Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Til dere som leser start-innlegget som bare negativt - finnes det noen som er "bra" nok for dere?

Jeg er veldig glad for at flere som er nye innenfor raser ser dette jeg. Ok, så er det bare halvparten som blir "den perfekte oppdretter", men jo flere som er opplyst jo bedre?

Innlegget har mange gode poenger, men måten det er skrevet på er blærete og uspiselig.

  • Like 1
Skrevet
Blant shibaoppdrettere er det veldig utbredt å smelle på første kull idet bikkja blir 2 år. Noen sier det er fordi at da er de jo klarert for avl, og da er det ikke mer å vente på. Shibaer trenger bare å ha kjent HD-status, de trenger ikke engang være fri. Andre hevder at grunnen til å få det gjort tidlig, er at de kan bli så vanskelige å få parret når de blir eldre. Andre igjen hevder at det å få de tilbake i kondisjon er vanskelig om de er godt voksne da de har sitt første kull.

Iogm at jeg har en rase med lang modningstid og lang levetid, er det helt ubegripelig for meg at det anses som "for seint" å avle på en hund som er 4 år. Jeg har ikke hund for å drive oppdrett, men hvis jeg skal ha kull på den intakte tispa mi, så skal det være fordi hun er bedre enn majoriteten av de andre hundene i rasen. For å vise at hun er bedre holder det ikke at JEG synes hun er fantastisk, så da trenger vi noen år på oss til å samle litt meritter og vurdere hva som er viktigst iht avlsmål osv. I tillegg mener jeg at som oppdretter av en rase som ikke er for hvermannsen (men gjerne for førstegangskjøpere), så holder det ikke å ha hatt en shiba i et par år, og deretter hatt kull. Du bør ha god kjennskap til rasen, driftene, gemyttet og historien før du er egna til å veilede andre i det å eie en sånn hund.

Når du skriver dette, Sandy, så skjønner jeg plutselig hvorfor folk har så sterke meninger om avl. Fordi i mine øyne er det en selvfølge at jeg kan spørre oppdretter om alt jeg har spurt min oppdretter om, og jeg tenker at det skulle bare mangle at du, som mulig oppdretter av vår flotte rase i fremtiden, kan hjelpe valpekjøpere med hva enn de skulle lure på om valpen sin.

Og så tenker jeg, burde ikke det være en selvfølge for alle valpekjøpere? At man kan spørre oppdretter, og så KAN oppdretter svare, fordi de KAN rasen? Det bør da ikke være forbeholdt shiba, selv om det er shiba jeg føler sterkest for.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo bestandig hyggelig å høre andres meninger om hva en skriver :)

Jeg vil ikke si jeg er så fersk med denne rasen! Dersom vi skal avle på vår tispe, ja jeg skriver DERSOM, så er det enda 3-4år frem i tid, dvs 7-8år med samme rase. Videre så har vi Cairn Terrier, for tiden bor gamlemor hjemme hos oss, hun blir 11år i april ;)

Det er jo det som er mitt budskap, ikke avl dersom hunden ikke kan bringe noe positivt til rasen. Folk forhaster seg og kjøper inn hunder i alle retninger kun for å avle. Når folk har hatt staff siden 2010 og allerede er oppe i D og E kullene sine sier det litt om hvordan vei høna sparker... det er forkastelig og rasen er sakte, men sikkert på vei til å bli helt ødelagt.



Jeg har lest det ute på FB også. Vet ikke om det er TS her som har skrevet det eller bare kopierer en annens innlegg.

Jeg vet ikke om jeg syns det er så fantastisk innlegg jeg. Den som har skrevet innlegget er etter min mening svært fersk på rasen og kommer slik jeg forstår det til å avle på si første tispe om resultatene helsemessig osv blir bra. Ikke ulikt det andre som har rasen gjør. Personlig mener jeg at å starte oppdrett med kun en hund eller to som erfaring er lite. Og særlig kanskje på en rase som har eksplodert i antall de siste 10 år. Da skal man virkelig ha noe fabelaktig om man skal kunne tilføre rasen noe positivt.

