Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest og ridning.


Crow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

ååå, skummel tråd kjenner jeg..

Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan jeg ikke ri med stigbøyler uten å gå på krykker i flere dager etterpå. Legene har sakt at jeg kanskje kan bli fin etter mange år uten ridning. Jeg ble også ganske redd etter min røde rodeoponni, men det har heldigvis gått over :)

Savner så inderlig å være i stallen, og ikke minst savner jeg mine vakre to ponnier!

Halo Po som desverre ikke lever lenger </3

644453.jpg

Den aller lykkeligste dagen i mitt liv, jeg kjenner jeg blir sentimental! Po var den aller beste ponnien jeg noen gang kunne ha hatt.
Dagen han ble min :hart: Jeg hadde riktignok hatt han som min egen (red han opp for salg men endte opp med å kjøpe han selv)

611145.jpg

sukk

IMG_3315.jpg

Etter han ble borte, tok det lang tid før jeg i det hele tatt ville nerme meg en stall igjen! Ikke kunne jeg ri (turte ikke, og knærne ville ikke). Etter en god stund hentet jeg hjem godis, en treårig kaspisk hoppe. Kjøring var planen! Desverre trivdes ikke Godis på stall (hun er vokst opp ute). Så etter manfoldige forsøk på å sikre paddockene godt nok flyttet hun tilbake til sin oppdretter :)

Ufattelig vakker og en kruttønne av dimensjoner :P

667235.jpg

Er ikke store jenta:P

2262869.jpg

En vakker dag skal jeg ha konkuranseponni igjen! (jeg trives ikke på store hester:P)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også hestejente og har en arabervallak som det desverre haster med å få satt bort på fôr :( Har ikke råd til å ha han, og det samme har heller ikke nåværende fôrvert :(

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39394054&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester :wub: Har to selv - en sportsponni på 18 år og en shettis på 6 år. Desverre blir ingen av dem brukt nå, men satser på at det tar seg opp igjen snart. Hvertfall at jeg kan begynne å kjøre shettisen for hun kjeder seg noe skrekkelig om dagene.

Sportsponni er turhesten min og shettisen er kjøreponnis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ponniser <3 To Walisere her, i stor og liten str. Minste er jentungen sin, den fikk hun når hun var 2 år gammel, så de har vokst opp sammen. Og har blitt ganske flinke begge to. Største er min, men siden jeg er dust i beina, og rir alt for sjeldent, så har heldigvis veninnen til jentungen overtatt å trimme henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ufattelig vakker og en kruttønne av dimensjoner :P

667235.jpg

Er ikke store jenta:P

2262869.jpg

En vakker dag skal jeg ha konkuranseponni igjen! (jeg trives ikke på store hester:P)

Haha, hun så ut som den hesten på det øverste bildet, men så kom bildet under. Liten jo, men veldig pen :)

Jeg har holdt på med hest i mange år, først ridehester, så div avdanka travere og tur gamper, så løpstravere også min egen kaldblods som jeg hadde fra hun var 5 mnd til 5 år. Hun ble dessverre solgt våren 2011, det ble for tidkrevende og dyrt :( Heldigvis har hun fått seg det beste hjemmet hun kunne drømt om og i rimelig nerhet slik at jeg kan dra og besøke henne innimellom.

Det er godt og ikke måtte tilbringe flere timer i stallen hver dag, men jeg savner det også. Og en dag, når jeg har det småbruket jeg drømmer om, da skal jeg ha hest igjen. Enten en løpshest (traver) eller en ridehest(-ponni) som også kan kjøres, vi får se.

Viljefrøkna

16954_407179590073_1831425_n.jpg

Lille trollebolla rett etter hun kom hit:

76_10027785073_1674_n.jpg

Ikke så vanskelig og se hvor hun har arvet fra, her sammen med mamman sin:

76_10027965073_2586_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd!

Har ridd mange år selv, de siste årene på Islandshest. Det er rasen i mitt hjerte :wub: Har dessvere hatt en lengre pause, rett og slett fordi tiden ikke strekker til og jeg heller har prioritert hund, men er aldri for sent å ta det opp igjen, også er jeg så heldig at jeg får lov til å låne hest og ri litt av og til. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

årh som jeg savner hestene....

