Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Recommended Posts

Skrevet
Ja, klart man skal drømme! Det er jo bare kos og artig. :)

Hva skjer med Kahlo om to dager??

Skjer ikkeno med kahlo om to dager, men det var på nippet her at hun måtte få slippe. Jeg kom hjem fra sykehuset til en hund som var helt hinsides av stress. :( Dro til vet. etter en uke fordi jeg tenkte hun trengte tid på å få meg tilbake om det var det som var problemet, og knakk jo sammen bare jeg skulle begynne å forklare - hun fikk siste sprøyte cartrophen den dagen jeg dro til sykehuset og jeg var borte i 6 dager. Så vet. ville vi skulle sjekke litt mer før jeg tok en avgjørelse - helt sikkert fordi jeg var helt knust. Og vi fant uvi, og at hun har "noe" i buken. Hva det nå enn er i buken slår ikke ut på blodprøver, så hva det er vet vi ikke.

Nå går hun på en hestekur antibiotika, og fikk beskjed om at de burde få henne til å stresse ned innen et par dager om det kun var uvi'en som plaget henne, og om hun ikke gjorde det, så skulle jeg kjøre på med onsior selv om hun har cartrophenen i kroppen, rett og slett fordi cartrophen kun virker på skjelettet, og om det er andre ting som er vondt, så vil ikke det ha noe særlig effekt uansett. Så nå går hun fremdeles på antibiotika og 40mg onsior til dagen, og brått kjenner jeg hunden min igjen. Hun er fremdeles litt over normalen i stress, skal ri endel på lukisen, men hun er tilsnakkendes og 95% av dagen så er hun rolig og glad. Så hun er med oss enda, og blir nok med oss noen uker/mnd til, alt etter hvor lenge det funker med onsior uten å ta kverken på nyrer/lever...

Det positive oppi her er at cartrophenen har hjulpet på bakbeina. Hun er bedre i bevegelsene ute, og det tar lengre tid før jeg ser at hun blir påvirket ute. Nå er vi ikke allverdens mye ute om dagen siden jeg er dårlig, men sånn som ting er nå, så tror jeg hun er tilnærmet smertefri.

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Skrevet
Hva me entlebucher da? Eller den tredje som jeg aldri husker navnet på :P

Den ene er jo større enn berner, bare korthåra, og den andre kan jeg nada nix om. :lol: Men jeg ønsker meg ikke en sjelden rase, jeg vil ha valgmuligheter til linjer og oppdrettere. *sær*

Skrevet
Skjer ikkeno med kahlo om to dager, men det var på nippet her at hun måtte få slippe. Jeg kom hjem fra sykehuset til en hund som var helt hinsides av stress. :( Dro til vet. etter en uke fordi jeg tenkte hun trengte tid på å få meg tilbake om det var det som var problemet, og knakk jo sammen bare jeg skulle begynne å forklare - hun fikk siste sprøyte cartrophen den dagen jeg dro til sykehuset og jeg var borte i 6 dager. Så vet. ville vi skulle sjekke litt mer før jeg tok en avgjørelse - helt sikkert fordi jeg var helt knust. Og vi fant uvi, og at hun har "noe" i buken. Hva det nå enn er i buken slår ikke ut på blodprøver, så hva det er vet vi ikke.

Nå går hun på en hestekur antibiotika, og fikk beskjed om at de burde få henne til å stresse ned innen et par dager om det kun var uvi'en som plaget henne, og om hun ikke gjorde det, så skulle jeg kjøre på med onsior selv om hun har cartrophenen i kroppen, rett og slett fordi cartrophen kun virker på skjelettet, og om det er andre ting som er vondt, så vil ikke det ha noe særlig effekt uansett. Så nå går hun fremdeles på antibiotika og 40mg onsior til dagen, og brått kjenner jeg hunden min igjen. Hun er fremdeles litt over normalen i stress, skal ri endel på lukisen, men hun er tilsnakkendes og 95% av dagen så er hun rolig og glad. Så hun er med oss enda, og blir nok med oss noen uker/mnd til, alt etter hvor lenge det funker med onsior uten å ta kverken på nyrer/lever...

