Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Mitt første innlegg her, har hørt mye bra om dette stedet, så da satser jeg på at jeg kanskje kan få noen svar her.. :)

Jeg har en schæfer på 5 år, som veier ca 50kg.

Vi har ett megastort problem, og det er at han skal ta absolutt alle hunder han møter på sin vei. Viser det seg at det er en tispe så begynner han å fjase og flørte, men er det en hannhund skal han helst se blodet sile. Hva kan jeg gjøre for å forhindre dette?

Her er noen eksempler fra turen idag:

Eksempel1:
Vi går bortover en gangsti, mann og hund kommer mot oss. Hans hund er helt rolig, C også til han ser han. Jeg drar ikke i båndet da jeg har magebelte på, men går opp en sti til høyre istedenfor, som om det var en plan. Bikkjen stopper, begynner å knurre, begynner å bjeffe/graule/ta sats for å ta hunden. Jeg holder igjen, får han til å sitte, men han registrerer egentlig ikke at jeg er der. Drar som ett UVÆR etterpå, selv om vi går motsatt retning av hva de gjorde. Hører ikke skikkelig etter på 5-10min.

Eksempel2:
Går ned en bakke, ser to stk kommer med hundene sine nedi veien. Stopper og ber han sitte. Han får de med seg, sitter fremdeles, men begynner å knurre, og å bjeffe etter en stund. Hundene reagerer ikke på han. Når de er ute av synsvidde går vi ned bakken(Han drar, jeg holder igjen alt som går an), vi går motsatt vei. Samme greiene som eks1, hører ikke etter på 5-10min.

Eksempel3:
Går forbi en stall, der det står to damer med en hund. Sier til hun som holder han at hun kanskje bør stramme litt inn på båndet, så ikke den går bort og hilser, da de står veldig nærmt der vi er nødt til å gå for å komme hjem. Får til svar at neiida, hunden hennes beveger seg ikke. I det vi går forbi, hopper hunden mot C og bjeffer, noe som fører til at C eksploderer i raseri og skal ta han. Eieren til andre hunden skriker at C er gal, og hiver hunden sin i bilen. Vi går videre, han stresser, men det kommer seg etter bare ett par minutter.


Dette er fast gjentagelse hver eneste gang vi er på tur og møter hund. Knurr, bjeff, prøve å angripe, gå vekk, stresse, ikke høre etter, roe ned, høre etter.
Hva kan jeg gjøre for å roe han ned?

Godbiter fungerer ikke på tur. Og han kan gjerne reagere på hunder selv om han har hilst på de før. En tispe vi har gått tur med to ganger, reagerte han omtrent like kraftig på andre gangen som første, og skal ta henne helt til han oppdager at det er en dame.

Jeg har ikke mulighet til å kunne gå forbi en hund på normal måte, da han er hinsides sterk når han setter kreftene til, og jeg har virkelig ikke lyst å sende noen andre sin hund til dyrlegen..

For ordens skyld kan jeg nevne at han ikke er kastrert, da sambo mener livsgnisten forsvinner når de blir kastrert. Noen innspill på dette?

Skrevet

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?
Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Skrevet

Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

  • Like 1
Skrevet
Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

Så nå i presentasjonstråden din dette.

Jeg vil anbefale deg å melde deg på kurs med han jeg. Få proff hjelp som kan hjelpe dere der og da, og gi tipsene der og da. For selv om vi er mange her inne som har vært borti dette og har erfaring med det, så er det ikke alltid å ta våre tips inn i det dagligdagse og få det til å funke. Og det som funker på min hund, trenger ikke funke på din hund.

Så jeg tror at å kontakte en god hundetrener vil være tingen for dere. en som kan hjelpe dere der og da og vise dere hva dere skal gjøre når situasjonene oppstår. Med dere mener jeg deg og hunden.

  • Like 1
Skrevet
Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Edit: Ser TS svarte på det før meg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Skrevet
Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Jammen altså! jeg spurte, og jeg fikk da også et svar.

At du synes det er idiotisk å spørre om slike ting, det får da være opp til deg. Selv synes jeg det er greit å vite litt mer før jeg eventuellt gir tips og råd om ting.

Jeg spør hvorfor ikke ts har meldt seg på hundekurs, du anbefaler det. What's the difference?

Skrevet
Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Skrevet
Tonen.