Prinsessa, pus, vennen, mille, milli, elskling osv. Kjært barn har mange navn. Marillian var hos meg i mange år og sammen hadde vi det veldig bra. Hun var konkurransehest som de andre jeg hadde men de første årene var hun hos meg på lånt tid omtrent for hun var vrang på enkelte hinder. Alt løste seg etter hvert og hun ble den beste jeg hadde. Desverre var både jeg og hesten i en bilulykke som førte til at hun måtte gi opp kampen til slutt fordi skadene hadde påvirket skjelettet for mye. Hun var en svensk halvblods og ble hele 17år når hun fikk gå over til de evige grønne enger. En respektabel alder for en konkurransehest i de høyere klasser. Fikk 6 gode år med prinsessa og kan ikke klage på det :)

post-2805-0-53233700-1353544710.jpg
post-2805-0-16768900-1353544718.jpg

Nå er det denne rakkeren som har preget livet mitt i en del år. Printz har jeg hatt i trening siden han var 2 år gammel. Jeg har ridd han inn, trent han opp og lært han det meste han kan. En herlig varmblods som jeg veldig gjerne kunne hatt selv. Han blir eid av ei veninne men jeg kan bruke han så mye jeg til og til hva jeg vil. Hvis økonomien og tiden tillater det så ser jeg ikke bort fra at han flytter til meg en gang. Et bilde fra han bare var "barnet", 4år gammel på dressurtime for Ulla Kamfjord og et fra sprangbanen nå i sommer der han er 6år gammel

post-2805-0-36839300-1359076531_thumb.jp

post-2805-0-40749500-1359075387_thumb.jp

Jeg holdt på å kjøpe meg ny hest sist sommer faktig. Hadde stående ei hoppe på sommerbeite hos meg som jeg skulle ri inn etter sommeren. Var avklart at jeg sannsynligvis skulle ha henne men så viste det seg at hun hadde store medfødte feil i bena og hun blei avlivet kort tid etter vi startet innridningen. Herlig frøken

post-2805-0-75873100-1359075696.jpg

Har ridd i "alle" mine år og har hovedsaklig drevet med sprangridning og konkurrert i høyere klasser. Jeg sluttet som aktiv konkurranserytter når vi avlivte Marillian men har fortsatt og trent hester for venner og bekjente. Nå håper jeg at helsen blir bedre snart for Printz venter på meg og ryktene sier han trenger å bli brukt. Etter at han hev av turrytteren sin her den ene dagen så er det på tide at ungpøbelen blir satt litt på plass igjen. Jeg skal faktisk prioritere stallen og hestene en del mer når jeg bli frisk igjen for det er rett og slett noe av det kjekkeste jeg vet og min nye fremtid skal inneholde ting jeg vil i steden for ting andre vil jeg skal ville. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiii ^^ så mange fine hester!

Selv har jeg 2 islandshester, en på 11 og en på 3 ;)
3 åringene har vært mitt lille project, hun hadde gått i flokk siden hun ble født og ikke møtt så mange mennesker. Da hun kom fikk jeg ikke ta på henne (ca 1 år siden) MEN nå til helgen skal jeg faktisk starte med innridning! fase 1 ;D Vi har jobba hardt hele året med masse ro trening, grime trening, sal trening og hodelag, men nå bermer vi oss mål! :)

Får ikke lastet opp bildet...når ble mobil bilder for store?...... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også hestejente og har en arabervallak som det desverre haster med å få satt bort på fôr :( Har ikke råd til å ha han, og det samme har heller ikke nåværende fôrvert :(

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39394054&FINNBOX_ENABLED=true&spidEnabled=true

Synd du bor så langt unna. Jeg kunne uansett ikke hatt ham på helfór, men noen dager i uka for eks.

Og jeg er litt svak for arabere <3

Jeg begynte å ri da jeg var tolv og rei mye før jeg tok en pause og konsentrerte meg om skole og kjæresterier istedet. Men rakk å ha et par hester på fór først. Begynte å ri igjen for 8 år siden sammen med mamma. Og vi rir sammen på timer ennå. Veldig koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, hester <3

Jeg startet vel egentlig som mer hestegal enn hundegal. Gikk mange år på rideskole. Da jeg var 14 var jeg forrytter for en herlig ponni som heter Fabian, Tror han er 19-20 nå? I Stavanger. Kjempesøt ponni!!

