Gå til innhold
Hundesonen.no

Så var det ny hund..


hundefrelst
 Share

Recommended Posts

Drama forlot oss så alt for tidlig, ikke gamlere enn 1 år. Etter ei forferdelig jaktulykke i November så ble livet vårt plutselig snudd opp ned. Drama var ei herlig engelsk setter jente, som vi savner stort!

Vi er fremdeles ikke hundre prosent i hektene, men tankene er i hvert fall på en ny hund. Vi forhaster oss ikke denne gangen heller, vi har god tid. Vi føler bare at nå kan vi begynne å tenke på en ny hund, som også kanskje kan hjelpe oss litt i sorgen. Det ble så tomt uten Drama, at det føles naturlig for oss å anskaffe en ny hund. Vi skjønner selvfølgelig at dette ikke vil erstatte henne, det er heller ikke meningen.

Drama skulle hovedsakelig være familiehund, samtidig som mannen hadde henne med seg på jakt. Dette gikk supert, hunden var en engel og hun var så ukomplisert. Samtidig skal det sies at etter at mannen var på denne jakta sammen med Drama, så ønsker han ikke å fortsette. Derfor ser vi bort fra jakthunder/fuglehunder da vi ikke ønsker å beholde en jakthund som familiehund. Vi føler at det blir å ta fra de en del av deres egenskaper; noe vi ikke ønsker. Ikke misforstå, man kan selvfølgelig gi en hund det den trenger uten at den trenger jakt, men vi føler ikke at det blir riktige for oss :)

Vi har jo selvfølgelig sett litt på forskjellige typer hunder, men vi kommer ikke helt frem til hva som vil passe best for oss. I den nye framtidige hunden ønsker vi noe litt roligere, mer avbalansert og noe som ønsker å være litt mer sammen med oss på tur. Det å slippe Drama gikk bra, men distansen var stor! Vi ønsker gjerne en hund som kan gå løs og som fremdeles ønsker å gå sammen med oss :- )

Både jeg og mannen arbeider, men jeg arbeider hjemme (driver stall) og hunden kan derfor alltid være sammen med meg. Enten gå løs på gården, eller stå i bånd. Dette måtte Drama gjøre, hvis ikke så var hun over alle hauger. Hadde vært koselig med en hund som slo seg til ro på gården. Dette er jo litt trening også, selvfølgelig.

Flere småturer daglig, samt en lengre tur på 1 time og oppover vil være et must. Vi er aktive begge to, så en av oss vil alltid ha kapasitet. Drama ble med meg da jeg var ute med hestene en del ganger, dette gikk bra, men var ikke trygt bestandig da distansen var stor.

Utenom dette er jo litt hjernestimuli og masse kos gøy for oss begge. At hunden har en rolig av-på knapp hadde vært fint og at den tåler litt roligere dager enn andre f. eks ved sykdom og når det kan være litt hektisk. Dette er ikke mange ganger i året altså.

Nå vet jeg ikke om jeg har utelukket noe som er vesentlig, men dere kan heller spørre om dere har spørsmål eller om jeg har glemt noe dere føler er viktig? :)

Vi har selvfølgelig noen kriterier angående utseende, ikke mange da det ikke er det viktigste.
- Hunden bør ikke være lavere enn knehøyde. Vi ønsker ingen liten hund.

- Lang eller korthåret, ikke puddelpels eller nappepels da vi ikke ønsker mye pelsstell. Flere gjennombørstinger av langhåret pels er helt greit, men napping og slikt ser jeg ikke tålmodigheten til. Ikke kan jeg det heller ;)

Vi har sett litt på noen raser, mest det som har tiltrekt oss utseendemessig. Kunne gjerne ha tenkt med å hørt litt om hvordan de er å leve med i tillegg, da utseende er langt ifra alt! Har dere andre forslag å komme med så vær så god :- )

- Dalmatiner

- Collie langhåret

- Finsk Lapphund

Er selvfølgelig litt sprik i disse rasene, så gjerne kom med fordeler/ulemper og om det høres ut som om de kan passe oss. Labrador og golden retriever er også litt med i vurderingen, men det er virkelig en av disse tre over vi kunne ha tenkt oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

skal bli! Seriøst, det er en vidunderlig rase edit: fungerte visst ikke fra mobil, prøver igjen.

