Så var det ny hund..

[hundefrelst]

Trenger jeg å si mer?

åh, jeg får ikke til å se det

Jeg tror collie hadde passet fint inn hos dere, uansett variant. Det forekommer mentalt dårlige hunder(redde/usikre), så det lønner seg og velge oppdretter og linjer med omhu. Vet ikke fasit, men opplever at korthår er litt bedre enn langhår på den biten. Vet det er veldig fokus på mental helse på korthår i sverige, vertfall så der er oppdrettere flinke til og gå MH med sine hunder. Ellers så er vell korthårs collie hakket mer aktiv enn den langhårede, og selv om de fint er med på det som skjer så er ingen av de spesielt krevende hunder. Lite gjennværende gjeterinnstinkt, snille gode hunder som har liten radius og er med på det meste, m jo være en perfekt stallhund/turkompis.

Har sett litt på collie nå (langhår), og det er snakk om litt nervøsitet i forhold til gulv også? Er ikke det litt ettersom hva man gjør det til. Vi har glatte gulv, men vi har ikke matter. Kommer hunden til å freake ut?

Reserverte over fremmede også, men ikke aggressiv, passer i hvert fall veldig greit for oss. Også synes jeg det er en relativt stor spredning i utseende på disse. Både høyde og fasong.

[tulip]

Dalmiser røyter no inni hampen, men det gjør stort sett alle hvite korthårshunder... Tro om det er har noe med det manglende pigmentet å gjøre?

Ser jo at Oabba slipper hvite hår titt og tett, men røyter det sorte kun til vanlig tid. Valpis slipper også hvite hår fra brystet utenom røytetia.

[Taz]

Denne synes jeg nå var nydelig jeg da, men vet ikke om jeg kunne ha tenkt meg å eid en selv. Da jeg fortrekker de litt "søtere"?

Men jeg skal absolutt ikke undervurdere den, har ikke truffet noen individer og kan generelt lite om dem. Så jeg skal ikke ta forhastede konklusjoner her nå hvis du mener at den kunne ha passet :- ) Da blir den med i vurderingen og jeg får prøve å finne noen som eier en/flere. Eventuelt et oppdrett en eller annen plassen i Trøndelag fylkene.

Jeg sa det egentlig mest på spøk, men rasen passer kriteriene dine ganske bra.

Bartehunder er vel ikke det folk generelt mener er søte, men rasen har en søt personlighet da.

De røyter ikke, krever minimalt med pelsstell, altså ingen napping eller klipping.

Hjortehunden har ett mildt temperament og er veldig tålmodige.

http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Minion med katten Morgana, som ofte øver sine jaktferdigheter på Minion.

http://s387.beta.photobucket.com/user/Emma__/media/Videos/Morgana_vs_Minion.mp4.html

[bardmand]

På fora som dette har jeg knapt sett det uttrykt, men ellers vet jeg at mange deler mitt inntrykk av dalmatinere som temmelig slitsomme. Spesielt hanhunder jeg har møtt og observert virker over gjennomsnittlig hormonelle, intense og lite førerorienterte. Jeg ville i hvert fall anbefale deg å legge mer enn dalmatinereieres egne ord til grunn om du skal velge en slik rase, og ikke minst være uhyre nøye med valg av individ.

[Evelzz]

Synes dalmatiner høres helt perfekt ut til dere jeg. En herlig rase, som innehar alle egenskapene du ser etter. En herlig potet som kan brukes til alt, stort sett elsker store og små, og som elsker å være med på alt som skjer. Begge de jeg har hatt har vært fantastiske stallhunder. Gått løse på tunet, vært med på tur og alltid holdt seg veldig i nærheten. Det å bo og leve med hester har vært helt naturlig for dem, og ja. Som stallhund er de utrolige

[hundefrelst]

Dalmiser røyter no inni hampen, men det gjør stort sett alle hvite korthårshunder... Tro om det er har noe med det manglende pigmentet å gjøre?

