Gå til innhold
Hundesonen.no

Diredober trenger hundepasser


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Det blir stadig flere reisedøgn i jobben, og behovet for å finne noen faste hundepassere til Eddard eskalerer. Jeg er derfor på utkikk etter noen aktive turmennesker som kunne tenke seg å passe min store og bompete kjælegris og få glede og selskap av ham som turkamerat.

Eddard er født i april 2012, og er en dobermann på omlag 35 kg. Han er umettelig hva gjelder aktivisering og er gjerne med på lange turer, men tåler fint en og annen hviledag. Får han løpt fra seg (sammen med hunden din?) ligger han som en sekk og sover inne og han elsker nærhet og kos. Jeg trener konkurranselydighet med ham, hvilket gjør ham til en oppmerksom og førervillig hund. Han er lett å engasjere og dermed enkel å grei å ha med å gjøre i de fleste situasjoner, men han er pubertal og har dermed litt sommerfugler mellom øra, så litt tålmodighet og humor bør man ha.

Jeg er på utkikk etter noen som kan passe ham et par dager midt i uka, når jeg er på kurs, og en og annen helg. Helt akutt er også behovet for pass i påsken (27.mars-2.april).

- Ja, også bor vi like nord for Oslo!

Ta gjerne kontakt på PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på utkikk etter noen som kan passe ham et par dager midt i uka, når jeg er på kurs, og en og annen helg.
Oh, det ser kanskje ut som om jeg søker etter hundepass hver uke. Det gjør jeg altså ikke :-) Jeg ser altså etter noen som kan passe ham når jeg er borte, i ny og ne. Som regel er det da snakk om en eller to netter, midt i uken. :-) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denna skulle samboer sett ja, han er så innmari svak for dobere nemlig. Hadde vi ikke hatt en tass på 10 mnd selv så hadde vi meldt oss frivillig med en gang vi :D
Sambo kan få bo i huset mitt sammen med doberen de aktuelle dagene, hihi ;-) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner heller ikke det der med diredober?

Bikkja heter Eddard Stark. Hun prøver å være morsom. :D

Forstår ikke eddard stark heller jeg da.

Får ikke editeert. Men t forklarte og finner det fortsatt ikke spesielt morsomt fordi jeg ikke ser på serien. Men uansett ot over..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, hvorfor i all verden skal folk henge seg opp i kallenavnet på bikkja, eieren og de som skjønner det synes det er morsomt. Djeez :lol:

Henge seg opp i? Folk spør da bare? Det er ingen som har sagt at det er teit eller snålt eller lagt noen føringer. Bare "hva er en diredober?" og "jeg tar'n ikke.". Jeg synes ikke det er noe negativt å spørre om noe man ikke forstår.

Her kan man lese om dire wolfs. Dire wolfs har en opptreden i en populær tv/bok-serie, som i tillegg har en karakter som denne hunden er oppkalt etter. :)

edit, jo. Dire "dober" fordi hunden er en dobermann og ikke en ulv. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette sier at hun ikke synes det er morsomt, hvorfor i all verden skal andre bestemme om kallenavnet til bikkja di er morsomt eller ikke? Jeg skjønner ikke en dritt av kallenavnet, men synes eieren og de som skjønner det at det er morsomt så skal da ikke jeg begynne å blande meg i det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...