Ah, for den hørte du jo :)

Det burde være mulighet til å stille spørsmål om en ting uten å slenge på en haug med smilyes.

Og din tone mot meg, er den noe bedre egentlig?

Men hey, for å tilfredstille deg og dine krav da:

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det? :) :) :)

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler? :) :) :)

Sorry, jeg blir bare himla barnslig på natt til en søndag når folk klarer henge seg opp i slikt som du gjør Ane :D

Ha en superduper god natt Ane :D :D :D

  • Like 1
Skrevet
Jeg vil anbefale deg Sirius hundesenter, som er på Sotra, Ågotnes :) Dit kan du lett ta buss i hvert fall.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Tusen takk begge to, da skal jeg høre med disse :) Ingenting er bedre enn om jeg slipper å gå gjennom dette alene, for det er virkelig noe herk.

  • Like 3
Skrevet

Fjellanger anbefales absolutt om du har mulighet til å få kommet deg dit. De tilbyr individuelle konsultasjoner, så om du får bestilt deg en sånn, så kanskje du kan få lånt deg en bil akkurat de(n) dagen(e).. Canis har sjelden kurs i Bergen, og tror uansett dere bør ta en individuell konsultasjon før dere evt begynner på noe en-gang-i-uken-kurs. Forøvrig holder Fjellanger kurs rett ved Stend (naerheten av Lagunen), i tillegg til ute i Lysekloster ;)

Skrevet

Kurs er nok en lur ting ja :) Har ikke så mye annet og komme med egentlig bortsett fra at i forbindelse med passeringer og at han er sterk så kan grime være et fint hjelpemiddel for og ha bedre kontroll på situasjonen :)

  • Like 1
Skrevet

Angående kastreiring, både tispa å hanhunden min er kasrert å ingen av di har mistet livsgnisten :) merker ikke forskjell bortsett fra at de er mer mat glad og hannen har blitt enklere å få kontroll over på tur ved passering av andre hunder. det finnes en chip som er tilnærmet lik kirurgisk kastrering, den varer ca 6 mnd og gir en god indikasjon på hvordan hunden vil bli etter en evnt kirurgisk kastrering. anbefaler ikke, bare nevner, da kastrering ikke vil være en løsning, problemet må allikevel arbeides med :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tok over en hund med samme problemet. Jeg var heldig iom at denne hunden var gjennomført lydig i utgangspunktet, den bare klikket når den så alt som lignet en annen hund. Det første jeg gjorde var å investere i en Halti-grime for å få bedre kontroll på han og så brukte jeg det som nå kalles kinderegg - metoden. Han ble faktisk veldig mye bedre relativt fort, men som sagt var dette en hund som var vant med å trene lydighet og siden forrige eier hadde håndtert det helt feil for den hunden ble det 'enkelt' å bryte mønsteret. Han brukte i underkant av et år på å gå i fra å tilte rabiat pga en statue av en hund til å kunne passere hunder uten problemer.

Han ble kasterert forøvrig, men det var av andre årsaker. Om det hadde noen innvirkning på treningen aner jeg egentlig ikke.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kurs og/eller melde seg inn i en hundeklubb og bli med på fellestrening er lurt. Ellers lurer jeg på om han alltid går i sele, i å med at du har han i magebelte? Da blir de isåfall mye sterkere. Jeg ville hatt på både sele(kanskje med håndtak?), og halsbånd sånn at det er lettere å kontrollere han. Når min hund holdt på med tilsvarende, leide jeg han rett og slett med hånden på halsbåndet. Da lærte han seg raskt at det ikke hjalp stort å kaste seg rundt - selv om han ikke gav helt opp, så ble det mindre intensitet, og sjeldnere utagering. Han fikk ikke gjort noe galt, og jeg dro han bare videre. Nå veier jo din hvertfall 20kg mer, og jeg regner med det er generelt mer trykk, men det kan prøves hvertfall. Min spurter også avgårde etter en passering, og jeg har brukt det i treningen. Passerer han uten tull, får han lov til å styre avgårde og markere - blir det noe tull, blir det tvangsfot helt til han slapper av. Før det igjen, sto vi rett og slett stille. Jeg gadd ikke bli dratt rundt halve kvartalet - så da sto jeg bom til bikkja ga opp. Har du prøvd det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...