Ser jo at Oabba slipper hvite hår titt og tett, men røyter det sorte kun til vanlig tid. Valpis slipper også hvite hår fra brystet utenom røytetia.

Er det visse perioder i året, eller helårsrøyting? Litt hår klarer jeg selvfølgelig, hvis det kan holdes i sjakk med støvsuging en gang for dagen. Det må jo til her uansett ;D

Jeg sa det egentlig mest på spøk, men rasen passer kriteriene dine ganske bra.

Bartehunder er vel ikke det folk generelt mener er søte, men rasen har en søt personlighet da.

De røyter ikke, krever minimalt med pelsstell, altså ingen napping eller klipping.

Hjortehunden har ett mildt temperament og er veldig tålmodige.

http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Minion med katten Morgana, som ofte øver sine jaktferdigheter på Minion.

http://s387.beta.photobucket.com/user/Emma__/media/Videos/Morgana_vs_Minion.mp4.html

Mannen syntes også disse var morsomme, ulempen er bare at vi ikke har truffet/sett en eneste en i virkeligheten, og heller ikke hørt noe om de. Er derfor helt åpne på den, og kan undersøke eventuelle oppdrettere og forhøre oss mer

På fora som dette har jeg knapt sett det uttrykt, men ellers vet jeg at mange deler mitt inntrykk av dalmatinere som temmelig slitsomme. Spesielt hanhunder jeg har møtt og observert virker over gjennomsnittlig hormonelle, intense og lite førerorienterte. Jeg ville i hvert fall anbefale deg å legge mer enn dalmatinereieres egne ord til grunn om du skal velge en slik rase, og ikke minst være uhyre nøye med valg av individ.

Kan vel avsløre at det mest sannsynlig blir tispe, hvordan er disse? Likedan eller noe annerledes? Tenker også litt på samskjønnsaggresjon.

Skal selvfølgelig legge mer i det enn mennesker som eier en dalmatiner, da vi ønsker å treffe individer selv og besøke eventuelle oppdrettere i nærheten. Er også åpen for å dra et stykke for å besøke oppdrettere veiene nedover mot Oslo siden jeg har slekt der. Før vi eventuelt reiser vil vi også kartlegge og prøve å bestemme oss for en rase, og deretter se om dette er noe som kan passe oss.

Er bare veldig greit å få høre hvordan de er å ha i hus, det gir jo en viss pekepinn på hvordan de er det og. Selvfølgelig ikke individmessig, men bare et lite inntrykk

Synes dalmatiner høres helt perfekt ut til dere jeg. En herlig rase, som innehar alle egenskapene du ser etter. En herlig potet som kan brukes til alt, stort sett elsker store og små, og som elsker å være med på alt som skjer. Begge de jeg har hatt har vært fantastiske stallhunder. Gått løse på tunet, vært med på tur og alltid holdt seg veldig i nærheten. Det å bo og leve med hester har vært helt naturlig for dem, og ja. Som stallhund er de utrolige

Høres helt herlig ut! Hvordan var dine med andre mennesker som var på stallen? Pågående, tilbakeholden, reservert, skeptisk, nervøs?

[Malamuten]

Har sett litt på collie nå (langhår), og det er snakk om litt nervøsitet i forhold til gulv også? Er ikke det litt ettersom hva man gjør det til. Vi har glatte gulv, men vi har ikke matter. Kommer hunden til å freake ut?

Reserverte over fremmede også, men ikke aggressiv, passer i hvert fall veldig greit for oss. Også synes jeg det er en relativt stor spredning i utseende på disse. Både høyde og fasong.

