Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er det offentlig, det er erklært. Vi har herved gått på veggen når det gjelder hunden.

Vi vet ikke hva vi har gjort galt, vi vet ikke hva som skjer, vi vet bare at sånn her vil vi ikke ha det. Jeg sitter her og griner nå for hvis vi ikke får gjort noe så ryker bikkja ut og det er jo så klart at jeg ikke vil. Jeg føler meg så inni hampen misslykket og pappa blir mer og mer irritert for hver dag som går. Det er ikke noe gøy lenger når det ender opp med krangler over hvem som gjør galt her.

Hunden er 5 1/2 mnd gammel schæfer/flatcoated mix

Dagene går som regel: Mandag og onsdag er stemor hjemme med hunden på dagtid, ellers i jobbdagene er han alene fra 09:30 - 15:30.

Når jeg kommer hjem ligger hunden i buret, stemor starter på jobb når jeg slutter på skole så han er alene ca 30 min før jeg er hjemme. Da ender det med en heidundrende start ut fra buret og i vill hilsing. Dette pleier å roe seg etter 10 sekunder for han vet det ikke er lov, men han glemmer seg vist hver gang. Så går vi tur, nå som det er -18 til -25 har ikke dette blitt lange turene da han tydelig vil snu etter ca 1 km. Temperaturen gjør også at det blir lite tid til trening ute, vi er så klart ute, men det blir ikke noe gøy når bikkja syter for å komme inn.

etter end tur er det snart tid for mat. Rett etter turen pleier han å legge seg under bordet og hvile litt før jeg gir mat. Etter mat er det som om noen har tent rakett i ræva hans (uavhengig om stemor har vært hjemme eller ikke) og han hopper, biter og raser rundt i huset. Han vet dette ikke er lov, men han slutter heller ikke når han får tilsnakk. Han skjønner godt hva tilsnakket betyr og ender med å løpe vekk i fra meg og ta det hele som en lek. kommer jeg nær er det full firsprang og jodling over i en annen del av huset. Ignorerer jeg fortsetter bare rasingen. Har prøvd å ha han ute etter mat, men det er bare kjett, tisser en skvett for å komme inn igjen. Diverse opplegg ute er heller ikke noe kult og det null konsentrasjon om vi prøver å trikstrene eller andre øvelser.

ca 17:00 har han roet seg et lite hakk og ligger kanskje og sover en 15 min tid før han begynner å vandre hvileløst rundt i huset. Nå skal han kose, noe som innebærer åling på gulvet og småbiting om jeg slutter for å klø meg på nesen. Og får han ikke kos til han sjøl ikke gidder mer er det hjerteskjærende hylebjeff som vi har lært å tolke som "NÅ". ettersom at han har brukt det for å si ifra når han må ut. Hvis vi finner ut at vi skal kose til han ikke gidder mer

Nå, ca 18:00 endelig blir det en lengre siesta hvor han selv går og legger seg i buret sitt. Der blir han en times tid før kvelden fortsetter i hylebjeffing og oppgitte forsøk fra min side å aktivisere han ute eller innendørs. rundt 20:00 er det tid for kveldsmat og det pleier å gå rolig for seg, han roer seg og det er tid for kveld. De siste timene før natta pleier å være de roligste, han kan finne på å ligge strak ut og sove eller tygge på et råhudsbein.

Når vi legger oss skal Rico helst opp og stå igjen, han er klar for en ny dag, men legger seg til å sove uten videre dikkedarer. Det hjelper ikke å hyle uansett, vi gidder rett og slett ikke mer for dagen.

og slik har dagene vært ut og inn siden før jul nå. I jula skjedde det mye og han var faktisk mer rolig på dagtid og når vi hadde besøk, men så fort det var bare oss 3 i huset var det tilbake til vanlige rutiner igjen.

