Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned med farten i sporet


mokken
 Share

Recommended Posts

Vi har trent litt nbf-spor (eller noe som ligner i det minste), for avveksling og morro.

Nå har jyplingen blitt en smule høy på seg selv, og mener at spor er lett, ergo er det bare å frese avgårde i et helsikes tempo. Helt "plutselig" blir sporet hans borte, han ser ihvertfall temmelig forskrekket ut når han innser at han har mistet det.

Dette går jo selvfølgelig utover nøyaktighet, ikke ser det spesielt pent og ryddig ut heller... Tapsarbeidet ser (for mitt utrente øye) heller ikke spesielt systematisk ut.

Stort sett finner han alle pinnene, på mystisk vis. :P

Så hvordan løser vi dette?

Sykle 1,5 mil før trening er ikke et alternativ! :lol:

Vi har gått noen få gresspor, og da er han stort sett mer ryddig enn i skogen.

Jeg leker litt med tanken på å starte D spor med han, så lang liggetid på sporet er vel isåfall ikke aktuelt.

En liten utfordring på toppen av det hele; jeg har fryktelig dårlig retninggssans så jeg aner ikke helt når han er på eller av :P

Og ja, jeg er på leiting etter sporkurs! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye fokuserer du på ro før sporet da? Jeg starter aldri et spor før hunden er i riktig modus.

Å få ned farten i sporet er det mange triks på. Det er veldig avhengig av hunden osv. Det viktigste er at du er konsekvent. Du kan gjøre egentlig alt fra legge hunden ned i dekk hver gang den stresser seg opp til å gå i bilen hver gang den har gått ut av sporet. Jeg personlig liker ikke den siste varianten.

Du kan også legge næring i sporet slik at belønningen ikke bestandig er foran hunden. Det skaper fremdrift.

I forhold til retningssans må du nok enten trene på jorder slik at du ser hvor dere går og så merke godt når dere går i skogen.

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det der hørtes bare sååå kjent ut :P

Jeg har hatt stor glede av Jeanette vedr disse issuene. Nå er ikke sikkert at det som funker for Strider funker for alle hunder da.. så godt kjent med sporadferd er jeg ikke.

På Strider bruker vi relativt kort line og går han for fort blir han simpelthen holdt igjen - da lener man seg tilbake på helene (for da er man mye stødigere) og holder igjen - det får man forøvrig vannblemmer på helene av :lol: ! Når han går "pent" i sporet så slipper vi ut mer line. Og når han mister sporet, eller tilsynelatende mister sporet, så er det å være tålmodig og vente.. Strider sjekker ut en del rundt sporet rett som det er og man skal ikke misforstå det som at han har mistet sporet, for det har han absolutt ikke! Men jeg sier dette med forsiktighet, for jeg tror at slikt kan man gjøre med hunder med stort sporsug og enorm motivasjon i sporet (men Harly er vel slik han og..) mens for andre hunder kan det kanskje virke demotiverende. Jeanette sa at hunder er så forskjellige - noen må holdes i ørene (Strider) mens andre må man for all del ikke forstyrre..

Andre tips for akkurat innlæring av sporhastighet (som du sikkert vet)

La sporet ligge lenge

Vi har også hatt glede av lange spor - for Strider roer seg i sporet etter de ca første 100 m, og vi kan belønne med lenger line og større frihet.

Dette med å legge inn mye vinkler etc har ikke funket så godt for oss, vinkler er tilsynelatende ikke det minste problem for Strider - selv ikke når vi krever at han fullfører vinklene - vinkler sinker mer oss mennesker enn han, så det trikset bruker vi ikke.

Og øvelse gjør mester!

Og jeg er også helt brød på retninger i skogen samtidig som merkebånd er ikke noe kult for Strider slår på dem også.. min løsning på det har vært å la gubben legge spor for gubben, enda så glemsk han er ellers, klarer på mystisk vis å huske akkurat hvor han har gått!

