Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned med farten i sporet


Recommended Posts

Skrevet

Vi har trent litt nbf-spor (eller noe som ligner i det minste), for avveksling og morro.

Nå har jyplingen blitt en smule høy på seg selv, og mener at spor er lett, ergo er det bare å frese avgårde i et helsikes tempo. Helt "plutselig" blir sporet hans borte, han ser ihvertfall temmelig forskrekket ut når han innser at han har mistet det.

Dette går jo selvfølgelig utover nøyaktighet, ikke ser det spesielt pent og ryddig ut heller... Tapsarbeidet ser (for mitt utrente øye) heller ikke spesielt systematisk ut.

Stort sett finner han alle pinnene, på mystisk vis. :P

Så hvordan løser vi dette?

Sykle 1,5 mil før trening er ikke et alternativ! :lol:

Vi har gått noen få gresspor, og da er han stort sett mer ryddig enn i skogen.

Jeg leker litt med tanken på å starte D spor med han, så lang liggetid på sporet er vel isåfall ikke aktuelt.

En liten utfordring på toppen av det hele; jeg har fryktelig dårlig retninggssans så jeg aner ikke helt når han er på eller av :P

Og ja, jeg er på leiting etter sporkurs! :)

Skrevet

Hvor mye fokuserer du på ro før sporet da? Jeg starter aldri et spor før hunden er i riktig modus.

Å få ned farten i sporet er det mange triks på. Det er veldig avhengig av hunden osv. Det viktigste er at du er konsekvent. Du kan gjøre egentlig alt fra legge hunden ned i dekk hver gang den stresser seg opp til å gå i bilen hver gang den har gått ut av sporet. Jeg personlig liker ikke den siste varianten.

Du kan også legge næring i sporet slik at belønningen ikke bestandig er foran hunden. Det skaper fremdrift.

I forhold til retningssans må du nok enten trene på jorder slik at du ser hvor dere går og så merke godt når dere går i skogen.

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Og det der hørtes bare sååå kjent ut :P

Jeg har hatt stor glede av Jeanette vedr disse issuene. Nå er ikke sikkert at det som funker for Strider funker for alle hunder da.. så godt kjent med sporadferd er jeg ikke.

På Strider bruker vi relativt kort line og går han for fort blir han simpelthen holdt igjen - da lener man seg tilbake på helene (for da er man mye stødigere) og holder igjen - det får man forøvrig vannblemmer på helene av :lol: ! Når han går "pent" i sporet så slipper vi ut mer line. Og når han mister sporet, eller tilsynelatende mister sporet, så er det å være tålmodig og vente.. Strider sjekker ut en del rundt sporet rett som det er og man skal ikke misforstå det som at han har mistet sporet, for det har han absolutt ikke! Men jeg sier dette med forsiktighet, for jeg tror at slikt kan man gjøre med hunder med stort sporsug og enorm motivasjon i sporet (men Harly er vel slik han og..) mens for andre hunder kan det kanskje virke demotiverende. Jeanette sa at hunder er så forskjellige - noen må holdes i ørene (Strider) mens andre må man for all del ikke forstyrre..

Andre tips for akkurat innlæring av sporhastighet (som du sikkert vet)

La sporet ligge lenge

Vi har også hatt glede av lange spor - for Strider roer seg i sporet etter de ca første 100 m, og vi kan belønne med lenger line og større frihet.

Dette med å legge inn mye vinkler etc har ikke funket så godt for oss, vinkler er tilsynelatende ikke det minste problem for Strider - selv ikke når vi krever at han fullfører vinklene - vinkler sinker mer oss mennesker enn han, så det trikset bruker vi ikke.

Og øvelse gjør mester!

Og jeg er også helt brød på retninger i skogen samtidig som merkebånd er ikke noe kult for Strider slår på dem også.. min løsning på det har vært å la gubben legge spor for gubben, enda så glemsk han er ellers, klarer på mystisk vis å huske akkurat hvor han har gått!

