Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Recommended Posts

Skrevet
Spørs hvordan enklere du mener da, for de Eurasierene jeg har vært borti ville jeg ikke sagt var enklere enn Siberians. Litt mer lettdresserte ja, men samtidig litt for mye "chow chow" i gemyttet for min smak. Litt vanskelig å si akkurat HVA det er med de, men samkjønnsagressjon mellom hanner er i alle fall ikke helt uvanlig har jeg hørt av flere med rasen + selvopplevd.

Men de krever jo mindre da, og er nok mer passende for "folk flest" enn en polarhund. Selv om jeg synes det er til dels store forskjeller mellom de polare rasene. Jeg kunne aldri tenkt meg AM eller GRL for meg er de litt "for mye". Men som sagt, dette er mine preferanser. Raksha kan ha helt andre. Ut fra det jeg har lest så langt synes jeg en Samojed høres bra ut. Lettere å få "kan ha løs" Samojed enn Siberian i alle fall (som nok i snitt er den vanskeligste av de 4 polarhundene på akkurat det området)

Godt poeng, de jeg vet av er veldig greie, men godt mulig at de ikke er gjennomsnittlig, det vet jeg ikke så mye om da jeg har litt begrenset erfaring. Med enklere så mente jeg vell egentlig litt 'mindre' hund. mindre aktivitetsnivå og mindre jakt osv, og ifht til AM og grønnlandshund er det nok mye mindre 'alvor' og samkjønnsagresjon, så vidt jeg vet.

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Skrevet

Jeg bare må få foreslå hjerterasen min, Airedale terrier. Greit nok de er terrier, men de er brukanes til mye.Det er i hvert fall mitt intrykk. Eneste minuset er vel pelsstellet, men det er vel kanskje ikke avskrekkende for deg som har Riesen :)

Skrevet
Jeg bare må få foreslå hjerterasen min, Airedale terrier. Greit nok de er terrier, men de er brukanes til mye.Det er i hvert fall mitt intrykk. Eneste minuset er vel pelsstellet, men det er vel kanskje ikke avskrekkende for deg som har Riesen :)

Kjenner virkelig ikke til airedaleterrier faktisk. Men tror ikke jeg vil ha terrier, og ikke nappepels.

Skrevet
Godt poeng, de jeg vet av er veldig greie, men godt mulig at de ikke er gjennomsnittlig, det vet jeg ikke så mye om da jeg har litt begrenset erfaring. Med enklere så mente jeg vell egentlig litt 'mindre' hund. mindre aktivitetsnivå og mindre jakt osv, og ifht til AM og grønnlandshund er det nok mye mindre 'alvor' og samkjønnsagresjon, så vidt jeg vet.

De er nok litt "mindre hund", det er også min oppfatning.

og slåsskampene kan gi huller, men er nok ikke like "rå" som hvis to GLR eller AM virkelig braker sammen (har sett resultater av et sånt sammenstøt, på bilder).

Alle polarhundrasene er jo ganske "rå" i betydning "opprinnelige" og "uforandret" i mange av sine innstinkter. Og det har jo sine utfordringer. Største utfordringen på Siberians synes jeg selv er jaktinstinkt relaterte. Men de er dønn ærlige hunder med et tydelig språk - på godt og vondt, og det er noe som jeg liker :)

Her oppfatter jeg Samojeden som den "minst rå", kanskje fordi den også har en fortid som gjeter?

Men nå skal man ikke se bort ifra at jeg er litt "miljøskadd" ang utfordringene en Siberian faktisk gir i forhold til f.eks. en Vorsteh, som er en rase jeg aldri har vært noe nevneverdig borti. Tråden startet jo med hva er DIN perfekte familiehund, og da er jeg ikke det minste i tvil. For meg er det og blir det Siberian som er det jeg trives aller best med.

Skrevet

Samojed vel! Suveren familie- OG trekkhund! *titte bort på den hvite dotten som ligger i andre enden av stua, og nikke veldig enig med seg selv - på ingen måte inhabil*

Bare kanskje trene litt massemasse innkalling fra den er bitteliten, kanskje.. :innocent:

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Veldig glad for alle inspill, selv om jeg pr nuh ikke er nærmere rasevalg. :lol: Hørt litt ymse om eurasieren, så tror jeg legger den på hylla foreløpig.

Men sånn akkurat nå så syns jeg berner, husky eller samojed kanskje er det som er mest aktuelt. Kanskje samojeden blir mest en mellomting mellom berner og husky på en måte - lettere å ha løs enn husky, krever mindre en husky av fysisk aktivitet, men samtidig lettere enn berner og litt "mer" fart og sånt. Hmm.

