Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til øyen etter å ha studert i Bergen da jeg traff min bedre halvdel. Jeg som aldri skulle bo her noensinne igjen, endret brått mening da jeg ble tilbudt jobb på en dyrebutikk.

Etter et par uker dukket en interessant kunde opp i butikken, og som vanlig når kunder handler fór (spesielt til store hunder) blir jeg nysgjerrig på hvilken rase vedkommende har. Første samtale var i gang og jeg merket raskt at vi hadde samme humor og avslappede væremåte, for ikke å glemme samme lidenskap - HUND! :D

Dagen etter kom han med kaffe til meg på jobb. Det gjorde han neste dag også, og den etter der... Og så var jeg blitt invitert med på agilitytrening :) Jeg tenkte: Fy f***, for en kul fyr, og var lykkelig over å ha fått en hundeinteressert KOMPIS i livet mitt. For det var det vi var. Venner.

Helt til vi begynte å savne hverandres selskap hvis det gikk en dag uten at vi så hverandre... Og etter et par festlige stevnehelger og mange filmkvelder innså vi begge to at vi var litt mer enn bare kompiser... <3

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Jeg møtte gubben via nett - msn :P Helt tilfeldig.. jeg snakket med kompisen min på msn, hadde på webcam og Håvard (gubben) bare måååtte snakke med meg :P Så sånn endte det opp! Snart har vi vært sammen i 6 år :D

Møtte også exen via nett.. På sol chat av alle ting! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå?

Møtte Bonden på datingside på nett, dvs det var baresåvidt. Husker ikke hvilken det var, men den hadde "kjærestegaranti" om du tegnet abonement for et år. Det hadde jeg gjort og abonementet mitt hadde gått ut, og jeg hadde jo bare møtt idioter, og hadde eeegentlig bestemt meg for å ikke bruke garantien (som var at man fikk et nytt år gratis om man fremdeles var single). Men, så dukket det opp en melding fra han der da, og jeg fikk ikke lest den uten å fornye abonementet - og etter en kjapp tur inn på en meget intetsigende profil, så fant jeg ut at joda, jeg får da fornye.

Vi begynte først å prate der inne, så fikk jeg han over på msn. Og etterhvert inviterte jeg han ned til meg en helg. Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

Nå er vi samboere og venter barn i august. :wub:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

Hurra! Gratulerer :) .

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Hahaha! LP i slaget :lol: .

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det :aww: .

---

Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK):

Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på.

Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing :P ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det.

Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma :teehe: .

Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar :aww: ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle).

Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk :P . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren :lol: .

Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os.

29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss :) .

Helt ærlig, så er det mer action på kristencamp enn det jeg noen sinne har forestilt meg :lol:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...