I løpet av vgs og da hundeinteressen tok over ble det lite ridning, bare innimellom nå og da. Vanskelig å ri når man ikke kjenner noen som har hest. Merkelig det egentlig, at jeg aldri har hatt en nær venninne som har hatt hest som jeg har fått kunne låne. Føler ikke det er såå uvanlig liksom :P

Har vært i Thailand en del, og der kan man leie hest på stranden. Jeg har funnet en favoritt der som jeg har ridd hver gang jeg har vært der siden. Ingenting er som en god gallopp på stranden!

Våren 2010 ble jeg steller for den absolutt nydeligste hesten jeg noensinne har ridd, en slags hestejentes drøm... Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få æren av å være forrytter til en FRIESER hingst!!!
Jeg så annonsen på Finn.no, og jeg sendte en mail der jeg forklarte at jeg ikke var såå dyktig, og kunne trengt å komme litt inn i ridning igjen. Jeg sendte mailen siden eieren i annonsn forklarte hvor snill hesten var, ingen hingstefakter i det hele tatt. Jeg hadde aldri trod jeg skulle få respons, men det fikk jeg! Eieren sa at hun gjerne kunne ha noen ridetimer med meg og sånn for å hjelpe meg. Jeg dro for å prøveri og falt helt pladask. Maken til veloppdragen hingst hadde jeg aldri trodd jeg skulle se! Kjempesnill og utrolig var på sjenkler osv, så følsom og fin og ri. Han var bare 5 år. Eieren sa jeg godt kunne begynne å ri han. Så det endte med at jeg dro i stallen for å ri han 3 ganger i uken :)

Jeg var sååå stolt, en FRIESER liksom. Men etterhvert når snøen smeltet begynte jeg å bli frustrert, det var jo overhodet ingen steder å ri tur på det stedet han sto. Og det var jo tur jeg ville, ikke rundt og rundt i en hall hele tiden. Eieren sa at jeg godt kunne ri han til Solastranden, og jeg håpte jeg skulle klare det. Problemet var at stranden var en halvtimes skritting unna langs traffikert vei. Hesten var trafikksikker som bare det den, men jeg begynte å lage problemer for meg selv. Bilder av grusomme ulykker fløy gjennom hodet mitt for hver trailer som kjørte forbi, og jeg gjorde meg selv nervøs og hesten merket dette med en gang og ble også nervøs, løp ut et par ganger, som virkelig satte en støkk i meg, nå er jeg veldig redd for å ri på asfalt i nærheten av biler :(

Det ble til at jeg kjedet meg mer og mer, og hesten merket at jeg var blitt nervøs, og ble litt frekk innimellom. Utrolig dumt at jeg gjord det sånn selv, for hesten var virkelig fantastisk snill og grei. Så jeg ble etterhvert litt lei og endte med at jeg red alene i ridehallen stortsett eller ga han fri.

Jeg likte veldig dårlig miljøet i stallen han sto på. Der handlet alt om sprang og dressur, og mange bitchy tenåringsjenter som glodde stygt og hylte til hestene sine. Ingen som hilser nye velkomne(bare de litt eldre damene) elle inviterer til tur. Følte liksom man var litt utstøtt når man hadde frieser og ikke varmblodsspranghest :P Kan være det bare er meg, jeg kan være ganske sjenert og litt dømmende selv avogtil, men det er nå inntrykket jeg hadde... Var ei som tok meg med på tur en gang, da hestens eier hadde sagt jeg skulle kontakte henne, men turen gikk stortsett på asfaltvei, ikke helt det jeg hadde sett for meg.

Ellers har jeg leid islandshest i Stavanger og Sandnes et par ganger, dødskult!! Tølt var jo helt rått! Artige små de islendingene!

Men det jeg vil mest virker som en uoppnåelig drøm for meg. Ri barbakturer med 1-3 andre, gjerne venner, på trygge hester i fin natur. Høres ikke ut som det mest uvanlige å gjøre, men ja når man ikke har venner med hest, er det eneste alternativet stortsett å melde seg på gruppeturer eller binde seg til en hest man er forrytter for. Og det har ikke jeg tid til nå :o

Savner hester å syyykt!!

Jeg var på en to timers ridetur her i Australia for noen måneder siden, det var en spesiell opplevelse. Unik natur, stor pass, og gjennom regnskog. Eller, vi måtte snu i begynnelsen av regnskogen siden det var en diger varanlignende øgle i veien, turlederen ville ikke risikere at hestene ble skremt. Senere på turen kikket vi opp og så en koala som lå og sløvet i et tre :) Håper på å kunne dra tilbake til det stedet, var kjempemoro og koselige folk, men et stykke unna, og DYRT.

