Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest og ridning.


Crow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

ååå, skummel tråd kjenner jeg..

Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan jeg ikke ri med stigbøyler uten å gå på krykker i flere dager etterpå. Legene har sakt at jeg kanskje kan bli fin etter mange år uten ridning. Jeg ble også ganske redd etter min røde rodeoponni, men det har heldigvis gått over :)

Savner så inderlig å være i stallen, og ikke minst savner jeg mine vakre to ponnier!

Halo Po som desverre ikke lever lenger </3

644453.jpg

Den aller lykkeligste dagen i mitt liv, jeg kjenner jeg blir sentimental! Po var den aller beste ponnien jeg noen gang kunne ha hatt.
Dagen han ble min :hart: Jeg hadde riktignok hatt han som min egen (red han opp for salg men endte opp med å kjøpe han selv)

611145.jpg

sukk

IMG_3315.jpg

Etter han ble borte, tok det lang tid før jeg i det hele tatt ville nerme meg en stall igjen! Ikke kunne jeg ri (turte ikke, og knærne ville ikke). Etter en god stund hentet jeg hjem godis, en treårig kaspisk hoppe. Kjøring var planen! Desverre trivdes ikke Godis på stall (hun er vokst opp ute). Så etter manfoldige forsøk på å sikre paddockene godt nok flyttet hun tilbake til sin oppdretter :)

Ufattelig vakker og en kruttønne av dimensjoner :P

667235.jpg

Er ikke store jenta:P

2262869.jpg

En vakker dag skal jeg ha konkuranseponni igjen! (jeg trives ikke på store hester:P)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også hestejente og har en arabervallak som det desverre haster med å få satt bort på fôr :( Har ikke råd til å ha han, og det samme har heller ikke nåværende fôrvert :(

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39394054&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester :wub: Har to selv - en sportsponni på 18 år og en shettis på 6 år. Desverre blir ingen av dem brukt nå, men satser på at det tar seg opp igjen snart. Hvertfall at jeg kan begynne å kjøre shettisen for hun kjeder seg noe skrekkelig om dagene.

Sportsponni er turhesten min og shettisen er kjøreponnis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ponniser <3 To Walisere her, i stor og liten str. Minste er jentungen sin, den fikk hun når hun var 2 år gammel, så de har vokst opp sammen. Og har blitt ganske flinke begge to. Største er min, men siden jeg er dust i beina, og rir alt for sjeldent, så har heldigvis veninnen til jentungen overtatt å trimme henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ufattelig vakker og en kruttønne av dimensjoner :P

667235.jpg

Er ikke store jenta:P

2262869.jpg

En vakker dag skal jeg ha konkuranseponni igjen! (jeg trives ikke på store hester:P)

Haha, hun så ut som den hesten på det øverste bildet, men så kom bildet under. Liten jo, men veldig pen :)

Jeg har holdt på med hest i mange år, først ridehester, så div avdanka travere og tur gamper, så løpstravere også min egen kaldblods som jeg hadde fra hun var 5 mnd til 5 år. Hun ble dessverre solgt våren 2011, det ble for tidkrevende og dyrt :( Heldigvis har hun fått seg det beste hjemmet hun kunne drømt om og i rimelig nerhet slik at jeg kan dra og besøke henne innimellom.

Det er godt og ikke måtte tilbringe flere timer i stallen hver dag, men jeg savner det også. Og en dag, når jeg har det småbruket jeg drømmer om, da skal jeg ha hest igjen. Enten en løpshest (traver) eller en ridehest(-ponni) som også kan kjøres, vi får se.

Viljefrøkna

16954_407179590073_1831425_n.jpg

Lille trollebolla rett etter hun kom hit:

76_10027785073_1674_n.jpg

Ikke så vanskelig og se hvor hun har arvet fra, her sammen med mamman sin:

76_10027965073_2586_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd!

Har ridd mange år selv, de siste årene på Islandshest. Det er rasen i mitt hjerte :wub: Har dessvere hatt en lengre pause, rett og slett fordi tiden ikke strekker til og jeg heller har prioritert hund, men er aldri for sent å ta det opp igjen, også er jeg så heldig at jeg får lov til å låne hest og ri litt av og til. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

årh som jeg savner hestene....