Det positive oppi her er at cartrophenen har hjulpet på bakbeina. Hun er bedre i bevegelsene ute, og det tar lengre tid før jeg ser at hun blir påvirket ute. Nå er vi ikke allverdens mye ute om dagen siden jeg er dårlig, men sånn som ting er nå, så tror jeg hun er tilnærmet smertefri.

Goddammit! I'm so freaking sorry. :( Jeg håper dere kommer til bunns i det og får fikset opp i hva som lurer i buken, og i mellomtiden må du kose deg ihjel med "frisk" Kahlo!

Skrevet
Hva me entlebucher da? Eller den tredje som jeg aldri husker navnet på :P

Den ene er jo større enn berner, bare korthåra, og den andre kan jeg nada nix om. :lol: Men jeg ønsker meg ikke en sjelden rase, jeg vil ha valgmuligheter til linjer og oppdrettere. *sær*

Er den ene større? Jeg har fått for meg at begge var mindre jeg.. :blink:

*tuslet stille ut av tråden*

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Goddammit! I'm so freaking sorry. :( Jeg håper dere kommer til bunns i det og får fikset opp i hva som lurer i buken, og i mellomtiden må du kose deg ihjel med "frisk" Kahlo!

Hun har såpass mye "greier" i kroppen uansett, så det er grenser for hvor mye vi kan gjøre for henne uansett, men hun skal hvertfall ikke gå å ha vondt. Og for første gang i mitt hundeliv måtte jeg ta hensyn til meg selv, jeg hadde rett og slett ikke taklet å miste henne da vi var hos vet. Det tror jeg vet. skjønte innmari godt. Så vi balanserer på en knivsegg med hva som er forsvarlig å la henne gå gjennom.

Er den ene større? Jeg har fått for meg at begge var mindre jeg.. :blink:

*tuslet stille ut av tråden*

Sent from my GT-I9100

Har hilst på den ene ja, og den er definitivt ikke mindre. Men flotte hunder det og. :D Ingen grunn til å rømme tråden fordeomda!

Skrevet
Goddammit! I'm so freaking sorry. :( Jeg håper dere kommer til bunns i det og får fikset opp i hva som lurer i buken, og i mellomtiden må du kose deg ihjel med "frisk" Kahlo!

Hun har såpass mye "greier" i kroppen uansett, så det er grenser for hvor mye vi kan gjøre for henne uansett, men hun skal hvertfall ikke gå å ha vondt. Og for første gang i mitt hundeliv måtte jeg ta hensyn til meg selv, jeg hadde rett og slett ikke taklet å miste henne da vi var hos vet. Det tror jeg vet. skjønte innmari godt. Så vi balanserer på en knivsegg med hva som er forsvarlig å la henne gå gjennom.

Er den ene større? Jeg har fått for meg at begge var mindre jeg.. :blink:

*tuslet stille ut av tråden*

Sent from my GT-I9100

Har hilst på den ene ja, og den er definitivt ikke mindre. Men flotte hunder det og. :D Ingen grunn til å rømme tråden fordeomda!

Jeg har også snuset på rasene, så derfor litt overrasket.

Picard da? :P

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Det har kommet så mange svar siden sist at jeg rakk ikke lese alt så vet ikke om noen har vært før meg, men jeg ville vært langt mer 'bekymret' for og ha en AH i hus om du er redd for at jakt golden og vorsteh skal bli overkill.. Det finnes så klart mange variasjoner av AH, men jeg har vært borti flere som er spik spenna gæærn og løper til de spyr rett og slett også løper de videre og fortsatt er de ikke slitne på den måten at de kan være i ro/slappe av inne, og dette er hunder oppvokst i familiemiljø ikke på en kennel. Og i en så bredspektret rase så kan det være vanskelig og vite hva du får. Jaktinnstinkt er også sterkt i mange noe du slipper så mye av på en golden og på en helt annen måte enn vorsteh. Og det er grunnen til at jeg setter vorsteh forran AH om jeg skal ha meg tur/familiehund. Ikke noe galt med AH, men de kan være utrolig kravstore.

