Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Synes også det var mange koselige historier her! :wub: Fikk lyst til å dele jeg også.

Jeg møtte min kjære først gjennom søskenbarnet mitt. Hun kjente ham godt, og ville hilse på ham når hun hjemme en tur (hun bodde da langt fra der jeg jeg og han bodde), så hun maste meg med på å kjøre bort til han og ta en røyk i lag.. Kjente han igjen faktisk, han hadde sendt meg noen "hyggelige" blikk på Rema 1000 (han jobbet der). ;)

Det ble med det, men etter noen mnd. traff vi hverandre igjen på en musikkvideoinnspilling. Temaet var ungdomsfest, med gratis drikke og alt :P Jeg hadde på noen skikkelig lange heler, og sleit med å gå til pub'en vi skulle til etterhvert. Så jeg og en venninne fant oss ukjente gutter vi ba om å bære oss, og jeg valgte det fjeset jeg kjente igjen! Haha, vi var ganske brisne ja.. Så snakket vi mye på pub'en, likte han veldig godt, men var ikke sånn sånn SUPERhypp på han. Til en kompis av oss begge sa "Jeg vedder på at dere ikke tør å kysse hverandre!!", og da måtte vi jo det ;)

Derifra gikk det som det gikk, vi flyttet sammen etter et halvår, og har bodd sammen i 2 år nå. Nyforlovet er vi også :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg møtte min for første gang når jeg og eksen sto å prata med no bilfolk. Han kom i en fin SUV med dama si, og jeg måtte bare spørre hvem han var. Syns nemlig han var så kjekk! Året etter møttes vi på fest, og kjente igjen hverandre med en gang. Ble sittende å prate hele kvelden. Det neste halvåret møttes vi bare ved tilfeldigheter, men jeg ble like glad hver gang. Så avtalte vi å møtes, og da var det gjort. Vi holdt på i en 6 mnd før vi ble offisielt sammen. Vært sammen i 1 1/2 år nå, og like nyforelska som for to år siden :wub: Kjenner at han skal jeg fortsette å ta godt vare på, for sånne mannfolk vokser ikke på trær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant min på møteplassen :P Etter litt snoking på profilen hans dukket det opp ei melding i innboksen. Vi møttes for en kaffe og etter det har det gått slag i slag. Enda vi begge dro fra daten med en følelse av at den andre ikke var så interessert :P Så feil kan man ta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff ham i København. To måneder senere ble vi kjæreste, og tre uker etter forlovet vi oss. Uken etter flyttet han inn hos meg. 3 1/2 mnd etter flyttingen giftet vi oss. Og 9 mnd senere ble vi foreldre, og i en alder av 23 og 24 år. (Til tross "ta det med ro"-praten fra våre mødre) Og det er i dette året vi skal feire 10 års bryllupsdag. Og alt dette startet da jeg spurte om han hadde lighter (vi røykte). Tenk - hvor teit et sjekketriks kan føre til hele pakken :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang :P

Senere satt vi i styre i basenjiklubben sammen. Jeg var bl.a. på styremøte hjemme hos han og eksen hans. Vi hadde begge forloveder på hvert vårt hold- kjærlighet var fortsatt ikke noe issue, men vi hadde god kjemi som venner.
Eksen hans hjalp meg også med å få tak i min Bambi, og vi reiste sammen til England.

Etter noen år ville tilfeldighetene det til at vi begge ble single omtrent samtidig, og etterhvert ble telefonene fra han med "viktige styresaker han måtte diskutere" som endte i 3 timers samtaler om helt andre ting å bli mange...

Tilslutt inviterte han meg på vår første ordentlige "date" - vinnergallaen på NKK Hamar der faren hans også dømte :P,

Nå har vo vært sammen i snart 8 år, gift i snart 3, 2 barn og ørten hunder :wub:

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang :P

He he:) Har også en sånn tidlig-treffe på greie med gubben. Jeg husker det veldig godt, men gubben husker det (heldigvis - da ville han vært litt pedo) ikke.... Jeg var 13 år, og var med oppdretter til bikkja mi på utstilling. Utenfor hallen ble oppdretter stående og prate med en fyr. Etterpå spurte jeg henne hvem han fyren var. Og bet meg også merke i hundene hans i ringen. Det var seks år før det skjedde noe mer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ække nok mannfolk her :D

Min kjære syns forresten det er påfallende mye rart som diskuteres på et HUNDEforum ;)

Da må dere bare bli lesbiske da. :P Så er det mye å velge mellom. :P

Og han er bare rar, for seffe skal man diskutere mye på et hundeforum. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

spleiset av lillesøster på bursdagsfeiringen til svoger. Hun kødda egentlig, men her er vi snart 1 år senere. Han var snill, hundegal og hadde barnefri samme helg som meg så søs mente vi måtte være bra match. Utkårede er litt sånn voldsomt ord, men det er stressfritt og det er veldig deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: . Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D
Jeg bør i grunn ha litt av æren altså! Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bør i grunn ha litt av æren altså!Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg!

Du får masse av æren, du! ;-)

Og jeg gleder meg veldig til å møte han på lørdag - forhåpentligvis :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bør i grunn ha litt av æren altså!Jeg møtte typen på fest på veterinærhøgskolen. Vi hadde danset litt sammen på en swingfest et par uker før, men da var tankene mine et litt annet sted. Så var han med en god vennine på NVH fest litt senere, sammen med noen andre kompiser. En av kompisene hans var litt full og kastet en flaske soyasaus som stort sett havnet ut over meg, og han som skulle bli kjæresten min var snill og hjalp meg vaske soyasaus fra håret mitt. Da fikk jeg øynene opp for hvor kjekk han var. Så la jeg han til på facebook og vi pratet sammen i fire-fem timer hver kveld. Etter en uke kom han til oslo, vi spiste middag og var på kino, før han kysset meg på t bane stasjonen. Siden har det bare vært oss to. :) Heldige meg! Du får masse av æren, du! ;-) Og jeg gleder meg veldig til å møte han på lørdag - forhåpentligvis :-)
Mhm, det gleder jeg meg masse til også!! Hører du med A i dag? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig lite aktiv på en datingside og var lite interessert i mannfolk som tok kontakt på det tidspunktet, men av en eller annen grunn svarte jeg på denne fyren sin melding, og vi endte opp med å snakke mye sammen den helga over msn, og møttes allerede mandagen etter, 4.juli. Vi pratet om alt og ingenting, spiste litt is, og endte spontant opp på kino. Det er den koseligste daten jeg har vært på. og følte jeg kunne være meg selv fra første stund (hvem raper på første date liksom? :lol: ). Etter kinoen måtte vi løpe til bilen hans som stod parkert på overtid før han kjørte meg hjem.

Begge syns det var veldig koselig, og vi møttes igjen to ganger den uken, og siden har det bare blitt sånn. Jeg fikk tidlig nøkkel til leiligheten hans, men vi ble ikke offisielt kjærester før et halvt år senere, selv om vi sier jubileet er 4.juli (fordi det bare føles så riktig sånn).

Til sommeren har vi vært sammen 2 år, og vi har allerede fått opplevd mye sammen :) Og mer skal det bli!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

  • Like 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

<3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke jeg så mye av tydeligvis :lol:

Haha godt det ikke bare er meg..Hmm enten må jeg bytte Hundeklubb for hos oss finnes det ikke mannfolk,eller være på en dating side( det er ****** mye kleine mannfolk der) eller så må jeg spille(ikke aktuelt ..Næææ trur jeg satser på at han dukker opp etterhvert hvis ikke er jeg singel til jeg dør,men stor koser meg med hundene :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...