Skrevet

Jeg er helt enig i at det er bra å ha litt å velge i når man skal avle, MEN når en rase øker såpass mye i popularitet, og etterspørselen blir stor, så ser noen folk sitt snitt til å tjene penger, og da kommer den useriøse avelen.

Og med ukritisk avel får man dårlig mentalitet og helse, og det blir lengere mellom de bra hundene.

Så jeg tror at popularitet og ukritisk avel går hånd i hånd, og jeg håper aldri rasen min blir så populær.

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen til dere som driver med staff.

  • Like 2
Skrevet
På hvordan måte?

Quotet fra startinnlegget:

...de er parasitter som lever av og ikke for rasen, slik ekte entusiaster gjør. [*klipp*] Men det å eie en hund, bli glad i rasen, bli kjent med rasen [*klipp*] Men, i motsetning til mange andre må vi ikke avle ...

Å være nedlatende og bruke slike uttrykk som i eksempelet over. Å anta at de som ikke avler slik du anser som korrekt ikke er ekte entusiaster. Å anta at de ikke er glad i rasen. En ting er å mene det du gjør, en annen ting er å være så stigmatiserende. Men for all del, det er mange gode poenger i innlegget ditt, jeg er så enig. Det kunne bare blitt formulert på en bedre måte.

Skrevet
Quotet fra startinnlegget:

Å være nedlatende og bruke slike uttrykk som i eksempelet over. Å anta at de som ikke avler slik du anser som korrekt ikke er ekte entusiaster. Å anta at de ikke er glad i rasen. En ting er å mene det du gjør, en annen ting er å være så stigmatiserende. Men for all del, det er mange gode poenger i innlegget ditt, jeg er så enig. Det kunne bare blitt formulert på en bedre måte.

Å avle for å leve av rasen på bekostning av rasen er ikke entusiaster, de ødelegger den... Når folk har fire-fem hunder av samme rase innenfor en alder av 3år boende hjemme hos seg, er oppe i sitt tredje og fjerde kull sier det litt om hvordan vei utviklingen har tatt veien. Nye sykdommer og lidelser avdekkes, korsbåndsskader skrives det om hver eneste dag og rasen ligger på en god 5.plass over hunder med allergier på svenska agria sin topp ti liste...

Om noen føler seg truffet er har jeg oppnådd mitt, og jeg regnet med det ble å komme en del reaksjoner også. Men til nå har jeg kun fått positiv feedback og innlegget deles i en overraskende fart på nettet i alle hundemiljøer!!!

  • Like 1
Skrevet
Til dere som leser start-innlegget som bare negativt - finnes det noen som er "bra" nok for dere?

Jeg er veldig glad for at flere som er nye innenfor raser ser dette jeg. Ok, så er det bare halvparten som blir "den perfekte oppdretter", men jo flere som er opplyst jo bedre?

Det som sto i førsteinnlegget er ikke opplysning om avl? Eller hvordan man blir den perfekte oppdretter?

Om noen føler seg truffet er har jeg oppnådd mitt, og jeg regnet med det ble å komme en del reaksjoner også. Men til nå har jeg kun fått positiv feedback og innlegget deles i en overraskende fart på nettet i alle hundemiljøer!!!

Jeg føler meg ikke spesielt truffet, jeg ser det bare som svært ironisk at du har skrevet det innlegget, når du har hatt en rase i 4 år nå, og allerede har registrert kennelnavn og vurderer å avle på tispa du har. Jada, du tenker rett nok 4 år frem i tid, men du syns at en 8 år med en rase er lenge.. Det er knapt et hundeliv, det. Hva gjør deg til en så mye mer entusiastisk staffe-eier enn alle andre som planlegger avl på sine staffer, liksom?

Skrevet
Jeg har ikke skrevet dette men syns det var ett bra innlegg. Jeg fikk tillatelse av de som står bak dette. Men jeg posta dette for flere synspunkter, personlig er jeg enig i mye her.

Mener du meg nå?

Nei, nå mener jeg den som har skrevet innlegget, ikke du som postet det her :)

Skrevet
Det som sto i førsteinnlegget er ikke opplysning om avl? Eller hvordan man blir den perfekte oppdretter?