Prinsessa, pus, vennen, mille, milli, elskling osv. Kjært barn har mange navn. Marillian var hos meg i mange år og sammen hadde vi det veldig bra. Hun var konkurransehest som de andre jeg hadde men de første årene var hun hos meg på lånt tid omtrent for hun var vrang på enkelte hinder. Alt løste seg etter hvert og hun ble den beste jeg hadde. Desverre var både jeg og hesten i en bilulykke som førte til at hun måtte gi opp kampen til slutt fordi skadene hadde påvirket skjelettet for mye. Hun var en svensk halvblods og ble hele 17år når hun fikk gå over til de evige grønne enger. En respektabel alder for en konkurransehest i de høyere klasser. Fikk 6 gode år med prinsessa og kan ikke klage på det :)

post-2805-0-53233700-1353544710.jpg
post-2805-0-16768900-1353544718.jpg

Nå er det denne rakkeren som har preget livet mitt i en del år. Printz har jeg hatt i trening siden han var 2 år gammel. Jeg har ridd han inn, trent han opp og lært han det meste han kan. En herlig varmblods som jeg veldig gjerne kunne hatt selv. Han blir eid av ei veninne men jeg kan bruke han så mye jeg til og til hva jeg vil. Hvis økonomien og tiden tillater det så ser jeg ikke bort fra at han flytter til meg en gang. Et bilde fra han bare var "barnet", 4år gammel på dressurtime for Ulla Kamfjord og et fra sprangbanen nå i sommer der han er 6år gammel

post-2805-0-36839300-1359076531_thumb.jp

post-2805-0-40749500-1359075387_thumb.jp

Jeg holdt på å kjøpe meg ny hest sist sommer faktig. Hadde stående ei hoppe på sommerbeite hos meg som jeg skulle ri inn etter sommeren. Var avklart at jeg sannsynligvis skulle ha henne men så viste det seg at hun hadde store medfødte feil i bena og hun blei avlivet kort tid etter vi startet innridningen. Herlig frøken

post-2805-0-75873100-1359075696.jpg

Har ridd i "alle" mine år og har hovedsaklig drevet med sprangridning og konkurrert i høyere klasser. Jeg sluttet som aktiv konkurranserytter når vi avlivte Marillian men har fortsatt og trent hester for venner og bekjente. Nå håper jeg at helsen blir bedre snart for Printz venter på meg og ryktene sier han trenger å bli brukt. Etter at han hev av turrytteren sin her den ene dagen så er det på tide at ungpøbelen blir satt litt på plass igjen. Jeg skal faktisk prioritere stallen og hestene en del mer når jeg bli frisk igjen for det er rett og slett noe av det kjekkeste jeg vet og min nye fremtid skal inneholde ting jeg vil i steden for ting andre vil jeg skal ville. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiii ^^ så mange fine hester!

Selv har jeg 2 islandshester, en på 11 og en på 3 ;)
3 åringene har vært mitt lille project, hun hadde gått i flokk siden hun ble født og ikke møtt så mange mennesker. Da hun kom fikk jeg ikke ta på henne (ca 1 år siden) MEN nå til helgen skal jeg faktisk starte med innridning! fase 1 ;D Vi har jobba hardt hele året med masse ro trening, grime trening, sal trening og hodelag, men nå bermer vi oss mål! :)

Får ikke lastet opp bildet...når ble mobil bilder for store?...... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også hestejente og har en arabervallak som det desverre haster med å få satt bort på fôr :( Har ikke råd til å ha han, og det samme har heller ikke nåværende fôrvert :(

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39394054&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

Synd du bor så langt unna. Jeg kunne uansett ikke hatt ham på helfór, men noen dager i uka for eks.

Og jeg er litt svak for arabere <3

Jeg begynte å ri da jeg var tolv og rei mye før jeg tok en pause og konsentrerte meg om skole og kjæresterier istedet. Men rakk å ha et par hester på fór først. Begynte å ri igjen for 8 år siden sammen med mamma. Og vi rir sammen på timer ennå. Veldig koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, hester <3

Jeg startet vel egentlig som mer hestegal enn hundegal. Gikk mange år på rideskole. Da jeg var 14 var jeg forrytter for en herlig ponni som heter Fabian, Tror han er 19-20 nå? I Stavanger. Kjempesøt ponni!!