Det såå moro med spor altså. Til våren begynner vi med blodspor for Strider her.. frossent blod er allerede kjøpt inn, og fryseren er full av elgføtter også..

edit: sitter med ie akkurat nå, og da blir alle avsnitt etc borte!

Skrevet

Min tanke rundt dette med å sette ned fart, er å øke liggetiden såpass at man går ut i rolig arbeidsmodus. Malle er er en sånn som tenner utover i sporet, og til slutt satser på å gå på overvær, sikksakk, uten noen form for mål og mening om hvor hun skal, eller hvor hun dro av sporet.

Derfor har jeg tenkt til å prøve å sette henne på starten av spor med lang liggetid, og belønne etter kort distanse, mens hun enda er i riktig modus. Belønne uforberedt for hennes del, såpass så hun "detter ut av oppgaven" (hun går som regel over sportslutten om hun kommer dit, for det finnes ikke interessant å spise/leke når man er på jobb, tenk!), og så bare gå av sporet. På den måten tenker jeg at hun muligens kan klare koblingen; målet er belønning -> for å få belønning må arbeidstempoet være normalt -> for å ha et ok tempo må jeg gå med nesa i bakken -> og hvis jeg går med nesa i bakken får jeg belønning.

Det er ikke prøvd enda, da vi fikk en "brå slutt" på sporsesongen i fjor (akkurat kommet igang, og så kom vinteren). Men, jeg tror det kan fungere for oss, så jeg har lyst til å prøve i allefall.

Dersom hun holdes igjen, later det til å gå en **** i henne, som sier at "neinei, men jeg MÅ fram jeg, så da får jeg bare bruke mer makt!!", også fyker nesa i været, og hun går på overvær.

En annen ting jeg har tenkt til å være nazi på er å gå kun ett spor per dag. Enkelt og greit, fordi at hun tenner såpass så fort hun er i gang, at spor nr 2/3/4 vil være ødelagt fra før man tenker på å sette på selen.

Enten, så er jeg et geni, eller så er jeg helt på jordet!

Skrevet

På Decoy så funket det å fokusere veldig på ro i starten, og å legge han ned dersom det kokte over. Gikk jeg for nærme og holdt igjen så ble han bare frustrert. Nå kan jeg også bremse han veldig med å henge som et anker i lina, og han justerer seg stort sett etter det. I den verste perioden så fikk han litt "slasksøk" etter tennisball for å få ut litt av verste dampen, før vi gjorde rutinene våre og sporet. Rutinene består i at jeg aldri tar på sele og line like ved sporstart, men ved bilen (i alle fall sela, lina er jo lett å knipse på). Begynner jeg å fikle med sånt før sporstart så kan han bli litt heit (eller, ikke så mye nå lengre. Begynner jo å minne litt om en voksen hund :P ). Det neste er at han må legge seg et lite stykke fra sporstart, og roe seg ned før han får starte. I begynnelsen så jeg etter små tegn før han fikk starte, for å ikke skape frustrasjon oppå forventningene. Ørene kom litt ned, han la seg litt "tyngre" og trakk pusten litt djupere, minste tegn på at roen begynte å senke seg. Nå er ikke det store behovet der, for han kjenner igjen situasjonen og kommer kjapt ned igjen. Jeg startet også alltid med en veldig rolig kommando og er rolig selv.

Her tror jeg nok det var kombinasjon av rolige rutiner og at han ikke fikk fortsette sporet dersom han var for høy som gjorde susen. Gamle spor, flere vinkler, vanskelig underlag etc funket der og da, men jeg føler ikke at han lærte seg at det var lønnsomt å ikke gire seg opp, så når vi da gikk et lettere spor igjen var det tilbake i samme stil. Det har vært nyttig på mange andre punkter da, men akkurat på tempo så har det ikke hatt noe å si på Decoy.

Skrevet

Gå mer spor og mer spor og mer spor og mer spor ;)

Øke lengden så han lærer seg å konsentrere seg: enten mister han sporet eller så lærer han seg taps arbeid.

Så går han ikke til himmels for hvergang :P

Skrevet

Dette høres kjent ut gitt!