Det såå moro med spor altså. Til våren begynner vi med blodspor for Strider her.. frossent blod er allerede kjøpt inn, og fryseren er full av elgføtter også..

edit: sitter med ie akkurat nå, og da blir alle avsnitt etc borte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke rundt dette med å sette ned fart, er å øke liggetiden såpass at man går ut i rolig arbeidsmodus. Malle er er en sånn som tenner utover i sporet, og til slutt satser på å gå på overvær, sikksakk, uten noen form for mål og mening om hvor hun skal, eller hvor hun dro av sporet.

Derfor har jeg tenkt til å prøve å sette henne på starten av spor med lang liggetid, og belønne etter kort distanse, mens hun enda er i riktig modus. Belønne uforberedt for hennes del, såpass så hun "detter ut av oppgaven" (hun går som regel over sportslutten om hun kommer dit, for det finnes ikke interessant å spise/leke når man er på jobb, tenk!), og så bare gå av sporet. På den måten tenker jeg at hun muligens kan klare koblingen; målet er belønning -> for å få belønning må arbeidstempoet være normalt -> for å ha et ok tempo må jeg gå med nesa i bakken -> og hvis jeg går med nesa i bakken får jeg belønning.

Det er ikke prøvd enda, da vi fikk en "brå slutt" på sporsesongen i fjor (akkurat kommet igang, og så kom vinteren). Men, jeg tror det kan fungere for oss, så jeg har lyst til å prøve i allefall.

Dersom hun holdes igjen, later det til å gå en **** i henne, som sier at "neinei, men jeg MÅ fram jeg, så da får jeg bare bruke mer makt!!", også fyker nesa i været, og hun går på overvær.

En annen ting jeg har tenkt til å være nazi på er å gå kun ett spor per dag. Enkelt og greit, fordi at hun tenner såpass så fort hun er i gang, at spor nr 2/3/4 vil være ødelagt fra før man tenker på å sette på selen.

Enten, så er jeg et geni, eller så er jeg helt på jordet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Decoy så funket det å fokusere veldig på ro i starten, og å legge han ned dersom det kokte over. Gikk jeg for nærme og holdt igjen så ble han bare frustrert. Nå kan jeg også bremse han veldig med å henge som et anker i lina, og han justerer seg stort sett etter det. I den verste perioden så fikk han litt "slasksøk" etter tennisball for å få ut litt av verste dampen, før vi gjorde rutinene våre og sporet. Rutinene består i at jeg aldri tar på sele og line like ved sporstart, men ved bilen (i alle fall sela, lina er jo lett å knipse på). Begynner jeg å fikle med sånt før sporstart så kan han bli litt heit (eller, ikke så mye nå lengre. Begynner jo å minne litt om en voksen hund :P ). Det neste er at han må legge seg et lite stykke fra sporstart, og roe seg ned før han får starte. I begynnelsen så jeg etter små tegn før han fikk starte, for å ikke skape frustrasjon oppå forventningene. Ørene kom litt ned, han la seg litt "tyngre" og trakk pusten litt djupere, minste tegn på at roen begynte å senke seg. Nå er ikke det store behovet der, for han kjenner igjen situasjonen og kommer kjapt ned igjen. Jeg startet også alltid med en veldig rolig kommando og er rolig selv.

Her tror jeg nok det var kombinasjon av rolige rutiner og at han ikke fikk fortsette sporet dersom han var for høy som gjorde susen. Gamle spor, flere vinkler, vanskelig underlag etc funket der og da, men jeg føler ikke at han lærte seg at det var lønnsomt å ikke gire seg opp, så når vi da gikk et lettere spor igjen var det tilbake i samme stil. Det har vært nyttig på mange andre punkter da, men akkurat på tempo så har det ikke hatt noe å si på Decoy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå mer spor og mer spor og mer spor og mer spor ;)

Øke lengden så han lærer seg å konsentrere seg: enten mister han sporet eller så lærer han seg taps arbeid.

