Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sjekke hvordan valpene blir før nytt kull?


Stine
 Share

Recommended Posts

For meg så er det naturlig at det kommer til å gå rundt 15-18 mnd fra det kullet Tuva har nå til et eventuelt nytt kull kommer. Fordi jeg vil helseteste og mental teste disse valpene her før jeg planlegger noe nytt noe. Men jeg ser at dette ikke er normalen (ihvertfall innen min rase) her planlegger man nytt kull før de første valpene er ute av døra, noen parrer på neste løpetid med samme hanne, men de fleste gjør det som NKK annbefaler, å vente en løpetid. så de fleste valper har da ikke fylt 1 år enda.

Hva er praksis rundt andre raser? Vil man ikke som oppdretter sjekke valper før man kjører på en gang til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre tispen får ett veldig lite kull 1-2, så pleier de innen min rase vente 1,5-3 år. Til alle man får til å gjøre det er helse testet, MH testet og gjerne litt lavere klasse resultater.

Dessverre kan man ikke tvinge folk til å gjøre det, men de valpekjøperene som er seriøst intressert pleier normalt gjøre det innen hunden er 2 år.

Ser på andre oppdrettere at har de ikke etter de innen det så skjer det skjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette ikke er noe en kan svare på helt svart/hvitt. Det er mange faktorer å ta hensyn til. Deriblant rase og raseforskjeller, anvendte linjer og graden av kartleggelse av disse, formålet med avl osv osv. Ikke alle raser mentaltestes. Jeg ser heller ikke poenget med å mentalteste alle raser. Igjen - det kommer an på hva slags rase det er og hva den skal brukes til. Men på generelt grunnlag synes jeg det er en stor fordel å ha helsetestet avkom etter en kombinasjon før tispa går i avl igjen. Og skal man bruke akkurat samme kombinasjon igjen er det ennå viktigere å ha mest mulig å vise til. En kombo skal virkelig ha vært god for at jeg klarer å se hensikten med å ta den to ganger.

Men ja, dette er en nyansert greie. Å vente på HD-resultater er jeg spesielt for, i alle fall på portis. :) minst 1,5 år mellom hvert kull er allright.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske flere ventet med nytt kull til ihvertfall noen av avkommene er gransket. Ser mye hyppig produksjon på min rase (ikke for hyppig jmfr NKK-reglene), og blir litt skeptisk mtp hva som kan dukke opp. Garantier har man aldri, men jeg syns det kan være greit å ha i bakhodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette ikke er noe en kan svare på helt svart/hvitt. Det er mange faktorer å ta hensyn til. Deriblant rase og raseforskjeller, anvendte linjer og graden av kartleggelse av disse, formålet med avl osv osv. Ikke alle raser mentaltestes. Jeg ser heller ikke poenget med å mentalteste alle raser. Igjen - det kommer an på hva slags rase det er og hva den skal brukes til. Men på generelt grunnlag synes jeg det er en stor fordel å ha helsetestet avkom etter en kombinasjon før tispa går i avl igjen. Og skal man bruke akkurat samme kombinasjon igjen er det ennå viktigere å ha mest mulig å vise til. En kombo skal virkelig ha vært god for at jeg klarer å se hensikten med å ta den to ganger.

Men ja, dette er en nyansert greie. Å vente på HD-resultater er jeg spesielt for, i alle fall på portis. :) minst 1,5 år mellom hvert kull er allright.

Jeg synes ikke det er så veldig nyansert egentlig, man trenger ikke nødvendigvis og sjekke alle raser for det samme, men uansett rase er det jo greit og vente til valpene begynner og bli voksen, om ikke annet for og se på hvordan fysikk og gemytt utvikler seg, og evt helseresultater, konk- og prøveresultater om man har raser der det sjekkes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener kanskje endel oppdrettere at det skal ekstremt dårlig resultat til på første kullet for at man skal bestemme seg for å droppe avl på tispen - ergo er kull to greit å gjøre sånn rimelig kjapt. Etter DET bør man nok ta seg en liten vurderings/tenkepause - hvis man ikke har gjort det før..

Da har man i alle fall to kull etter tispen og kan så absolutt gjøre en klart bedre vurdering av hennes avlsverdi. Å legge fremtiden hennes i ett og samme kull vil man neppe ha gjort uansett.

