Skal du avle?

[Sbtlita]

Etter mange år med Cairn kjøpte vi vår første stafford i 2008, XX for de som kjenner til oss. Etter at vi fikk XX har vi vært forholdsvis aktiv innenfor staffemiljøet og vært engasjert i mye av det som har skjedd. Vi har også greid å bygge oss et vidtspennende nettverk som strekker seg i fra Spania i sør, via England til Tromsø i Nord. Vi har daglig kontakt med anerkjente oppdrettere av rasen som har holdt på i titalls av år og noen av dem har tatt oss i lære, de bruker mye tid og energi på å lære oss det de vet om rasen, linjer og oppdrett. I løpet av disse årene jeg har hatt staff har vi opplevd en skikkelig nedtur for rasen. Den har vokst helt ut av proporsjoner og antallet oppdrettere er langt over 100 bare i lille Norge. Folk kjøper hunder i fra inn og utland med kun et mål for øyet – OPPDRETT. Ofte opplever jeg at folk går beinhardt ut med sine sterke overbevisninger om hvordan oppdrett burde gjennomføres, men etter hvert som helsestatus til den dyrtinnkjøpte tispen avdekkes senkes også avlskravene. Folk som i grove trekk har liten og ingen kunnskaper om rasen begynner å produsere valper – ja, jeg vil gå så langt at jeg kaller det for produksjon, spesielt siden mange har oppdrettet som en “heltidsjobb” der de har inntektene av oppdrettet med i budsjettet sitt. Først kommer det ei tispe inn i huset, før hun er fylt 1år er hannhunden på vei og rett etter at tispen er fylt 18 måneder er spranget gjort. Noen har faktisk ikke tid å vente til tispen er 18 måneder engang før de setter valper på henne. Noen igjen strekker den så langt at de bruker 1års gamle hannhunder i avl under unnskyldningen om at linjene er så gode. Jeg forstår at folk er ivrige etter å kunne kalle seg en oppdretter og få den anerkjennelsen de tror hører med. Men i mine øyne blir slike folk aldri å få tittelen oppdrettere, de er parasitter som lever av og ikke for rasen, slik ekte entusiaster gjør. Det jeg lurer på er hvorfor folk går til anskaffelse av en rase kun for oppdrett, det er vel ikke det hundehold egentlig handler om. Men det å eie en hund, bli glad i rasen, bli kjent med rasen også kan man, dersom man har noe å bidra med, eventuelt begynne å avle. Jeg tror folk er så besatte av tanken å avle at de i grove trekk ikke bryr seg om hvordan hunden utvikler seg. Det eneste som for de kan oppleves negativt er at en del oppegående hannhundeiere takker nei til forespørslene deres på grunn av tispen de har. Men den nye trenden er blitt at hannhunder i fra utlandet kommer på avlsturnè til Norge, de bor hos en oppdretter over en gitt periode med formål om å blir brukt på mest mulig tisper, ukritisk til hvordan tispe, før de vender tilbake til hjemlandet – det er jo gull for mange da får de Ch.hunder i linjene som de kan lokke fremtidige valpekjøpere med. Ja, vi har søkt og fått innvilget kennelnavn, ja vi går med avlsplaner. Men, i motsetning til mange andre må vi ikke avle – det er ikke det overordnede målet for vårt hundehold. Dersom noen av våre hunder viser seg å være avlbare er det mulig vi setter et kull til verden om 3-4år, men dersom det ikke går er det heller ingen krise. Et kennelnavn kan stå lenge før det får status inaktiv (10år +10år på vent). Derfor har vi ingen stress, vi avventer og ser om hundene faktisk har noe å tilføre rasen, om ikke har vi fortsatt verdens beste turkompiser, treningspartnere og gledesspredere - det hundehold egentlig handler om Jeg lever for rasen, ikke av den… gjør du? Skrevet av XXX

Endret 10. Juli 2013 av Raksha
Annonymisert innlegget etter ønske fra skriver.

