Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av.

Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet... Husker også at Hera satt seg fast med båndet og jeg gikk ifra henne, og da hylte og skrek hun skikkelig høyt :P

Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss.

Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort.

Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg?

Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Skrevet
I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av.

Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet...

Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss.

Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort.

Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg?

Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Furbie hjemme hos mamma og pappa tok seg gjerne en tur hvis noen glemte å lukke grinda, og da kom hun tuslende hjem igjen en times tid senere - eller før, hvis vi skulle være så heldige å finne henne.

Kuro har aldri stukket av, så han aner jeg ikke med, men jeg går da ut fra at han vet hvor vi bor, jeg regner med at han ville kommet seg hjem? :huh:

Skrevet

Vet at veldig mange stikker på nyttårsaften. Mange er enda ikke funnet. Ellers virker det som om det er flertallet av jakthunder som har stukket av..

Ozzy har stukket av for å besøke den strøkne vorsteren hos pappa med løpetid, og en annen gang når noen var inn i huset på natta og lukket ikke døren (merkelig greie, de hadde kommet inn, skrevet en lapp om at de hadde lånt penger fra portemoen til faren min, og tatt et bluetooth-headset fra bilen, og gått med åpen dør.. Men OT!). Første gangen fant jeg han selv, andre gangen ble jeg oppringt om morgenen av noen som hadde funnet han (før jeg viste at han var borte).

Ellers så tenker jeg at hunder blir tatt, eller at de dør. Og ikke blir funnet.

(Ozzy har forøvrig tatt seg en tur et par ganger men ser ikke på det som å stikke av. Da har han bare gått en tur på ti minutter og kommet hjem igjen og satt seg foran døren. )

Skrevet

En nabohund stakk ofte av og kunne være borte i flere dager. Han var heldigvis så tillitsfull at folk fikk sjekke halsbåndet der nummeret til eieren sto. Jeg har alltid sett for meg at stikkavhunder vimser så mye fram og tilbake at de mister sitt eget spor.

Symra kunne aldri funnet på å stikke av, men Pippin kan være borte i et kvarter eller noe sånt. Veldig ekkelt, jeg tenker jo på biler og unger som kan bli skremt, men han går ikke så langt

Skrevet

Jeg tipper de løper en stund og enten blir sky, eller for skadet/syke til å greie seg ute i naturen, eventuelt setter seg fast noe sted de aldri finnes igjen. Selv om man er mange mennesker og leter utrolig bra så er villmark utrolig krokete og har huller og sprekker man helt sikkert ikke kommer over.

Skrevet

Ingen av mine stikker av da de ikke er typen til det rett og slett. B er aldri ute av syne, og E kan miste oss om hun følger et spennende spor, men når hun da kommer ut av snuseblokkeringa si så hyyler hun til hun finner oss igjen. :P

Så om de blir borte vet jeg at det er noe helt unormalt / alvorlig galt som har skjedd. Kanskje hvis de får panikk eller blir stjålet.

Barndomshunden stakk av fra hagen for å lete etter mat, men kom alltid hjem igjen. Bortsett fra siste gangen da hun ble påkjørt. :(

Det var ikke så lett å hindre da vi var 4 unger hjemme og det hendte at dører og hageporter ble glemt.

Beardisen vår hadde en 'kjæreste' hun klarte å stikke av sammen med en gang. De løp laangt opp i skogen til en gård hvor de hadde en romantisk date med å rulle seg i kubæsj. :lol: De ble nemlig observert av de som bodde på gården. Skikkelig Lady og Landstrykeren opplegg. :wub: De kom tilbake av seg selv.

Skrevet

Papillonen her hadde en periode i 1 års alderen hun smatt ut døra så fort sjansen bød seg. Hun løp ned bakken og over på Pizzabakeren, sneik seg inn der. Så hun var lett å finne da heldigvis, men etter hun ble voksen har det aldri skjedd mere. Var litt flaut på tur med henne da, for alle pekte og lo og snakka om den lille hunden som var så glad i pizza haha.