Så går han ikke til himmels for hvergang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres kjent ut gitt!

Jeg har det med å ikke følge godt nok med når vi går, og innen jeg oppdager at nå går det vel litt vel fort her, så skulle jeg ha bremset for lenge siden. Det er min store svakhet i sporet. Det er det jeg fokuserer på før vi starter, og det er det jeg glemmer når vi går.
Og dette er på kooikern, så da kan dere jo tenke dere hvordan det ser ut med Dany :P

Jeg drar ikke i linen selvfølgleig, for da detter han ut og snur seg for å sjekke hva jeg driver med. Det vil jeg jo ikke. Men samtidig må jeg bremse (snakker om kooikern siden det er han jeg har gått mest med) og da har jeg hansker på for å bevare huden på innsiden av håndflatene når vi er ferdige også :innocent: , og så bremser jeg sakte opp mens jeg holder igjen uten å nappe eller dra i båndet. Noen ganger må jeg virkelig bremse opp, ikke bare litt. Hvis han bare surrer og stresser, så har jeg stoppet også til han er back in business. Slipper opp hvis han henter seg inn og prøver å ha samme tanken i hodet hele tiden (i tillegg til alle de andre :lol: ) at jeg ikke må følge for lett på.

Jeg har fått samme tips som JeanetteH deler, så jeg tipser bare om det samme videre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å endre det på mine så går jeg mer spor og lengre spor. Øker ikke liggetiden men øker lengden. Har jeg lange spor så må de lære seg å jobbe i et greit tempo for de skal faktisk jobbe et godt stykke de skal ikke bare gå noen meter og så belønning. Jeg fester sporlinen i halsbåndet og jeg tilatter ikke at de drar som noen idioter. Da stopper jeg opp eller sier klart i fra første gang at NEI det der skal jeg ikke ha noe av. Napper gjerne en gang i bånde til han eldste for han er helt ekstrem til tider. Går også rett bak hunden hele tiden sånn at jeg har kontrollen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, mange svar! Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger, alle sammen :flowers:

Hvor mye fokuserer du på ro før sporet da? Jeg starter aldri et spor før hunden er i riktig modus.

Å få ned farten i sporet er det mange triks på. Det er veldig avhengig av hunden osv. Det viktigste er at du er konsekvent. Du kan gjøre egentlig alt fra legge hunden ned i dekk hver gang den stresser seg opp til å gå i bilen hver gang den har gått ut av sporet. Jeg personlig liker ikke den siste varianten.

Du kan også legge næring i sporet slik at belønningen ikke bestandig er foran hunden. Det skaper fremdrift.

I forhold til retningssans må du nok enten trene på jorder slik at du ser hvor dere går og så merke godt når dere går i skogen.

Ro før start har jeg aldri tenkt så mye på egentlig, sikkert enda en grønnskollingfeil! :P

Men altså, han blir ikke hauset opp før sporstart, og jeg slipper han ikke på før jeg ser at han er fokusert.

Næring i sporet? Kan du utdype den litt for meg? *blond*

Og det der hørtes bare sååå kjent ut :P

Jeg har hatt stor glede av Jeanette vedr disse issuene. Nå er ikke sikkert at det som funker for Strider funker for alle hunder da.. så godt kjent med sporadferd er jeg ikke.

På Strider bruker vi relativt kort line og går han for fort blir han simpelthen holdt igjen - da lener man seg tilbake på helene (for da er man mye stødigere) og holder igjen - det får man forøvrig vannblemmer på helene av :lol: ! Når han går "pent" i sporet så slipper vi ut mer line. Og når han mister sporet, eller tilsynelatende mister sporet, så er det å være tålmodig og vente.. Strider sjekker ut en del rundt sporet rett som det er og man skal ikke misforstå det som at han har mistet sporet, for det har han absolutt ikke! Men jeg sier dette med forsiktighet, for jeg tror at slikt kan man gjøre med hunder med stort sporsug og enorm motivasjon i sporet (men Harly er vel slik han og..) mens for andre hunder kan det kanskje virke demotiverende. Jeanette sa at hunder er så forskjellige - noen må holdes i ørene (Strider) mens andre må man for all del ikke forstyrre..