Skrevet
Picard da? :pHeller ikke her er det vel akkurat flust av oppdrettere og individer å sjekke ut? :lol:

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

I norge er det vel ca 4-5 stk, alle av samme linjer. Så her er det ikke mye, men i sverige er del en del mer hvis jeg husker riktig :)

Sent from my GT-I9100

Guest Snusmumrikk
Skrevet
*Peke nese* :D

Ja, pelsen har veldig mye å si. Jeg merket det godt da jeg klippet ned Babs - DA frøs hun på beina og fikk sår på potene for første gang i sitt liv, liksom :).

Ja, det er klart det er en fare for det. Jeg har jo forsåvidt en hund som er båndhund veldig mye, både sommer og vinter, om sommeren pga sau, om vinteren fordi jeg ikke har veldig lyst til at han skal ha nærkontakt med elgen han er litt ivrig på *ler*. Men for meg er det jo ikke et problem sånn sett. Han får den trimmen og aktiviteten han trenger i bånd, han. Jeg har jo forøvrig ikke utehund, så problemet om han stikker dersom han er løs ute på gården har jeg jo ikke, siden han alltid er inne med meg :).

Også vil en berner eller tilsvarende tung raser kanskje ikke ha den utholdenheten over lange strekninger som litt lettere raser, tenker jeg (jeg ser ikke for meg en berner, nuffe el l holde et passe trav i flere km egentlig - men jeg har jo ingen erfaring med dem på den måten, så jeg bør kanskje ikke uttale meg :lol:). Jeg er vel også sett retrievere som overhodet ikke evner å trekke, selv ikke med andre som agn foran, så det er jo ikke gitt å få en hund som ønsker å trekke selv om den er lettere :).

Det kommer jo an på hva man er ute etter da. I utgangspunktet forsto jeg det som om raksha var ute etter en stødig familiehund som kunne være aktiv turhund, trekke pulk og trekke litt på ski. Og det passer bernern utmerket til. Er det snakk om å snørekjøre i høyt tempo over lang tid, så bør hun se på andre raser istede (jeg ville valgt AH, men de er ganske mye mere krevende hunder i forhold til aktivitet i hverdagen). Nyttårshelga var jeg på fjellet med familien og bernern deres. Hun holdt greit tempo på ei mils snørekjøringstur med meg og hunden min forran. Hun holdt ikke samme høye travtempo som terven og hun var skikkelig sliten etterpå, men så får hun bare en halvtimes rusletur hver dag som eneste morsjon i hverdagen, og da syns jeg ikke man kan forvente mer av noen hund. Men hun er ingen god snørekjøringshund uten noen forran. Har ikke prøvd pulk med henne, men bernern jeg hadde var fin på det lille hun fikk trekke pulk. Da er tempoet roligere og det går gjevnt og trutt lenge. Hun var heller ikke supergira på å løpe forran uten å ligge etter noen, og hun var for treig for meg, men en fin turhund og familiehund.

Det er bare fordi de blir himla tunge oppå snøen. :)

De veier jo omtrent det samme som en malamute, og ja, noen ganger går de gjennom snøen der en lettere hund ville gått oppå. Min berner veide 38 kg, foreldrene mine sin veier 42 og burde veid et par-tre kg mindre.

Er den ene større? Jeg har fått for meg at begge var mindre jeg.. :blink:.

*tuslet stille ut av tråden*

Sent from my GT-I9100

Det er fire sennenhunder. Berner og grosser som er store og entbulcer og appenzeller som er mindre (skjekk opp hvordan de to siste staves, litt usikker).