I løpet av vgs og da hundeinteressen tok over ble det lite ridning, bare innimellom nå og da. Vanskelig å ri når man ikke kjenner noen som har hest. Merkelig det egentlig, at jeg aldri har hatt en nær venninne som har hatt hest som jeg har fått kunne låne. Føler ikke det er såå uvanlig liksom :P

Har vært i Thailand en del, og der kan man leie hest på stranden. Jeg har funnet en favoritt der som jeg har ridd hver gang jeg har vært der siden. Ingenting er som en god gallopp på stranden!

Våren 2010 ble jeg steller for den absolutt nydeligste hesten jeg noensinne har ridd, en slags hestejentes drøm... Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få æren av å være forrytter til en FRIESER hingst!!!
Jeg så annonsen på Finn.no, og jeg sendte en mail der jeg forklarte at jeg ikke var såå dyktig, og kunne trengt å komme litt inn i ridning igjen. Jeg sendte mailen siden eieren i annonsn forklarte hvor snill hesten var, ingen hingstefakter i det hele tatt. Jeg hadde aldri trod jeg skulle få respons, men det fikk jeg! Eieren sa at hun gjerne kunne ha noen ridetimer med meg og sånn for å hjelpe meg. Jeg dro for å prøveri og falt helt pladask. Maken til veloppdragen hingst hadde jeg aldri trodd jeg skulle se! Kjempesnill og utrolig var på sjenkler osv, så følsom og fin og ri. Han var bare 5 år. Eieren sa jeg godt kunne begynne å ri han. Så det endte med at jeg dro i stallen for å ri han 3 ganger i uken :)

Jeg var sååå stolt, en FRIESER liksom. Men etterhvert når snøen smeltet begynte jeg å bli frustrert, det var jo overhodet ingen steder å ri tur på det stedet han sto. Og det var jo tur jeg ville, ikke rundt og rundt i en hall hele tiden. Eieren sa at jeg godt kunne ri han til Solastranden, og jeg håpte jeg skulle klare det. Problemet var at stranden var en halvtimes skritting unna langs traffikert vei. Hesten var trafikksikker som bare det den, men jeg begynte å lage problemer for meg selv. Bilder av grusomme ulykker fløy gjennom hodet mitt for hver trailer som kjørte forbi, og jeg gjorde meg selv nervøs og hesten merket dette med en gang og ble også nervøs, løp ut et par ganger, som virkelig satte en støkk i meg, nå er jeg veldig redd for å ri på asfalt i nærheten av biler :(

Det ble til at jeg kjedet meg mer og mer, og hesten merket at jeg var blitt nervøs, og ble litt frekk innimellom. Utrolig dumt at jeg gjord det sånn selv, for hesten var virkelig fantastisk snill og grei. Så jeg ble etterhvert litt lei og endte med at jeg red alene i ridehallen stortsett eller ga han fri.

Jeg likte veldig dårlig miljøet i stallen han sto på. Der handlet alt om sprang og dressur, og mange bitchy tenåringsjenter som glodde stygt og hylte til hestene sine. Ingen som hilser nye velkomne(bare de litt eldre damene) elle inviterer til tur. Følte liksom man var litt utstøtt når man hadde frieser og ikke varmblodsspranghest :P Kan være det bare er meg, jeg kan være ganske sjenert og litt dømmende selv avogtil, men det er nå inntrykket jeg hadde... Var ei som tok meg med på tur en gang, da hestens eier hadde sagt jeg skulle kontakte henne, men turen gikk stortsett på asfaltvei, ikke helt det jeg hadde sett for meg.

Ellers har jeg leid islandshest i Stavanger og Sandnes et par ganger, dødskult!! Tølt var jo helt rått! Artige små de islendingene!

Men det jeg vil mest virker som en uoppnåelig drøm for meg. Ri barbakturer med 1-3 andre, gjerne venner, på trygge hester i fin natur. Høres ikke ut som det mest uvanlige å gjøre, men ja når man ikke har venner med hest, er det eneste alternativet stortsett å melde seg på gruppeturer eller binde seg til en hest man er forrytter for. Og det har ikke jeg tid til nå :o

Savner hester å syyykt!!

Jeg var på en to timers ridetur her i Australia for noen måneder siden, det var en spesiell opplevelse. Unik natur, stor pass, og gjennom regnskog. Eller, vi måtte snu i begynnelsen av regnskogen siden det var en diger varanlignende øgle i veien, turlederen ville ikke risikere at hestene ble skremt. Senere på turen kikket vi opp og så en koala som lå og sløvet i et tre :) Håper på å kunne dra tilbake til det stedet, var kjempemoro og koselige folk, men et stykke unna, og DYRT.