Mulig jeg banner litt i kirka her, men har egentlig samojed noe mere fart enn en berner? De fleste jeg har kjent har holdt et veldig bedagelig tempo. Det er ikke en rase jeg ville valgt hvis jeg ønska en trekkhund med litt fart. Men det er vel større sannsynlighet for å få en hund som vil trekke framover uten noen som går forran med en samojed enn med en berner. Bernerne er liksom mere på tur sammen med deg enn forran deg. Pulken henger etter, så det er veldig greit. Men mange bernere trekker dårlig uten å ligge på pes. Selv om mange samojeder bare avles på utseende nå, så går det fint å finne samojeder som fortsatt vil fremover :) Tispene blir kanskje litt små for å trekke tung pulk, men en samojed hannhund høres ikke dumt ut? Stor sannsynlighet for at den blir båndhund da.

Skrevet
Mulig jeg banner litt i kirka her, men har egentlig samojed noe mere fart enn en berner? De fleste jeg har kjent har holdt et veldig bedagelig tempo. Det er ikke en rase jeg ville valgt hvis jeg ønska en trekkhund med litt fart. Men det er vel større sannsynlighet for å få en hund som vil trekke framover uten noen som går forran med en samojed enn med en berner. Bernerne er liksom mere på tur sammen med deg enn forran deg. Pulken henger etter, så det er veldig greit. Men mange bernere trekker dårlig uten å ligge på pes. Selv om mange samojeder bare avles på utseende nå, så går det fint å finne samojeder som fortsatt vil fremover :) Tispene blir kanskje litt små for å trekke tung pulk, men en samojed hannhund høres ikke dumt ut? Stor sannsynlighet for at den blir båndhund da.

Vil tro det er mer fart i samojeden enn berneren rett og slett fordi den er lettere. Men man har jo ingen garantier. Samojeden vi har på gården her har aldri vært noe trekkhund, men han har kraftig hd, som ble oppdaget sent, så jeg antar det er derfor. De to andre så hadde de en som var suveren, og en som var "grei nok". Men så tenker jeg at skal jeg ha samojed så går jeg etter noen som bruker dem, som foreksempel fanhvit. Om de vil selge til oss da :lol:

Skrevet
De er nok litt "mindre hund", det er også min oppfatning.

og slåsskampene kan gi huller, men er nok ikke like "rå" som hvis to GLR eller AM virkelig braker sammen (har sett resultater av et sånt sammenstøt, på bilder).

Alle polarhundrasene er jo ganske "rå" i betydning "opprinnelige" og "uforandret" i mange av sine innstinkter. Og det har jo sine utfordringer. Største utfordringen på Siberians synes jeg selv er jaktinstinkt relaterte. Men de er dønn ærlige hunder med et tydelig språk - på godt og vondt, og det er noe som jeg liker :)

Her oppfatter jeg Samojeden som den "minst rå", kanskje fordi den også har en fortid som gjeter?

Men nå skal man ikke se bort ifra at jeg er litt "miljøskadd" ang utfordringene en Siberian faktisk gir i forhold til f.eks. en Vorsteh, som er en rase jeg aldri har vært noe nevneverdig borti. Tråden startet jo med hva er DIN perfekte familiehund, og da er jeg ikke det minste i tvil. For meg er det og blir det Siberian som er det jeg trives aller best med.

Miljøskader må man regne med :P MIN rase er og blir malamute, det er den som står meg nermest og tror nok den kommer til og fortsette med det, MEN sånn bruksmessig så blir de for trege synes jeg, det samme gjelder også til en viss grad SH, men gode og herlige det er de alle. Jeg skal garantert ha polarhund igjen, men ikke enda, jeg må ha litt tid til og la de to forhenværende komme litt på avstand og oppleve litt fart og spenning, men før eller siden så dukker det nok opp en liten lo-dott igjen :)

Skrevet

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Ellers er jeg jo godt fornøyd med puddel, Storpuddel. Linda er et eksempel på gjennomsnitts-storpuddelen, vi pleier å si at hun er så snill og god at om noen hadde stikki fingeren på øyet og rørt inni øyehulen, så hadde det vært greit. Hun trenger bare å lange ut, og det er veldig greit når man ikke orker å gå så lange turer i den travle hverdagen. Likevel setter hun virkelig pris på å være ute på lange turer. Det er varierende hvor stor motor puddelen din får "utdelt", noen krever mer enn andre, men de fleste er godt fornøyd bare de har familien rundt seg :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg må si meg bittelitt enig og uenig med puddellover - vorsteher er fantastiske, fantastiske dyr, og jeg skulle så veldig gjerne hatt en strihåra sak igjen. Men de er nå engang fuglehunder, og plutselig kan det være du står der med en vilter og FANTASTISK gutt du elsker skikkelig høyt, men som du innser ikke får den riktige typen liv fordi meninga med livet for han er jakt, mens du ville ha en trekkhund.