Fine hesten, Sytse heter han og blir brukt i dressur. Meg og han for et par år siden:

388123_10151974283880147_1589642431_n.jp

557498_10152037737035147_1936826680_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..hoho, regnet med en del "avdankede" hestejenter her ja, og jeg er vel en av dem :P

Jeg startet å ri når jeg var rundt 7-8 år, og holdt på med hest ukentlig i 10år,

både rideskole og som fôrrytter.. Nå har det vært noen år siden jeg har holdt på aktivt med hest,

og i fjor når jeg bodde i Australia så var jeg på ranch og lærte horsemanship,

da jeg flyttet til Magnetic Island, hadde sjefen en angloaraber som jeg tok meg av,

det var ingen som red henne, for hun krevde litt mye og var trent i endurance races, så hun

likte å løpe kan man si..

185333_10150270867063910_850651_n.jpg

Primrose, også kalt Primmy, meget tjukk ettersom hun ble ridd lite,

hun var 18 år gammel :)

Jeg merker jeg savner hester, veldig, så når det blir litt varmere i Norge, tenkte jeg bli fôrrytter igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..hoho, regnet med en del "avdankede" hestejenter her ja, og jeg er vel en av dem :P

Jeg startet å ri når jeg var rundt 7-8 år, og holdt på med hest ukentlig i 10år,

både rideskole og som fôrrytter.. Nå har det vært noen år siden jeg har holdt på aktivt med hest,

og i fjor når jeg bodde i Australia så var jeg på ranch og lærte horsemanship,

da jeg flyttet til Magnetic Island, hadde sjefen en angloaraber som jeg tok meg av,

det var ingen som red henne, for hun krevde litt mye og var trent i endurance races, så hun

likte å løpe kan man si..

185333_10150270867063910_850651_n.jpg

Primrose, også kalt Primmy, meget tjukk ettersom hun ble ridd lite,

hun var 18 år gammel :)

Jeg merker jeg savner hester, veldig, så når det blir litt varmere i Norge, tenkte jeg bli fôrrytter igjen :)

Nyydelig hest! Spesiell farge.

Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at dette er en farlig tråd!

Jeg startet som rideskolejente, men i Mexico hadde de et knall konkurransetilbud. Da lånte jeg hester fra treneren som jeg hadde fast (en av gangen altså) også trente jeg flere ganger i uken og konkurrerte i feltritt flere steder.

Nå ser jeg egentlig etter forhest på nabostallen, det er bare 5min spasering bort så det passer så fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyydelig hest! Spesiell farge.

Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P

Ja, hun er egentlig palomino, men ble bare mørkere og mørkere pga et eller annet jeg ikke husker grunnen for :P

Ranchen jeg var på var noen timer unna Tamsworth :)

Der jeg bodde med hesten på bildet het det Magnetic Island, det er utenfor townsville, som er nedenfor Cairns som er litt mer kjent :)

Hva gjør du i oz? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er egentlig palomino, men ble bare mørkere og mørkere pga et eller annet jeg ikke husker grunnen for :P

Ranchen jeg var på var noen timer unna Tamsworth :)

Der jeg bodde med hesten på bildet het det Magnetic Island, det er utenfor townsville, som er nedenfor Cairns som er litt mer kjent :)

Hva gjør du i oz? :)

Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger.

Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da!

Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her!

Jeg er på utveksling her et år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger.

Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da!

Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her!

Jeg er på utveksling her et år :D

Kanskje fordi jeg slang på en s der den ikke hører hjemme!

Tamworth er litt mer riktig :P

Ja, dit må du dra, jeg jobbet i dyreparken der som ranger, pass på at du bor på Bungalow Bay Koala Village hvis du drar dit!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig glad i hest. Veldig hestejente, ridd i mange år, både på rideskole og har hatt hester på fòr. Rir dessverre ikke nå lenger da jeg ikke har tid, råd eller helse til det. Men hest betyr mye for meg, og det er et stort savn etter det i livet mitt. :(

Har ca ingen bilder fra tiden jeg rei. Ble tatt lite bilder, og det er jo noen år siden jeg rei.

Her rir jeg på fjordingen til en vennine for 4-5 år siden, det er faktisk det eneste bildet jeg har av meg og hest på pc-en.