Jeg har det med å ikke følge godt nok med når vi går, og innen jeg oppdager at nå går det vel litt vel fort her, så skulle jeg ha bremset for lenge siden. Det er min store svakhet i sporet. Det er det jeg fokuserer på før vi starter, og det er det jeg glemmer når vi går.
Og dette er på kooikern, så da kan dere jo tenke dere hvordan det ser ut med Dany :P

Jeg drar ikke i linen selvfølgleig, for da detter han ut og snur seg for å sjekke hva jeg driver med. Det vil jeg jo ikke. Men samtidig må jeg bremse (snakker om kooikern siden det er han jeg har gått mest med) og da har jeg hansker på for å bevare huden på innsiden av håndflatene når vi er ferdige også :innocent: , og så bremser jeg sakte opp mens jeg holder igjen uten å nappe eller dra i båndet. Noen ganger må jeg virkelig bremse opp, ikke bare litt. Hvis han bare surrer og stresser, så har jeg stoppet også til han er back in business. Slipper opp hvis han henter seg inn og prøver å ha samme tanken i hodet hele tiden (i tillegg til alle de andre :lol: ) at jeg ikke må følge for lett på.

Jeg har fått samme tips som JeanetteH deler, så jeg tipser bare om det samme videre :D

Skrevet

For å endre det på mine så går jeg mer spor og lengre spor. Øker ikke liggetiden men øker lengden. Har jeg lange spor så må de lære seg å jobbe i et greit tempo for de skal faktisk jobbe et godt stykke de skal ikke bare gå noen meter og så belønning. Jeg fester sporlinen i halsbåndet og jeg tilatter ikke at de drar som noen idioter. Da stopper jeg opp eller sier klart i fra første gang at NEI det der skal jeg ikke ha noe av. Napper gjerne en gang i bånde til han eldste for han er helt ekstrem til tider. Går også rett bak hunden hele tiden sånn at jeg har kontrollen.

Skrevet

Oi, mange svar! Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger, alle sammen :flowers:

Hvor mye fokuserer du på ro før sporet da? Jeg starter aldri et spor før hunden er i riktig modus.

Å få ned farten i sporet er det mange triks på. Det er veldig avhengig av hunden osv. Det viktigste er at du er konsekvent. Du kan gjøre egentlig alt fra legge hunden ned i dekk hver gang den stresser seg opp til å gå i bilen hver gang den har gått ut av sporet. Jeg personlig liker ikke den siste varianten.

Du kan også legge næring i sporet slik at belønningen ikke bestandig er foran hunden. Det skaper fremdrift.

I forhold til retningssans må du nok enten trene på jorder slik at du ser hvor dere går og så merke godt når dere går i skogen.

Ro før start har jeg aldri tenkt så mye på egentlig, sikkert enda en grønnskollingfeil! :P

Men altså, han blir ikke hauset opp før sporstart, og jeg slipper han ikke på før jeg ser at han er fokusert.

Næring i sporet? Kan du utdype den litt for meg? *blond*

Og det der hørtes bare sååå kjent ut :P

Jeg har hatt stor glede av Jeanette vedr disse issuene. Nå er ikke sikkert at det som funker for Strider funker for alle hunder da.. så godt kjent med sporadferd er jeg ikke.

På Strider bruker vi relativt kort line og går han for fort blir han simpelthen holdt igjen - da lener man seg tilbake på helene (for da er man mye stødigere) og holder igjen - det får man forøvrig vannblemmer på helene av :lol: ! Når han går "pent" i sporet så slipper vi ut mer line. Og når han mister sporet, eller tilsynelatende mister sporet, så er det å være tålmodig og vente.. Strider sjekker ut en del rundt sporet rett som det er og man skal ikke misforstå det som at han har mistet sporet, for det har han absolutt ikke! Men jeg sier dette med forsiktighet, for jeg tror at slikt kan man gjøre med hunder med stort sporsug og enorm motivasjon i sporet (men Harly er vel slik han og..) mens for andre hunder kan det kanskje virke demotiverende. Jeanette sa at hunder er så forskjellige - noen må holdes i ørene (Strider) mens andre må man for all del ikke forstyrre..