Grand Danois! Flotte stallhunder, liker en aktiv hverdag, men rolig og med god avknapp inne. Kort pels, men tåler kulde! Min er med på rideturer, trives i stallen, har respekt for hestene og stikk

Høres kjempebra ut! :- ) Jeg tror vi har landet på å undersøke mye mer angående collie, litt mer informasjon fra oppdrettere og få truffet de live. Det samme gjelder dalmatiner, det mest for at manne

Posted Images

Den finske lapphunden er vel mindre enn det du vil ha. Utover det ville jeg selv foreslått dalmatiner og collie (med eller uten pels). Ta en titt på pinscher også? Ganske aktive, spesielt i unghundtiden, men tradisjonelle og fine stallhunder som er med på det meste, og null pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner ikke noe om flat coated retriever, men noen venner av meg ville ha en aktiv familiehund til tur og kos, og var fortapt i settere (men ville ikke ha jakthund, da de ikke jakter) - og falt ned på flat coated. Den har jo noe av den samme "vimseenergien" som setterne ( :P ), noe de falt totalt for :) Just saying ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den finske lapphunden er vel mindre enn det du vil ha. Utover det ville jeg selv foreslått dalmatiner og collie (med eller uten pels). Ta en titt på pinscher også? Ganske aktive, spesielt i unghundtiden, men tradisjonelle og fine stallhunder som er med på det meste, og null pelsstell.

Mulig jeg da har truffet ett ganske stort individ av finsk lapphund, eller at pelsen får de til å se større ut :) Har egentlig veldig liten kjennskap til akkurat den rasen, var bare utseende som var så nydelig. En liten bamse!

Først, kondolerer med tapet av Drama...

Nest, tanken som slo meg når jeg leste gjennom var labrador.

Tusen takk!

Labrador er som jeg skrev med litt i vurderingen. Grunnen til at golden og labrador kun er med litt er for at de fleste her rundt har en av disse. Da helst golden retriever. Jeg vil gjerne ha noe man ikke ser her så ofte, men samtidig som passer til kriteriene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner ikke noe om flat coated retriever, men noen venner av meg ville ha en aktiv familiehund til tur og kos, og var fortapt i settere (men ville ikke ha jakthund, da de ikke jakter) - og falt ned på flat coated. Den har jo noe av den samme "vimseenergien" som setterne ( :P ), noe de falt totalt for :) Just saying ;)

Tusen takk for råd, skal se litt nærmere på denne også :)

Når det skal nevnes så er det vel kanskje det mest vimsete ved setteren vi føler at vi ikke har behov for. Vi valgte jo engelsk setter for at vi følte at den passet best inn i kriteriene som en familiehund samtidig at den kunne brukes i fuglejakt. Den vimsete delen tror jeg både jeg og mannen kunne sett litt bort fra i en eventuell ny hund :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk hjortehund selvsagt. :lol:

Denne synes jeg nå var nydelig jeg da, men vet ikke om jeg kunne ha tenkt meg å eid en selv. Da jeg fortrekker de litt "søtere"?

Men jeg skal absolutt ikke undervurdere den, har ikke truffet noen individer og kan generelt lite om dem. Så jeg skal ikke ta forhastede konklusjoner her nå hvis du mener at den kunne ha passet :- ) Da blir den med i vurderingen og jeg får prøve å finne noen som eier en/flere. Eventuelt et oppdrett en eller annen plassen i Trøndelag fylkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte retrievere, finsk lapphund eller eurasier.. Lapphund kjenner jeg ikke så godt, men titter på den som evt rase nr to for meg selv :) Tror dere kunne gitt et godt hjem til alle disse rasene. Ellers så vil jeg tippe collie (jeg må si jeg har et bedre inntrykk av den korthårete enn den langhårete da) kan passe veldig fint hos dere også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois! Flotte stallhunder, liker en aktiv hverdag, men rolig og med god avknapp inne. Kort pels, men tåler kulde!