Må også legge til at de dagene jeg er hjemme fra skolen, alene med dyret er han helt super. Vi har alle fått kjenne og ta på denne følelsen og skjønner ikke hvorfor det er slik. På helger er vi jo hjemme fra jobb/skole hele dagen og da er han helt vanlig bajas. Var sjuk her for en ukes tid siden og da lå han bare i beinenden i sofaen og purket sammen med meg hele dagen til folk kom hjem fra jobb.

vi går jo så klart mer tur med han i løpet av dagen, men det er ofte samme regla. enten er det bare ut, tiss, inn ellers så vil han snu etter 1 km. Vi bor ved en veldig traffikert vei og så lenge ingen kjører har vi bare en fast traktorsti å gå etter. Er for mye snø til å gå på jordene.

Pappa er egentlig drittlei hele dyret og har trukket seg mer og mer tilbake i deltagelsen og det ender med at jeg tar det meste. Vi er aldri ute å gjør noe sammen, noe som jeg tror kunne gjort det gøyere for både hund og mennesker. Det har liksom blitt en slitsom plikt å skulle gjøre noe med dyret. Ingenting virker å være bra nok. Ikke har jeg hatt bil så vi har kunnet komme oss "ut" og se forskjellige steder, mennesker og dyr. Han er godt sosialisert med nabohunden, men jeg kan jo ikke mase høl i hue på hun damen heller.

blæh. jeg er virkelig oppgitt nå. Ingenting har gått som det skal og alle ender opp missfornøyde.

men jeg tror:
- Hunden er kommet i en "tenåringsperiode"
- Hunden merker familiens dårlige stemning og humør
- Hunden skulle ha hatt mer hjernetrim (fremmed plass, nye mennesker, nye hunder, trening, you name it)

- Hunden må ha mer grensesetting.

Dette har blitt et langt og sikkert veldig forvirrende innlegg. Jeg føler meg som verdens mest misslykkede hundeeier akkurat nå og er helt tom for idèer. Jeg er dritt lei og trenger noen idèer og råd om hvordan jeg kan rette på dette her.

Skrevet

Jeg synes det var vanskelig å få tak i problemet.. :hmm: Slik jeg leser det så har dere en normal valpe-unghund som får inneraptusser fordi den ikke har uteraptusser? Og at alle er lei den utenom deg?

Jeg synes dette hørtes veldig trist ut for hunden. Godt den har deg til å kose og lufte, men en så aktiv miks som dette burde få variasjon og hundeaktiviteter.

  • Like 1
Skrevet

Mitt tips: meld dere på et kurs og begynn å tren!

Dere får hjelp og et opplegg å følge, samt hunden får mentaltrening. Det er ikke håpløst, men jeg tror han kjeder seg.

Sent from my GT-I9100

  • Like 3
Skrevet

Du har en helt vanlig unghund som trenger grenser og aktivisering. Jeg ville anbefalt dere å melde dere på et kurs, der dere kan få råd og tips om hvordan dere kan takle hver enkelt av de problematiske situasjonene.

Noen tips.

Vær konsekvent. Det som ikke er lov, er ikke lov. Ikke slipp ham ut av buret når du kommer hjem, før han er rolig. Om han stormer ut av buret og hopper og maser, putt ham tilbake. Vent til han er rolig, og prøv igjen.

Det samme med raptusen etter mat. Sett ham på et annet rom, bind ham fast i en dør, eller putt ham i buret. Han får ikke lov til å herje inne.

Gi ham mer aktivitet, spesielt nå som det er mindre tur pga. kulden. La ham jobbe for middagen sin. Om han får tørrfôr, putt det i en tomflaske og la ham jobbe med å få det ut. Tren triks eller øvelser så han må jobbe for å få maten. Ikke for vanskelig, for lenge eller for mye hvis han sliter med konsentrasjonen, men litt.

Ellers, når det gjelder aktivitet, kle på dere og hunden og kom dere mer ut. Dere har en stor og aktiv blanding som har mye energi i den alderen. Ta på hunden langline og base i nysnøen? Tråkk ned et område og kast middagen hans utover bakken?