Susanne

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener med at det er litt nyansert er nettopp det jeg nevnte, f.eks. raseforskjeller. La meg ta papillon som et eksempel. Det er jevnt over en frisk rase med lite helseproblemer eller "issues". Kjenner man linjene til begge foreldrene godt, vet at det er trivelige hunder på begge sider og at foreldrene er trivelige individer, så ser ikke jeg det store problemet med å ta et kull til på en tispe etter ett år. Det er selskapshunder. Det som kreves av dem er et godt gemytt og helse som holder, og det har de stort sett alle mann. Men å gjøre det samme på f.eks. bruksschäfer eller aussie for den saks skyld, det blir litt vanskeligere synes jeg. Der er nemlig de mentale, målbare resultatene veldig viktige også. Og en større hund utvikler seg jo også senere enn en liten, spesielt fysisk. Så jeg synes ikke man kan lage noen "regel" som for dette som kan gjelde i alle tilfeller.

Forøvrig - godt innlegg, SusanneL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener kanskje endel oppdrettere at det skal ekstremt dårlig resultat til på første kullet for at man skal bestemme seg for å droppe avl på tispen - ergo er kull to greit å gjøre sånn rimelig kjapt. Etter DET bør man nok ta seg en liten vurderings/tenkepause - hvis man ikke har gjort det før..

Da har man i alle fall to kull etter tispen og kan så absolutt gjøre en klart bedre vurdering av hennes avlsverdi. Å legge fremtiden hennes i ett og samme kull vil man neppe ha gjort uansett.

Susanne

Ja, to kull er jo et bedre grunnlag for granskning, så signerer dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mye sjekk grunnlag siden det kun kom to valper. Men for alt jeg veit kan begge to få HD E,demodeks eller skrap mentalitet f.eks, og sånt vil jeg gjerne vite før Tuva får et kull til :) Hvis en av dem får generell demodeks så er det faktisk rett ut av avl med Tuva, det samme med HD E og skrap mentalitet på begge (får bare en av det så får jeg vurdere det da)

Men dette er ting som jeg ikke kan vite før dem er over året, så for min del venter jeg heller, ikke har hverken Tuva eller jeg dårlig tid heller :)

Men jeg vil tro at det sikkert er annerledes på raser som ikke har så mye "dritt" som det min har.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger et nytt kull på Denali, hennes valper vil så vidt ha fyllt 1 år når de nye forhåpentligvis blir født.

Litt tett er det, men det er enten nå eller i 2014, for vinterkull skal jeg ikke ha.

Jeg vil beholde noe selv, litt fordi det ikke ble noe av valpen jeg skulle hatt i høst, så vil jeg gjerne ha den valpen nå i år. Valpene fra første kull er alle fine og bra hunder så langt eierne selv bedømmer dem. 2 er testet i utstillingsringen, 2 er testet i selen (i spann) og de er veldig lovende totalt sett. Jevnt og fint kull. Ingen problemer i htt tispas drektighet, fødsel og morsegenskaper.

Men etter dette kullet, som blir nr. 2. Så blir det ikke flere kull på henne før de yngste er minst 2 år (som sagt, jeg kommer ikke til å pare på høstløpetiden slik jeg ser det pr idag). Hvis det blir fler i det hele tatt. For har jeg ikke interesse av å beholde noe mer selv, så blir det ikke flere kull på henne. Jeg ser ikke poenget med å sette på et kull om det ikke er for å beholde noe selv. Det jeg beholder kan fint bo hos fôrvert, men jeg må ha interesse for kombinasjonen selv.

I henhold til helstetester osv så er det såpass gode prognoser på mine hunder (og forsåvidt rasen generelt sammenlignet med mye annet) i hht hva som finnes på slektinger både bakover og utover at jeg er ikke så bekymret. Men vil selvsagt ikke ha flere kull på denne tispa om det skulle dukke opp noe arvelig rusk på en av valpene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet vil ikke jeg ha mer enn to kull på ei tispe, og har dermed mer enn nok tid til å la første kull vokse opp før jeg evt setter et kull nr 2 på tispa. Det første kullet mitt er drøyt 2,5år nå, og jeg planlegger nå kull nr 2 på deres mor.