Andre tips for akkurat innlæring av sporhastighet (som du sikkert vet)
La sporet ligge lenge
Vi har også hatt glede av lange spor - for Strider roer seg i sporet etter de ca første 100 m, og vi kan belønne med lenger line og større frihet.

Dette med å legge inn mye vinkler etc har ikke funket så godt for oss, vinkler er tilsynelatende ikke det minste problem for Strider - selv ikke når vi krever at han fullfører vinklene - vinkler sinker mer oss mennesker enn han, så det trikset bruker vi ikke.

Og øvelse gjør mester!

Og jeg er også helt brød på retninger i skogen samtidig som merkebånd er ikke noe kult for Strider slår på dem også.. min løsning på det har vært å la gubben legge spor for gubben, enda så glemsk han er ellers, klarer på mystisk vis å huske akkurat hvor han har gått!

Det såå moro med spor altså. Til våren begynner vi med blodspor for Strider her.. frossent blod er allerede kjøpt inn, og fryseren er full av elgføtter også..

edit: sitter med ie akkurat nå, og da blir alle avsnitt etc borte!

Kortere line kan vi prøve på, absolutt verd et forsøk! Også skal jeg prøve å legge merke til om det er i vinklene han detter av eller ikke, det er jeg faktisk litt usikker på.

Jeg vet at han sliter med overganger fra tett terreng til åpent terreng, men han jobber virkelig utrolig godt da. For selv om han må bruke litt tid på å sikre seg at han er på rett vei, så jobber han veldig hardt og gir seg på ingen måte før han har sporet igjen. Plusspoen til lille elleville der :)

Lengre liggetid er jeg litt skpetisk til. Nå ligger sporet 1 time pluss/minus, og et Dspor ligger vel 20-30 min om jeg ikke husker feil?

Min tanke rundt dette med å sette ned fart, er å øke liggetiden såpass at man går ut i rolig arbeidsmodus. Malle er er en sånn som tenner utover i sporet, og til slutt satser på å gå på overvær, sikksakk, uten noen form for mål og mening om hvor hun skal, eller hvor hun dro av sporet.

Derfor har jeg tenkt til å prøve å sette henne på starten av spor med lang liggetid, og belønne etter kort distanse, mens hun enda er i riktig modus. Belønne uforberedt for hennes del, såpass så hun "detter ut av oppgaven" (hun går som regel over sportslutten om hun kommer dit, for det finnes ikke interessant å spise/leke når man er på jobb, tenk!), og så bare gå av sporet. På den måten tenker jeg at hun muligens kan klare koblingen; målet er belønning -> for å få belønning må arbeidstempoet være normalt -> for å ha et ok tempo må jeg gå med nesa i bakken -> og hvis jeg går med nesa i bakken får jeg belønning.

Det er ikke prøvd enda, da vi fikk en "brå slutt" på sporsesongen i fjor (akkurat kommet igang, og så kom vinteren). Men, jeg tror det kan fungere for oss, så jeg har lyst til å prøve i allefall.

Dersom hun holdes igjen, later det til å gå en **** i henne, som sier at "neinei, men jeg MÅ fram jeg, så da får jeg bare bruke mer makt!!", også fyker nesa i været, og hun går på overvær.

En annen ting jeg har tenkt til å være nazi på er å gå kun ett spor per dag. Enkelt og greit, fordi at hun tenner såpass så fort hun er i gang, at spor nr 2/3/4 vil være ødelagt fra før man tenker på å sette på selen.

Enten, så er jeg et geni, eller så er jeg helt på jordet!

