Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Oh den likte jeg *google

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Ok siste ot :lol:

Men den røde var sinnsyk fin!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Veldig OT, men perioden med ekstrem gigantvekst var så vidt jeg kan huske fra paleontologiens lære at jordas atmosfæriske forhold (altså den kjemiske sammensetninga av atmosfæren) var svært annerledes enn det vi har i dag. Oksygenprosenten var en god del høyere enn vi har i dag, noe som gav grobunn/støtte til enormt kroppsvolum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

morphologie%20dwelf%201.jpg

Teit at bakbeina er så mye lenger enn frambeina.

Edit: eller så er i alle fall hasene det.

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?
Kattungen på dette bildet står jo veldig bredt med frambeina, så den synker nok litt ekstra ned i fronten av den grunn. Men jo, vanlige huskatter har markant lengre bakbein enn frambein, men de er også veldig "vinkla" om man kan snakke om vinkling på katter, da. Men det er mulig det bare er de lange beina som blir kortere, dermed vil hasebein og mellomhånd være normallange, og siden hasen er lengre enn mellomhånda, kan det nok virke som om bakbeina er noe lengre på en munchkin eller dwelf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google "dwelf", dere...

Dwelf putter jeg i samme boks som labradoodle, og det gjør mange andre i rasekattverden også.

Det finnes flere "designerraser" av katt også, og Dwelf er ikke godkjent som noe rasenavn i noen organisasjon. Ja, man kan få registrert de (under experimental breed) for å spore stamtavler osv, men det betyr IKKE at de er godkjente!

Forøvrig er heller ikke Tennessee Rex godkjent lengre enn til Registrations Only, men selv det er ett skritt lengre enn Dwelf er i noen av de store katteorganisasjonene; TICA, CFA, GCCF, FIFe i N-am og Eu + WCF som er relativt stor i Russland og Tyskland. Om UFO eller andre små rare organisasjoner godkjenner denne rasen som kun er laget ved en oppsamling av mutasjoner som forekommer hos ulike raser vet jeg ikke noe om. Heldigvis krever de fleste større organisasjoner langt mer enn noen finurlige ide for å godkjenne en rase, og det er en hel haug raser som er "Munchkinised" men kun Munchkin har Ch-status, mens Minskin og Napoleon er i Registration Only (og det er mye regler, mye krav og mye jobb og kommer derfra til CH). Dette gjelder i TICA.

Første "multimutasjons" produkt jeg vet om er vel Poodle Cat, den har krøllet pels (samme mutasjon som Devon Rex), foldede ører og kroppstype som en Britisk/Europeisk Korthår. Rasen var et 80-talls eksperiment og det er vel heller tvilsomt om den fortsatt eksisterer, og gjør den det så er det i svært begrenset omfang (ikke reg. i noen av de store organisasjonene).

Dessverre så er enkelte katteraser overhodet ikke spesielt mye bedre enn de mest utskjelte hunderasene.

Men Munchkin (for å komme on topic) er ikke noe verre enn en Dachs eller en Corgie. Den har korte bein, men det er ikke noe den lider av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Men der jeg leste ang DCM så står det at gigant raser (ikke kun irsk ulvehund) oftere får hjerteproblemer enn mindre raser. Så da tenkte jeg at det kanskje hadde en sammenheng med å være gigant?

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kunne ikke tenkt meg det. Og hadde heller aldri kjøpt meg en rase (katt/hund) med et avlet utseende som ikke er helsemessig bra (som veldig lang rygg iforhold til ben, overdrevent mye hudfolder, sammentrykket ansikt e.l).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Derfor jeg spør, hvor det står om DCM står det at det forekommer oftere hos gigant rasene og veldig sjeldent hos mindre raser, så da ble jeg nysgjerrig om det var pga de var giganter. :P

Og når vi snakker om giganter, blir menneskelige kjemper/giganter veldig gamle da? og er det ikke hjertet som gir etter der?

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Dvergvekst ble vel avlet frem for at de skulle fungere som hihunder?

Endret av SoppenCamilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.nkk.no/om-nkk/statistikk/ Det ligger under "Dokumenter" på denne siden.
    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...