Andre tips for akkurat innlæring av sporhastighet (som du sikkert vet)
La sporet ligge lenge
Vi har også hatt glede av lange spor - for Strider roer seg i sporet etter de ca første 100 m, og vi kan belønne med lenger line og større frihet.

Dette med å legge inn mye vinkler etc har ikke funket så godt for oss, vinkler er tilsynelatende ikke det minste problem for Strider - selv ikke når vi krever at han fullfører vinklene - vinkler sinker mer oss mennesker enn han, så det trikset bruker vi ikke.

Og øvelse gjør mester!

Og jeg er også helt brød på retninger i skogen samtidig som merkebånd er ikke noe kult for Strider slår på dem også.. min løsning på det har vært å la gubben legge spor for gubben, enda så glemsk han er ellers, klarer på mystisk vis å huske akkurat hvor han har gått!

Det såå moro med spor altså. Til våren begynner vi med blodspor for Strider her.. frossent blod er allerede kjøpt inn, og fryseren er full av elgføtter også..

edit: sitter med ie akkurat nå, og da blir alle avsnitt etc borte!

Kortere line kan vi prøve på, absolutt verd et forsøk! Også skal jeg prøve å legge merke til om det er i vinklene han detter av eller ikke, det er jeg faktisk litt usikker på.

Jeg vet at han sliter med overganger fra tett terreng til åpent terreng, men han jobber virkelig utrolig godt da. For selv om han må bruke litt tid på å sikre seg at han er på rett vei, så jobber han veldig hardt og gir seg på ingen måte før han har sporet igjen. Plusspoen til lille elleville der :)

Lengre liggetid er jeg litt skpetisk til. Nå ligger sporet 1 time pluss/minus, og et Dspor ligger vel 20-30 min om jeg ikke husker feil?

Min tanke rundt dette med å sette ned fart, er å øke liggetiden såpass at man går ut i rolig arbeidsmodus. Malle er er en sånn som tenner utover i sporet, og til slutt satser på å gå på overvær, sikksakk, uten noen form for mål og mening om hvor hun skal, eller hvor hun dro av sporet.

Derfor har jeg tenkt til å prøve å sette henne på starten av spor med lang liggetid, og belønne etter kort distanse, mens hun enda er i riktig modus. Belønne uforberedt for hennes del, såpass så hun "detter ut av oppgaven" (hun går som regel over sportslutten om hun kommer dit, for det finnes ikke interessant å spise/leke når man er på jobb, tenk!), og så bare gå av sporet. På den måten tenker jeg at hun muligens kan klare koblingen; målet er belønning -> for å få belønning må arbeidstempoet være normalt -> for å ha et ok tempo må jeg gå med nesa i bakken -> og hvis jeg går med nesa i bakken får jeg belønning.

Det er ikke prøvd enda, da vi fikk en "brå slutt" på sporsesongen i fjor (akkurat kommet igang, og så kom vinteren). Men, jeg tror det kan fungere for oss, så jeg har lyst til å prøve i allefall.

Dersom hun holdes igjen, later det til å gå en **** i henne, som sier at "neinei, men jeg MÅ fram jeg, så da får jeg bare bruke mer makt!!", også fyker nesa i været, og hun går på overvær.

En annen ting jeg har tenkt til å være nazi på er å gå kun ett spor per dag. Enkelt og greit, fordi at hun tenner såpass så fort hun er i gang, at spor nr 2/3/4 vil være ødelagt fra før man tenker på å sette på selen.

Enten, så er jeg et geni, eller så er jeg helt på jordet!

Jeg er relativ grønn så jeg aner absolutt ikke! :P

Men jeg er skeptisk til å øke liggetiden så mye mer tror jeg (se over).