Det er ikke nervøsitet for gulv som ville bekymret meg mest iallefall, for en hund som freaker ut hjemme pga gulvet kommer nok ikke så langt, for den vil antagelig være redd for mye annet også. Men nervøsitet kan være et problem på mange måter, redde for lyder feks kan fort bli et prolem om det er ille nok og hunden går og er redd halve dagen, evt kan det jo være et problem med at hunden kanskje biter om den føler seg trua der en stødigere hund bare ville gått vekk/ikke brydd seg. Men jeg mener det skal være fullt mulig og få tak i stødige collier altså, bare vær litt kresen på oppdretter og ikke bare ta første og beste, kjøp gjerne fra noen som mentaltester avlsdyra sine og som har 1 på skudd.

[hundefrelst]

Det er ikke nervøsitet for gulv som ville bekymret meg mest iallefall, for en hund som freaker ut hjemme pga gulvet kommer nok ikke så langt, for den vil antagelig være redd for mye annet også. Men nervøsitet kan være et problem på mange måter, redde for lyder feks kan fort bli et prolem om det er ille nok og hunden går og er redd halve dagen, evt kan det jo være et problem med at hunden kanskje biter om den føler seg trua der en stødigere hund bare ville gått vekk/ikke brydd seg. Men jeg mener det skal være fullt mulig og få tak i stødige collier altså, bare vær litt kresen på oppdretter og ikke bare ta første og beste, kjøp gjerne fra noen som mentaltester avlsdyra sine og som har 1 på skudd.

Grunnen til at jeg maser litt om collien er for at denne har jeg truffet en god del, da vi har collie treff rett ved der jeg bor og har derfor allerede begynt å snuse på denne rasen. Virker som noen herlige hunder, men de 10 - 15 stk som treffes er så spredte i både høyde, fasong og personlighet at jeg vet ikke hvordan de egentlig er gemyttmessig.

Jeg tenker litt; er collie en rase en bør være "hard" mot. Her tenker jeg sånn å ta tak i. Mange av de gjør det, og de hundene er virkelig nervøse. Så har vi de eierne som er så rolige, som sier kun nei til hunden sin og den lystrer pent og lykkelig. Er det hunden det er noe galt med eller er det eieren som er for hard med hunden sin? For meg virker det litt misforstått i så fall.

Collien er pene hunder, jeg blir bare litt skeptisk med tanke på gemytt. På treffene har vi de som hilser på en med en logrende og rolig hånd, og de som virkelig trekker seg unna og liksom spør eieren om det er ok - som deretter blir trekt tilbake i båndet og blir snakket kvast til.

[Malamuten]

Collien er pene hunder, jeg blir bare litt skeptisk med tanke på gemytt. På treffene har vi de som hilser på en med en logrende og rolig hånd, og de som virkelig trekker seg unna og liksom spør eieren om det er ok - som deretter blir trekt tilbake i båndet og blir snakket kvast til.

Det du skisserer her virker på meg som en normal oppførsel på en hund som (som du skriver selv) "deretter blir dratt tilbake og snakket hardt til". Altså når jeg sier at nervøse hunder forekommer så snakker jeg om problemhunder, hunder som ikke fungerer i hverdagen, hunder som er redde hele dagen, ikke litt usikre eller forsiktige.. Men collie er nok ikke veldig tøffe heller så med hard behandling blir de nok raskt litt smiskette tenker jeg, men det er jo bare og behandle de pent

[hundefrelst]

Det du skisserer her virker på meg som en normal oppførsel på en hund som (som du skriver selv) "deretter blir dratt tilbake og snakket hardt til". Altså når jeg sier at nervøse hunder forekommer så snakker jeg om problemhunder, hunder som ikke fungerer i hverdagen, hunder som er redde hele dagen, ikke litt usikre eller forsiktige.. Men collie er nok ikke veldig tøffe heller så med hard behandling blir de nok raskt litt smiskette tenker jeg, men det er jo bare og behandle de pent

Ut i fra de individene jeg har truffet virker de heller ikke særlig tøffe, heller mer forsiktige. Det er kanskje dette jeg ser for meg at kan passe inn, at de ikke styrter mot en, heller holder seg litt tilbake, samtidig ikke slik at de opplever det truende om en person velger å gå i mot og hilse på hunden på dens premisser. Altså aggressiv på noen måte. Bare forsiktig, uten å være engstelig.