[simira]

Jeg skjønner ikke helt, er det TS eller XXXsom har skrevet dette, eller er det samme person?

Ikke et dårlig innlegg, men avsnitt hadde gjort innlegget litt mer leselig.

[KristinR]

Jeg har lest det ute på FB også. Vet ikke om det er TS her som har skrevet det eller bare kopierer en annens innlegg.

Jeg vet ikke om jeg syns det er så fantastisk innlegg jeg. Den som har skrevet innlegget er etter min mening svært fersk på rasen og kommer slik jeg forstår det til å avle på si første tispe om resultatene helsemessig osv blir bra. Ikke ulikt det andre som har rasen gjør. Personlig mener jeg at å starte oppdrett med kun en hund eller to som erfaring er lite. Og særlig kanskje på en rase som har eksplodert i antall de siste 10 år. Da skal man virkelig ha noe fabelaktig om man skal kunne tilføre rasen noe positivt.

[Malamuten]

Hvorfor? Fordi menneskerasen er en egoistisk rase, opptatt av det som ganger oss mest, ofte penger eller berømmelse.. Og ofte så mangler vi både intelligens og empati og da blir det slik... Se nå bare på alle rasene som finnes, med div deformiteter som både er tunge og vonde i dyrets hverdag, og alt det har vi skapt.. Dessverre.

Jeg vil bare si en ting jeg, kred til oppdrettere som går sin egen vei og fremmer sunne, friske og godt konstruerte hunder uansett hva andre måtte mene!

[Teserere]

Dette er kopiert fra FB

XXX og TS er ikke samme person.

Tilbake til topic: jeg skal avle dersom jeg får en bra nok tispe en gang, og finner en bra match.

[Guest Gråtass]

Startinnlegget som sannsynligvis representerer TS sitt syn, er for meg unyansert og drar svært mange som velger å avle på sin hund over en meget snau kam.

[Guest 2ne]

Må være deilig å være så prektig!

[Mirai]

Men er det ikke et problem at folk avler på stadig yngre hunder og ikke har "tid" til å vente? Det står jo heller ikke i innlegget at ALLE som avler staffer gjør det av feil grunn, men at det er mye dårlig som skjer som er negativt for rasen?

Kanskje jeg som leser med veldig positive briller idag .

[SandyEyeCandy]

Men er det ikke et problem at folk avler på stadig yngre hunder og ikke har "tid" til å vente?

Blant shibaoppdrettere er det veldig utbredt å smelle på første kull idet bikkja blir 2 år. Noen sier det er fordi at da er de jo klarert for avl, og da er det ikke mer å vente på. Shibaer trenger bare å ha kjent HD-status, de trenger ikke engang være fri. Andre hevder at grunnen til å få det gjort tidlig, er at de kan bli så vanskelige å få parret når de blir eldre. Andre igjen hevder at det å få de tilbake i kondisjon er vanskelig om de er godt voksne da de har sitt første kull.

Iogm at jeg har en rase med lang modningstid og lang levetid, er det helt ubegripelig for meg at det anses som "for seint" å avle på en hund som er 4 år. Jeg har ikke hund for å drive oppdrett, men hvis jeg skal ha kull på den intakte tispa mi, så skal det være fordi hun er bedre enn majoriteten av de andre hundene i rasen. For å vise at hun er bedre holder det ikke at JEG synes hun er fantastisk, så da trenger vi noen år på oss til å samle litt meritter og vurdere hva som er viktigst iht avlsmål osv. I tillegg mener jeg at som oppdretter av en rase som ikke er for hvermannsen (men gjerne for førstegangskjøpere), så holder det ikke å ha hatt en shiba i et par år, og deretter hatt kull. Du bør ha god kjennskap til rasen, driftene, gemyttet og historien før du er egna til å veilede andre i det å eie en sånn hund.