Jeg føler meg ikke spesielt truffet, jeg ser det bare som svært ironisk at du har skrevet det innlegget, når du har hatt en rase i 4 år nå, og allerede har registrert kennelnavn og vurderer å avle på tispa du har. Jada, du tenker rett nok 4 år frem i tid, men du syns at en 8 år med en rase er lenge.. Det er knapt et hundeliv, det. Hva gjør deg til en så mye mer entusiastisk staffe-eier enn alle andre som planlegger avl på sine staffer, liksom?

Enn de som allerede har avlet på staffene sine mener du kanskje? De som bruker 1år gamle hannhunder i avl, setter kull på tispen før fylte 18måneder eller inviterer matadorer i fra utlandet på studding i et år for å pløye over tyvetalls tisper før den reiser tilbake????

Skrevet
Enn de som allerede har avlet på staffene sine mener du kanskje? De som bruker 1år gamle hannhunder i avl, setter kull på tispen før fylte 18måneder eller inviterer matadorer i fra utlandet på studding i et år for å pløye over tyvetalls tisper før den reiser tilbake????

Du fikk ikke med deg poenget mitt. Hva er det som gjør DEG til en entusiast? Det er ikke nok at du venter til avlsdyra er voksne eller bruker en hanne ingen har hørt om før, liksom.

Det er ikke akkurat sånn at du har lang fartstid med rasen sjøl. Eller?

Skrevet
Det som sto i førsteinnlegget er ikke opplysning om avl? Eller hvordan man blir den perfekte oppdretter?

Jeg føler meg ikke spesielt truffet, jeg ser det bare som svært ironisk at du har skrevet det innlegget, når du har hatt en rase i 4 år nå, og allerede har registrert kennelnavn og vurderer å avle på tispa du har. Jada, du tenker rett nok 4 år frem i tid, men du syns at en 8 år med en rase er lenge.. Det er knapt et hundeliv, det. Hva gjør deg til en så mye mer entusiastisk staffe-eier enn alle andre som planlegger avl på sine staffer, liksom?

Innenfor kennelnavet er det også over 15års erfaring med Cairn Terrier :) vi har cairn terrier også, dersom den delen av innlegget gikk deg hus forbi, og i utgangspunktet den rasen vi kan og vet mest om - men når man er såpass hundeidiot som oss som bruker all fritid på dyrene i form av trening, konkurranser, kurs og skolering vil jeg si vi har satt oss meget meget godt inn i staffens verden også. Derfor våger jeg uttale meg om den på den måten jeg gjør :)

Skrevet
Når du skriver dette, Sandy, så skjønner jeg plutselig hvorfor folk har så sterke meninger om avl. Fordi i mine øyne er det en selvfølge at jeg kan spørre oppdretter om alt jeg har spurt min oppdretter om, og jeg tenker at det skulle bare mangle at du, som mulig oppdretter av vår flotte rase i fremtiden, kan hjelpe valpekjøpere med hva enn de skulle lure på om valpen sin.

Og så tenker jeg, burde ikke det være en selvfølge for alle valpekjøpere? At man kan spørre oppdretter, og så KAN oppdretter svare, fordi de KAN rasen? Det bør da ikke være forbeholdt shiba, selv om det er shiba jeg føler sterkest for.

Jeg har hørt mennesker som har hatt shiba i 1 år si at det ikke er så farlig om de ikke kan svare på alle spørsmål som valpekjøpere kan komme til å stille (ja, da er det allerede bestemt at tispa skal gå i avl), fordi de jo bare kan spørre andre, som feks sin egen oppdretter.

Men mtp hvor vanvittig mange spørsmål lille jeg får på tlf, mail, facebook og på tur om shibaer, atferd, hundetrening og populasjonen, så er det åpenbart at valpekjøpere jevnt over ikke er så opptatte av kontakt med oppdretter.