Jeg er ikke ute etter noen hund som krever harde metoder eller sterkere "ressurser", jeg vil gjerne ha et lett hundehold. Drama var veldig enkel, det holdt med å snakke til henne, som et lite barn uten strenge metoder. Hun lystret snakk og kroppsspråk. Man trengte ikke å dempe eller å "banke" vett i hodet på henne. Slik virker collien enkel, det holder med å snakke ser det ut til. Det virker bare som om eierne snakker litt for høyt og at hundene trekker seg ned på en ubehagelig måte.

[Sbtlita]

Granden er fine med barn men kan lett bli skeptisk mot fremmede og sier da ifra. De har jo ett vokter innstinkt! De har også jaktinstinkt, ikke så utbredt på alle men Lucy jager alt fra ekorn til sauer. Kan ikke gå løs i skogen for får hun fart hører hun ikke på oss. Ellers er hun veldig rolig rubdt hest, de er store og trygge hunder. Ville kjøpt grabde fra kjent oppdretter, eller der du kan se på linjene bakover. Hjertefeil og belastningsfeil er vel de vanligste feilene på grande. HD er vel ikke det som er mest på granden. Etter det jeg har erfart. De er veldig fine familiehunder med en god av og på knapp. Tar forbausende lite plass må ha klær på vinteren når det er veldig kaldt da. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Evelzz]

Høres helt herlig ut! Hvordan var dine med andre mennesker som var på stallen? Pågående, tilbakeholden, reservert, skeptisk, nervøs?

Mine to gutter var snille med alle. Han første var utelukkende bare snill med alt. Hilste på alle, logret litt, men så var han ferdig og gikk rundt og vaste igjen. Han andre var litt usikker på menn (noen dårlige opplevelser før han kom til meg - han var nok ikke "laget" sånn), så han unngikk mannfolk men hilste logrende på alt annet. Skal jeg karaterisere det, vil jeg si de var avslappet og selvsikker i møter med fremmede, og veldig lykkelig for å møte kjentfolk. Han ene overså andre hunder, mens han andre hilste happy på alt.

Både jeg og Lola kjenner dalmisfolk over mesteparten av landet, kan gjerne sette deg i kontakt med noen som har rasen i nærheten av deg hvis du vil det

[Kaja]

Her er bilde jeg skulle vise tidligere:

Vi har veldig varierte hverdager, så det er vanskelig å beskrive en dag med granden her i hus. Vi har også tre andre hunder av tre andre raser.

Men for Tesh (granden). Så sover hun gjerne lenge (ofte lenger enn meg), hun er morratrøtt om det ikke skjer noe og legger seg bare til å sove igjen etter å ha vært å tissa. Vi går ikke tur på morgenen.
Hun er rolig og ikke masete i det hele tatt, men merker at hun er klar for å finne på noe og titter på meg om jeg beveger meg mye. Tar jeg på meg sko er hun klar som et egg og vil ut ut ut!
Ute er hun en aktiv frøken, men hun holder seg i nerheten når hun er løs.
Tesh er ikke sosialisert med barn og har vært noe skeptisk, men nå som hun er vandt med de bryr hun seg fint lite om de. Hun leker ikke med de, og går ikke i veien for de. Jeg ser andre med grander og barn hvor granden er veldig glad i barna, lar barna gjøre hva som helst og koser seg ilag med dem!
Tesh, grande som hun er, var ekstremt klumsete som liten, men hun har aldri løpt ned noen selvom hun kommer i full rulle, hun tar hensyn og eier intimgrense

Tesh har vært med i stallen siden jeg fikk henne, hun respekterer hestene og går aldri for nerme. Hun kan hilse på dem om jeg holder hun og hesten i bånd/leietau, men bryr seg fint lite om de. Hun har vært med masse på ridetur, både i bånd og løs og det har gått veldig fint uten at vi egentlig har trent på det.