Min er med på rideturer, trives i stallen, har respekt for hestene og stikker ikke av. Fin familiehund.

Jeg må ærlig innrømme og si at jeg er skeptiske til rasen, med tanke på sykdom og HD? Jeg kan lite, så skal ikke uttale meg. Kanskje du vet mer? :) Utenom dette, hvordan er de med barn? Det er en del barn på stallen, inkludert datteren vår på 6 år. Hun er godt dyrevandt, så hun er absolutt ikke slem, men hun er jo ikke særlig stor og skal ikke bli "overfalt" heller. Er de rolige å omgås, eller blir de raskt gira?

Jeg tenkte retrievere, finsk lapphund eller eurasier.. Lapphund kjenner jeg ikke så godt, men titter på den som evt rase nr to for meg selv :) Tror dere kunne gitt et godt hjem til alle disse rasene. Ellers så vil jeg tippe collie (jeg må si jeg har et bedre inntrykk av den korthårete enn den langhårete da) kan passe veldig fint hos dere også :)

Har sett en del på korthårscollien, men collie for meg er en "Lassie" og bør ha pels hvis jeg skal være pirkete. Men forskjellen på korthår og langhår hvis man først skal nevne det? Bortsett fra pelsen så trodde jeg dette var samme rase? :- )

Jeg synes dalmatiner hørers supert ut jeg :) Tradisjonelle stallhunder, og ikke minst flotte! Er noen med dalmatiner her inne, kanskje de kommer på banen etterhvert og kan fortelle litt mer :)

Gjerne fortell meg mer om dalmatiner den som vet/kan.

Det jeg kanskje ikke nevnte så godt i starttråden var at hunden absolutt bør være barnevennlig, om ikke menneskevennlig. Den bør ikke være en type "hei, se på meg, her er jeg", heller en litt mer reservert type uten å gjøre så stort nummer ut av seg. Det er en del barn her på dagtid, samt vår datter på 6 år.

edit; barna var veldig glade i å leke med Drama, skal ikke se bort ifra at den nye også kanskje er interessert i å leke med de, så barnevennlig bør den absolutt være. Dette er kanskje litt hva valpen blir påvent i ung alder også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphund ville jeg ikke valgt når du er ny i rasen, de er selvstendige stordyrsgjeter, og kan finne på å gjete hestene på beitet feks. Og det ender da som regel opp med en hest med bitt i mulen eller en hund som får seg et salig spark eller to. På ridetur fungerer de fint, da beveger dere jo dere sammen, og den vil følge retningen eieren holder. Dalmatiner tenkte jeg også på, ev en GD om dere ønsker en ennå større hund.

EDIT; nå så jeg din siste post. GD elsker som regel unger, og de er rolige og verdige rundt de etter valpe/unghundstia. HDryktet er sterkt overdrevet, det er vel giganten med minst HD... Men det er endel rusk (ikke innsendte diagnoser) på albuer, så pass på at foreldre er rtg både foran og bak. De kan oppleve vekstsmerter, men det kureres med mindre mat og mer terreng rett og slett, og smertestillende i den akutte fasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, kondolerer! :(

jeg tror nok det er mange raser som vil passe dere, tenkte også flat. Er svak for de selv :)

Når det gjelder lapphund er det skrevet om den i flere tråder i det siste, så for mer utfyllende info ville jeg lest der. Lucy har en tråd. ellers finner du link til min blogg i signaturen min hvor du kan lese om min hanne, samt linker til mange andre lapphundfolk :)