  • Like 1
Skrevet
Innenfor kennelnavet er det også over 15års erfaring med Cairn Terrier :) vi har cairn terrier også, dersom den delen av innlegget gikk deg hus forbi, og i utgangspunktet den rasen vi kan og vet mest om - men når man er såpass hundeidiot som oss som bruker all fritid på dyrene i form av trening, konkurranser, kurs og skolering vil jeg si vi har satt oss meget meget godt inn i staffens verden også. Derfor våger jeg uttale meg om den på den måten jeg gjør :)

Jeg går ut fra at du allikevel skjønner hvorfor du blir oppfattet som en anelse nedlatende når du ikke har mer enn 4 års erfaring med rasen selv og ikke har hatt et kull med valper enda, og du skal belære andre om staffeavl?

Skrevet
Jeg går ut fra at du allikevel skjønner hvorfor du blir oppfattet som en anelse nedlatende når du ikke har mer enn 4 års erfaring med rasen selv og ikke har hatt et kull med valper enda, og du skal belære andre om staffeavl?

På ingen måter, prinsippene og de etiske reglene er stort sett de samme uansett om man holder på med staff, cairn eller leonberger... Vi har en stor forkjærlighet for staffen og ser virkelig potensialet i rasen innenfor flere områder - om vi må trampe på noen tær for å fremme et ærlig og oppriktig syn på rikets tilstand får det stå sin prøve...

  • Like 1
Skrevet

Det må vell være lov og ha en mening om ting selv om man ikke er verdensmester selv? Så vidt jeg kan se så er det ikke 'belært' noe annet enn at det er synd og avle på for unge, ikke helsesjekka (evnt helsesjekka med dårlig resultat) og utypiske hunder. Klart det er mer som skal taes hensyn til totalt sett, men det er jo ikke feil og mene at dette er galt?

Jeg har og en 'drøm' om og ha et lite oppdrett en dag om alt ligger til rette for det, og jeg har mine meninger om hva jeg liker og hva jeg ikke liker selv om jeg på langt nær er klar for og starte noe oppdrett enda. Og til tross for at jeg ikke er verdensmester i genetikk så har jeg flere grunner til og mene at noen har et dårlig oppdrett, andre enn at de bare gjør det annerledes enn meg. Man trenger ikke ha en master for og mene at det er galt og avle på syke hunder liksom. Man trenger heller ikke ha en master før man finner ut at man kanskje har lyst til og drive med avl, derimot bør man ha litt sunn fornuft, noe jeg oppfatter at TS har da h*n flere ganger nevner at hun bare vil avle dersom tispa viser seg og bli bra og har noe og tilføre rasen.

  • Like 5
  • 5 months later...
Skrevet

Vi sletter ikke ting med mindre de strider mot retningslinjene på forumet, noe denne diakusjonen ikke gjør. Man må tåle å få svar når man poster på et diskusjonsforum. Moderator Kaja

  • Like 1
Skrevet

Vi sletter ikke ting med mindre de strider mot retningslinjene på forumet, noe denne diakusjonen ikke gjør. Man må tåle å få svar når man poster på et diskusjonsforum. Moderator Kaja

Poenget her er vel at TS postet noe en annen har skrevet i startinnlegget, og forfatteren av teksten ønsker at den fjernes fra forumet. Det må da være en grei sak, da TS i utgangspunktet ikke lenger har "rett" til å poste teksten?
Skrevet

Kan vi i såfall slette navnene? Ikke mitt, jeg står for at jeg la det ut men vi kan jo slette navnene på forfatter av dette og kennelnavnet?

Skrevet

Når du skriver dette, Sandy, så skjønner jeg plutselig hvorfor folk har så sterke meninger om avl. Fordi i mine øyne er det en selvfølge at jeg kan spørre oppdretter om alt jeg har spurt min oppdretter om, og jeg tenker at det skulle bare mangle at du, som mulig oppdretter av vår flotte rase i fremtiden, kan hjelpe valpekjøpere med hva enn de skulle lure på om valpen sin.

Og så tenker jeg, burde ikke det være en selvfølge for alle valpekjøpere? At man kan spørre oppdretter, og så KAN oppdretter svare, fordi de KAN rasen? Det bør da ikke være forbeholdt shiba, selv om det er shiba jeg føler sterkest for.

Og jeg er en av de som mener at man blir jo aldri utlært. Veien blir til mens man går. Altså, jeg er ikke helt grønn, men har bare hatt shiba i 3,5 år nå og venter forhåpentligvis mitt andre kull i høst.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...