Min, som mange andre grander er en noe reservert frøken. Hun er ikke redd men har ikke behov i å hilse på alt og alle. Hun ser at de kommer, kan boffe et par ganger også bryr hun seg ikke lenger. I stallen hvor hun var hver dag brydde hun seg ikke om at folk kom å gikk, hjemme sier hun ifra. Hun holder seg på området når vi er i stallen.

Aktivitetsmessig så klarer Tesh seg mange dager i strekk uten tur uten at jeg merker noe forskjell. Eneste jeg merker er at hun er mer "klar" når det er perioder med mindre aktivitet.
Hun holder tempo godt på dags/ukesturer i skogen og på fjellet, samtidig som hun er sofagris uten like.

Hun er, av de fire rasene jeg har i hus (basenji, dvergpinscher og beagle) den mest avbalangserte, og den som tar livet mest med ro.

Viktig å huske at de er valper som alle andre valper da, de merkes! Men det har vært lite problemer.
Hun er også snill med alt og alle dyr og hunder, noe jeg har intrykk av at mange av de er. Kan slippes med alle

[Lola Pagola]

Gjerne en generell hverdag hos dere (dette kan jo være individuelt fra hundeeier til hundeeier), men det forteller vel litt om dalmatineren

Uten om dette så synes jeg slike ting er litt relevante;

- Sykdommer, egenskaper

Det er en ganske frisk rase. Lite HD. Noe allergi her og der, men er vel egentlig ikke noe spesielt stort problem.

- De er korthåret, men nå vet jeg mange korthåra raser som røyter. Hvordan er det på dalmatineren?

røyter noe helt forferdelig. Men det blir du vant med og hvis du er flink til å børste igjennom hver dag i de verste periodene går det greit.

- Av- på knapp, hvordan er de i forhold til barn? Dette kan jo også være individuelt, men er rasen jevnt over rolige eller vil de gjerne vise at de er der?

Min har iallefall en veldig god avknapp. Veldig god med barn. Og har inntrykk av at de aller fleste dalmatinere er flinke med barn egentlig. Unntak finnes jo selvsagt, både når det kommer til avknapp og barnevennlighet, som hos alle andre.

- Er de reserverte, i forhold til fremmede? Er greit at den ikke styrter mot den første som kommer i stalldøra f. eks

Min er både og egentlig. Det kommer veldig an på situasjonen. Ukjente får ikke lov til å komme inn porten her uten at de blir bjeffet dypt på og "sperret" veien for. Men ikke noe mer enn det. Gir jeg beskjed om at personen er godkjent er denne personen en potensiell bff. Dette handler jo og mye om trening, er den vant til å være med deg i stallen, og at det går folk ut og inn hele tiden så vil den jo justere seg etter det.

Jeg synes min har blitt litt mer reservert med årene faktisk, eller, litt mer uinterressert kan jeg vel heller kalle det. Er ikke alltid han er intr. i å snakke med fremmede folk, tar noen ganger et par møter før han gidder å klenge på dem, og det synes jeg er helt greit.

- Hvordan er det med mulighetene for å gå løs? Er de hjemmekjær, evt at de holder seg ved eieren under oppsyn

De fleste kan gå løs på tur. Casper har stukket av to ganger, da var han unghund og det var høyløpske tisper i nabolaget som hadde skylden. Noen har personlig trener, jeg har personlig klegg... altså så liker han å ha meg i syne, og løper aldri så veldig langt bort. Så ja, de aller aller fleste vil holde seg ved eieren. Men de er jo gjerne veldig glad i andre hunder og mennesker da, så kommer det en hund så blir jeg sviktet. Men dette igjen har og med trening å gjøre, jeg har ikke vært flink nok på det området.