  • Like 1
Skrevet

En venninne sin setter forsvant på vinteren, hun ble funnet noen måneder senere, og hadde åpenbart gått gjennom isen i en elv :(

Ellers er det jo mnge som forsvinner rundt nyttår. Hadde jo nettopp Aron, som forsvant på nyttårsaften og kom hjem etter en måned vekke. Men må si jeg synes det er merkelig at hunden har vaert i naerheten i en måned uten å komme hjem, for så å plutselig dukke opp hjemme en dag... Hvorfor har han ikke kommet hjem før liksom..

Skrevet

også har du de hundene som blir skremt, stikker ett vilt, stikker etter damene, blir drept av bil, går gjennom is, tatt av rovdyr, sparket av elgen eller blir sluppet ut for å lufte seg selv. Men ja, jeg er enig at det er veldig mange savnet-meldinger nå, det samme med funnet-meldinger. Noen god forklaring klarer jeg ikke å skrape sammen...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig glad for å ha en hund som ikke stikker av. Jeg husker den følelsen av fortvivelse da jeg var på jobb i postbilen og jeg så samboer kom kjørene og han stoppet meg og sa at Chanti hadde forsvunnet. Alle de tankene som svirret rundt i hodet mitt da, tenkte det værste med en gang. Vi hadde ganske netopp fått henne og hun var ikke blitt husvant. Hun hadde løpt ifra min samboer ved huset vårt og borte ble hun. Jeg var redd for alle sauene som var i området, redd for bilene på veien, redd for barna, ja i det hele tatt alt. Jeg kunne ikke hjelpe til å lete heller siden jeg var på jobb. Men etter en liten stund fant han henne igjen, bak huset vårt. Hun hadde ikke vært langt unna, bare rundt eiendommen vår. Stakkar hunden var bare usikker og forvirret over hele den nye situasjonen. hadde ikke knyttet seg til oss enda, og fremmed miljø. Siden da stakk hun aldri av. Men den følelsen husker jeg godt. Hadde følt det så mye værre hadde det vært Nitro, siden jeg er så knyttet til han og han er så kortpelset og "hjelpesløs" på en måte. Hadde ikke klart å slå meg til ro før han hadde blitt funnet. En gang skulle han gå tur med samboer opp i skogen et stykke unna huset vårt. Det var mye snø og mye basing opp igjennom stien. Da han slapp Nitro løs oppi bakken, snudde han tvert og stakk avsted ned stien. Samboer ringte meg å sa at Nitro hadde stukket av. Jeg hørte noen på trappa og kikket ut av vinduet, og der stod Nitro på trappa og ville inn :P hehe. Han nektet å gå tur i den snøen han, så da dro han like godt hjem igjen. :)

Skrevet
Jeg tipper de løper en stund og enten blir sky, eller for skadet/syke til å greie seg ute i naturen, eventuelt setter seg fast noe sted de aldri finnes igjen. Selv om man er mange mennesker og leter utrolig bra så er villmark utrolig krokete og har huller og sprekker man helt sikkert ikke kommer over.

Mm.. 2 ganger har jeg møtt settere på rømmen. Panikken lyste ut av øynene deres, og de oppførte seg mer som sky og ville dyr enn domestiserte familiehunder. Fikk ikke tak i noen av dem :hmm:

også har du de hundene som blir skremt, stikker ett vilt, stikker etter damene, blir drept av bil, går gjennom is, tatt av rovdyr, sparket av elgen eller blir sluppet ut for å lufte seg selv. Men ja, jeg er enig at det er veldig mange savnet-meldinger nå, det samme med funnet-meldinger. Noen god forklaring klarer jeg ikke å skrape sammen...

Uva ble skremt på tur en gang, men hun rømte instinktivt (?) rett hjem heldigvis. Nå var dette bare en halvtimes gange innover skogen, og hun er godt kjent i området, så kanskje det var derfor hun fant hjem uten problem.

Ingen av våre stikker av heldigvis :) Uva kan sprette avgårde noen ivrige meter hvis hun ser rådyr eller skogsduer. Men hun er aldri ute av synsrekkevidde, og kommer tilbake etter en innkalling eller to :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...