På Decoy så funket det å fokusere veldig på ro i starten, og å legge han ned dersom det kokte over. Gikk jeg for nærme og holdt igjen så ble han bare frustrert. Nå kan jeg også bremse han veldig med å henge som et anker i lina, og han justerer seg stort sett etter det. I den verste perioden så fikk han litt "slasksøk" etter tennisball for å få ut litt av verste dampen, før vi gjorde rutinene våre og sporet. Rutinene består i at jeg aldri tar på sele og line like ved sporstart, men ved bilen (i alle fall sela, lina er jo lett å knipse på). Begynner jeg å fikle med sånt før sporstart så kan han bli litt heit (eller, ikke så mye nå lengre. Begynner jo å minne litt om en voksen hund :P ). Det neste er at han må legge seg et lite stykke fra sporstart, og roe seg ned før han får starte. I begynnelsen så jeg etter små tegn før han fikk starte, for å ikke skape frustrasjon oppå forventningene. Ørene kom litt ned, han la seg litt "tyngre" og trakk pusten litt djupere, minste tegn på at roen begynte å senke seg. Nå er ikke det store behovet der, for han kjenner igjen situasjonen og kommer kjapt ned igjen. Jeg startet også alltid med en veldig rolig kommando og er rolig selv.

Her tror jeg nok det var kombinasjon av rolige rutiner og at han ikke fikk fortsette sporet dersom han var for høy som gjorde susen. Gamle spor, flere vinkler, vanskelig underlag etc funket der og da, men jeg føler ikke at han lærte seg at det var lønnsomt å ikke gire seg opp, så når vi da gikk et lettere spor igjen var det tilbake i samme stil. Det har vært nyttig på mange andre punkter da, men akkurat på tempo så har det ikke hatt noe å si på Decoy.

Stablie startrutiner har vi. Tidlegere (som TonjeM og nevner) har han begynt å lande litt etter 100 m. Mens de siste sporene har vært fullstendig texas.

Gå mer spor og mer spor og mer spor og mer spor ;)

Øke lengden så han lærer seg å konsentrere seg: enten mister han sporet eller så lærer han seg taps arbeid.

Så går han ikke til himmels for hvergang :P

Mer spor er kommet på listen for årets mål 2013 :P

Hvor mye bør vi øke?

Vi har lagt en god stund på 300 m pluss/minus :)

Dette høres kjent ut gitt!

Jeg har det med å ikke følge godt nok med når vi går, og innen jeg oppdager at nå går det vel litt vel fort her, så skulle jeg ha bremset for lenge siden. Det er min store svakhet i sporet. Det er det jeg fokuserer på før vi starter, og det er det jeg glemmer når vi går.
Og dette er på kooikern, så da kan dere jo tenke dere hvordan det ser ut med Dany :P

Jeg drar ikke i linen selvfølgleig, for da detter han ut og snur seg for å sjekke hva jeg driver med. Det vil jeg jo ikke. Men samtidig må jeg bremse (snakker om kooikern siden det er han jeg har gått mest med) og da har jeg hansker på for å bevare huden på innsiden av håndflatene når vi er ferdige også :innocent: , og så bremser jeg sakte opp mens jeg holder igjen uten å nappe eller dra i båndet. Noen ganger må jeg virkelig bremse opp, ikke bare litt. Hvis han bare surrer og stresser, så har jeg stoppet også til han er back in business. Slipper opp hvis han henter seg inn og prøver å ha samme tanken i hodet hele tiden (i tillegg til alle de andre :lol: ) at jeg ikke må følge for lett på.

Jeg har fått samme tips som JeanetteH deler, så jeg tipser bare om det samme videre :D

Bremse ja.... Det kapittelet har ikke Harly lest :lol:

Og hansker er gull, hilsen pinglen...

For å endre det på mine så går jeg mer spor og lengre spor. Øker ikke liggetiden men øker lengden. Har jeg lange spor så må de lære seg å jobbe i et greit tempo for de skal faktisk jobbe et godt stykke de skal ikke bare gå noen meter og så belønning. Jeg fester sporlinen i halsbåndet og jeg tilatter ikke at de drar som noen idioter. Da stopper jeg opp eller sier klart i fra første gang at NEI det der skal jeg ikke ha noe av. Napper gjerne en gang i bånde til han eldste for han er helt ekstrem til tider. Går også rett bak hunden hele tiden sånn at jeg har kontrollen.