- Krever de mye utenom mye tur? Jeg kan som sagt tilby mange småturer i løpet av dagen, og en lang en på 1 time og oppover. Utenom dette er jeg mye ute i løpet av dagen, og hunden blir derfor gående på tunet. Jeg er åpen for at hunden kan få mental stimuli, men det er ikke snakk om mange timer i uka.

Min gjør ikke det. Har han fått en skikkelig tur, f.eks sykling, sparktur, løpetur eller lek med en annen hund så er han fornøyd. Men han setter jo stor pris på å få rive istykker en melkekartong med godbiter inni da, og sier absolutt ikke nei takk til litt triksetrening. Min er iallefall mer fysisk av seg, han hadde definitivt digget å være gårdshund og bare kunne løpe rundt og dilte etter meg og passe på gården sin :-)

- Er det mye lyd?

Min er veldig stille av seg, og det har jeg inntrykk av at er litt typisk. Det sies fra om det ringer på døren eller noen går utenfor huset sent en kveld, men det er absolutt ikke gneldrehunder som står ute og bjeffer dagen lang.

Og hvordan er de i forhold til andre hunder, mye aggresjon eller forholdvis greie? Kommer jo litt an på motparten og kan jeg tenke meg.

Det varier, men jeg vil jo si at de er forholdsvis greie. Endel er ikke sånn superbegeistret for sitt eget kjønn, også har du noen som liker absolutt alle.

Jeg er iallefall veldig fornøyd med mitt rasevalg, det er festlige hunder, med glimt i øyet rett og slett, som er med på alt.

[Kaja]

Bare fordi jeg nå ble sittene å se igjennom bilder!

Hadde ikke kamera"hjelp" den tiden jeg hadde Tesh og ponni, så veldig lite bilder av det.
Men her på Tesh sin første ridetur, hun forsto ikke helt om hun skulle være med meg og hesten eller mamma som gikk bak

[13de]

Jeg har også hatt Grand Danois. Kan bekrefte at de er bra med barn. Eneste man skal passe på er i valpestadiet viss en har litt viltre barn som springer rundt og oppfordrer til lek ute, da kan man riskiere at et barn plutselig endrer retning og hunden velter barnet over(uhell, uten mening), derfor viktig å lære barna at man ikke skal springe FOR voldsomt rundt om kring når de er små, etter min erfaring. Kunne ellers knapt nok tenke meg bedre hund med barn da de er rolige, og godtar det meste uten aggressjon.

Jeg hadde ikke problem med å gå med min løst i skog eller parker, men jeg øvde innkall veldig mye fra start, det var første prioritet hosmeg da jeg var førstegangseier og når man har en stor hund er det viktig å ha den under kontroll, så jeg øvde bare alltid litt innimellom på hver tur sånn at det var latent der. Ellers har de andre her skrevet en del om hvilke helseproblemer man bør sjekke for, gode tips!

Når det gjelder av-knapp så kan jeg bekrefte at de er veldig rolig å ha med å gjøre når de er innendørs så lenge de får nok stimulans. Veldig viktig med tidlig sosialisering og konsekvent, mild oppvekst. Man sier at hvis man èn gang har hatt en Grande i f.eks. sofa eller seng så får du den ikke bort igjen, så det er en ting som er lurt å tenke regler i hjemmet før man anskaffer seg en;-)

Dalmatiner syns jeg også er en herlig hund, ikke for innpåsliten for meg, syns de har en herlig personlighet. Syns Lola Pagola skal spamme tråden med et bilde eller to også for å balansere Grand Danois banden selv om jeg jo i grunnen tilhører den. Jeg tenkte også litt på Rhodesian Ridgeback som jeg innbiller meg også ville kanskje være god med hester, men den krever nok kasnkje litt mer trening for å holde seg i nærheten.

