Gå til innhold
Hundesonen.no

Westminster dog show


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Tjaaaaa.... "Og den er sikkert ubrukelig, siden bruksegenskaper åpenbart sitter i pelslengden"

Hilsen barnehagen :)

I følge deg selv har du kommentert kortpelsa hunder, så at du tar til deg en generell kommentar jeg skriver fordi det alltid akkes og sukkes over disse langpelsa setterene og spanielene i alle disse trådene, får du ta på din egen kappe. Eller på ditt eget markeringsbehov, om du foretrekker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Westminster er kanskje det beste eksempelet på mye fæl avl på samme sted i mine øyne.......

Dukkecollier: Som terriermannen sier det: «This Old English Sheepdog won the the herding group at the Westminster Dog Show, beating out the Barbie Collies as "best hair dresser's dog" pretend

ot- jeg er glad jeg har SH og på spesialutstillingen kan komme i turbukse og turjakke uten at noen ser stygt på meg. Utstillerne nå til dags på andre utstillinger kler seg jo penere enn jeg gjør til f

Guest Belgerpia
For at dette skal bli en diskusjon og ikke bare synsing - kan du sette ord på hva som gjør at enkelte av disse hundene i dine øyne er så skakkjørte?

For jeg ser en korthårscollie som ikke ligner på de vi ser i Norden, men som ikke framstår som usunn - bare annerledes.

Ikke usunn?

Den har saggerygg (hengerygg), skuldrene er så framskutte at forbena står foran kroppen (derfor ser også nakken ekstremt kort ut), og på toppen av det så er den bælfeit. Så jo - den korthårscollien er direkte usunn. På toppen av feilkonstruksjon så står den litt krøkkete, men skuldrene er der de er uansett - og så er den fri for muskler. Ugh for ett trist syn.

Belgerne

Groenendaelen er helt ok, men litt lang

Terven - pen tispe

Mallen - om den hadde vært oppstillt ordentlig så ville dette vært en pen malle, jeg tror ikke den er pissredd jeg tror bare den er litt redd for å dø, den er jo hengt opp etter utstillingslina liksom og jeg kjenner at jeg hadde fått litt angst jeg også.

Fotografen

Burde vært sparka til himmels - vedkommede virkelige SUGER på å ta bilder.

Jeg synes forøvrig ikke den engelske mastiffen var så gal, men den er feit og utrent - som mange av hundene - mopsene derimot har mer muskler enn doberman liksom. Dalmisen likte jeg, den hadde også muskler.

Og så skal jeg banne skikkelig i kjærka her - for jeg synes settere med pels er stilig jeg da, og det er neppe pelsen som gjør de ubrukelige (om de er det). Tror det er mange som glemmer at pels også beskytter mot skader fra pinner og dritt og når jeg erindrer hvordan min brors nesten hårløse (i forhold) settere så ut etter ei uke med jakt så tenker jeg at det hadde vært fint med litt mer hår på kroppen. For det var mye sår og skraper på gutta til broderen, spesielt i de periodene de jakta skogsfugl. Litt mer pels hadde beskyttet mot sånt - dog hadde det nok medført at man måtte plukke kvist etterpå - men det er jo bagateller.

Så igjen - jeg synes settere med hår er stilig jeg. (bare for å banne litt mer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke usunn?

Den har saggerygg (hengerygg), skuldrene er så framskutte at forbena står foran kroppen (derfor ser også nakken ekstremt kort ut), og på toppen av det så er den bælfeit. Så jo - den korthårscollien er direkte usunn. På toppen av feilkonstruksjon så står den litt krøkkete, men skuldrene er der de er uansett - og så er den fri for muskler. Ugh for ett trist syn.

Belgerne

Groenendaelen er helt ok, men litt lang

Terven - pen tispe

Mallen - om den hadde vært oppstillt ordentlig så ville dette vært en pen malle, jeg tror ikke den er pissredd jeg tror bare den er litt redd for å dø, den er jo hengt opp etter utstillingslina liksom og jeg kjenner at jeg hadde fått litt angst jeg også.

Fotografen

Burde vært sparka til himmels - vedkommede virkelige SUGER på å ta bilder.

