Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest og ridning.


Crow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til).

Og en masse bildeknips av finingene mine er jo en selvfølge :D

Sporty

527171_3649086189963_2038658107_n.jpg

247205_3867041198702_1046434825_n.jpg

404708_3867067199352_812000140_n.jpg

Embla

Med whips på armen!

270090_4072324730662_895075345_n.jpg

424576_3840071644480_244560367_n.jpg

429199_3840067204369_5888880_n.jpg

Sporty må jeg si traff meg veldig. For en herlig hest!

Han skulle jeg ønske jeg hadde rukket å møte.

<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super tur på lørdagen :D Greide å lure både gubben og sønn med på tur, det var så koselig! Gubben og Tulla fant tonen, og jeg holdt på å le meg ihjel når han så eplekjekt skulle ha henne fram i trav, det er nemlig ganske heftige bevegelser på den hesten :lol:

Sønn fikk ri Ingvill aleine (uten at jeg leide) , og han var så stolt :) Han ble ganske tøff etterhvert, og vi fikk henne opp i tølt mens jeg løp ved siden av. Dette ble dagens skrytehistorie i barnehagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nabih var nydelig! Skulle ønske jeg hadde tid og helse til hest nå...!

Men jeg skal ihvertfall få meg litt hest snart!

Om to uker (UÆ! WEEEE!) reiser vi til Marokko med Ridresor på en ukes rideferie. Tre dager med ridetimer og kortere turer ut fra ranchen, og tre dager med langritt i atlasfjellene med overnatting hos beduiner. Ranchen driver blant annet med distanseritt, og eies av to franske damer. Min eneste bekymring er at de visstnok snakker dårlig engelsk der, og ingen av oss snakker fransk. Men jeg satser på skikkelige strandgalopper på små, raske hester og lange turer i vakkert fjellandskap ihvertfall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fine disse kaspiske :)

Jeg har nesten ingen bilder av min vakre sportsponni(vi hadde ikke digitalkamera da), som dessverre ikke fikk bli så gammel :( han ble vel en 10 år før han takket for seg. Han hadde en kronisk skade i begge fremre kodene og/eller hovene. Var periodeviis en j*vel uten like-Da han hadde vondt regner jeg med, men det var ikke lenge etter jeg fikk han at vi oppdaget at det var noe galt- akkurat hva det var tok det oss 3 år å finne ut av, men vi visste tidlig at noe ikke var som det skulle. Mamma og pappa la frem forslaget om at vi kunne sende han tilbake, og heller kjøpe en annen ponni, men det var for sent. Jeg var allerede fortapt i den flotteste ponnien/hesten jeg noen gang har møtt. Når vi tilslutt skjønte at det var til det beste for han å slippe, ville jeg ikke ha noen ny hest. Jeg visste nok allerede da at ingen ville kunne måle seg, og at det ikke ville bli det samme. Vakringen min var en underlig skrue. Når han var frisk, var han skikkelig heit. Han boblet av energi, og elsket å bukke og sparke fra skikkelig på tur. Han elsket å hoppe, men det kunne vi ikke gjøre så mye av mot slutten.

For meg var han verdens beste, snilleste og flinkeste! Han var ingen enkel første hest, men jeg lærte så utrolig mye. Ridelærere, ridevenninner og deres foreldre var så oppgitte over den lille loppa. 131cm var han jo bare, ikke kunne han noe heller- "hvis du vil noe sted med ridningen må du bytte hest". Lo de rett i fjeset gjorde vi, fnøs av utsagnene. hva visste vel de :) Men vi ble så godt kjent, at han til meg gikk på skjenkel, fattet riktig galopp og bytte galopp. Hvis noen andre skulle prøve, gadd han ikke prøve engang. Når jeg ser tilbake, forstår jeg utrolig mye av det, og han hadde nok mer vondt enn han lot meg få vite, han virkelig VILLE gjøre alt for meg :)

På varme sommerdager syklet jeg ned til stallen, tok på han et hodelag, og red hjem. Der fikk han stå å gresse i Hagen og bare være sammen med oss hele dagen. Fantastisk var han tenk!

Her var vi på Solheim rideleir. Jeg var vel 12/13 år her tipper jeg. Og Buster (ja, tenk å ha en hest med hundenavn :P ) hadde akkurat løpt ut da jeg skulle leie han inn i innhegningen- der sto jo kompisen fra før av..

ea3d8f0f-4353-4092-b50f-a1fa02350d90_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På søndag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Men er han fortsatt din?