Kan stemor gå en kort tur med ham på dagen?

Kommer sikkert en god del innspill og forslag her. Faktum er at dere har en helt normal unghund av to veldig aktive raser, og da krever det mye jobb i denne tiden. Lykke til!

Skrevet

Jeg må si meg enig med de andre her. En helt normal unghund, som det virker på meg at får litt lite evnt feil type aktivisering og dermed kjeder seg/aktiviserer seg selv, og oppå det hele antagelig merker dårlig stemning. Det er godt mulig den er inne i en periode nå, men jeg har minner fra min egen valpetid hvor dette var resultatet også utenom perioden viss den ikke fikk utløp for det som måtte ut. To av de tre periodene min var gjennom en rundt 1 års alder og en rundt 2.5 års alder var mye værre enn det du skriver her, og det må hele familien belage seg på at det kan bli, i en eller flere perioder før han blir voksen.

Ut i fra det du skriver så tenker jeg at han ikke får kjempe mye aktivitet ifht hvilken rase og hvilken alder han er i, mine hadde vertfall gått på veggen i en slik plan. Mtp kulda, har dere et dekken/potesokker dere kan slenge på, slik at han kanskje trives litt bedre på tur? Kanskje skru opp farta litt, jogge litt eller ha han løs så han får springe, da holder han nok varmen bedre og får utløp for mer energi. Kurs er ikke dumt. Gjør dere noe hjernetrim? Godbitsøk i snøen eller gresset feks, trene triks eller lydighet, andre søksøvelser. Søksøvelser vil jeg tro er fordelaktig for deres hund da det krever litt av hunden, men samtidig er en rolig aktivitet som ikke skrur opp hunden like mye som en løpetur feks.

  • Like 1
Skrevet

.. og pass på at du alltid gjør ting på dine premisser og ikke hundens. Kos når du vil kose, ikke når hunden maser etter kos. Hvis han har for uvane å "kreve" kos, så hadde jeg totalt ingorert det, og heller bare kost med han når han ligger helt rolig, eller holder på med helt andre ting enn å mase.

Får han kos når han maser etter kos, så lærer han seg at det funker og mase ;)

Skrevet

Og for og se det positive i situasjonen da, så er det ikke et veldig vanskelig problem. Start allerede nå i kveld eller i morgen tidlig med rikelig med aktivisering, både fysisk og mentalt og sett noen klare grenser for hunden, som jma over her, hunden skal ikke bestemme, dere skal, men ta litt høyde for at det er en unghund og det er mye hormoner i kroppen nå så det er ikke så lett alltid, noen sprell, uhell og lyder må dere bare regne med, det er slik det er og ha hund. Gjør dere det så tipper jeg dere ser resultater raskt. Og når/om dere oppnår bedring så må dette selvfølgelig opprettholdes en stund, frem til valpen blir litt modnere og begynner og gjøre vane utav rutinene, da vil den også kreve litt mindre oppfølging på alle måter. Unghunder og valper er kravstore.

  • Like 1
Skrevet

Her har dere allerede fått mange gode tips! Dere har en helt normal unghund som kjeder seg litt. Tving han med på tur, dere bestemmer :) Lykke til! Dette får dere til!

Skrevet

Du har fått mange gode tips, men tenkte jeg kunne si at jeg har utrolig god erfaring med godbitsøk. :)
Har ei tollertispe, og dagene hvor det ikke er mulig å gå tur (sykdom o.l.) har godbitsøk vært et godt alternativ. Hunden min elsker det ihvertfall.

Du kan jo også prøve å lære hunden enkle triks, legge godbiter i ei flaske, som nevnt tidligere eller noe annet som gjør at hunden får slitt seg litt ut mentalt også. :) Det er jo en blanding av to veldig aktive hunder.