Sånn generelt hjalp det meg å finne den riktige rasen å gå på en stor hundeutstilling. Jeg hadde sett meg ut 3-4 raser på forhånd og møtte flere individer og oppdrettere av hver rase. Da fant jeg mye ut om kjemien, fikk spør det jeg ville, fikk oppservert litt oppførsel. Ellers, viss en ikke har sjangs til å gå på en utstilling kan det gi et visst innblikk å se noen youtubevideoer av rasen, man får et visst innblikk ofte på hva som kan være typisk som f.eks spesielle lyder eller oppførsel

Det finns en GD bildetråd også som du kan klikke innpå viss du er interessert i flere bilder: http://hundesonen.no/forum/topic/67407-grand-danois-bildetrd/

Uansett, lykke til med valget

Edit: Simira mener jeg har Ridgeback, så hun er den rigtige og spør viss man er nysgjerrig på den rasen

Endret 21. Februar 2013 av 13de

[Guest Belgerpia]

Finsk Lapphund - løsmunnet (bjeffer mye), selvstendig (går gjerne tur alene om den kan) og kanskje en hund jeg ikke ville satset på som frittgående gårdshund.

Dalmantiner - ypperlig tenker jeg

Collie - vet for lite om de, men de jeg omgås er dorske og litt kjedelige

Ser jo at det har kommet flere forslag - og jeg kan hive meg på å si tervueren jeg da, lettlært, pels - men ikke mye pelsstell, trivelig til andre dyr, er du litt nøye i valget av oppdretter så er sannsynligheten stor for at de er trivelig til folk også.

[Petra]

Viste han også flat, men han sa at disse også var jakthunder, men han visste ikke hvordan egenskapene ble brukt i dag. Om det er rene jaktlinjer eller om det er de som avler familiehunder også.

Flatten er en apporterende fuglehund, og brukes til å hente inn skutt vilt. Dette er drifter jeg tenker på som lette å tilfredsstille uten å drive med jakt, de kan jo like godt søke opp dummyer, baller eller hva som helst annet, liksom. Alle former for søksarbeid, enten det nå er spor, søke etter godbiter, la ungene gjemme seg i skogen og la hunden lete dem opp osv osv er nær nok flattens opprinnelige bruksområde til å tilfredsstille den. Det blir dermed noe helt annet å ha en retriever som familiehund, sammenlignet med f.eks. setter eller "harabikkjer" og slik.

Når det er sagt vet jeg ikke om jeg vil anbefale det allikevel... De er jo temmelig store og oversosiale, så de kan kanskje bli litt voldsomme for barna i stallen? Akkurat det handler vel mye om oppdragelse, men siden du ser for deg en hund som er litt mer reservert, så er vel ikke flatten det mest naturlige valget.

Begge disse punktene gjelder vel til en viss grad for labrador og golden også.

[hundefrelst]

GD virker perfekt, men mannen liker ikke størrelsen. En lignende hund i mindre format hadde vært suverent!

Ser ut som om vi går bort fra lapphund også, lest litt om de og kontaktet en bekjentskap av naboen som har 5 stk. Tror kanskje de kan bli krevende, og ikke helt der vi kanskje tenker oss. Vi er villige til å arbeide med hunden, men greit at noen få ting er litt naturlige som ikke krever mye trening. Som f. eks at den heller er interessert i å gå tur med eieren i stedet for å vandre alene på andre siden av fjorden

Flatten virker ypperlig, med mindre den er pågående og ikke lar folk være i fred. Er greit at den kommer å hilser på, men at den hører at nok er nok. Dette kan jo sikkert trenes, men hvis flatten trives med å være sosial vil vi ikke ta fra hunden dette. Vi vil ikke konstant stå å holde den igjen hvis du skjønner, dette kan raskt resultere i båndhund også da jeg ikke har kapasitet til å følge med hele dagen om den lar barna være i fred eller om den er nærgående hestene. Ikke misforstå; hunden vil få oppsyn, men greit at den er selvstendig uten å være pågående og slitsom.

Dalmatiner virker perfekt! Jeg skal ikke henge meg skikkelig opp i røytingen jeg hvis alle andre kriterier passer bra.