Flere og lengre spor er notert! :)

Skrevet

Mer spor er kommet på listen for årets mål 2013 :P

Hvor mye bør vi øke?

Vi har lagt en god stund på 300 m pluss/minus :)

Men altså om du fortsatt er på 300 meter spor så bør du øke endel og fort ja, er ikke rart han flyr til himmels :lol:

Når jeg trenger valp/unghund på spor/innlæring så gjerne 1-2 spor for dagen, iallefall 5 dager i uken. Men det er meg da :P

Skrevet

Ser at du har fått mange fine tips :) Du nok øke lengden ganske mye. Legg gjerne ut 1 km og hvis du er fornøyd etter 800 meter, så er det bare å avslutte på en gjenstand, man trenger ikke å fullføre hele sporet :)

Legg også utfordrene oppgaver. Hvis mine hunder går "feilfri" spor, så vet jeg at jeg har laget en oppgave som er for lett. Det er når hundene må jobbe at de får erfaringer :)

Skrevet
Men altså om du fortsatt er på 300 meter spor så bør du øke endel og fort ja, er ikke rart han flyr til himmels :lol:

Når jeg trenger valp/unghund på spor/innlæring så gjerne 1-2 spor for dagen, iallefall 5 dager i uken. Men det er meg da :P

Huff da, alt man ikke vet :lol:

Men altså selv om vi er temmelig skakkkjørt nå, så øyner jeg ihvertfall et lite håp om at vi kan komme oss inn igjen på "rett spor" :)

Ser at du har fått mange fine tips :) Du nok øke lengden ganske mye. Legg gjerne ut 1 km og hvis du er fornøyd etter 800 meter, så er det bare å avslutte på en gjenstand, man trenger ikke å fullføre hele sporet :)

Legg også utfordrene oppgaver. Hvis mine hunder går "feilfri" spor, så vet jeg at jeg har laget en oppgave som er for lett. Det er når hundene må jobbe at de får erfaringer :)

Lurt! Oppgaver har vi gjort litt av, som feks legge sporpinnen midt i en haug med andre pinner. Krype over og under trær som er veltet, og hoppe over bekker. Om du har forslag til andre konkrete oppgaver så er det bare å gi beskjed :)

1 km høres veldig langt ut, men vi skal prøve!

_____________________________

Også et spørsmål litt på siden av tema, nå er det jo kaldt, frost og selvsagt veldig hardt og anderledes i bakken enn når vi trener i plussgrader og regnvær. Er det ok å gå spor da?

Skrevet
Når jeg trener valp/unghund på spor/innlæring så gjerne 1-2 spor for dagen, iallefall 5 dager i uken. Men det er meg da :P

Jeg skjønner det er turnusjobbing som er løsninga for å få tid til å trene opp en brukandes sporhund. :D

Skrevet
*klipp*

Også et spørsmål litt på siden av tema, nå er det jo kaldt, frost og selvsagt veldig hardt og anderledes i bakken enn når vi trener i plussgrader og regnvær. Er det ok å gå spor da?

Dette har jeg lurt på også. Akkurat nå er det puddersnø over hele fjøla her, men det er ofte bart eller nesten bart her vi bor. Sånn sett kunne jeg gått mer med Dany enn jeg har gjort kanskje.. Har liksom fått for meg at det blir litt hardcore for henne, men som Nirm sa til meg, så er det vel bare å prøve og se.

Skrevet
Jeg skjønner det er turnusjobbing som er løsninga for å få tid til å trene opp en brukandes sporhund. :D
Emm nei, jeg har ikke alltid jobbet turnus ;)

Da legger man sporet før man overhode kommer inn døren fra jobb, går tur med hunder, går spor. Så spiser man middag kl 20 ;)

Fins også hodelykt og siden det er nesen bikkjen bruker så klarer den det fint uten dagslys.