Skrevet

Kjenner meg litt igjen i enkelte småting her med den 4 mnd. gamle saken min. Prøvar berre å sei til meg sjølv at ho forhåpentlegvis roar seg når med tida når ho blir meir vaksen :P

Det eg har gjort når ho skal sleppast ut av buret og ho er heilt overlykkleg og "gal", er å sei nei og lukke burdøra igjen, så opnar eg ikkje før ho har roa seg ned igjen. Og ho slepp kun ut når ho får lov utan å vere så vill og gal. Det har resultert i at eg no kan opne burdøra heilt mens ho fortsatt ligger der og ventar på lov til å komme ut.

Ville ikkje gitt oppmerksomhet ved sutring, og eg hadde sjølv gitt time-out når det blir for voldsomt. Men sånn ellers er det vel aktivitet og hjernetrim som kan vere løysinga.

På turen kan det, om mulig, vere fint med langline (om du ikkje allerede brukar det) om han ikkje kan gå laus. Ta med leike og leik litt ute på turen. Godbitsøk ute i snøen og inne, fylt kong og andre hjernetrimgreier kan også vere fint :)

Skrevet

Enig med det de andre sier over her. Nå har jeg ikke finlest, men hvis ingen andre har foreslått det, så kan du jo prøve å kjøpe dekken og potesokker til han hvis han syns det er så kaldt ute. Kanskje det hjelper, og at han vil gå lengre tur da.

Skrevet

Du må trene han mer både fysisk og psykisk.

Det er også veldig viktig å lære han å slappe av. Vær konsekvent å gå å legg han ned hver gang han reiser seg når du har bede han ligge. Hvis han da begynner å springe å herje så ha et kort bånd festet til han hele tiden sånn at du får tak i han. Herjingen er IKKE lov å da gjør du det samme - legg han på en fast plass og der skal han ligge.

Den gleden når du kommer hjem og slipper han ut er nok ganske så normalt. Sånn har jeg det med begge mine men alle valpene som har vært her har kommet seg litt etter hvert som de blir eldre og vet at ingen hilser på hunden eller snakker til den når vi kommer hjem. Vi overser de og hilser når det passe oss.

Det med å lære hunden å slappe av er veldig viktig for du kan få en stressa hund hvis han aldri slapper av. Som andre sier alt skjer på dine premisser. Kos når du inviterer til det og når det ikke skjer noe med hunden hjemme så synes ikke jeg det er for mye forlangt at den hunden ligger og sover/slapper av. Ingen av mine får gå rundt å herje inne og de må fint slappe av, tygge på bein eller lignende. Blir det for mye energi og de begynner å herje inne så hiver jeg de rett ut og lar de springe fra seg der. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns faren din kanskje bør lese tipsene du har fått, for det er også viktig at dere er enige om hva dere skal gjøre, og at alle overholder reglene. Det er ikke så lett om man er den eneste i husholdningen som virkelig prøver, mens resten bare er irriterte og lar det skure og gå ;) (litt satt på spissen).

Vi har nettopp kommet ut av den samme perioden selv (han er 8,5 mnd nå) og han kan endelig være våken uten å terrorisere. Klarer å ligge og slappe av, tygge litt på en leke eller bare eksistere uten å gire seg opp som en villmann.

Henger meg på de som har foreslått strengere regler inne (begynn med noe han klarer, som f. eks sitt, og han må sitte til du gir annen beskjed, dette tar litt tilvenning før han forstår konseptet!) og mer aktivisering om du får til.

Tenk at han ligger på "lading" i seks timer når dere er borte, så derfor blir det tjohei når dere kommer tilbake og han blir super happy ;) . Den energien må ut på en eller annen måte.

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for mange gode svar! :)

Jeg og pappa har satt oss ned og snakker rolig rundt dette nå og jeg har fått frem de rådene jeg har fått her inne. Så nå skal vi legge om helt og se om det hjelper. Igjen: tusen takk! dere er best. :flowers:

  • Like 11

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...