Fine hesten, Sytse heter han og blir brukt i dressur. Meg og han for et par år siden:

388123_10151974283880147_1589642431_n.jp

557498_10152037737035147_1936826680_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..hoho, regnet med en del "avdankede" hestejenter her ja, og jeg er vel en av dem :P

Jeg startet å ri når jeg var rundt 7-8 år, og holdt på med hest ukentlig i 10år,

både rideskole og som fôrrytter.. Nå har det vært noen år siden jeg har holdt på aktivt med hest,

og i fjor når jeg bodde i Australia så var jeg på ranch og lærte horsemanship,

da jeg flyttet til Magnetic Island, hadde sjefen en angloaraber som jeg tok meg av,

det var ingen som red henne, for hun krevde litt mye og var trent i endurance races, så hun

likte å løpe kan man si..

185333_10150270867063910_850651_n.jpg

Primrose, også kalt Primmy, meget tjukk ettersom hun ble ridd lite,

hun var 18 år gammel :)

Jeg merker jeg savner hester, veldig, så når det blir litt varmere i Norge, tenkte jeg bli fôrrytter igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..hoho, regnet med en del "avdankede" hestejenter her ja, og jeg er vel en av dem :P

Jeg startet å ri når jeg var rundt 7-8 år, og holdt på med hest ukentlig i 10år,

både rideskole og som fôrrytter.. Nå har det vært noen år siden jeg har holdt på aktivt med hest,

og i fjor når jeg bodde i Australia så var jeg på ranch og lærte horsemanship,

da jeg flyttet til Magnetic Island, hadde sjefen en angloaraber som jeg tok meg av,

det var ingen som red henne, for hun krevde litt mye og var trent i endurance races, så hun

likte å løpe kan man si..

185333_10150270867063910_850651_n.jpg

Primrose, også kalt Primmy, meget tjukk ettersom hun ble ridd lite,

hun var 18 år gammel :)

Jeg merker jeg savner hester, veldig, så når det blir litt varmere i Norge, tenkte jeg bli fôrrytter igjen :)

Nyydelig hest! Spesiell farge.

Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at dette er en farlig tråd!

Jeg startet som rideskolejente, men i Mexico hadde de et knall konkurransetilbud. Da lånte jeg hester fra treneren som jeg hadde fast (en av gangen altså) også trente jeg flere ganger i uken og konkurrerte i feltritt flere steder.

Nå ser jeg egentlig etter forhest på nabostallen, det er bare 5min spasering bort så det passer så fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyydelig hest! Spesiell farge.

Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P

Ja, hun er egentlig palomino, men ble bare mørkere og mørkere pga et eller annet jeg ikke husker grunnen for :P

Ranchen jeg var på var noen timer unna Tamsworth :)

Der jeg bodde med hesten på bildet het det Magnetic Island, det er utenfor townsville, som er nedenfor Cairns som er litt mer kjent :)

Hva gjør du i oz? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er egentlig palomino, men ble bare mørkere og mørkere pga et eller annet jeg ikke husker grunnen for :P

Ranchen jeg var på var noen timer unna Tamsworth :)

Der jeg bodde med hesten på bildet het det Magnetic Island, det er utenfor townsville, som er nedenfor Cairns som er litt mer kjent :)

Hva gjør du i oz? :)

Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger.

Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da!

Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her!

Jeg er på utveksling her et år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger.

Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da!

Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her!

Jeg er på utveksling her et år :D

Kanskje fordi jeg slang på en s der den ikke hører hjemme!

Tamworth er litt mer riktig :P

Ja, dit må du dra, jeg jobbet i dyreparken der som ranger, pass på at du bor på Bungalow Bay Koala Village hvis du drar dit!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig glad i hest. Veldig hestejente, ridd i mange år, både på rideskole og har hatt hester på fòr. Rir dessverre ikke nå lenger da jeg ikke har tid, råd eller helse til det. Men hest betyr mye for meg, og det er et stort savn etter det i livet mitt. :(

Har ca ingen bilder fra tiden jeg rei. Ble tatt lite bilder, og det er jo noen år siden jeg rei.

Her rir jeg på fjordingen til en vennine for 4-5 år siden, det er faktisk det eneste bildet jeg har av meg og hest på pc-en.