(Flotte klær! Var på besøk også fant hun ut at hun skulle i stallen, og hun hadde ikke rideklær som passet til meg i str. Så fikk låne joggebukse, varm jakke og hjelm! :P )

20169_351148801410_4721884_n.jpg

Selv om jeg ser helt teit ut så blir jeg glad hver gang jeg ser det bildet. Guri som jeg savner å ri. Ingenting er som å sette seg på en hest, glemme tid og sted og det føles ut som om det bare er jeg og den som eksisterer i hele universet. Beste følelsen i hele verden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den heldige eier av to fantastiske frøkner :)

Tulla, babyen min, er ei dølahoppe på straks 6 år (å, herregud, begynner hun å bli så gammel :frantics: ). Hun kjøpte jeg for straks 5 år siden, og har gjort alt med henne selv. Det har ført til at vi har fått et litt spesielt bånd, og jeg elsker den hesten :heart: Hun tror at store sterke matmor kan redde henne fra alt, og gjemmer seg bak meg hvis ting er litt skummelt, eller hun får kjeft fra andre hester :lol: Hun er en "klemmer", og slenger hodet opp på skuldra, og så bak på ryggen din for å så presse deg så nærme bringa hennes som mulig. Og sånn kan vi stå i evigheter (dvs, jeg kommer meg ikke ut fra hennes klemmetak).

Jeg hadde i flere år på fôr en fantastisk læremester når det gjaldt alt av kjøring og hestehåndtering. I august måtte jeg dessverre ta han pga alderdom, og jeg og Tulla sto alene igjen. Tulla taklet ikke dette så bra, sto og hylte dagen lang, og hun gikk fort ned i vekt. Noe måtte gjøres, og jeg dro på hesteleit. Fant en del hester som så interessante ut, men jeg fikk ikke helt følelsen av at de var de rette.

Så fikk jeg prøve ei grå diva, som het Ingvill, med 5 noe ureine gir. Islandshest var min store lidenskap i ungdommen, men hadde ikke sittet på en på flere år, og var redd for at hun skulle føles liten ut. Med en gang jeg satte meg på ryggen hennes sa det pang, og dette var hesten som skulle være med hjem! Og gud som jeg koser meg med islandshest igjen, det er virkelig rasen min. Mye jobb, for hun er stiv og gangartene er ureine, men vi jobber oss stadig fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå, skummel tråd kjenner jeg..

Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan jeg ikke ri med stigbøyler uten å gå på krykker i flere dager etterpå. Legene har sakt at jeg kanskje kan bli fin etter mange år uten ridning. Jeg ble også ganske redd etter min røde rodeoponni, men det har heldigvis gått over :)

Du må lære deg å ri uten stigbøyler da! :P

Også gammel hestejente, hoppet mitt første hinder som toåring, på tantes spranghest. :P

Da jeg var åtte endte vi med å ha en hest hjemme (tidligere gård, så hadde en tom låve stående) et halvt års tid da rideskolen gikk konkurs. Jeg bodde i stallen og tok alt ansvaret, men fikk aldri hest.

Red fram til jeg var 17 omtrent, de siste årene privathester, og stort sett av den vrange sorten som ingen andre ville ri. Så er ikke særlig teknisk flink, men jeg sitter der på hesten, ihvertfall.

Prøvde å starte å ri igjen både i Trondheim og Oslo, men helsa tillot det ikke. :(

Da vi flyttet til England i 2009 fikk jeg ved en tilfeldighet jobb som stallhjelp på en gammel herregård. En dame i 70-årene som konkurrerte med sin Hollender, og holdt en til for en gutt på 20 som siktet på paralympics i fjor. Av ulike årsaker rakk de ikke å bli gode nok. :( Men et utrolig flott syn. Jeg har aldri drømt om å jobbe med hest på heltid, slik som mange "pennyklubbjenter", men det var et fint og annerledes år.

Utestallen

IMG_3297.JPG

Innestallen. Legg merke til dueslaget på toppen, det bodde ca. 30 hvite duer der!

IMG_3295.JPG

Wizard og Jules. Jules, hollenderen, var en ekte gentleman, en herlig hest! Wizard var det gamle øket som stort sett ble brukt til handicapriding en gang i uken.

IMG_4711.JPG

Ponnisene Fly og Merlin gikk stort sett på utegang og ble brukt en gang i uken til handicapriding. Barnebarna red en sjelden gang. Å, hadde det vært meg som hadde to ponnier gående praktisk talt i hagen da jeg vokste opp...