Skrevet

Jeg har ikke så mye peiling på spor selv, men jeg har en bekjent som går mye spor og sliter med for høyt tempo, hun fikk vertfall tips om og legge mat i sporet for og få hunden til og gå litt dypere og spore mer nøye og dermed også få litt lavere tempo. Det hjalp for dem vertfall :)

Skrevet

Uten at jeg skal påberope meg å være noe annet enn en fersking i faget selv, så har vi kjørt snøspor, osv uten større problemer i høst. Det er morro det, og gir en annerledes utfordring. Vi kjører også asfaltspor osv når det er eneste underlaget vi finner.

Når det gjelder oppgaver man kan legge inn i sporet - har du prøvd "blindgater"? (Eller hva man nå skal kalle det? Gå fram ett par meter og så gå rett tilbake igjen før du vinkler av en anna vei.)

  • Like 1
Skrevet

For dere som må holde igjen lina, sleng den løse enden en slakk runde rundt kroppen og hold i begge linene med begge hender samtidig, da får du større flate som du lettere kan holde uten at lina svir seg gjennom hånda. I det øyeblikket hunden slakker av, slipper du bare den enden som er rundt kroppen din og lar den gli ut bak deg.

  • Like 1
Skrevet
Oi, mange svar! Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger, alle sammen :flowers:

Ro før start har jeg aldri tenkt så mye på egentlig, sikkert enda en grønnskollingfeil! :P

Men altså, han blir ikke hauset opp før sporstart, og jeg slipper han ikke på før jeg ser at han er fokusert.

Næring i sporet? Kan du utdype den litt for meg? *blond*

*klipp*

Jeg hadde heller aldri tenkt på ro før start og riktig modus, før jeg fikk lille ADHD :aww: Men riktig modus FØR start har alt og si har jeg lært :P Så vi får lineføring for å få henne konsentrert og behersket ;)

Næring i sporet kan være godbiter noen steder, bare for å få han litt mer obs i selve sporet.

En annen ting som er lurt er å ha langt nok spor slik at du kan få ønsket adferd frem for å faktisk belønne.. Mange legger for korte spor, slik at hunden ikke har langt nok spor til å kunne gjøre det riktig hvis den først har tullet seg utpå en tull i starten.

Skrevet

Jeg hadde heller aldri tenkt på ro før start og riktig modus, før jeg fikk lille ADHD :aww: Men riktig modus FØR start har alt og si har jeg lært :P Så vi får lineføring for å få henne konsentrert og behersket ;)

Næring i sporet kan være godbiter noen steder, bare for å få han litt mer obs i selve sporet.

En annen ting som er lurt er å ha langt nok spor slik at du kan få ønsket adferd frem for å faktisk belønne.. Mange legger for korte spor, slik at hunden ikke har langt nok spor til å kunne gjøre det riktig hvis den først har tullet seg utpå en tull i starten.

Sakte marsj kan brukes til så mangt skjønner jeg :P

Og ang belønning i sporet så har vi kun kjørt belønning på pinnene og sporslutt, så da får vi rett og slett prøve å belønne litt annet og :)

Skrevet
Sakte marsj kan brukes til så mangt skjønner jeg :P

Og ang belønning i sporet så har vi kun kjørt belønning på pinnene og sporslutt, så da får vi rett og slett prøve å belønne litt annet og :)

haha ja, sakte marsj kan brukes til mye ja :P

Spor handler mye om å prøve seg frem og teste ut hva som funker for din hund. Du har fått mange gode tips, så er det bare å prøve. For oss funket det at hun fikk en muntlig korreksjon da lille amøbe fresa framover i sporet :)

Skrevet
haha ja, sakte marsj kan brukes til mye ja :P

Spor handler mye om å prøve seg frem og teste ut hva som funker for din hund. Du har fått mange gode tips, så er det bare å prøve. For oss funket det at hun fikk en muntlig korreksjon da lille amøbe fresa framover i sporet :)

Helt sant! Tidligere kunne jeg jo feks ikke rose han i sporet, selv den laveste, roligste "braa" gjorde at han tok helt fyr. Derettter kunne jeg rose han i en periode også vips så ble han til en liten texas-kelpie :P

Skrevet
Helt sant! Tidligere kunne jeg jo feks ikke rose han i sporet, selv den laveste, roligste "braa" gjorde at han tok helt fyr. Derettter kunne jeg rose han i en periode også vips så ble han til en liten texas-kelpie :P

Nemlig. Det finnes utallige metoder for å løse problemer osv (som du sikkert har skjønt i løpet av denne tråden :P ) og ikke minst: mange tusen veier for å lære inn..