Det er ikke så morsomt altså.



(Ja, jeg er litt bitter. Men bikkja har det bra enda han, han lever hos en rypejeger som lar han brukes til det han brenner for. Poenget mitt var at selv om du henter en fra trekklinjer så KAN det være du går på en kjip smell der når det gjelder bruksområde. Klart, dette kan skje med alle hunder man påtar seg, men..)

  • Like 1
Skrevet

Det er det jeg synes er rart (ref min kommentar tidligere). Jeg har ikke barn, liker å gå i fjellet og så videre, men allikevel har jeg f.eks ekskludert vorsteh pga for høyt akvtivitetsnivå for meg :P

Skrevet
Det er det jeg synes er rart (ref min kommentar tidligere). Jeg har ikke barn, liker å gå i fjellet og så videre, men allikevel har jeg f.eks ekskludert vorsteh pga for høyt akvtivitetsnivå for meg :P

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Skrevet
Jeg må si meg bittelitt enig og uenig med puddellover - vorsteher er fantastiske, fantastiske dyr, og jeg skulle så veldig gjerne hatt en strihåra sak igjen. Men de er nå engang fuglehunder, og plutselig kan det være du står der med en vilter og FANTASTISK gutt du elsker skikkelig høyt, men som du innser ikke får den riktige typen liv fordi meninga med livet for han er jakt, mens du ville ha en trekkhund.

Det er ikke så morsomt altså.

(Ja, jeg er litt bitter. Men bikkja har det bra enda han, han lever hos en rypejeger som lar han brukes til det han brenner for. Poenget mitt var at selv om du henter en fra trekklinjer så KAN det være du går på en kjip smell der når det gjelder bruksområde. Klart, dette kan skje med alle hunder man påtar seg, men..)

Dette har jeg hørt om flere ganger, og jeg klarer ikke helt og se det jeg, jeg skal ikke påstå noe, for det at ikke jeg kan se det for meg betyr jo ikke at det ikke er slik, men jeg må ærlig innrømme at jeg innbiller meg at alle hunder kan ha et fint liv uten og gjøre akkurat det de er avla for, men forutsatt at de får et rikt liv med fysisk og mental stimuli. At en hund kan kreve mer enn man hadde forutsett og mer enn hva man kan gi den derimot er noe annet.

Skrevet

Sånn for å poengtere det, jeg har mast på bonden om at han må begynne å jakte fugl, fordi jeg ønsker meg vorseth :lol: Men tror den utgår i første omgang.

Men moro å høre andres erfaringer om dem da, jeg kjenner dem bare fra kennel, der vi hadde to korthårede og to strihårede inne for langtidspass, de to strihårede damene var forholdsvis rolige og greie, mens guttaboys var helt ekstreme. Eiern sa det også at det var MYE hund.

Skrevet
Vil tro det er mer fart i samojeden enn berneren rett og slett fordi den er lettere. Men man har jo ingen garantier. Samojeden vi har på gården her har aldri vært noe trekkhund, men han har kraftig hd, som ble oppdaget sent, så jeg antar det er derfor. De to andre så hadde de en som var suveren, og en som var "grei nok". Men så tenker jeg at skal jeg ha samojed så går jeg etter noen som bruker dem, som foreksempel fanhvit. Om de vil selge til oss da :lol:

Nå kan jeg bare sammenlikne hoffe (som er lettere enn berner) og samojed, og samojeden går fortere ja. Ingen husky-fart, men.. de har høyere trivselsfart en det hoffen min har.

Min Coda, samojed på 4 år, har hd grad D med forkalkninger- jobber like godt som de andre. Han er jo ung enda, så skal ikke si hvordan han blir etter hvert som han blir eldre, men hodet vil og skal fremover!