Skrevet
*klipp*

Det er fire sennenhunder. Berner og grosser som er store og entbulcer og appenzeller som er mindre (skjekk opp hvordan de to siste staves, litt usikker).

haha da hadde jeg ikke rota alikevel, fordi jeg kom ikke på grosser :P Så da var de to jeg mente mindre :aww::P

Skrevet

Jeg vokste opp med en golden og en berner.

Berneren var flott å ha med på skiturer. Han frøs aldri og fungerte bra om vinteren, men pelsen fikk snøballer ved nullgrader, også innimellom potene.

Vår hadde store labber ifht kroppsvekt, så han gikk greit på snøen. Han kunne gå løst overalt.

Det som trekker ned: Lite fart i trekkinga og pels som kladder innimellom (men altså, det er jo kun de med polarpels som aldri kladder.)

Golden hadde vi da jeg var baby til jeg var 6-7 år. Vi fikk han som omplasseringshund fra noen som hadde fått allergi. Han var ferdig trent og hadde konkurrert i lydighet, så det var mye vilje der. Han trakk meg og søsteren min i pulken da han var yngre. Det gikk fort. :) Han kunne også alltid gå løs.

Lik pels som berneren bortsett fra at den isolerer dårligere.

Skrevet

Jeg tenker golden jeg <3 Min absolutt drømme familiehund er boxeren, hadde det ikke vært for den førdømte helsa. Jeg føler ikke jeg får så mye innblikk i hvor mye aktivitet du vil gi, bare mindre enn en risen krever. Og jeg vil tro en jaktgolden krever mindre enn det? Personlig liker jeg golden bedre enn flat, sistnevnte er så vimsete :P

Skrevet
Jeg har også snuset på rasene, så derfor litt overrasket.

Picard da? :P

Sent from my GT-I9100

Picarden - basert kun på utseende :wub: !

Heller ikke her er det vel akkurat flust av oppdrettere og individer å sjekke ut? :lol:

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

Men ja, er ikke så mange...

Det har kommet så mange svar siden sist at jeg rakk ikke lese alt så vet ikke om noen har vært før meg, men jeg ville vært langt mer 'bekymret' for og ha en AH i hus om du er redd for at jakt golden og vorsteh skal bli overkill.. Det finnes så klart mange variasjoner av AH, men jeg har vært borti flere som er spik spenna gæærn og løper til de spyr rett og slett også løper de videre og fortsatt er de ikke slitne på den måten at de kan være i ro/slappe av inne, og dette er hunder oppvokst i familiemiljø ikke på en kennel. Og i en så bredspektret rase så kan det være vanskelig og vite hva du får. Jaktinnstinkt er også sterkt i mange noe du slipper så mye av på en golden og på en helt annen måte enn vorsteh. Og det er grunnen til at jeg setter vorsteh forran AH om jeg skal ha meg tur/familiehund. Ikke noe galt med AH, men de kan være utrolig kravstore.

Det er absolutt noe å ta med seg ja.

Det kommer jo an på hva man er ute etter da. I utgangspunktet forsto jeg det som om raksha var ute etter en stødig familiehund som kunne være aktiv turhund, trekke pulk og trekke litt på ski. Og det passer bernern utmerket til. Er det snakk om å snørekjøre i høyt tempo over lang tid, så bør hun se på andre raser istede (jeg ville valgt AH, men de er ganske mye mere krevende hunder i forhold til aktivitet i hverdagen). Nyttårshelga var jeg på fjellet med familien og bernern deres. Hun holdt greit tempo på ei mils snørekjøringstur med meg og hunden min forran. Hun holdt ikke samme høye travtempo som terven og hun var skikkelig sliten etterpå, men så får hun bare en halvtimes rusletur hver dag som eneste morsjon i hverdagen, og da syns jeg ikke man kan forvente mer av noen hund. Men hun er ingen god snørekjøringshund uten noen forran. Har ikke prøvd pulk med henne, men bernern jeg hadde var fin på det lille hun fikk trekke pulk. Da er tempoet roligere og det går gjevnt og trutt lenge. Hun var heller ikke supergira på å løpe forran uten å ligge etter noen, og hun var for treig for meg, men en fin turhund og familiehund.

