Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier som begynner å komme i puberteten..? Hjelp!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg sliter litt for tiden med min snart 6 måneder gamle Boston tispe. Hun napper og biter meg sånn i armen og beina! Hun har alltid vært en svært bitete valp, hang etter buksebein og hender da tennene begynte å løsne. Nå er hun altså på 'an igjen. Det pleier å være i sammenheng med at hun blir oppspilt, og det er jo litt unnskyldt - da stopper jeg henne som oftest ved å gi henne en sitt kommando og få henne til å roe seg litt.

Men noen dager tar det helt av! Hun kan ligger rolig ved siden av meg i sofaen og tygge på dagens leke og alt er helt fint - før hun plutselig spretter bort i armen min og dulter, biter, napper og knurrer. Noen ganger gir hun seg når jeg snur meg vekk eller reiser meg uten å se på henne. Mens andre ganger følger hun bare med og skal bite meg i beina og jage seg helt opp. De gangene hun ikke følger etter men fortsatt ikke tar beskjeden går jeg inn på et annet rom og blir der en liten stund, mens de gangen hun slår seg helt vrang har jeg ikke noe annen mulighet enn å løfte henne med meg og sette henne ned så hun får roet seg uten at hun får tak i armene mine.

Er det flere som har opplevd det samme her? Satser på at dette bare er noen fæle hormonelle nykker som er ute og går her, men det er forferdelig slitsomt...

Tror ikke hun får for lite eller for mye aktivitet heller. Litt hjernetrim i form av godbitsøk og diverse impulskontrolløvelser inne - snusing og litt turgåing utendørs + løpe rundt løs med andre hunder noen ganger i uken

Skrevet

Jeg tror jeg enten hadde hatt et bånd på henne evt hengende klart i en bordfot eller noe slik at du enkelt kan koble henne for og få fred også kan hun lære seg og roe ned selv. Evt hive hunden på et annet rom med timeout. Forøvrig ville jeg forsøkt å sagt fra om at slik ikke er greit iom at hun begynner og bli såpass gammel.

  • Like 1
Skrevet

Hun skjønner prinsippet av nei til nesten alt annet, så hun får et par krasse nei i sin retning når hun først begynner mens jeg snur meg bort. At jeg flykter er siste løsningen, har blitt mye mer til at hun blir holdt fast til hun roer seg når hun ikke vil høre etter. Men et bånd klart var jo ikke så dumt, det må jo være utrolig kjedelig for henne å ikke kunne gjøre noe med det. Hun virker ganske smart når det gjelder det meste, så forhåpentligvis skjønner hun tegningen raskt. Kjeven hennes er jo tross alt sterkere og ikke bare full i små pirajatenner lenger :P

Takk!

Skrevet

Hadde gitt grei beskjed om at slik oppførsel ikkje er akseptabel. Eller gitt timeout i eit anna rom eller bur om hunden ikkje gir seg etter å ha fått beskjed.

Skrevet

Jeg hadde samme problemet, og inne i huset funka det fint med time-out. Man må bare være konsekvent, og gjøre det hver eneste gang det går for langt. Og hvis det er pån igjen når time-outen er ferdig, så er det ny time-out med en gang.

Skrevet

Jeg er slem sånn. Humping, slafsing, biting og annen herjing jeg ikke vil ha noe av får de ett par klare men milde beskjeder. Tar ikke hunden hintet blir jeg krassere, jeg kan fint også sperre hunden ute litt fra "felleskapet" i stuen/sofakroken ved hjelp av grinder om den virkelig girer seg opp. Ett TYDELIG nei, med konsekvenser om hunden ikke gir seg, funker for meg :)

Skrevet

Med den lille kjennskap jeg har av bostoner så tror jeg nok at en "utvisning" eller "time out" vil være ganske virkningsfult. Min boston er direkte ulykkelig hvis hun ikke får ligge i umiddelbar nærhet av meg - så det ville vært en grusom straff å stenge henne vekk..

Heldigvis plukker jeg av sånn valpebiting fra dag èn - aksepterer ikke å bli bitt av noen hund, never, ever eller noensinne.

Men for de som nå vel har det problemet så skal "time out" visstnok være en velfungerende straff. I alle fall på en så kontaktsøkende hund som boston terrier (antar din også er litt sånn "plaster")..

Lykke til - det er en herlig rase og de blir bare koseligere og morsommere med årene!

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Veldig enig Susanne.

Bortvisning fra fellesskapet = grusom straff for en boston = virkningsfullt.

Gåttfred har aldri vært bitete, men han kan godt, fortsatt i en alder av snart 3 år, bli veldig på og slitsom for sine større hundebrødre.

De har jo ikke vett til å snakke med store ord og si fra.

Nytter det ikke å snakke til han, med et par strenge NEI, så blir det time out i gangen, eller i bur.

Det går lang tid før han glemmer seg og gjør noe som gir time out.

Tror ikke man hadde straffa han mer om man hadde slått han.

Gåttfred kan også hause seg voldsomt opp innimellom, etter tur, etter at jeg har kommet hjem osv.

Da bumper han opp og ned på meg, dog aldri med tenner.

Ser innimellom samme oppførsel mens jeg lager klar maten deres, da oppover kjøkkeninnredninga.

Dette har jeg løst ved å bare slippe armene ned å bli passiv.

Fryktelig kjedelig med passiv mor, så da setter han seg ned rimelig fort.

Så om din boston er som min boston, så ville jeg brukt time out med en gang hun ikke hører på komandoen nei.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...