Ang str vil nok tispene bli små for dere, men hannene er stort sett rundt knehøyde, mange litt større. Rasen varierer mye utseendemessig, hannhunder kan være fra 46-52 cm høye ifølge rasestandard, de fleste i Norge/Sverige jeg vet av er i øvre sjiktet. Tispene er noe mindre, fra 41-46 cm. Typen er viktigere enn str, så er stor forskjell fra størst til minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphund ville jeg ikke valgt når du er ny i rasen, de er selvstendige stordyrsgjeter, og kan finne på å gjete hestene på beitet feks. Og det ender da som regel opp med en hest med bitt i mulen eller en hund som får seg et salig spark eller to. På ridetur fungerer de fint, da beveger dere jo dere sammen, og den vil følge retningen eieren holder. Dalmatiner tenkte jeg også på, ev en GD om dere ønsker en ennå større hund.

EDIT; nå så jeg din siste post. GD elsker som regel unger, og de er rolige og verdige rundt de etter valpe/unghundstia. HDryktet er sterkt overdrevet, det er vel giganten med minst HD... Men det er endel rusk (ikke innsendte diagnoser) på albuer, så pass på at foreldre er rtg både foran og bak. De kan oppleve vekstsmerter, men det kureres med mindre mat og mer terreng rett og slett, og smertestillende i den akutte fasen.

Virker som om lapphund kan bli litt risikabelt med tanke på hestene hvis det er slik. De går jo rett utenfor huset vårt både om sommeren (beitet) og nå på vinteren i mindre innhegninger. At den kan finne på å skade seg selv/andre blant hestene vil vi jo unngå så langt det er mulig. Er også litt viktig for oss at i dette hundeholdet kan hunden gå fritt ute på tunet. Dette var noe vi savnet da vi hadde Drama.

Huff, kondolerer! :(

jeg tror nok det er mange raser som vil passe dere, tenkte også flat. Er svak for de selv :)

Når det gjelder lapphund er det skrevet om den i flere tråder i det siste, så for mer utfyllende info ville jeg lest der. Lucy har en tråd. ellers finner du link til min blogg i signaturen min hvor du kan lese om min hanne, samt linker til mange andre lapphundfolk :)

Ang str vil nok tispene bli små for dere, men hannene er stort sett rundt knehøyde, mange litt større. Rasen varierer mye utseendemessig, hannhunder kan være fra 46-52 cm høye ifølge rasestandard, de fleste i Norge/Sverige jeg vet av er i øvre sjiktet. Tispene er noe mindre, fra 41-46 cm. Typen er viktigere enn str, så er stor forskjell fra størst til minst.

Takk! :)

Mulig jeg da traff en ganske kraftig/høy hannhund, for den var absolutt stor! ;)

Skal lese litt rundt, men må si jeg ble litt nervøs med tanke på gjeterinstinktet.

Collie er jo også gjeterhund, vet ikke hvor godt denne egenskapen sitter i de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som om lapphund kan bli litt risikabelt med tanke på hestene hvis det er slik. De går jo rett utenfor huset vårt både om sommeren (beitet) og nå på vinteren i mindre innhegninger. At den kan finne på å skade seg selv/andre blant hestene vil vi jo unngå så langt det er mulig. Er også litt viktig for oss at i dette hundeholdet kan hunden gå fritt ute på tunet. Dette var noe vi savnet da vi hadde Drama.

Takk! :)

Mulig jeg da traff en ganske kraftig/høy hannhund, for den var absolutt stor! ;)

Skal lese litt rundt, men må si jeg ble litt nervøs med tanke på gjeterinstinktet.

Collie er jo også gjeterhund, vet ikke hvor godt denne egenskapen sitter i de?