Ja altså - bonden ønsker seg en ordentlig trekkhund, men for meg er ikke det SÅ viktig. Så lenge den kan trekke pulk og litt på ski. Men så er det hvem som kommer til å ha hovedansvaret for hunden, og det faller nok mest på meg med tanke på hverdagene. Så om han vil ha husy enten sibbe eller alaskan, så tror jeg han må love den lange sykkelturer 2-3 dager i uka når det ikke er skiføre og like mye skiturer. Jeg har jo med salukien når jeg kjører ponni, og kan sikkert ha med en hund til, uten problem, men jeg vet ikke om jeg vil binde meg til en hund som krever lange kjøre/sykkelturer flere ganger i uka.

De veier jo omtrent det samme som en malamute, og ja, noen ganger går de gjennom snøen der en lettere hund ville gått oppå. Min berner veide 38 kg, foreldrene mine sin veier 42 og burde veid et par-tre kg mindre.

Har intrykk av at det ikke er så mange som er over 40?

Det er fire sennenhunder. Berner og grosser som er store og entbulcer og appenzeller som er mindre (skjekk opp hvordan de to siste staves, litt usikker).

Sånn var det ja, jeg har hilst på grosser og berner. :)

Noen som kjenner til eurasier? Kan de sammenlignes med samojed? eller berner? Står jo at de ikke skal ha noe særlig jaktinstinkt, og da er vel heller ikke trekkegenskapene på topp. Hmh.

Skrevet
Jeg tenker golden jeg <3 Min absolutt drømme familiehund er boxeren, hadde det ikke vært for den førdømte helsa. Jeg føler ikke jeg får så mye innblikk i hvor mye aktivitet du vil gi, bare mindre enn en risen krever. Og jeg vil tro en jaktgolden krever mindre enn det? Personlig liker jeg golden bedre enn flat, sistnevnte er så vimsete :P

Riesen krever ikke så skrekkelig mye aktivitet - så lenge den får være med på alt. Men den er veldig "mye" hund - og krever trening og kan være et ******* i oppveksten, de kan ha mye skarphet i seg og ja i det heletatt. Det er vel hele pakka med riesen jeg elsker, men samtidig ikke ser for meg at jeg orker sammen med en baby/smårolling.

Skrevet
Picarden - basert kun på utseende :wub: !

Men ja, er ikke så mange...

Det er absolutt noe å ta med seg ja.

Ja altså - bonden ønsker seg en ordentlig trekkhund, men for meg er ikke det SÅ viktig. Så lenge den kan trekke pulk og litt på ski. Men så er det hvem som kommer til å ha hovedansvaret for hunden, og det faller nok mest på meg med tanke på hverdagene. Så om han vil ha husy enten sibbe eller alaskan, så tror jeg han må love den lange sykkelturer 2-3 dager i uka når det ikke er skiføre og like mye skiturer. Jeg har jo med salukien når jeg kjører ponni, og kan sikkert ha med en hund til, uten problem, men jeg vet ikke om jeg vil binde meg til en hund som krever lange kjøre/sykkelturer flere ganger i uka.

Har intrykk av at det ikke er så mange som er over 40?

Sånn var det ja, jeg har hilst på grosser og berner. :)

Noen som kjenner til eurasier? Kan de sammenlignes med samojed? eller berner? Står jo at de ikke skal ha noe særlig jaktinstinkt, og da er vel heller ikke trekkegenskapene på topp. Hmh.

Jeg har litt erfaring med eurasier, mye enklere enn polarhundene, men også en del mindre aktivitetsbehov og arbeidskapasitet og litt dårligere pelskvalitet (trenger mere stell og kladder i rett føre). Men trivelige hunder.

