne. Hvor mange hunder av disse rasene får mer enn en times tur hver dag? Men det er klart. De kan være aktive som unghunder. Collie er kanskje ikke så dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Og så foreslår hele haugen whippet?!? :icon_confused: En hetsjaktende hund?!? Som ofte ikke kan gå løs i det hele tatt i skogsområder, nettopp pga jaktinstinkt...?

I mitt hodet lyste "Whippet-knappen" opp. Evt italiensk mynde viss den ikke er for liten? De er visstnok selskapssyke :)
Whippet. :ahappy:
Jeg tenkte også på whippet faktisk. Tror det kunne ha passet bra :)
Jeg tenkte Whippet eller en Pinscher kanskje :)
Jeg tenkte whippet og kanskje engelsk springer spaniel.
Whippet, sheltie, japansk spisshund, cocker spaniel?

:)

Jeg tenkte umiddelbart whippet!

Jeg tror også whippet hadde vært midt i blinken, så lenge den får mulighet til og rase av seg litt :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere hjelpe meg. Jeg ser etter en rase til min mor. Elwira (golden retreiver) var mammas hjertebarn. Hun har hatt mye ansvar for henne opp gjennom årene jeg hadde henne, og lånte henne mye, Sammen gikk de turer og pratet masse. Nå etter at Elwira er borte ser jeg at mamma ønsker seg en ny kamerat å ta med på turer og som selskap. Jeg kommer til å ha deleie i hunden.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Fins det en rase der ute som kunne passet?

Hva med staff? Eller kanskje boston terrier (litt i minste laget kanskje..)?

Den ryker på nevnte kriterium.

Har dere sett på schapendoes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ryker på nevnte kriterium.

Har dere sett på schapendoes?

Siden vi er inne på kriterier.. De schapendoes jeg kjenner har høyt aktivitetsnivå og masse, masse pels som krever en god del jobb.

Greia er jo gjerne at man må se hvilke krav som betyr mest. Jeg kjenner whippets som går løs hele tiden. De har jaktinnstinkt, men er egentlig veldig greie å ha løse.

Jeg foreslår fortsatt cocker btw. :) En i familien har en snill, bedagelig cocker som er med på det meste. Liker den! MEN det er pelsstell på den rasen og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...