[Stine]

Hos oss så er det "vanlig" å sette valper på tispa første løpetid etter 18 mnd (noen er så "heldige" å klarer å parre på 18 mnd dagen) for så å ha et kull i året etter det. Fikk seinest høre for et par timer siden at det var gunstigst at dem hadde alle kull før de var 4-5 år gamle, for da var de for gamle (snakker ikke om 1 kullet)

[Teserere]

Jeg skjønner ikke at 4 år er gammelt på en rase som kan bli 12-14 år! Aïda er i sin beste alder nå, og det er først etter 2,5-3 år at hun ble ferdigutviklet, både mentalt og fysisk!

[Stine]

Jeg skjønner ikke at 4 år er gammelt på en rase som kan bli 12-14 år! Aïda er i sin beste alder nå, og det er først etter 2,5-3 år at hun ble ferdigutviklet, både mentalt og fysisk!

Det er kun en veldig dårlig unnskyldning for å ha tette kull og begynne tidlig. Jeg hadde ikke vært komfortabel med at Tuva skulle hatt noe kull tidligere, hun ble 3 år når valpene var 2 uker.

[Teserere]

Jeg skjønner ikke at folk vil ha så mange kull på tispa si heller jeg, syns 2-3 er mer enn nok!

[Lola Pagola]

Men hvorfor setter ikke klubben opp noen flere avlskrav da? Det skulle vel ikke være så vanskelig? For det virker jo som de fleste synes det er for små krav.

[Teserere]

Men hvorfor setter ikke klubben opp noen flere avlskrav da? Det skulle vel ikke være så vanskelig? For det virker jo som de fleste synes det er for små krav.

Det lurer jeg på og.

[Sbtlita]

Jeg har ikke skrevet dette men syns det var ett bra innlegg. Jeg fikk tillatelse av de som står bak dette. Men jeg posta dette for flere synspunkter, personlig er jeg enig i mye her.

Jeg har lest det ute på FB også. Vet ikke om det er TS her som har skrevet det eller bare kopierer en annens innlegg. Jeg vet ikke om jeg syns det er så fantastisk innlegg jeg. Den som har skrevet innlegget er etter min mening svært fersk på rasen og kommer slik jeg forstår det til å avle på si første tispe om resultatene helsemessig osv blir bra. Ikke ulikt det andre som har rasen gjør. Personlig mener jeg at å starte oppdrett med kun en hund eller to som erfaring er lite. Og særlig kanskje på en rase som har eksplodert i antall de siste 10 år. Da skal man virkelig ha noe fabelaktig om man skal kunne tilføre rasen noe positivt.

Mener du meg nå?

[Stine]

Jeg skjønner ikke at folk vil ha så mange kull på tispa si heller jeg, syns 2-3 er mer enn nok!

Enig, jeg ser ikke poenget med å trøkke ut flest mulig kull. Hva skal man med så mange valper etter en tispe?

Men hvorfor setter ikke klubben opp noen flere avlskrav da? Det skulle vel ikke være så vanskelig? For det virker jo som de fleste synes det er for små krav.

Fordi Norsk Terrier Klubb driter i det, og Rasegruppa synes ikke det er så nøye. Tro meg, det er prøvd å få til krav! De fleste vil ikke ha krav desverre...

[jma]

En ting er iallefall helt sikkert, det verste som kan skje en rase, det er at den blir populær.

Og for noen kommer desverre pengene i første rekke.

[Teserere]

Fordi Norsk Terrier Klubb driter i det, og Rasegruppa synes ikke det er så nøye. Tro meg, det er prøvd å få til krav! De fleste vil ikke ha krav desverre...

Tragisk, er det! Men det er bare å fortsette å pushe og etterspørre krav, jo flere jo bedre

[Artemis]

Dette er jo egentlig et ganske interessant og aktuelt tema. Spesielt med tanke på NKKs statistikk over de ulike rasenes popularitet som nylig ble offentliggjort med tall fra 2012.

Her er en graf jeg laget kjapt i microsoft excel basert på tallene fra NKK.