(Flotte klær! Var på besøk også fant hun ut at hun skulle i stallen, og hun hadde ikke rideklær som passet til meg i str. Så fikk låne joggebukse, varm jakke og hjelm! :P )

20169_351148801410_4721884_n.jpg

Selv om jeg ser helt teit ut så blir jeg glad hver gang jeg ser det bildet. Guri som jeg savner å ri. Ingenting er som å sette seg på en hest, glemme tid og sted og det føles ut som om det bare er jeg og den som eksisterer i hele universet. Beste følelsen i hele verden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den heldige eier av to fantastiske frøkner :)

Tulla, babyen min, er ei dølahoppe på straks 6 år (å, herregud, begynner hun å bli så gammel :frantics: ). Hun kjøpte jeg for straks 5 år siden, og har gjort alt med henne selv. Det har ført til at vi har fått et litt spesielt bånd, og jeg elsker den hesten :heart: Hun tror at store sterke matmor kan redde henne fra alt, og gjemmer seg bak meg hvis ting er litt skummelt, eller hun får kjeft fra andre hester :lol: Hun er en "klemmer", og slenger hodet opp på skuldra, og så bak på ryggen din for å så presse deg så nærme bringa hennes som mulig. Og sånn kan vi stå i evigheter (dvs, jeg kommer meg ikke ut fra hennes klemmetak).

Jeg hadde i flere år på fôr en fantastisk læremester når det gjaldt alt av kjøring og hestehåndtering. I august måtte jeg dessverre ta han pga alderdom, og jeg og Tulla sto alene igjen. Tulla taklet ikke dette så bra, sto og hylte dagen lang, og hun gikk fort ned i vekt. Noe måtte gjøres, og jeg dro på hesteleit. Fant en del hester som så interessante ut, men jeg fikk ikke helt følelsen av at de var de rette.

Så fikk jeg prøve ei grå diva, som het Ingvill, med 5 noe ureine gir. Islandshest var min store lidenskap i ungdommen, men hadde ikke sittet på en på flere år, og var redd for at hun skulle føles liten ut. Med en gang jeg satte meg på ryggen hennes sa det pang, og dette var hesten som skulle være med hjem! Og gud som jeg koser meg med islandshest igjen, det er virkelig rasen min. Mye jobb, for hun er stiv og gangartene er ureine, men vi jobber oss stadig fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå, skummel tråd kjenner jeg..

Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan jeg ikke ri med stigbøyler uten å gå på krykker i flere dager etterpå. Legene har sakt at jeg kanskje kan bli fin etter mange år uten ridning. Jeg ble også ganske redd etter min røde rodeoponni, men det har heldigvis gått over :)

Du må lære deg å ri uten stigbøyler da! :P

Også gammel hestejente, hoppet mitt første hinder som toåring, på tantes spranghest. :P

Da jeg var åtte endte vi med å ha en hest hjemme (tidligere gård, så hadde en tom låve stående) et halvt års tid da rideskolen gikk konkurs. Jeg bodde i stallen og tok alt ansvaret, men fikk aldri hest.

Red fram til jeg var 17 omtrent, de siste årene privathester, og stort sett av den vrange sorten som ingen andre ville ri. Så er ikke særlig teknisk flink, men jeg sitter der på hesten, ihvertfall.

Prøvde å starte å ri igjen både i Trondheim og Oslo, men helsa tillot det ikke. :(

Da vi flyttet til England i 2009 fikk jeg ved en tilfeldighet jobb som stallhjelp på en gammel herregård. En dame i 70-årene som konkurrerte med sin Hollender, og holdt en til for en gutt på 20 som siktet på paralympics i fjor. Av ulike årsaker rakk de ikke å bli gode nok. :( Men et utrolig flott syn. Jeg har aldri drømt om å jobbe med hest på heltid, slik som mange "pennyklubbjenter", men det var et fint og annerledes år.

Utestallen

IMG_3297.JPG

Innestallen. Legg merke til dueslaget på toppen, det bodde ca. 30 hvite duer der!

IMG_3295.JPG

Wizard og Jules. Jules, hollenderen, var en ekte gentleman, en herlig hest! Wizard var det gamle øket som stort sett ble brukt til handicapriding en gang i uken.

IMG_4711.JPG

Ponnisene Fly og Merlin gikk stort sett på utegang og ble brukt en gang i uken til handicapriding. Barnebarna red en sjelden gang. Å, hadde det vært meg som hadde to ponnier gående praktisk talt i hagen da jeg vokste opp...

