Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Mitt første innlegg her, har hørt mye bra om dette stedet, så da satser jeg på at jeg kanskje kan få noen svar her.. :)

Jeg har en schæfer på 5 år, som veier ca 50kg.

Vi har ett megastort problem, og det er at han skal ta absolutt alle hunder han møter på sin vei. Viser det seg at det er en tispe så begynner han å fjase og flørte, men er det en hannhund skal han helst se blodet sile. Hva kan jeg gjøre for å forhindre dette?

Her er noen eksempler fra turen idag:

Eksempel1:
Vi går bortover en gangsti, mann og hund kommer mot oss. Hans hund er helt rolig, C også til han ser han. Jeg drar ikke i båndet da jeg har magebelte på, men går opp en sti til høyre istedenfor, som om det var en plan. Bikkjen stopper, begynner å knurre, begynner å bjeffe/graule/ta sats for å ta hunden. Jeg holder igjen, får han til å sitte, men han registrerer egentlig ikke at jeg er der. Drar som ett UVÆR etterpå, selv om vi går motsatt retning av hva de gjorde. Hører ikke skikkelig etter på 5-10min.

Eksempel2:
Går ned en bakke, ser to stk kommer med hundene sine nedi veien. Stopper og ber han sitte. Han får de med seg, sitter fremdeles, men begynner å knurre, og å bjeffe etter en stund. Hundene reagerer ikke på han. Når de er ute av synsvidde går vi ned bakken(Han drar, jeg holder igjen alt som går an), vi går motsatt vei. Samme greiene som eks1, hører ikke etter på 5-10min.

Eksempel3:
Går forbi en stall, der det står to damer med en hund. Sier til hun som holder han at hun kanskje bør stramme litt inn på båndet, så ikke den går bort og hilser, da de står veldig nærmt der vi er nødt til å gå for å komme hjem. Får til svar at neiida, hunden hennes beveger seg ikke. I det vi går forbi, hopper hunden mot C og bjeffer, noe som fører til at C eksploderer i raseri og skal ta han. Eieren til andre hunden skriker at C er gal, og hiver hunden sin i bilen. Vi går videre, han stresser, men det kommer seg etter bare ett par minutter.


Dette er fast gjentagelse hver eneste gang vi er på tur og møter hund. Knurr, bjeff, prøve å angripe, gå vekk, stresse, ikke høre etter, roe ned, høre etter.
Hva kan jeg gjøre for å roe han ned?

Godbiter fungerer ikke på tur. Og han kan gjerne reagere på hunder selv om han har hilst på de før. En tispe vi har gått tur med to ganger, reagerte han omtrent like kraftig på andre gangen som første, og skal ta henne helt til han oppdager at det er en dame.

Jeg har ikke mulighet til å kunne gå forbi en hund på normal måte, da han er hinsides sterk når han setter kreftene til, og jeg har virkelig ikke lyst å sende noen andre sin hund til dyrlegen..

For ordens skyld kan jeg nevne at han ikke er kastrert, da sambo mener livsgnisten forsvinner når de blir kastrert. Noen innspill på dette?

Skrevet

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?
Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Skrevet

Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

  • Like 1
Skrevet
Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

Så nå i presentasjonstråden din dette.

Jeg vil anbefale deg å melde deg på kurs med han jeg. Få proff hjelp som kan hjelpe dere der og da, og gi tipsene der og da. For selv om vi er mange her inne som har vært borti dette og har erfaring med det, så er det ikke alltid å ta våre tips inn i det dagligdagse og få det til å funke. Og det som funker på min hund, trenger ikke funke på din hund.

Så jeg tror at å kontakte en god hundetrener vil være tingen for dere. en som kan hjelpe dere der og da og vise dere hva dere skal gjøre når situasjonene oppstår. Med dere mener jeg deg og hunden.

  • Like 1
Skrevet
Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Edit: Ser TS svarte på det før meg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Skrevet
Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Jammen altså! jeg spurte, og jeg fikk da også et svar.

At du synes det er idiotisk å spørre om slike ting, det får da være opp til deg. Selv synes jeg det er greit å vite litt mer før jeg eventuellt gir tips og råd om ting.

Jeg spør hvorfor ikke ts har meldt seg på hundekurs, du anbefaler det. What's the difference?

Skrevet
Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Skrevet
Tonen.