Gjeterinstinktet er veldig varierende på lapphunden, rasen har vært brukt til flere ulike ting gjennom historien, så det er ikke alle som "virker" som gjeterhunder, vet av flere som har de mye med hest. Men skjønner godt at du er skeptisk, og det er jo en veldig annen type hund enn setteren. Hardbarka gjeter i dag vil jeg dog ikke kalle storparten av rasen, selv om endel brukes på både storfe, reinsdyr og sau :)

Men som sagt, jeg tenkte først og fremst flat når jeg leste innlegget ditt jeg, evt dalmatiner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min grande har vært forsiktig med barn siden hun var liten å klumsete. Hun er hd fri og ad fri og har fine albuer. Om man finner friske linjer har jeg ikke intrykk av at de er så veldig syke.jeg har heller ikke tatt noe særlig hensyn til min ang ad/hd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeterinstinktet er veldig varierende på lapphunden, rasen har vært brukt til flere ulike ting gjennom historien, så det er ikke alle som "virker" som gjeterhunder, vet av flere som har de mye med hest. Men skjønner godt at du er skeptisk, og det er jo en veldig annen type hund enn setteren. Hardbarka gjeter i dag vil jeg dog ikke kalle storparten av rasen, selv om endel brukes på både storfe, reinsdyr og sau :)

Men som sagt, jeg tenkte først og fremst flat når jeg leste innlegget ditt jeg, evt dalmatiner :)

Er det en krevende "nybegynner" hund? Krever de mye mer oppdragelse enn setteren? Nå regner jeg med at dette også er individuelt, og litt mer hva du legger i det selv - men jeg er ikke ute etter noen avansert hund, så absolutt ikke :- ) Selvfølgelig er vi villige til å bidra for å få den dit vi ønsker, men med litt mildere metoder og der hunden kanskje begrenser seg litt selv hadde vært en grei egenskap. At den hører snakk, på en måte.

Tja, min grande har vært forsiktig med barn siden hun var liten å klumsete. Hun er hd fri og ad fri og har fine albuer. Om man finner friske linjer har jeg ikke intrykk av at de er så veldig syke.jeg har heller ikke tatt noe særlig hensyn til min ang ad/hd

Da er jeg nok så feilinformert som jeg overhodet kan få det angående GD. Da var det også snakk om hjerteproblemer (hjertet er for lite i forhold til kroppen) og at det da ofte ble hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer i en alder av 5-6 år =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg nok så feilinformert som jeg overhodet kan få det angående GD. Da var det også snakk om hjerteproblemer (hjertet er for lite i forhold til kroppen) og at det da ofte ble hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer i en alder av 5-6 år =/

Joda, hjertesykdom har de, oftest DCM (voksende hjerte) men at de har for lite hjerte for kroppen er eldgammel myte som ikke finnes sann. De som får DCM dør, gjerne rundt 5-6, men ellers har de akkurat store nok og friske hjerter til sin store kropp :)

Det er tre akutte ting som tar livet av unge GD,nemlig DCM, magedreining og kreft. Hanner er mer utsatt enn tisper. Som ved kjøp av enhver rase må man sjekke linjene for å få det man ønsker seg. Dessverre finnes ingen tester for DCM (det er tre store forskningsprosjekter som jobber med det) men det er ikke så vanlig i Skandinavia som i USA og Tyskland, feks. Spørt alltid hvor gamle beste/oldeforeldrene ble, spes på hannene, da får du en pekepinn på valpens livslengde. Det er ingen garantier uansett rase, og det er sant at gigantene forventes å leve kortere enn mindre raser, men det er flere som blir 10 enn de som dør som 5 åringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en krevende "nybegynner" hund? Krever de mye mer oppdragelse enn setteren? Nå regner jeg med at dette også er individuelt, og litt mer hva du legger i det selv - men jeg er ikke ute etter noen avansert hund, så absolutt ikke :- ) Selvfølgelig er vi villige til å bidra for å få den dit vi ønsker, men med litt mildere metoder og der hunden kanskje begrenser seg litt selv hadde vært en grei egenskap. At den hører snakk, på en måte.

Min er ihvertfall fascinerende ukomplisert, er vår første hund :) I hverdagen er han veldig myk og enkel, et kremt er nok for å avbryte "smarte" påfunn. Vi trener endel LP, og han krever mer for å motiveres enn endel vanligere raser innen LP, men ikke noe problematisk. De har egne meninger, men er ikke stri om du skjønner. Litt whats in it for me-greie. Min er enkel, og det finnes adskillig mer utfordrende lapphunder der ute, men syns fortsatt ikke de er stri, mer "hvis du skal være så teit finner jeg på noe sjøl" heller enn "okokok, jeg skal være flinkere".