P1000099.JPG

Så, endelig i forfjor fikk jeg reist på drømmeferie, en uke med westernriding i Italia:

P1020400.JPG

Det var herlig, og jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle sitte i en klassisk sal igjen, om jeg hadde valget. :P Det røk allerede i fjor, er ikke så mange westernridde hester rundtom. Tante driver rideskolen i Molde, så fikk ridd i sommer og nå sist i jula.

Tenkte å lage en egen tråd om neste tur, skal skal nemlig jeg og mannen på en ukes rideferie i Marokko. En ranch from driver med langdistanseritt blant annet. Tre dager med undervisning og totimers-turer ut fra gården, og tre dager med langritt i Atlasfjellene, overnatting hos beduiner og lange strandgalopper. :D

Når jeg blir frisk nok skal jeg begynne å ri fast igjen, men tør ikke å ta på meg noe fast ansvar så lenge helsa ikke er stabil. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner å ri! :(

Men det tar så ufattelig mye tid, og jeg vil drive med sprang om jeg skal ri. Så jeg gav meg for noen år siden. Drømmen er å en dag kunne eie en egen spranghest :D

Copper var den siste hesten jeg passet. En kat 1 ponni som ble trent i dressur. Vi ridde bare på tur og koste oss :ahappy: Han var herlig, kjempe fin personlighet, og han elsket hunder. Så Blondie var alltid med i stallen også :ahappy:

553044_10150783999310610_327707220_n.jpg

Vi hadde det veeeeldig gøy i skogen :lol:

8414086222_57b22ecc34_z.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også en hestejente! Hestegal i tenårene, som mange andre jenter. Jeg begynte min hestekarriere på rideskole hvor jeg ridde 1 gang i uken. Så var jeg på rideleir på Solheim rideleir i 1997 tror jeg det var. Så begynte jeg med travhester og ri dem og kjøre. Så ble det islandshest som ble det vi holdt mest på med, og så hadde jeg et par nordlandshester på for.

Jeg liker godt både islendinger og nordlandshester, men hvis jeg får meg hest en gang i fremtiden så blir det en Fjording. Jeg bare elsker utseendet deres og de er perfekt å ha her i vårt klima og vår natur.

Med årene har jeg blitt mer og mer pysete på hesteryggen, og etter at det går lang tid mellom hver gang man holder på med hest, så blir man veldig uvant rett og slett. Veninna mi har to isiser og vi pleier å ri litt på dem i blant.

Jeg har litt lyst på hest, men samtidig er jeg usikker på jeg har "tid" nok. Jeg har et syn på hestehold som gjør at jeg må bruke hesten mye. Ri regelmessig og trene den osv. Det vil ta endel tid, og jeg vet ikke om jeg har overskuddet rett og slett. Særlig når jeg har hund. Får se i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også en hestejente! Hestegal i tenårene, som mange andre jenter. Jeg begynte min hestekarriere på rideskole hvor jeg ridde 1 gang i uken. Så var jeg på rideleir på Solheim rideleir i 1997 tror jeg det var. Så begynte jeg med travhester og ri dem og kjøre. Så ble det islandshest som ble det vi holdt mest på med, og så hadde jeg et par nordlandshester på for.

Jeg liker godt både islendinger og nordlandshester, men hvis jeg får meg hest en gang i fremtiden så blir det en Fjording. Jeg bare elsker utseendet deres og de er perfekt å ha her i vårt klima og vår natur.

Med årene har jeg blitt mer og mer pysete på hesteryggen, og etter at det går lang tid mellom hver gang man holder på med hest, så blir man veldig uvant rett og slett. Veninna mi har to isiser og vi pleier å ri litt på dem i blant.

Jeg har litt lyst på hest, men samtidig er jeg usikker på jeg har "tid" nok. Jeg har et syn på hestehold som gjør at jeg må bruke hesten mye. Ri regelmessig og trene den osv. Det vil ta endel tid, og jeg vet ikke om jeg har overskuddet rett og slett. Særlig når jeg har hund. Får se i fremtiden.

Morsomt, jeg var også på Solheim. Red en unghest der som jeg aldri glemmer. Han var ganske lik Drømmehesten (hun var absolutt ingen drøm, men den hesten jeg har vært mest glad i). Han var til salgs, og jeg vurderte det sterkt, men var heldigvis fornuftig og lot være.

Islandshester er herlige, og jeg skal definitivt ha en en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...