Jeg synes forøvrig ikke den engelske mastiffen var så gal, men den er feit og utrent - som mange av hundene - mopsene derimot har mer muskler enn doberman liksom. Dalmisen likte jeg, den hadde også muskler.

Og så skal jeg banne skikkelig i kjærka her - for jeg synes settere med pels er stilig jeg da, og det er neppe pelsen som gjør de ubrukelige (om de er det). Tror det er mange som glemmer at pels også beskytter mot skader fra pinner og dritt og når jeg erindrer hvordan min brors nesten hårløse (i forhold) settere så ut etter ei uke med jakt så tenker jeg at det hadde vært fint med litt mer hår på kroppen. For det var mye sår og skraper på gutta til broderen, spesielt i de periodene de jakta skogsfugl. Litt mer pels hadde beskyttet mot sånt - dog hadde det nok medført at man måtte plukke kvist etterpå - men det er jo bagateller.

Så igjen - jeg synes settere med hår er stilig jeg. (bare for å banne litt mer).

Den pelsen der beskytter nok ikke mot noe. den er tynn. mer fare for at bikkja henger seg fast i noe. For ikke snakke om øra. AU! nei, pels som skal beskytte mot noe må være tykkere. Og DET har ingen settere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også settere med hår er stilig og i Norden vil man ha en mellomting. Funksjonelt eksteriør, god jaktlyst og en mellomting av fieldtypen og showtypen i pels :) Jeg synes disse har for mye, men de er ikke det verste jeg har sett.

Jeg elsker kraftige settere med mye faner og masse pels i brystet :D Men det finnes selvfølgelig en grense :P

Rent estetisk synes jeg de nordiske setterene har et mer tiltalende utseende, hodene på de amerikanske showhundene er ofte veldig ekstreme, men det finnes noen som er ganske fine også :)

Kontrasten mellom showsetterene og de som er her blir vel så stor at det er vanskelig å forstå hvorfor de velger å avle sånn.

Ja til en setter med funksjonelt eksteriør og masse pels :D For min del trenger de ikke mindre pels på hele kroppen, bare under magen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke usunn?

Den har saggerygg (hengerygg), skuldrene er så framskutte at forbena står foran kroppen (derfor ser også nakken ekstremt kort ut), og på toppen av det så er den bælfeit. Så jo - den korthårscollien er direkte usunn. På toppen av feilkonstruksjon så står den litt krøkkete, men skuldrene er der de er uansett - og så er den fri for muskler. Ugh for ett trist syn.

Belgerne

Groenendaelen er helt ok, men litt lang

Terven - pen tispe

Mallen - om den hadde vært oppstillt ordentlig så ville dette vært en pen malle, jeg tror ikke den er pissredd jeg tror bare den er litt redd for å dø, den er jo hengt opp etter utstillingslina liksom og jeg kjenner at jeg hadde fått litt angst jeg også.

Fotografen

Burde vært sparka til himmels - vedkommede virkelige SUGER på å ta bilder.

Jeg synes forøvrig ikke den engelske mastiffen var så gal, men den er feit og utrent - som mange av hundene - mopsene derimot har mer muskler enn doberman liksom. Dalmisen likte jeg, den hadde også muskler.

Og så skal jeg banne skikkelig i kjærka her - for jeg synes settere med pels er stilig jeg da, og det er neppe pelsen som gjør de ubrukelige (om de er det). Tror det er mange som glemmer at pels også beskytter mot skader fra pinner og dritt og når jeg erindrer hvordan min brors nesten hårløse (i forhold) settere så ut etter ei uke med jakt så tenker jeg at det hadde vært fint med litt mer hår på kroppen. For det var mye sår og skraper på gutta til broderen, spesielt i de periodene de jakta skogsfugl. Litt mer pels hadde beskyttet mot sånt - dog hadde det nok medført at man måtte plukke kvist etterpå - men det er jo bagateller.

Så igjen - jeg synes settere med hår er stilig jeg. (bare for å banne litt mer).

Den pelsen der beskytter nok ikke mot noe. den er tynn. mer fare for at bikkja henger seg fast i noe. For ikke snakke om øra. AU! nei, pels som skal beskytte mot noe må være tykkere. Og DET har ingen settere.