Du vil kunne finne både "grei nok", den som ikke trekker, og den som trekker som en helt i alle leire, men det er helt klart mye større sjangs for en brukandes hund om du kjøper fra noen som er opptatt av at hundene skal ville jobbe, og bruker hundene sine. Men det forstår du jo :) Bare å ta en tur innom om du vil hilse på de hvite om du kjører nordover :)

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

  • Like 2
Skrevet

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Den perfekte familiehunden for meg er selvsagt irsk setter. :heart:

Jeg synes ikke at samojed høres så dumt ut. Den bør jo fungere fint som trekkhund. Hadde det ikke vært for størrelse og bjeffing og slikt, så ville jeg foreslått buhund. :heart:

Skrevet
Det er det jeg synes er rart (ref min kommentar tidligere). Jeg har ikke barn, liker å gå i fjellet og så videre, men allikevel har jeg f.eks ekskludert vorsteh pga for høyt akvtivitetsnivå for meg :P

Jeg vet ikke om det er aktivitetsnivået direkte da - han krevde mye, men det var jo fullt overkommelig. Vi kløva, sykla, og snørekjørte masse, og hadde det topp sammen, men det gikk jo mye på bekostning av andre ting. :)

Dette har jeg hørt om flere ganger, og jeg klarer ikke helt og se det jeg, jeg skal ikke påstå noe, for det at ikke jeg kan se det for meg betyr jo ikke at det ikke er slik, men jeg må ærlig innrømme at jeg innbiller meg at alle hunder kan ha et fint liv uten og gjøre akkurat det de er avla for, men forutsatt at de får et rikt liv med fysisk og mental stimuli. At en hund kan kreve mer enn man hadde forutsett og mer enn hva man kan gi den derimot er noe annet.

Tja, altså. Det er vel hva man legger i det? Birk hadde det flott hos meg, og hadde ikke stressproblemer/lyd/osv. For MIN del var det ett valg jeg tok da jeg fikk sett han "in action", og så FORSKJELLEN på hverdagslivet hos meg og jakta med søskenbarnet mitt. Fint liv hos meg < fantastisk liv hos søskenbarnet. Jeg hadde liten interesse i jakt selv, så det bli til at han overtok bikkja med tid og stunder. Det var trist, men til syvende og sist tror jeg vi begge ble lykkeligere av det, SELV OM vi kunne hatt det fint sammen også.

Det er litt som huskyer - det finnes de som aldri trekker, men lever på båndturer og leketreff og jeg tror de stort sett har det skikkelig fint, jeg. Men jeg synes, personlig, det er noe spesielt med gleden de faktisk får av å trekke, både for min del og deres del. (Obs obs: gjelder ikke alle huskyer, veit det finnes unntak.)

(Klargjøring: Ja, han krevde mye. Ja, det VAR mer enn jeg trodde. Det var også overkommelig, og ikke hovedgrunnen til at jeg omplasserte, men jeg vil ikke anbefale rasen til en småbarnsfamilie som ikke er klar for å legge MYE energi i trening. )

Edit: la til noe.

Skrevet
Nå kan jeg bare sammenlikne hoffe (som er lettere enn berner) og samojed, og samojeden går fortere ja. Ingen husky-fart, men.. de har høyere trivselsfart en det hoffen min har.

Min Coda, samojed på 4 år, har hd grad D med forkalkninger- jobber like godt som de andre. Han er jo ung enda, så skal ikke si hvordan han blir etter hvert som han blir eldre, men hodet vil og skal fremover!

Du vil kunne finne både "grei nok", den som ikke trekker, og den som trekker som en helt i alle leire, men det er helt klart mye større sjangs for en brukandes hund om du kjøper fra noen som er opptatt av at hundene skal ville jobbe, og bruker hundene sine. Men det forstår du jo :) Bare å ta en tur innom om du vil hilse på de hvite om du kjører nordover :)

Skal absolutt få tatt en tur for å hilse på dine om vi lander på samojed, eller ender med å vippe mellom den og en annen rase. Da er jeg redd bonden blir solgt da, og kan hende vi må ha flere enn en, spesielt om han får være med å kjøre en tur. :lol:

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Åh inn i granskauen da! :o Stakkars Fenris! Trodde Snufsern hadde dårlig pels jeg, men hun får kun kladder i nullføre og skikkelig kram snø. Er den for våt så henger den ikke, og er detkaldere enn 0 så henger det heller ikke.

Skrevet
Skal absolutt få tatt en tur for å hilse på dine om vi lander på samojed, eller ender med å vippe mellom den og en annen rase. Da er jeg redd bonden blir solgt da, og kan hende vi må ha flere enn en, spesielt om han får være med å kjøre en tur. :lol:

Åh inn i granskauen da! :o Stakkars Fenris! Trodde Snufsern hadde dårlig pels jeg, men hun får kun kladder i nullføre og skikkelig kram snø. Er den for våt så henger den ikke, og er detkaldere enn 0 så henger det heller ikke.