Ah, for den hørte du jo :)

Det burde være mulighet til å stille spørsmål om en ting uten å slenge på en haug med smilyes.

Og din tone mot meg, er den noe bedre egentlig?

Men hey, for å tilfredstille deg og dine krav da:

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det? :) :) :)

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler? :) :) :)

Sorry, jeg blir bare himla barnslig på natt til en søndag når folk klarer henge seg opp i slikt som du gjør Ane :D

Ha en superduper god natt Ane :D :D :D

  • Like 1
Skrevet
Jeg vil anbefale deg Sirius hundesenter, som er på Sotra, Ågotnes :) Dit kan du lett ta buss i hvert fall.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Tusen takk begge to, da skal jeg høre med disse :) Ingenting er bedre enn om jeg slipper å gå gjennom dette alene, for det er virkelig noe herk.

  • Like 3
Skrevet

Fjellanger anbefales absolutt om du har mulighet til å få kommet deg dit. De tilbyr individuelle konsultasjoner, så om du får bestilt deg en sånn, så kanskje du kan få lånt deg en bil akkurat de(n) dagen(e).. Canis har sjelden kurs i Bergen, og tror uansett dere bør ta en individuell konsultasjon før dere evt begynner på noe en-gang-i-uken-kurs. Forøvrig holder Fjellanger kurs rett ved Stend (naerheten av Lagunen), i tillegg til ute i Lysekloster ;)

Skrevet

Kurs er nok en lur ting ja :) Har ikke så mye annet og komme med egentlig bortsett fra at i forbindelse med passeringer og at han er sterk så kan grime være et fint hjelpemiddel for og ha bedre kontroll på situasjonen :)

  • Like 1
Skrevet

Angående kastreiring, både tispa å hanhunden min er kasrert å ingen av di har mistet livsgnisten :) merker ikke forskjell bortsett fra at de er mer mat glad og hannen har blitt enklere å få kontroll over på tur ved passering av andre hunder. det finnes en chip som er tilnærmet lik kirurgisk kastrering, den varer ca 6 mnd og gir en god indikasjon på hvordan hunden vil bli etter en evnt kirurgisk kastrering. anbefaler ikke, bare nevner, da kastrering ikke vil være en løsning, problemet må allikevel arbeides med :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tok over en hund med samme problemet. Jeg var heldig iom at denne hunden var gjennomført lydig i utgangspunktet, den bare klikket når den så alt som lignet en annen hund. Det første jeg gjorde var å investere i en Halti-grime for å få bedre kontroll på han og så brukte jeg det som nå kalles kinderegg - metoden. Han ble faktisk veldig mye bedre relativt fort, men som sagt var dette en hund som var vant med å trene lydighet og siden forrige eier hadde håndtert det helt feil for den hunden ble det 'enkelt' å bryte mønsteret. Han brukte i underkant av et år på å gå i fra å tilte rabiat pga en statue av en hund til å kunne passere hunder uten problemer.

Han ble kasterert forøvrig, men det var av andre årsaker. Om det hadde noen innvirkning på treningen aner jeg egentlig ikke.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kurs og/eller melde seg inn i en hundeklubb og bli med på fellestrening er lurt. Ellers lurer jeg på om han alltid går i sele, i å med at du har han i magebelte? Da blir de isåfall mye sterkere. Jeg ville hatt på både sele(kanskje med håndtak?), og halsbånd sånn at det er lettere å kontrollere han. Når min hund holdt på med tilsvarende, leide jeg han rett og slett med hånden på halsbåndet. Da lærte han seg raskt at det ikke hjalp stort å kaste seg rundt - selv om han ikke gav helt opp, så ble det mindre intensitet, og sjeldnere utagering. Han fikk ikke gjort noe galt, og jeg dro han bare videre. Nå veier jo din hvertfall 20kg mer, og jeg regner med det er generelt mer trykk, men det kan prøves hvertfall. Min spurter også avgårde etter en passering, og jeg har brukt det i treningen. Passerer han uten tull, får han lov til å styre avgårde og markere - blir det noe tull, blir det tvangsfot helt til han slapper av. Før det igjen, sto vi rett og slett stille. Jeg gadd ikke bli dratt rundt halve kvartalet - så da sto jeg bom til bikkja ga opp. Har du prøvd det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...