Jeg er relativ grønn så jeg aner absolutt ikke! :P

Men jeg er skeptisk til å øke liggetiden så mye mer tror jeg (se over).

På Decoy så funket det å fokusere veldig på ro i starten, og å legge han ned dersom det kokte over. Gikk jeg for nærme og holdt igjen så ble han bare frustrert. Nå kan jeg også bremse han veldig med å henge som et anker i lina, og han justerer seg stort sett etter det. I den verste perioden så fikk han litt "slasksøk" etter tennisball for å få ut litt av verste dampen, før vi gjorde rutinene våre og sporet. Rutinene består i at jeg aldri tar på sele og line like ved sporstart, men ved bilen (i alle fall sela, lina er jo lett å knipse på). Begynner jeg å fikle med sånt før sporstart så kan han bli litt heit (eller, ikke så mye nå lengre. Begynner jo å minne litt om en voksen hund :P ). Det neste er at han må legge seg et lite stykke fra sporstart, og roe seg ned før han får starte. I begynnelsen så jeg etter små tegn før han fikk starte, for å ikke skape frustrasjon oppå forventningene. Ørene kom litt ned, han la seg litt "tyngre" og trakk pusten litt djupere, minste tegn på at roen begynte å senke seg. Nå er ikke det store behovet der, for han kjenner igjen situasjonen og kommer kjapt ned igjen. Jeg startet også alltid med en veldig rolig kommando og er rolig selv.

Her tror jeg nok det var kombinasjon av rolige rutiner og at han ikke fikk fortsette sporet dersom han var for høy som gjorde susen. Gamle spor, flere vinkler, vanskelig underlag etc funket der og da, men jeg føler ikke at han lærte seg at det var lønnsomt å ikke gire seg opp, så når vi da gikk et lettere spor igjen var det tilbake i samme stil. Det har vært nyttig på mange andre punkter da, men akkurat på tempo så har det ikke hatt noe å si på Decoy.

Stablie startrutiner har vi. Tidlegere (som TonjeM og nevner) har han begynt å lande litt etter 100 m. Mens de siste sporene har vært fullstendig texas.

Gå mer spor og mer spor og mer spor og mer spor ;)

Øke lengden så han lærer seg å konsentrere seg: enten mister han sporet eller så lærer han seg taps arbeid.

Så går han ikke til himmels for hvergang :P

Mer spor er kommet på listen for årets mål 2013 :P

Hvor mye bør vi øke?

Vi har lagt en god stund på 300 m pluss/minus :)

Dette høres kjent ut gitt!

Jeg har det med å ikke følge godt nok med når vi går, og innen jeg oppdager at nå går det vel litt vel fort her, så skulle jeg ha bremset for lenge siden. Det er min store svakhet i sporet. Det er det jeg fokuserer på før vi starter, og det er det jeg glemmer når vi går.
Og dette er på kooikern, så da kan dere jo tenke dere hvordan det ser ut med Dany :P

Jeg drar ikke i linen selvfølgleig, for da detter han ut og snur seg for å sjekke hva jeg driver med. Det vil jeg jo ikke. Men samtidig må jeg bremse (snakker om kooikern siden det er han jeg har gått mest med) og da har jeg hansker på for å bevare huden på innsiden av håndflatene når vi er ferdige også :innocent: , og så bremser jeg sakte opp mens jeg holder igjen uten å nappe eller dra i båndet. Noen ganger må jeg virkelig bremse opp, ikke bare litt. Hvis han bare surrer og stresser, så har jeg stoppet også til han er back in business. Slipper opp hvis han henter seg inn og prøver å ha samme tanken i hodet hele tiden (i tillegg til alle de andre :lol: ) at jeg ikke må følge for lett på.

Jeg har fått samme tips som JeanetteH deler, så jeg tipser bare om det samme videre :D

Bremse ja.... Det kapittelet har ikke Harly lest :lol:

Og hansker er gull, hilsen pinglen...