HIhi- det var hva de advarte meg mot når jeg hentet min første hvite, det er fort gjort at det blir fler av de :P

ja den er ILLE Fenrispelsen :hmm:

Skrevet
Herregud! Jeg skjønner ikke hvilken del av kroppen jeg ser bilde av engang jeg. :lol:

Helt drøyt. En problemstilling jeg aldri har tenkt over engang må jeg innrømme, men så har jo alle mine hatt så kort pels som det bare går an.

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Ja, du må nok kle på den når det er kaldt. Og du kan ikke regne med at den er den perfekte kandidat til latskapslufting på hundejordet, men til gjengjeld får man så utrolig mye annet.

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

Ja en sånn hund vil jeg ha. :wub:

Skrevet
Jeg vet ikke om det er aktivitetsnivået direkte da - han krevde mye, men det var jo fullt overkommelig. Vi kløva, sykla, og snørekjørte masse, og hadde det topp sammen, men det gikk jo mye på bekostning av andre ting. :)

Tja, altså. Det er vel hva man legger i det? Birk hadde det flott hos meg, og hadde ikke stressproblemer/lyd/osv. For MIN del var det ett valg jeg tok da jeg fikk sett han "in action", og så FORSKJELLEN på hverdagslivet hos meg og jakta med søskenbarnet mitt. Fint liv hos meg < fantastisk liv hos søskenbarnet. Jeg hadde liten interesse i jakt selv, så det bli til at han overtok bikkja med tid og stunder. Det var trist, men til syvende og sist tror jeg vi begge ble lykkeligere av det, SELV OM vi kunne hatt det fint sammen også.

Det er litt som huskyer - det finnes de som aldri trekker, men lever på båndturer og leketreff og jeg tror de stort sett har det skikkelig fint, jeg. Men jeg synes, personlig, det er noe spesielt med gleden de faktisk får av å trekke, både for min del og deres del. (Obs obs: gjelder ikke alle huskyer, veit det finnes unntak.)

(Klargjøring: Ja, han krevde mye. Ja, det VAR mer enn jeg trodde. Det var også overkommelig, og ikke hovedgrunnen til at jeg omplasserte, men jeg vil ikke anbefale rasen til en småbarnsfamilie som ikke er klar for å legge MYE energi i trening. )

Edit: la til noe.

Da er vi sikkert ganske enige tror jeg, jeg tenkte ikke egentlig på en enkelt rase, men generellt det og ikke bli brukt til det de er avlet til. At vorsteh blir for mye kan godt hende, de krever absolutt sitt, poenget var bare at jeg sliter litt med og skjønne at en fugle hund kan være fornøyd uten jakt osv, men jeg forstår hva du mener, og er ikke uenig, men jeg tror vi bare gir det litt forskjellig mening kanskje :)

  • Like 1
Skrevet
Da er vi sikkert ganske enige tror jeg, jeg tenkte ikke egentlig på en enkelt rase, men generellt det og ikke bli brukt til det de er avlet til. At vorsteh blir for mye kan godt hende, de krever absolutt sitt, poenget var bare at jeg sliter litt med og skjønne at en fugle hund kan være fornøyd uten jakt osv, men jeg forstår hva du mener, og er ikke uenig, men jeg tror vi bare gir det litt forskjellig mening kanskje :)

Det kan godt være! Jeg ser jo absolutt at f.eks BC'er lever fullkomne liv uten å måtte gjete - og har møtt mange som synes ball er (tilsynelatende iallefall) like morro som sau. Min egen må jo pent klare seg uten for eksempel, men jeg synes ikke hun lever ett fattig liv av den grunn. Hun elsker det meste, og da er det ganske lett å finne ting for oss å gjøre.

Og det er jo mange fuglehunder der ute som klarer seg flott uten jakt, men det er noe med enkelte individer hvor du formelig SER lyset gå opp for dem. "Dette. Det er DETTE jeg er født til." Nå menneskeliggjør jeg bikkja som bare det, haha, men du skjønner sikkert hvor jeg vil hen. :)

  • Like 1
Skrevet
Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Oi HALP!

Er glad jeg endte med en lapphund med tydeligvis god pelskvalitet uten å tenke over det i det hele tatt. Han kladdet endel i nullføre forrige vinter, men da hadde han jo fortsatt valpepels. Nå har det vært minimalt. Takk og lov. Stakkars lille snøballhund! Samboer trodde ikke på meg når jeg sa det var en hund med snø i pelsen det var bilde av :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...