Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Mitt første innlegg her, har hørt mye bra om dette stedet, så da satser jeg på at jeg kanskje kan få noen svar her.. :)

Jeg har en schæfer på 5 år, som veier ca 50kg.

Vi har ett megastort problem, og det er at han skal ta absolutt alle hunder han møter på sin vei. Viser det seg at det er en tispe så begynner han å fjase og flørte, men er det en hannhund skal han helst se blodet sile. Hva kan jeg gjøre for å forhindre dette?

Her er noen eksempler fra turen idag:

Eksempel1:
Vi går bortover en gangsti, mann og hund kommer mot oss. Hans hund er helt rolig, C også til han ser han. Jeg drar ikke i båndet da jeg har magebelte på, men går opp en sti til høyre istedenfor, som om det var en plan. Bikkjen stopper, begynner å knurre, begynner å bjeffe/graule/ta sats for å ta hunden. Jeg holder igjen, får han til å sitte, men han registrerer egentlig ikke at jeg er der. Drar som ett UVÆR etterpå, selv om vi går motsatt retning av hva de gjorde. Hører ikke skikkelig etter på 5-10min.

Eksempel2:
Går ned en bakke, ser to stk kommer med hundene sine nedi veien. Stopper og ber han sitte. Han får de med seg, sitter fremdeles, men begynner å knurre, og å bjeffe etter en stund. Hundene reagerer ikke på han. Når de er ute av synsvidde går vi ned bakken(Han drar, jeg holder igjen alt som går an), vi går motsatt vei. Samme greiene som eks1, hører ikke etter på 5-10min.

Eksempel3:
Går forbi en stall, der det står to damer med en hund. Sier til hun som holder han at hun kanskje bør stramme litt inn på båndet, så ikke den går bort og hilser, da de står veldig nærmt der vi er nødt til å gå for å komme hjem. Får til svar at neiida, hunden hennes beveger seg ikke. I det vi går forbi, hopper hunden mot C og bjeffer, noe som fører til at C eksploderer i raseri og skal ta han. Eieren til andre hunden skriker at C er gal, og hiver hunden sin i bilen. Vi går videre, han stresser, men det kommer seg etter bare ett par minutter.


Dette er fast gjentagelse hver eneste gang vi er på tur og møter hund. Knurr, bjeff, prøve å angripe, gå vekk, stresse, ikke høre etter, roe ned, høre etter.
Hva kan jeg gjøre for å roe han ned?

Godbiter fungerer ikke på tur. Og han kan gjerne reagere på hunder selv om han har hilst på de før. En tispe vi har gått tur med to ganger, reagerte han omtrent like kraftig på andre gangen som første, og skal ta henne helt til han oppdager at det er en dame.

Jeg har ikke mulighet til å kunne gå forbi en hund på normal måte, da han er hinsides sterk når han setter kreftene til, og jeg har virkelig ikke lyst å sende noen andre sin hund til dyrlegen..

For ordens skyld kan jeg nevne at han ikke er kastrert, da sambo mener livsgnisten forsvinner når de blir kastrert. Noen innspill på dette?

Skrevet

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?
Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Skrevet

Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

  • Like 1
Skrevet
Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

Så nå i presentasjonstråden din dette.

Jeg vil anbefale deg å melde deg på kurs med han jeg. Få proff hjelp som kan hjelpe dere der og da, og gi tipsene der og da. For selv om vi er mange her inne som har vært borti dette og har erfaring med det, så er det ikke alltid å ta våre tips inn i det dagligdagse og få det til å funke. Og det som funker på min hund, trenger ikke funke på din hund.

Så jeg tror at å kontakte en god hundetrener vil være tingen for dere. en som kan hjelpe dere der og da og vise dere hva dere skal gjøre når situasjonene oppstår. Med dere mener jeg deg og hunden.

  • Like 1
Skrevet
Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Edit: Ser TS svarte på det før meg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Skrevet
Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Jammen altså! jeg spurte, og jeg fikk da også et svar.

At du synes det er idiotisk å spørre om slike ting, det får da være opp til deg. Selv synes jeg det er greit å vite litt mer før jeg eventuellt gir tips og råd om ting.

Jeg spør hvorfor ikke ts har meldt seg på hundekurs, du anbefaler det. What's the difference?

Skrevet
Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Skrevet
Tonen.