Det er mye ulik praksis hva angår dette innad i rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok heller ikke å ha flere enn to kull på en tispe (kanskje 3 hvis det kommer like få eller bare hanner i neste) for jeg ser ikke poenget med å dytte huset fullt av hunder med samme mor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at ei tispe kan få kull fra hun er 2 år til hun blir 7 år, så ser jeg ingen god grunn til å avle så tett at man ikke ser hva det blir ut av det første kull før man lager andre kull. Selv om jeg ikke syns at ei tispe trenger å gå i avl før hun er 3-4 år gammel, så rekker man ett kull til selv om man venter 2 år, da er hun 5-6 år gammel, liksom. Det gjør liksom ikke noe at bikkjer ikke avles før de er ordentlig voksne, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener kanskje endel oppdrettere at det skal ekstremt dårlig resultat til på første kullet for at man skal bestemme seg for å droppe avl på tispen - ergo er kull to greit å gjøre sånn rimelig kjapt. Etter DET bør man nok ta seg en liten vurderings/tenkepause - hvis man ikke har gjort det før..

Da har man i alle fall to kull etter tispen og kan så absolutt gjøre en klart bedre vurdering av hennes avlsverdi. Å legge fremtiden hennes i ett og samme kull vil man neppe ha gjort uansett.

Susanne

Signerer dette

Ett kull syns jeg er litt tynnt grunnlag for om man tar tispa ut av avlen eller ikke.

Sasha vil ha ett kull på 14-15mnd kanskje, når neste kullet kommer.

Tett kanskje, men jeg vil ikke legge all hennes avlfremtid i de 4 valpene.

Selv om de ser friske og pene ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det naturlig at det kommer til å gå rundt 15-18 mnd fra det kullet Tuva har nå til et eventuelt nytt kull kommer. Fordi jeg vil helseteste og mental teste disse valpene her før jeg planlegger noe nytt noe. Men jeg ser at dette ikke er normalen (ihvertfall innen min rase) her planlegger man nytt kull før de første valpene er ute av døra, noen parrer på neste løpetid med samme hanne, men de fleste gjør det som NKK annbefaler, å vente en løpetid. så de fleste valper har da ikke fylt 1 år enda.

Hva er praksis rundt andre raser? Vil man ikke som oppdretter sjekke valper før man kjører på en gang til?

Jeg syns det er en fin tanke jeg! Alle stresser så mye, og bruker hanner før de er ferdige osv. What's the rush?

Med tanke på at ei tispe kan få kull fra hun er 2 år til hun blir 7 år, så ser jeg ingen god grunn til å avle så tett at man ikke ser hva det blir ut av det første kull før man lager andre kull. Selv om jeg ikke syns at ei tispe trenger å gå i avl før hun er 3-4 år gammel, så rekker man ett kull til selv om man venter 2 år, da er hun 5-6 år gammel, liksom. Det gjør liksom ikke noe at bikkjer ikke avles før de er ordentlig voksne, syns jeg.

Helt enig!!

Ett kull syns jeg er litt tynnt grunnlag for om man tar tispa ut av avlen eller ikke.

På staffen som var eksempel tidligere syns jeg det er helt greit å ta ut tispa av avl hvis det første kullet har demodeks feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På staffen som var eksempel tidligere syns jeg det er helt greit å ta ut tispa av avl hvis det første kullet har demodeks feks.

Ble valpenes far tatt ut av avl også? Hvorfor gi hele skylden på mor - tenker jeg.

Men jo, med rase® som har endel "problem", og man da får et godt utvalg av de samme problemene i første kullet, kan man selvsagt ta valget å droppe tispen som avlsdyr. Men for de aller fleste raser vil et kull ikke si stort om noe som helst...

Dog er jeg enig i at man selvsagt ikke har noen som helst hastverk heller - jeg er heldigvis ikke spesielt stresset med å ha maks antall kull, kortest mulig intervall eller flest mulig valper etter noen hund...

(Dog ser jeg for meg at jeg kan gjøre en veldig tidlig parring neste gang (altså ung mor) - pga alder på den potensielle pappa'n.. Så jeg bør kanskje ikke uttale meg alt for bomastisk om noe som helst ang andre oppdretteres mer eller mindre seriøse valg... :-)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble valpenes far tatt ut av avl også? Hvorfor gi hele skylden på mor - tenker jeg.

Men jo, med rase® som har endel "problem", og man da får et godt utvalg av de samme problemene i første kullet, kan man selvsagt ta valget å droppe tispen som avlsdyr. Men for de aller fleste raser vil et kull ikke si stort om noe som helst...

Dog er jeg enig i at man selvsagt ikke har noen som helst hastverk heller - jeg er heldigvis ikke spesielt stresset med å ha maks antall kull, kortest mulig intervall eller flest mulig valper etter noen hund...