P1000099.JPG

Så, endelig i forfjor fikk jeg reist på drømmeferie, en uke med westernriding i Italia:

P1020400.JPG

Det var herlig, og jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle sitte i en klassisk sal igjen, om jeg hadde valget. :P Det røk allerede i fjor, er ikke så mange westernridde hester rundtom. Tante driver rideskolen i Molde, så fikk ridd i sommer og nå sist i jula.

Tenkte å lage en egen tråd om neste tur, skal skal nemlig jeg og mannen på en ukes rideferie i Marokko. En ranch from driver med langdistanseritt blant annet. Tre dager med undervisning og totimers-turer ut fra gården, og tre dager med langritt i Atlasfjellene, overnatting hos beduiner og lange strandgalopper. :D

Når jeg blir frisk nok skal jeg begynne å ri fast igjen, men tør ikke å ta på meg noe fast ansvar så lenge helsa ikke er stabil. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner å ri! :(

Men det tar så ufattelig mye tid, og jeg vil drive med sprang om jeg skal ri. Så jeg gav meg for noen år siden. Drømmen er å en dag kunne eie en egen spranghest :D

Copper var den siste hesten jeg passet. En kat 1 ponni som ble trent i dressur. Vi ridde bare på tur og koste oss :ahappy: Han var herlig, kjempe fin personlighet, og han elsket hunder. Så Blondie var alltid med i stallen også :ahappy:

553044_10150783999310610_327707220_n.jpg

Vi hadde det veeeeldig gøy i skogen :lol:

8414086222_57b22ecc34_z.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også en hestejente! Hestegal i tenårene, som mange andre jenter. Jeg begynte min hestekarriere på rideskole hvor jeg ridde 1 gang i uken. Så var jeg på rideleir på Solheim rideleir i 1997 tror jeg det var. Så begynte jeg med travhester og ri dem og kjøre. Så ble det islandshest som ble det vi holdt mest på med, og så hadde jeg et par nordlandshester på for.

Jeg liker godt både islendinger og nordlandshester, men hvis jeg får meg hest en gang i fremtiden så blir det en Fjording. Jeg bare elsker utseendet deres og de er perfekt å ha her i vårt klima og vår natur.

Med årene har jeg blitt mer og mer pysete på hesteryggen, og etter at det går lang tid mellom hver gang man holder på med hest, så blir man veldig uvant rett og slett. Veninna mi har to isiser og vi pleier å ri litt på dem i blant.

Jeg har litt lyst på hest, men samtidig er jeg usikker på jeg har "tid" nok. Jeg har et syn på hestehold som gjør at jeg må bruke hesten mye. Ri regelmessig og trene den osv. Det vil ta endel tid, og jeg vet ikke om jeg har overskuddet rett og slett. Særlig når jeg har hund. Får se i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også en hestejente! Hestegal i tenårene, som mange andre jenter. Jeg begynte min hestekarriere på rideskole hvor jeg ridde 1 gang i uken. Så var jeg på rideleir på Solheim rideleir i 1997 tror jeg det var. Så begynte jeg med travhester og ri dem og kjøre. Så ble det islandshest som ble det vi holdt mest på med, og så hadde jeg et par nordlandshester på for.

Jeg liker godt både islendinger og nordlandshester, men hvis jeg får meg hest en gang i fremtiden så blir det en Fjording. Jeg bare elsker utseendet deres og de er perfekt å ha her i vårt klima og vår natur.

Med årene har jeg blitt mer og mer pysete på hesteryggen, og etter at det går lang tid mellom hver gang man holder på med hest, så blir man veldig uvant rett og slett. Veninna mi har to isiser og vi pleier å ri litt på dem i blant.

Jeg har litt lyst på hest, men samtidig er jeg usikker på jeg har "tid" nok. Jeg har et syn på hestehold som gjør at jeg må bruke hesten mye. Ri regelmessig og trene den osv. Det vil ta endel tid, og jeg vet ikke om jeg har overskuddet rett og slett. Særlig når jeg har hund. Får se i fremtiden.

Morsomt, jeg var også på Solheim. Red en unghest der som jeg aldri glemmer. Han var ganske lik Drømmehesten (hun var absolutt ingen drøm, men den hesten jeg har vært mest glad i). Han var til salgs, og jeg vurderte det sterkt, men var heldigvis fornuftig og lot være.

Islandshester er herlige, og jeg skal definitivt ha en en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...