Så spørs litt hvor langt dere vil satse, hehe.

Om du foretrekker større hunder kan nok lappen virke liten, særlig om du får ei lita tispe. Jeg var mest vant til flat før lapp kom i hus, og den var liten med engang, men nå er str perfekt. Min er 49 cm høy og 18-19 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hjertesykdom har de, oftest DCM (voksende hjerte) men at de har for lite hjerte for kroppen er eldgammel myte som ikke finnes sann. De som får DCM dør, gjerne rundt 5-6, men ellers har de akkurat store nok og friske hjerter til sin store kropp :)

Det er tre akutte ting som tar livet av unge GD, DCM, magedreining og kreft. Hanner er mer utsatt enn tisper. Som ved kjøp av enhver rase må man sjekke linjene for å få det man ønsker seg. Dessverre finnes ingen tester for DCM (det er tre store forskningsprosjekter som jobber med det) men det er ikke så vanlig i Skandinavia som i USA og Tyskland, feks. Spørt alltid hvor gamle beste/oldeforeldrene ble, spes på hannene, da får du en pekepinn på valpens livslengde. Det er ingen garantier uansett rase, og det er sant at gigantene forventes å leve kortere enn mindre raser, men det er flere som blir 10 enn de som dør som 5 åringer :)

Sykdommer og lignende finnes nok på alle raser, så det er nok ikke til å avblåse GD for de sykdommene den kan være utsatt for. Men man kan selvfølgelig prøve å unngå og begrense at man viderebringer der, noe vi da vil forsøke å gjøre hvis vi ender opp med GD (eller en annen type rase, selvfølgelig).

Min er ihvertfall fascinerende ukomplisert, er vår første hund :) I hverdagen er han veldig myk og enkel, et kremt er nok for å avbryte "smarte" påfunn. Vi trener endel LP, og han krever mer for å motiveres enn endel vanligere raser innen LP, men ikke noe problematisk. De har egne meninger, men er ikke stri om du skjønner. Litt whats in it for me-greie. Min er enkel, og det finnes adskillig mer utfordrende lapphunder der ute, men syns fortsatt ikke de er stri, mer "hvis du skal være så teit finner jeg på noe sjøl" heller enn "okokok, jeg skal være flinkere".

Så spørs litt hvor langt dere vil satse, hehe.

Om du foretrekker større hunder kan nok lappen virke liten, særlig om du får ei lita tispe. Jeg var mest vant til flat før lapp kom i hus, og den var liten med engang, men nå er str perfekt. Min er 49 cm høy og 18-19 kg.

Høres ut som en grei hund, i denne beskrivelsen! :) Jeg er jo mest fan av tisper, da jeg ikke selv har eid ett eneste hanndyr. Verken av dyrearten hest, hund, kanin, katt eller undulat. Er noe med det og jenter - på mange måter er de så mye enklere (føler jeg). Samtidig vet jeg jo de som mener det motsatte, så er nok helt klart bare smak og behag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner er knall :-) kan skrive mer senere, orker ikke på mobil. Noe konkret du lurer på? Sent from my LG-P880 using Tapatalk 2

Gjerne en generell hverdag hos dere (dette kan jo være individuelt fra hundeeier til hundeeier), men det forteller vel litt om dalmatineren :)

Uten om dette så synes jeg slike ting er litt relevante;

- Sykdommer, egenskaper

- De er korthåret, men nå vet jeg mange korthåra raser som røyter. Hvordan er det på dalmatineren?

- Av- på knapp, hvordan er de i forhold til barn? Dette kan jo også være individuelt, men er rasen jevnt over rolige eller vil de gjerne vise at de er der?