(Dog ser jeg for meg at jeg kan gjøre en veldig tidlig parring neste gang (altså ung mor) - pga alder på den potensielle pappa'n.. Så jeg bør kanskje ikke uttale meg alt for bomastisk om noe som helst ang andre oppdretteres mer eller mindre seriøse valg... :-)

Susanne

La meg omfrase - jeg ville ikke brukt hverken tispa eller hannhunden i videre avl da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Teserere, demodeks er en så ufyselig "sykdom" så begge foreldre burde bli tatt ut av avl hvis dem gir valper med dette. Hadde jeg hatt en hannhund som hadde gitt det hadde han ikke blitt avlet mer på, det samme med en tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det en selvfølge å gi det tid.

Kan forstå at det innimellom dukker opp ting som gjør at det kan gå kortere tid imellom osv. Men sånn til vanlig så synes jeg at veeldig mange har veeldig dårlig tid. Hva skal alle rekke liksom??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, det kan være flere grunner til at man velger å ha to kull tett, kanskje pga tispens alder, små kull, ekstremt bra forrige kull etc. Det trenger jo ikke alltid være kull 1 og 2 som er tette, jeg vet om oppdrettere hvor det er kull 3 og 4 f.eks som er tette også med samme hannhund. Jeg syns det må være opp til enhver oppdretter å vurdere sine valg, så lenge de er innenfor de etiske retningslinjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det virker seriøst å la det gå en tid før man får neste kull.

(PS. Regner med det bare er en feilskriving, men... synes ikke du skal slutte å avle på en hund som har Demodex, for det er en midd alle hunder har... DEMODIKOSE hos voksne hunder, derimot, en sykdom som man bør sørge for å ikke avle videre på. Link) Her synes jeg man skal se bakover og ikke bare fremover (siden demodikose hos valp, ofte er forbigående, og ikke er like alvorlig som den voksne varianten) Har noen i slekten (de siste generasjonene) hatt Demodikose? Besteforeldre med søsken, foreldre med søsken, eller noen av avlsdyrene eller deres søsken? Bare så synd det er slikt hemmelighhetsskremmeri. Det er slett ikke sikkert man klarer å finne hunder bakover som har Demodikose (og andre sykdommer), men ikke så sikkert at de ikke finnes... Mye som holdes i det skjulte.

Nå vet jeg ikke om jeg kommer til å vente stort mer enn et år før kull to. Fordi:

1. Valpene vil bli hereditært fri for juvenil katarakt siden begge foreldrene er gentestet fri. (og hvis jeg vil, kan dette testes tidlig på valpene, genene forandrer seg ikke med alderen)

2. man kan teste valpene ganske tidlig få en pekepinn om hvorvidt de vil få Patella Luxasjon (eller iallefall utelukke de som har det fra showringen og avlsplanlegging). Jeg har allerede testet mine en gang, hvor den yngste ikke er fylt 6 mnd ennå. Dette for å se om jeg gidder å stille denne hunden og bruke mye penger på det, hvis den allerede hadde hatt lukserende patella. Vil teste mine ved 1 års alder og videre hvert år de skal i avl. Valpene vil jeg forsøke å få valpekjøpere til å teste ved 6 mnd (for de som evt skal stilles) og like før 1 år (helst før moren får løpetid to etter dette kullet). Jeg kan jo ikke forlange det, men vil forsøke å påvirke... Valpene jeg beholder vil bli testet ved 6 mnd, og 1 år.

3. Når det gjelder den siste testen som taes på min rase, er det øyelysning, hvor man må ta denne på foreldredyrene innen et år før parring. Men som regel vil ikke hundene få dette tidlig i livet, og da burde jeg strengt tatt vente til valpene fra første kull er over fire/fem år før jeg var sikker på at jeg relativt trygt kan avle videre på tispen/hanhunden. Og selv om hun ikke er for gammel, så begynner det å bli sent. Jeg vil helst ha muligheten til at tispene mine kan få sine kull før de er fem år og så la dem pensjoneres.

PS. Hvis det første valpekullet blir helt friske på alle måter, vil du da bruke samme kombinasjon igjen? Eller vil du bruke en annen hanhund og vente like lenge før tredje kull, siden du ikke kan vite om dette kullet blir like friskt som det første hvis du bruker en annen hanhund... Da du bare fikk to valper, er det et rimelig tynt grunnlag uansett, synes jeg. Skjønner at du tenker at hvis de er syke, så avler du ikke mer på disse foreldredyrene. Men motsatt, hvis disse to valpene er friske, er det nok til å tro at neste kull blir like friske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...