For å endre det på mine så går jeg mer spor og lengre spor. Øker ikke liggetiden men øker lengden. Har jeg lange spor så må de lære seg å jobbe i et greit tempo for de skal faktisk jobbe et godt stykke de skal ikke bare gå noen meter og så belønning. Jeg fester sporlinen i halsbåndet og jeg tilatter ikke at de drar som noen idioter. Da stopper jeg opp eller sier klart i fra første gang at NEI det der skal jeg ikke ha noe av. Napper gjerne en gang i bånde til han eldste for han er helt ekstrem til tider. Går også rett bak hunden hele tiden sånn at jeg har kontrollen.

Flere og lengre spor er notert! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer spor er kommet på listen for årets mål 2013 :P

Hvor mye bør vi øke?

Vi har lagt en god stund på 300 m pluss/minus :)

Men altså om du fortsatt er på 300 meter spor så bør du øke endel og fort ja, er ikke rart han flyr til himmels :lol:

Når jeg trenger valp/unghund på spor/innlæring så gjerne 1-2 spor for dagen, iallefall 5 dager i uken. Men det er meg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at du har fått mange fine tips :) Du nok øke lengden ganske mye. Legg gjerne ut 1 km og hvis du er fornøyd etter 800 meter, så er det bare å avslutte på en gjenstand, man trenger ikke å fullføre hele sporet :)

Legg også utfordrene oppgaver. Hvis mine hunder går "feilfri" spor, så vet jeg at jeg har laget en oppgave som er for lett. Det er når hundene må jobbe at de får erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså om du fortsatt er på 300 meter spor så bør du øke endel og fort ja, er ikke rart han flyr til himmels :lol:

Når jeg trenger valp/unghund på spor/innlæring så gjerne 1-2 spor for dagen, iallefall 5 dager i uken. Men det er meg da :P

Huff da, alt man ikke vet :lol:

Men altså selv om vi er temmelig skakkkjørt nå, så øyner jeg ihvertfall et lite håp om at vi kan komme oss inn igjen på "rett spor" :)

Ser at du har fått mange fine tips :) Du nok øke lengden ganske mye. Legg gjerne ut 1 km og hvis du er fornøyd etter 800 meter, så er det bare å avslutte på en gjenstand, man trenger ikke å fullføre hele sporet :)

Legg også utfordrene oppgaver. Hvis mine hunder går "feilfri" spor, så vet jeg at jeg har laget en oppgave som er for lett. Det er når hundene må jobbe at de får erfaringer :)

Lurt! Oppgaver har vi gjort litt av, som feks legge sporpinnen midt i en haug med andre pinner. Krype over og under trær som er veltet, og hoppe over bekker. Om du har forslag til andre konkrete oppgaver så er det bare å gi beskjed :)

1 km høres veldig langt ut, men vi skal prøve!

_____________________________

Også et spørsmål litt på siden av tema, nå er det jo kaldt, frost og selvsagt veldig hardt og anderledes i bakken enn når vi trener i plussgrader og regnvær. Er det ok å gå spor da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Også et spørsmål litt på siden av tema, nå er det jo kaldt, frost og selvsagt veldig hardt og anderledes i bakken enn når vi trener i plussgrader og regnvær. Er det ok å gå spor da?

Dette har jeg lurt på også. Akkurat nå er det puddersnø over hele fjøla her, men det er ofte bart eller nesten bart her vi bor. Sånn sett kunne jeg gått mer med Dany enn jeg har gjort kanskje.. Har liksom fått for meg at det blir litt hardcore for henne, men som Nirm sa til meg, så er det vel bare å prøve og se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det er turnusjobbing som er løsninga for å få tid til å trene opp en brukandes sporhund. :D
Emm nei, jeg har ikke alltid jobbet turnus ;)

Da legger man sporet før man overhode kommer inn døren fra jobb, går tur med hunder, går spor. Så spiser man middag kl 20 ;)