Staffordshire bull terrier har eksplodert i popularitet i Norge. 1987 var første året hvor denne rasen var med i NKKs statistikk.

Det er jo ikke gunstig for en rase å være for liten i antall. Avlsmaterialet blir jo veldig begrenset, og man må gjerne langt avgårde for å finne "nytt blod". Samtidig er det den gjengse oppfatning at det er negativt for en rase å bli veldig populær. Litt morsomt er det jo, at mange av de som klager over at rasen har blitt altfor populær, selv fikk sin første staffordshire bull terrier for få år siden.

Hva er årsaken til at akkurat denne rasen har blitt så fryktelig populær? Hva er det som gjør at den tiltaler såpass mange?

[Teserere]

Jeg er selv en av de som fikk staff i senere tid (2008). Det er ikke det at den er populær som er trist, det er det at mange som avler er så ukritiske. At det vandrer rundt renrasede staffer som ser helt utypiske ut. At folk driter i helse og mentalitet. Fordi jeg er glad i rasen som den skal være!

[simira]

Dette er jo egentlig et ganske interessant og aktuelt tema. Spesielt med tanke på NKKs statistikk over de ulike rasenes popularitet som nylig ble offentliggjort med tall fra 2012.

Her er en graf jeg laget kjapt i microsoft excel basert på tallene fra NKK.

Staffordshire bull terrier har eksplodert i popularitet i Norge. 1987 var første året hvor denne rasen var med i NKKs statistikk.

Det er jo ikke gunstig for en rase å være for liten i antall. Avlsmaterialet blir jo veldig begrenset, og man må gjerne langt avgårde for å finne "nytt blod". Samtidig er det den gjengse oppfatning at det er negativt for en rase å bli veldig populær. Litt morsomt er det jo, at mange av de som klager over at rasen har blitt altfor populær, selv fikk sin første staffordshire bull terrier for få år siden.

Hva er årsaken til at akkurat denne rasen har blitt så fryktelig populær? Hva er det som gjør at den tiltaler såpass mange?

Se på årstallet der linja går oppover, og sjekk historikken på raseforbudene. Det heter jo noe med "staff", så da er det nesten det samme, og de er jo ganske muskuløse og tøffe.

[Stine]

Jeg synes det er fint at den er populær (kanskje ikke så populær som den er nå?) for det er en fantastisk rase! Det som bekymrer meg mest om dagen er mentaliteten dens, Staffen skal være bold and fearless og er den eneste rasen som har fullstendig pålitelig skrevet i standarden. Ikke mye bold and fearless å se om dagen, jeg ser så mange veike bikkjer, bikkjer som biter folk i angst, bikkjer som bryter MH, bikkjer som kryper i ringen og legger seg ned for dommeren, men så lenge dem gjør det ok med å løpe venstresvinger så blir dem brukt i avl! Og jeg ser for meg rasen om 10 år som angstbitende drittbikkjer som er redde for høye lyder og postmannen. Det skremmer meg! Det og all hudsykdoms dritten som blir skjult.

[Artemis]

Se på årstallet der linja går oppover, og sjekk historikken på raseforbudene. Det heter jo noe med "staff", så da er det nesten det samme, og de er jo ganske muskuløse og tøffe.

Jo, den teorien har jeg hørt mange ganger. Jeg sier ikke at den er feil, men det må vel være andre årsaker enn bare raseforbud? Hvis det var eneste årsak så burde det vel være haugevis med saarloos ulvehunder? Staffordshire bull terrier er jo kjempepopulær i Storbritannia også. Har det smittet derfra og over hit?

[HHC]

Til dere som leser start-innlegget som bare negativt - finnes det noen som er "bra" nok for dere?

Jeg er veldig glad for at flere som er nye innenfor raser ser dette jeg. Ok, så er det bare halvparten som blir "den perfekte oppdretter", men jo flere som er opplyst jo bedre?