Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har store raser/middels store, som er utsatt for HD og AD, hvor mye mosjon gir dere valpen eller unghunden?

Hva mener dere er for mye i vekstperioden?

Jeg tror jeg var litt hønemor når det gjaldt dette forrige gang vi hadde valp, jeg holdt heller litt tilbake på lengden og mengden turer under vekstperioden. Jeg hadde heller korte turer hvor hunden fikk fly litt løs i skogen feks. Men til gjengjeld har hunden fått bra hofter og albuer.

Hvor mye tror dere det har å si?

Skrevet

Det har jeg ikke tenkt særlig på i det hele tatt.Nå er ikke vi de som bruker hundene veldig hardt fysisk, men Kovu gikk totimersturer i skog og fjell, og trakk på ski en gang i blant, fra 7mnd alder. Han gikk trapper selv fra han turte/greide.

Jeg tror at så lenge man ikke overdriver med ensidig, tungt arbeid så går det stort sett bra.

Skrevet

Ikke tenkt så mye på annet enn lite båndturer, men det er fordi jeg ikke liker tur på asfalt selv. Granden har gått i trapper siden hun kom pg herja masse i skogen. Hun hadde enostose en periode, ellers har det vært full rulle!

Begynte ikke å trekke før hun var 2.

AA foran og bak:)

Skrevet

Jeg har inntrykket av at folk flest er for forsiktige med unghundene sine jeg. Jeg tenker at det er kjempeviktig, særlig for de store rasene, å bygge muskler og sterke fine sener og leddbånd gjennom allsidig mosjon helt fra valpen er liten. Spesielt for de rasene som etterhvert får en stor og tung kropp å dra på. Jeg ville vært forsiktig med ensidig belastning på asfalt, altså joggeturer og sykkelturer i bånd, frem til valpen er over året, men skogsturer kan være så lange de bare orker å gå tenker jeg. Særlig hvis de går løse. Man trenger jo ikke trampe avgårde i marsjtempo heller, men gå i normalt tempo og la valpen/unghunden få gå i sitt. Men jeg tror ikke man skal være så redd for å la valpen bli sliten.

  • Like 6
Skrevet

Det ble gjort en forskingsrapport på dette med HD hos store hunder....

Her er noe av resultatet:

Tilgang på daglig mosjon i parkområder opp til tre måneders alder reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen.

- Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD, sier Krontveit.

Her er resten av rapporten http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/321108

Skrevet
Jeg har inntrykket av at folk flest er for forsiktige med unghundene sine jeg. Jeg tenker at det er kjempeviktig, særlig for de store rasene, å bygge muskler og sterke fine sener og leddbånd gjennom allsidig mosjon helt fra valpen er liten. Spesielt for de rasene som etterhvert får en stor og tung kropp å dra på. Jeg ville vært forsiktig med ensidig belastning på asfalt, altså joggeturer og sykkelturer i bånd, frem til valpen er over året, men skogsturer kan være så lange de bare orker å gå tenker jeg. Særlig hvis de går løse. Man trenger jo ikke trampe avgårde i marsjtempo heller, men gå i normalt tempo og la valpen/unghunden få gå i sitt. Men jeg tror ikke man skal være så redd for å la valpen bli sliten.

Etter snart 1 mnd med kun holde i ro Minion er jeg redd det kommer til å påvirke henne negativt på noen måte.

Det kunne liksom ikke vært timet dårligere i forhold til vekstperioden hennes også.

Muskelmassen hennes har jo blitt dårligere allerede. Men hun er heldigvis lett bygget og hoftene er allerede røntget fine. ^^

Men jeg er enig med deg Aya, utenom at jeg ikke har opplevd at de jeg møter på tur med unghunder/valper å være for forsiktige med de.

Skrevet

..Minion er et helt genialt navn på en hund!

Jeg har merket at jeg overvurderer valpen min inn i mellom - han er jo så stor, større enn den voksne hunden min, så hodet mitt bestemmer seg for at da skal han jo klare like mye også. Vi holder oss til rimelig lengde på turene i løpet av uka, og fredag, lørdag og søndag blir det lange turer i byparken, da får han løpe løs og justere litt selv.

  • Like 1
Skrevet

Jäger har vært på tur med de voksne hele tiden han,selvsagt med litt kortere lengde da han var helt liten.Svært få turer på veier,nesten bare på jorder og i skogen.

Bærte ham i trappen så lenge det gikk,ellers gikk jeg foran ham ned for å hindre elleville trappe stunt :D .A på alle beina :D .

  • Like 2
Skrevet

Mona fikk løpe mye løs som valp og regulere selv. Hun fikk ikke være i andreetasjen så trapper var ikke noe vi tenkte på. Hun hadde A-albuer og C-hofte på siden der hun brakk beinet, så veterinæren vår var rimelig sikker på at hun ikke hadde hatt noe om hun aldri hadde brukket beinet.

Har jo ikke røntget Marvel enda, men han har fått være med på turer på rundt en time fra han var ca tre mnd. Ikke hver dag da, men kanskje en gang i uka her og der. Når jeg ser hvordan han beveger seg, snur på en femøring og er som en håndballspiller frem og tilbake så tror jeg det ville gjøre stor skade å "aldri" la ham løpe løs, eller begrense f. eks skogsturer veldig. Jeg ser for meg at om de får lov til å utfolde seg så vil ting vokse i takt med hverandre og de får en kropp som er forberedt på mer vekt osv.

Mener såklart med skjønn da, ikke at man skal gå en time hver dag med en bitteliten valp :) .

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...