Fins også hodelykt og siden det er nesen bikkjen bruker så klarer den det fint uten dagslys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye peiling på spor selv, men jeg har en bekjent som går mye spor og sliter med for høyt tempo, hun fikk vertfall tips om og legge mat i sporet for og få hunden til og gå litt dypere og spore mer nøye og dermed også få litt lavere tempo. Det hjalp for dem vertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg skal påberope meg å være noe annet enn en fersking i faget selv, så har vi kjørt snøspor, osv uten større problemer i høst. Det er morro det, og gir en annerledes utfordring. Vi kjører også asfaltspor osv når det er eneste underlaget vi finner.

Når det gjelder oppgaver man kan legge inn i sporet - har du prøvd "blindgater"? (Eller hva man nå skal kalle det? Gå fram ett par meter og så gå rett tilbake igjen før du vinkler av en anna vei.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For dere som må holde igjen lina, sleng den løse enden en slakk runde rundt kroppen og hold i begge linene med begge hender samtidig, da får du større flate som du lettere kan holde uten at lina svir seg gjennom hånda. I det øyeblikket hunden slakker av, slipper du bare den enden som er rundt kroppen din og lar den gli ut bak deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, mange svar! Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger, alle sammen :flowers:

Ro før start har jeg aldri tenkt så mye på egentlig, sikkert enda en grønnskollingfeil! :P

Men altså, han blir ikke hauset opp før sporstart, og jeg slipper han ikke på før jeg ser at han er fokusert.

Næring i sporet? Kan du utdype den litt for meg? *blond*

*klipp*

Jeg hadde heller aldri tenkt på ro før start og riktig modus, før jeg fikk lille ADHD :aww: Men riktig modus FØR start har alt og si har jeg lært :P Så vi får lineføring for å få henne konsentrert og behersket ;)

Næring i sporet kan være godbiter noen steder, bare for å få han litt mer obs i selve sporet.

En annen ting som er lurt er å ha langt nok spor slik at du kan få ønsket adferd frem for å faktisk belønne.. Mange legger for korte spor, slik at hunden ikke har langt nok spor til å kunne gjøre det riktig hvis den først har tullet seg utpå en tull i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller aldri tenkt på ro før start og riktig modus, før jeg fikk lille ADHD :aww: Men riktig modus FØR start har alt og si har jeg lært :P Så vi får lineføring for å få henne konsentrert og behersket ;)

Næring i sporet kan være godbiter noen steder, bare for å få han litt mer obs i selve sporet.

En annen ting som er lurt er å ha langt nok spor slik at du kan få ønsket adferd frem for å faktisk belønne.. Mange legger for korte spor, slik at hunden ikke har langt nok spor til å kunne gjøre det riktig hvis den først har tullet seg utpå en tull i starten.

Sakte marsj kan brukes til så mangt skjønner jeg :P

Og ang belønning i sporet så har vi kun kjørt belønning på pinnene og sporslutt, så da får vi rett og slett prøve å belønne litt annet og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakte marsj kan brukes til så mangt skjønner jeg :P

Og ang belønning i sporet så har vi kun kjørt belønning på pinnene og sporslutt, så da får vi rett og slett prøve å belønne litt annet og :)

haha ja, sakte marsj kan brukes til mye ja :P

Spor handler mye om å prøve seg frem og teste ut hva som funker for din hund. Du har fått mange gode tips, så er det bare å prøve. For oss funket det at hun fikk en muntlig korreksjon da lille amøbe fresa framover i sporet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha ja, sakte marsj kan brukes til mye ja :P

Spor handler mye om å prøve seg frem og teste ut hva som funker for din hund. Du har fått mange gode tips, så er det bare å prøve. For oss funket det at hun fikk en muntlig korreksjon da lille amøbe fresa framover i sporet :)

Helt sant! Tidligere kunne jeg jo feks ikke rose han i sporet, selv den laveste, roligste "braa" gjorde at han tok helt fyr. Derettter kunne jeg rose han i en periode også vips så ble han til en liten texas-kelpie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant! Tidligere kunne jeg jo feks ikke rose han i sporet, selv den laveste, roligste "braa" gjorde at han tok helt fyr. Derettter kunne jeg rose han i en periode også vips så ble han til en liten texas-kelpie :P

Nemlig. Det finnes utallige metoder for å løse problemer osv (som du sikkert har skjønt i løpet av denne tråden :P ) og ikke minst: mange tusen veier for å lære inn..