Skrevet
Jeg har litt erfaring med eurasier, mye enklere enn polarhundene, men også en del mindre aktivitetsbehov og arbeidskapasitet og litt dårligere pelskvalitet (trenger mere stell og kladder i rett føre). Men trivelige hunder.

Oki, takk! Kan kanskje være verd å se på.

Tenker jeg skal gi Bonden noen alternativer til raser rett og slett, så kan han få velge - og dermed få litt mer ansvar :lol: Han syns det er kjempetrist at ikke snusern kan være med på ski og sykkelturer. Salukien kan jo, men er begrenset med trekk i slike pinnedyr, selv om han selv tror han trekker hele lasset alene. :lol:

Skrevet

Eurasier er dritkjedelig, imo :P søskenebarnet mitt har en. Mindre enn labradoren min også, bare pelsen gjør den større...:P

Skrevet
Er den ene større? Jeg har fått for meg at begge var mindre jeg.. :blink:

*tuslet stille ut av tråden*

Sent from my GT-I9100

Det er 4 så dere har rett begge to ;)

Grosser Sennenhund er større (høyere i alle fall, men kanskje litt spinklere?)

Entlebucher Sennenhund og Apenzeller Sennenhund er begge mindre ;)

Skrevet
Den perfekte hunden er i mine øyne uten tvil Storpuddel. Spesifikt: Hvit Storpuddel hann.

Ja, at jeg kunne glemme den. Tror det er en undervurdert rase. Kunne den vært noe for deg tror du? Hadde godt kunne tenkt meg storpuddel selv:)

Skrevet
Jeg har litt erfaring med eurasier, mye enklere enn polarhundene, men også en del mindre aktivitetsbehov og arbeidskapasitet og litt dårligere pelskvalitet (trenger mere stell og kladder i rett føre). Men trivelige hunder.

Spørs hvordan enklere du mener da, for de Eurasierene jeg har vært borti ville jeg ikke sagt var enklere enn Siberians. Litt mer lettdresserte ja, men samtidig litt for mye "chow chow" i gemyttet for min smak. Litt vanskelig å si akkurat HVA det er med de, men samkjønnsagressjon mellom hanner er i alle fall ikke helt uvanlig har jeg hørt av flere med rasen + selvopplevd.

Men de krever jo mindre da, og er nok mer passende for "folk flest" enn en polarhund. Selv om jeg synes det er til dels store forskjeller mellom de polare rasene. Jeg kunne aldri tenkt meg AM eller GRL for meg er de litt "for mye". Men som sagt, dette er mine preferanser. Raksha kan ha helt andre. Ut fra det jeg har lest så langt synes jeg en Samojed høres bra ut. Lettere å få "kan ha løs" Samojed enn Siberian i alle fall (som nok i snitt er den vanskeligste av de 4 polarhundene på akkurat det området)

Skrevet

Veldig glad for alle inspill, selv om jeg pr nuh ikke er nærmere rasevalg. :lol: Hørt litt ymse om eurasieren, så tror jeg legger den på hylla foreløpig.

Men sånn akkurat nå så syns jeg berner, husky eller samojed kanskje er det som er mest aktuelt. Kanskje samojeden blir mest en mellomting mellom berner og husky på en måte - lettere å ha løs enn husky, krever mindre en husky av fysisk aktivitet, men samtidig lettere enn berner og litt "mer" fart og sånt. Hmm.

  • Like 1
Skrevet
Men jeg ønsker meg ikke en sjelden rase, jeg vil ha valgmuligheter til linjer og oppdrettere. *sær*

Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Heller ikke her er det vel akkurat flust av oppdrettere og individer å sjekke ut? :lol:

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

I norge er det vel ca 4-5 stk, alle av samme linjer. Så her er det ikke mye, men i sverige er del en del mer hvis jeg husker riktig :)

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Noen som kjenner til eurasier? Kan de sammenlignes med samojed? eller berner? Står jo at de ikke skal ha noe særlig jaktinstinkt, og da er vel heller ikke trekkegenskapene på topp. Hmh.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...