- Er de reserverte, i forhold til fremmede? Er greit at den ikke styrter mot den første som kommer i stalldøra f. eks

- Hvordan er det med mulighetene for å gå løs? Er de hjemmekjær, evt at de holder seg ved eieren under oppsyn

- Krever de mye utenom mye tur? Jeg kan som sagt tilby mange småturer i løpet av dagen, og en lang en på 1 time og oppover. Utenom dette er jeg mye ute i løpet av dagen, og hunden blir derfor gående på tunet. Jeg er åpen for at hunden kan få mental stimuli, men det er ikke snakk om mange timer i uka.

- Er det mye lyd? Og hvordan er de i forhold til andre hunder, mye aggresjon eller forholdvis greie? Kommer jo litt an på motparten og kan jeg tenke meg.

Noen som kan noe om collie i samme slengen så hadde jeg blitt veldig glad :D Ser ut som om det er dalmatiner og collie lang/kort det står mellom for meg og mannen nå, som jeg foreløpig får han med på. Han så nemmelig for seg en finsk lapphund gjete barna rundt her, og at skulle vi investere i noe som er på høyde med GD burde vi anskaffe en liten ponni :innocent:

Viste han også flat, men han sa at disse også var jakthunder, men han visste ikke hvordan egenskapene ble brukt i dag. Om det er rene jaktlinjer eller om det er de som avler familiehunder også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjerne en generell hverdag hos dere (dette kan jo være individuelt fra hundeeier til hundeeier), men det forteller vel litt om dalmatineren :)

Uten om dette så synes jeg slike ting er litt relevante;

- Sykdommer, egenskaper

- De er korthåret, men nå vet jeg mange korthåra raser som røyter. Hvordan er det på dalmatineren?

- Av- på knapp, hvordan er de i forhold til barn? Dette kan jo også være individuelt, men er rasen jevnt over rolige eller vil de gjerne vise at de er der?

- Er de reserverte, i forhold til fremmede? Er greit at den ikke styrter mot den første som kommer i stalldøra f. eks

- Hvordan er det med mulighetene for å gå løs? Er de hjemmekjær, evt at de holder seg ved eieren under oppsyn

- Krever de mye utenom mye tur? Jeg kan som sagt tilby mange småturer i løpet av dagen, og en lang en på 1 time og oppover. Utenom dette er jeg mye ute i løpet av dagen, og hunden blir derfor gående på tunet. Jeg er åpen for at hunden kan få mental stimuli, men det er ikke snakk om mange timer i uka.

- Er det mye lyd? Og hvordan er de i forhold til andre hunder, mye aggresjon eller forholdvis greie? Kommer jo litt an på motparten og kan jeg tenke meg.

Noen som kan noe om collie i samme slengen så hadde jeg blitt veldig glad :D Ser ut som om det er dalmatiner og collie lang/kort det står mellom for meg og mannen nå, som jeg foreløpig får han med på. Han så nemmelig for seg en finsk lapphund gjete barna rundt her, og at skulle vi investere i noe som er på høyde med GD burde vi anskaffe en liten ponni :innocent:

Viste han også flat, men han sa at disse også var jakthunder, men han visste ikke hvordan egenskapene ble brukt i dag. Om det er rene jaktlinjer eller om det er de som avler familiehunder også.

Jeg tror collie hadde passet fint inn hos dere, uansett variant. Det forekommer mentalt dårlige hunder(redde/usikre), så det lønner seg og velge oppdretter og linjer med omhu. Vet ikke fasit, men opplever at korthår er litt bedre enn langhår på den biten. Vet det er veldig fokus på mental helse på korthår i sverige, vertfall så der er oppdrettere flinke til og gå MH med sine hunder. Ellers så er vell korthårs collie hakket mer aktiv enn den langhårede, og selv om de fint er med på det som skjer så er ingen av de spesielt krevende hunder. Lite gjennværende gjeterinnstinkt, snille gode hunder som har liten radius og er med på det meste, m jo være en perfekt stallhund/turkompis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...