Hvis ingen her inne har collie, er det noen som vet av noen gode oppdrettere? Nå når jeg snakket med bekjenten til naboen med lappene så visste han litt om collie, men ikke mye. Men han syntes den engelske varianten var hakket bedre enn den amerikanske. Noen som vet forskjellen på disse to?

[Raksha]

Lill her inne har collie.

Jeg har hatt, men min var uregistrert omplasseringshund, så kan ikke anbefale noe oppdretter. Men han hadde vært den perfekte familiehund. Dog noe lydredsel på han, ikke for hverdagslyder, kun for raketter.

Hadde jeg hatt plass i hodet for noe annet enn en bestemt rase, og ikke hatt krav om trekk på ski, så hadde jeg nok vurdert GD ganske heftig. De individene jeg har blitt kjent med har vært helt herlige.

Ellers stod blant annet berner og golden på lista vår over alternativer.

[Kaja]

Lill her inne har collie.

Jeg har hatt, men min var uregistrert omplasseringshund, så kan ikke anbefale noe oppdretter. Men han hadde vært den perfekte familiehund. Dog noe lydredsel på han, ikke for hverdagslyder, kun for raketter.

Hadde jeg hatt plass i hodet for noe annet enn en bestemt rase, og ikke hatt krav om trekk på ski, så hadde jeg nok vurdert GD ganske heftig. De individene jeg har blitt kjent med har vært helt herlige.

Ellers stod blant annet berner og golden på lista vår over alternativer.

Ehm, de trekker de!

[Raksha]

Ehm, de trekker de!

Joda, men de blir for tunge om det ikke er harde nok løyper

[Ingidano]

Dalmisen her i huset er straks 6 år, og eg fikk henne for ca 5 mnd siden, så har ikke allverden med erfaring.

Med det samme hun kom, røytet hun noe vannvittig. Men, dette har bedret seg kraftig etter forbytte, og nå er det nesten mer hår etter gronnisen (røyteperiode) enn etter dalmatineren. Ellers er frøkna en rolig og enkel hund, krever ikke stort av hverken tur eller trening. Holder seg greit i nærheten når hun er løs. Trives aller best foran vedovnen

Noe vokt er det i henne, hun ligger og småboffer/knurrer dersom det skjer noe rundt husveggene. Tror nok dette kunne ha vert unngått dersom hun hadde bodd her hele livet. Ingen problemer med dette utendørs.

Vet ikke om det er standard for rasen, men min fryser fort, og krever litt påkledning ute. Regndekken om det regner, og tykkere dekken dersom det er minusgrader. Er det mer enn -5 må sokker på også.

[Emilie]

Tja, utifra kriteriene og utifra egen erfaring, så høres både dalmatiner og labrador ut som supre hunder for ts. Kanskje også springer spaniel kunne vært å vurdere? Ser at terv er nevnt, en slik kan jo også være et greit alternativ, men befinner seg litt i en annen gate enn dalmisen da (det gjør jo for så vidt lapphund og collie også, hehe).

[hundefrelst]

Hun var virkelig nydelig, Ingidano!

Tja, utifra kriteriene og utifra egen erfaring, så høres både dalmatiner og labrador ut som supre hunder for ts. Kanskje også springer spaniel kunne vært å vurdere? Ser at terv er nevnt, en slik kan jo også være et greit alternativ, men befinner seg litt i en annen gate enn dalmisen da (det gjør jo for så vidt lapphund og collie også, hehe).

Terv ble nevnt lengre oppe her ja. Trodde disse krevde en god del jeg? Er absolutt nydelige hunder som jeg elsker utseendemessig, men trodde aktivitetsnivået var høyt? Og at de krevde en del hjernestimuli. Mulig jeg er feilinformert, her og

Springer spaniel har jeg heller absolutt ingen kjennskap til, fortell meg gjerne noe den som vet

Dalmatiner og collie er jo innenfor to forskjellige grupper, så regner med at det er store forskjeller.