Metoden jeg ofte bruker er å tenke igjennom hvordan den ferdige øvelsen skal se ut. Hva er hovedprinsippet. I bruks er jo faktisk "kravet" at hunden skal gå sporet ifra A til Å og markere pinnene. Deretter spør jeg meg selv, hva mangler min hund for å få til det. Og så må man selvfølgelig se an hunden sin og finne ut hva som kan fungere på den.

Gamla var en slik hund at hun selv mente at hun kunne gå hva som helst av et spor. Hun var verdens beste, mente hun selv. Så jeg måtte hele tiden legge opp sporet slik at hun fikk selvlæring, og lærte på sin egne feil, for JEG hadde ingenting jeg skulle ha sagt. Med nurket er det litt mer samarbeid faktisk.

Som sagt snakket jeg til nurket for å få ned tempoet, og det fungerte til oss, samt ro i starten. På svogeren min sin hund fungerer ikke det like bra. Så han legger spor i buer. Korte langstrekker, med buer imellom istedenfor vinkler.

Å trene på å gå eldre spor, er en løsning, men ingen god mener jeg. På en prøve vil ikke sporet være eldre og det betyr veldig mye bedre fert. Og du får da en hund som freser avgårde på prøve. Da er det bedre å bruke tiden på trening å få ned farten på såpass ferske spor.

Det du også må huske på at hvis du begynner å legge godbiter i sporet, så legg en og en bit litt over hele sporet istedenfor en haug her og en haug der. Jeg tipper at hunden din vet nøyaktig godt at belønningen i sporet er fremover, og dermed hjelper ikke det på farten. Ved å legge godbiter i hauger, vil du bare stimulere farten bare bedre.

Et lengre spor i ny og ne der han jobber seg faktisk bra sliten er nok heller ikke dumt. Hvis du ser at sporet ble faktisk for langt, ja, da vet du det og så legger ut opp treningen etter det. Å ta slike "tester" en gang i blandt er ikke dumt, for plutselig har hunden kommet lengre enn du tror og da er det jo dumt å fortsette på stedet hvil ;)

  • Like 2
Skrevet

Hei igjen alle sammen, tenkte å gi en liten oppdatering!

På tirsdag rakk vi et spor før andre avtaler, og det gikk ganske så bra takket være konstruktive tilbakemeldinger.

Lengde; 570 m

Liggetid; 20 min

Underlag/terreng; tett barskog, gress, kratt, litt snø.

Pinner; 4 av 6 med inn + sluttgjenstand

3 godbiter underveis i sporet. Jobbet relativt behersket etter disse.

De første 150-200 mg holdt jeg han på veldig kort line, maks 2 m. Gikk kjempefint!

Når jeg begynte å slakke ut på linen prøvde han å jukse seg unna en vinkel med en gang, på overvær. Vi ble enig til slutt, men det krevde mye styring fra meg.

Midtdelen av sporet gikk kjempefint, jobbet ganske kontrollert på tap. Der har jo han ofte skrudd seg til værs...

Siste delen av sporet var i ganske krevende terreng og underlag. Mistet 2 pinner der, men han jobber ihvertfall grundig. Jeg er veldig fornøyd med at han klarer å holde fokuset såpass bra selv om han er på vei opp i stress flere ganger. Spesielt da når underlaget skifter.

Ca 400 m ut i sporet går han ut av sporet, tisser litt, også går han inn igjen på sporet og fortsetter.

Pluss i margen for gode manerer! :lol:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...