Metoden jeg ofte bruker er å tenke igjennom hvordan den ferdige øvelsen skal se ut. Hva er hovedprinsippet. I bruks er jo faktisk "kravet" at hunden skal gå sporet ifra A til Å og markere pinnene. Deretter spør jeg meg selv, hva mangler min hund for å få til det. Og så må man selvfølgelig se an hunden sin og finne ut hva som kan fungere på den.

Gamla var en slik hund at hun selv mente at hun kunne gå hva som helst av et spor. Hun var verdens beste, mente hun selv. Så jeg måtte hele tiden legge opp sporet slik at hun fikk selvlæring, og lærte på sin egne feil, for JEG hadde ingenting jeg skulle ha sagt. Med nurket er det litt mer samarbeid faktisk.

Som sagt snakket jeg til nurket for å få ned tempoet, og det fungerte til oss, samt ro i starten. På svogeren min sin hund fungerer ikke det like bra. Så han legger spor i buer. Korte langstrekker, med buer imellom istedenfor vinkler.

Å trene på å gå eldre spor, er en løsning, men ingen god mener jeg. På en prøve vil ikke sporet være eldre og det betyr veldig mye bedre fert. Og du får da en hund som freser avgårde på prøve. Da er det bedre å bruke tiden på trening å få ned farten på såpass ferske spor.

Det du også må huske på at hvis du begynner å legge godbiter i sporet, så legg en og en bit litt over hele sporet istedenfor en haug her og en haug der. Jeg tipper at hunden din vet nøyaktig godt at belønningen i sporet er fremover, og dermed hjelper ikke det på farten. Ved å legge godbiter i hauger, vil du bare stimulere farten bare bedre.

Et lengre spor i ny og ne der han jobber seg faktisk bra sliten er nok heller ikke dumt. Hvis du ser at sporet ble faktisk for langt, ja, da vet du det og så legger ut opp treningen etter det. Å ta slike "tester" en gang i blandt er ikke dumt, for plutselig har hunden kommet lengre enn du tror og da er det jo dumt å fortsette på stedet hvil ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen alle sammen, tenkte å gi en liten oppdatering!

På tirsdag rakk vi et spor før andre avtaler, og det gikk ganske så bra takket være konstruktive tilbakemeldinger.

Lengde; 570 m

Liggetid; 20 min

Underlag/terreng; tett barskog, gress, kratt, litt snø.

Pinner; 4 av 6 med inn + sluttgjenstand

3 godbiter underveis i sporet. Jobbet relativt behersket etter disse.

De første 150-200 mg holdt jeg han på veldig kort line, maks 2 m. Gikk kjempefint!

Når jeg begynte å slakke ut på linen prøvde han å jukse seg unna en vinkel med en gang, på overvær. Vi ble enig til slutt, men det krevde mye styring fra meg.

Midtdelen av sporet gikk kjempefint, jobbet ganske kontrollert på tap. Der har jo han ofte skrudd seg til værs...

Siste delen av sporet var i ganske krevende terreng og underlag. Mistet 2 pinner der, men han jobber ihvertfall grundig. Jeg er veldig fornøyd med at han klarer å holde fokuset såpass bra selv om han er på vei opp i stress flere ganger. Spesielt da når underlaget skifter.

Ca 400 m ut i sporet går han ut av sporet, tisser litt, også går han inn igjen på sporet og fortsetter.

Pluss i margen for gode manerer! :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...