Sportsponni <3

Jeg drømmer mer og mer om hest, og det er litt skummelt * HAR IKKE TID!!!!!! *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Åhh, denne tråden lagde stor klump i halsen på meg! Herregud som jeg savner å drive med hest!! For tiden er jeg fortsatt i sorg over min forrige hest som måtte avlives så alt for tidlig etter at en huggorm bet henne i kneet og satte en så ****** betennelse som medisinene ikke fikk tatt, så etter 5 kurer var kneet hennes praktisk talt "spist opp". På veterinærhøyskolen ble det besluttet avlivning da kneet hennes aldri kom til å bli bra igjen, operasjon var et dårlig alternativ som mest sannsynlig ikke kunne fikse kneet det heller. :cry:

Må forsåvidt takke henne litt på en måte, for jeg hadde nok ikke kjøpt min kjære AH Tequila om hun fortsatt hadde levd. Men for en pris... :(

Vi har hatt hest her på gården "siden tidenes morgen", men siden det kun var jeg igjen som hadde ork og skikkelig interesse ble Vinnie den siste hesten her. Blir lenge før jeg orker en ny hest da ingen kan måle seg mot Vinnie. Hun var perfekt! :wub: Lita kaldblodstraver hoppe som i følge forrige eier ikke dugde. Men gud som hun dugde som hest for meg! Hun var en stor utfordring som ridehest mtp hennes tidligere "karriere" som travhest. Hun var heller ikke 100% trafikksikker, og det endte med at jeg fikk skrekken etter å ha falt av på isen og dratt på meg hoderystelse, men den perioden hvor jeg hadde skrekken jobbet vi nesten hele dagen, hver dag, med bakkearbeid og hun viste gang på gang at jeg kunne stole på henne og hun på meg.

Vi var et fint par vi to. Var jeg lei meg en dag stakk hun hodet sitt i armkroken min og sto der helt til jeg følte meg glad igjen. Vi gikk løst på tur og hun elsket hvert sekund. Hun trivdes mer som "hund" enn ridehest, så det ble mer turer med meg på bakken enn oppå ryggen. Hun fulgte etter meg hvorenn jeg fant på å gå, og var rett og slett det beste dyret jeg noen gang har hatt. Aldri før har jeg båndet slik med et dyr, og jeg tror nok jeg aldri finner en så 140% match noen gang igjen. Så jeg har på en måte sluttet helt med hest, det er fortsatt for vanskelig for meg.

Hun ble bare 5 år, og vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var de beste årene i mitt liv. :heart:

2374_69367630140_4258_n.jpg

2374_69367700140_8223_n.jpg

345_43715505140_5113_n.jpg

2633_74309105140_6312663_n.jpg

Jeg vet du passer på meg der oppe på regnbruebroen, min vakre Vinnie :heart::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nyyydelig kaldblods!

Jeg savner også hestene skikkelig...

Jeg drømmer om dem stadig vekk. Samme drømmer gjentar seg hele tiden. Enten drømmer jeg at Suzett lever, og at jeg kan kooose meg med henne som pensjonist og jeg har henne ennå og så våkner jeg og bare huuurraaa Suzett og innser sakte at hun er død. :cry:

Og så drømmer jeg om Vidocq. Jeg drømmer at jeg har kjøpt han tilbake, og er sykt glad for det. I en av drømmene er jeg på en ny stall og når folk spør om jeg nettopp har fått han så svarer jeg at jeg har egentlig hatt han i 4 år jeg har bare kjøpt han tilbake, for jeg angra sånn og innså at jeg ville beholde han for alltid. Så rir jeg og det går dødsbra og han er så fantastisk som bare han kunne være. Så våkner jeg og tenker at jeg er glad jeg innså hvor feil det var å selge han.. Så kommer jeg på at jeg aldri hadde hatt råd å kjøpe han tilbake...

Håper at han kan komme til meg som pensjonist. Det hadde gjort meg lykkelig. Nå er han 10 eller 11 så det er jo en stund til. Men mjaa hvis han er 11 nå så har jo tiden gått sykt fort, fikk han som 5åring, da blir han plutselig 12 og så 13 og så 14 og så kanksje når han blir 17-18-19 har jeg råd å kjøpe han tilbake? Med mindre han bare blir grand-prix læremester i mellomtiden da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her holder jeg min vakre Suzett, hadde ganske nylig fått henne og vi tok julekortbilder.

552677_10151085566155831_266789813_n.jpg

574923_10150957956075831_165028103_n.jpg

Her varmer jeg og Vidocq opp til et sprangstevne.. Husker godt den dagen, vi hadde god tid og var alene på banen og bare koooste oss. Det var grytidlig morgen og pappa tok bilder.

526262_10150957955970831_804584104_n.jpg

Her har vi fått premie på et eller annet lagmesterskap og jeg er bare såå stolt over den vakre hesten min som flotter seg for publikum.

575195_10150957955815831_348922380_n.jpg

Denne dagen husker jeg også godt. En mild vinter og han var veldig fin å ri på den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt med så mange "kjente", da :)
De fleste kjenner nok meg som Lene Th. ;) med vallaken Oppegards Knekten og hoppen Tuva.

Han måtte avlives hjemme på gården her for noen år siden d han røk senen dagen før nyttårsaften, mens Tuva fikk slippe i vinter. Føllet hennes, Viking, eier jeg enda, men han er leid vekk nå siden jeg er midt i studier og dermed ikke har verken tid eller økonomi til å ha hest alene :)

Vet han bli godt tatt vare på, da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...