Ja, det er en grunn til at fieldtypen omtrent ikke har noen faner :) Mange jegere klipper også vekk fanene på jakthundene sine under jaktperioden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mallen - om den hadde vært oppstillt ordentlig så ville dette vært en pen malle, jeg tror ikke den er pissredd jeg tror bare den er litt redd for å dø, den er jo hengt opp etter utstillingslina liksom og jeg kjenner at jeg hadde fått litt angst jeg også.

Nei, kanskje ikke pissredd, men tror nok den fint hadde kunnet vist seg fra en litt bedre side, med en bedre handler, ja.

Fotografen

Burde vært sparka til himmels - vedkommede virkelige SUGER på å ta bilder.

True story!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klipp klipp*

Mallen - om den hadde vært oppstillt ordentlig så ville dette vært en pen malle, jeg tror ikke den er pissredd jeg tror bare den er litt redd for å dø, den er jo hengt opp etter utstillingslina liksom og jeg kjenner at jeg hadde fått litt angst jeg også.

Fotografen

Burde vært sparka til himmels - vedkommede virkelige SUGER på å ta bilder.

*klippe ferdig*

Jeg er helt enig ang. mallen, for om man ser på videoen av bedømmingen kan jeg ikke akkurat si at hunden virker noe videre redd.

Og, det er et amerikansk fenomen å "Cesar Millan" strupe hundene i ringen, så de løfter hodet sitt høyest mulig så de får en laaaang nakke. Hunden ser mer kvelt ut enn noe annet.

Og halen er ikke noe mer mellom beina på det bildet, enn det er på terven , bare litt lettere å se det med så lite pels.

Og ja... Med en så stor event som Westminster, burde de investert noen ekstra kroner på en god fotograf med skikkelig utstyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke usunn?

Den har saggerygg (hengerygg), skuldrene er så framskutte at forbena står foran kroppen (derfor ser også nakken ekstremt kort ut), og på toppen av det så er den bælfeit. Så jo - den korthårscollien er direkte usunn. På toppen av feilkonstruksjon så står den litt krøkkete, men skuldrene er der de er uansett - og så er den fri for muskler. Ugh for ett trist syn.

Enten så misforstår du meg, eller så formulerte jeg meg upresist.

Jeg ser selvfølgelig det du sier - og jeg tror jeg har deltatt i nok "utstilling er ikke bare tull og fjas, selv jakthunder kan ha godt av en eksteriørvurdering"-tråder her inne til at du også vet at jeg ikke applauderer usunn konstruksjon.

Men å dra fram en steil front i samme åndedrag som en viser napper, peking og andre "kriseraser" som er på "risikolista" - den er jeg ikke med på. Da kunne en lagt ut bilde av cirka halvparten av de dachsene jeg så live streaming av også, for eksempel. Dårlige fronter er et gjennomgående problem på mange, mange raser.

Men, om en skal tenke i et litt større perspektiv - for familien Smith and Addams og Johnson som skal ha seg en familiehund, vil det være generelt enklere for en slik korthårscollie å leve et sunt og fornøyd hundeliv, enn en hund med mye eksem eller pusteproblem om ikke air conditionen står på maks. Særlig når en også vet at det å gå tur er sett på som en "novel idea" og ikke noe som praktiseres i like utstrakt grad som for eksempel her på berget. Den korthårscollien vil antageligvis ikke rekke å få slitasjeskader, fordi den er primært i hagen og leker med familiens barn. Mens "risikorasene" er i faresonen for å ha et problematisk liv uavhengig av livsstil og aktivitetsnivå, fordi det ligger mer i deres kjerne.

Forstår du hva jeg forsøker å si?

Jeg applauderer ikke collien, men den er ikke den eneste på Westminster, eller Crufts, eller NKK Bø, med en dårlig front. Men jeg tviler på at det reduserer livskvaliteten ekstremt, og derfor synes jeg det blir litt drøyt å slenge de i samme skuffen.

Men, for å understreke - en sunn front er selvfølgelig noe vi skal etterstrebe, og jo sunnere en hund er - på alle vis, jo bedre. Men om jeg må velge mellom steil front og eksem, vet jeg hva jeg velger. Om jeg må velge mellom framskutt skulder og andpustenhet over 15 plussgrader, vet jeg hva jeg velger. Fordi i min verden kan det ikke sammenlignes, for en ordinær "pet".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...