Ah, for den hørte du jo :)

Det burde være mulighet til å stille spørsmål om en ting uten å slenge på en haug med smilyes.

Og din tone mot meg, er den noe bedre egentlig?

Men hey, for å tilfredstille deg og dine krav da:

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det? :) :) :)

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler? :) :) :)

Sorry, jeg blir bare himla barnslig på natt til en søndag når folk klarer henge seg opp i slikt som du gjør Ane :D

Ha en superduper god natt Ane :D :D :D

  • Like 1
Skrevet
Jeg vil anbefale deg Sirius hundesenter, som er på Sotra, Ågotnes :) Dit kan du lett ta buss i hvert fall.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Tusen takk begge to, da skal jeg høre med disse :) Ingenting er bedre enn om jeg slipper å gå gjennom dette alene, for det er virkelig noe herk.

  • Like 3
Skrevet

Fjellanger anbefales absolutt om du har mulighet til å få kommet deg dit. De tilbyr individuelle konsultasjoner, så om du får bestilt deg en sånn, så kanskje du kan få lånt deg en bil akkurat de(n) dagen(e).. Canis har sjelden kurs i Bergen, og tror uansett dere bør ta en individuell konsultasjon før dere evt begynner på noe en-gang-i-uken-kurs. Forøvrig holder Fjellanger kurs rett ved Stend (naerheten av Lagunen), i tillegg til ute i Lysekloster ;)

Skrevet

Kurs er nok en lur ting ja :) Har ikke så mye annet og komme med egentlig bortsett fra at i forbindelse med passeringer og at han er sterk så kan grime være et fint hjelpemiddel for og ha bedre kontroll på situasjonen :)

  • Like 1
Skrevet

Angående kastreiring, både tispa å hanhunden min er kasrert å ingen av di har mistet livsgnisten :) merker ikke forskjell bortsett fra at de er mer mat glad og hannen har blitt enklere å få kontroll over på tur ved passering av andre hunder. det finnes en chip som er tilnærmet lik kirurgisk kastrering, den varer ca 6 mnd og gir en god indikasjon på hvordan hunden vil bli etter en evnt kirurgisk kastrering. anbefaler ikke, bare nevner, da kastrering ikke vil være en løsning, problemet må allikevel arbeides med :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tok over en hund med samme problemet. Jeg var heldig iom at denne hunden var gjennomført lydig i utgangspunktet, den bare klikket når den så alt som lignet en annen hund. Det første jeg gjorde var å investere i en Halti-grime for å få bedre kontroll på han og så brukte jeg det som nå kalles kinderegg - metoden. Han ble faktisk veldig mye bedre relativt fort, men som sagt var dette en hund som var vant med å trene lydighet og siden forrige eier hadde håndtert det helt feil for den hunden ble det 'enkelt' å bryte mønsteret. Han brukte i underkant av et år på å gå i fra å tilte rabiat pga en statue av en hund til å kunne passere hunder uten problemer.

Han ble kasterert forøvrig, men det var av andre årsaker. Om det hadde noen innvirkning på treningen aner jeg egentlig ikke.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kurs og/eller melde seg inn i en hundeklubb og bli med på fellestrening er lurt. Ellers lurer jeg på om han alltid går i sele, i å med at du har han i magebelte? Da blir de isåfall mye sterkere. Jeg ville hatt på både sele(kanskje med håndtak?), og halsbånd sånn at det er lettere å kontrollere han. Når min hund holdt på med tilsvarende, leide jeg han rett og slett med hånden på halsbåndet. Da lærte han seg raskt at det ikke hjalp stort å kaste seg rundt - selv om han ikke gav helt opp, så ble det mindre intensitet, og sjeldnere utagering. Han fikk ikke gjort noe galt, og jeg dro han bare videre. Nå veier jo din hvertfall 20kg mer, og jeg regner med det er generelt mer trykk, men det kan prøves hvertfall. Min spurter også avgårde etter en passering, og jeg har brukt det i treningen. Passerer han uten tull, får han lov til å styre avgårde og markere - blir det noe tull, blir det tvangsfot helt til han slapper av. Før det igjen, sto vi rett og slett stille. Jeg gadd ikke bli dratt rundt halve kvartalet - så da sto jeg bom til bikkja ga opp. Har du prøvd det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...