Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplimentsutfordring!


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uææ! Jeg skal henge meg på, men kjenner jeg gruer meg Kanskje jeg skal fortelle jordmoren min at jeg synes hun er flink i jobben sin og jeg føler meg avslappet etter å ha vært der? Sikkert fint å få

Når vi snakker om komplimenter damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei.

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :) Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff ei jente med kooiker på standen vår på D4A i år. Hun kjente noen av de andre fra før så hun slo seg ned og skravlet med oss. Jeg hadde aldri sett eller hørt om henne før, men etter å ha sagt hei kunne jeg ikke dy meg mer. Jeg måtte bare uttrykke hvor fantastisk flott hår hun hadde.

Langt, bølget og tykt, orange hår i flette ned på den ene siden. Superfint!

Jeg håpet at det var ekte farge, fordi det kunne det ha vært, men det er så sjeldent man ser så sjansen var vel heller liten. Det var farget, men dog. Hun hadde virkelig funnet riktig farge og samtidig ha så fint hår.

Så, jeg kan visst jeg også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg får en del komplimenter på jobben av kunder for god service og det er kjempe koselig synes jeg :) Skulle jo bare mangle da når man faktisk jobber i servicebransjen tenker jeg :P

Eller gi komplimenter. Ja, jeg har begynt å gjøre det mer og mer i det siste. Jeg har alltid vært en person som har vanskeligheter med å snakke med nye mennesker, men etter jeg begynte å jobbe i et yrke hvor man faktisk må snakke med folk så har jeg kommet mer og mer ut av skallet mitt og også funnet ut at det er faktisk ikke så vanskelig eller farlig å snakke med folk eller gi komplimenter.

Det kom en dame inn på jobben en dag og hun hadde på seg en skikkelig rå kjole! Og jeg bare måtte kommentere det kjente deg. "Unnskyld, men jeg må bare få si det. Den kjolen der var utrolig stilig og den satt kjempefint på deg!" I think I made her day :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da :D . Ja takk begge deler, hehe..

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

Haha. Sånn responderer jeg ofte også. Som om jeg nesten blir desperat etter å overbevise om at noe ikke er så bra som det virker som. Feks sa en person til meg her om dagen at jeg var så flink som tok 4 eksamner på ei uke selv om babyen straks kommer. Det er jo ikke såå kleint, egentlig. Allikevel måtte jeg ta meg selv i kommentarer som "Åh, men du skulle SETT den rotete leiligheten vår" blabla. Hvorfor kunne jeg ikke bare takket pent, liksom :lol:

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :)Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

I Norge, mener du? ;-)

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Du blir... irritert når noen prøver å være hyggelige/snille? :huh:

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde :)

Det er helt sant. Har jobba litt på butikk, bensinstasjon, o.l. og sånt gjør virkelig dagen ofte. Og som du sier, spesielt om man allerede har hatt en møkkakunde!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Det var da voldsomt.. Jeg har alltid hørt at norske kvinner ikke kan ta imot komplimenter, men dette må da være å ta det til et nytt nivå :lol: Om man gir komplimenter til en man ikke kjenner ser jeg vel egentlig ikke hvordan smisk spiller inn; smisking er noe som blir gjort for å oppnå noe, og jeg kan ikke helt se hvilken fordel man skal få av å smiske med en person man aldri har sett før og kanskje aldri ser igjen. Og når det gjelder venner så har jeg ihvertfall aldri følt at jeg må innynde meg, sier jeg noe positivt er det fordi jeg mener det ;) Av og til er folk hyggelige bare for å være hyggelige, og for min del blir jeg bare glad av det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan legge ut en beskrivelse av hvordan du ser ut Debbie, sånn at ingen av oss kommer med en patetisk, irriterende, smiskende kommentar om at vi f. eks syns du har skikkelig fint hår :lol: .

Edit: Eliandrea sa det bra. Noen ganger er det positivt å si det man tenker, man trenger ikke nødvendigvis ha en baktanke med det..

Nordmenn er jo generelt elendige på å ta imot komplimenter. Jeg merker det selv, jeg kommer alltid med en "nei, den er kjøpt på salg" eller "ja, jeg var nok bare heldig denne gangen" osv.

Jeg ga et kompliment til bootcampen min idag om at de har vært ekstra flinke og fått til litt vanskelige greier jeg hadde planlagt for dem. Altså litt ekstra på toppen av det vanlige "well done", og det tror jeg de satte pris på :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen min kjeftet på meg når jeg ikke klarte å ta imot komplimenter, og sa "Du får si TAKK selv om du ikke mener det, da!", og etter at jeg begynte med det, så klarte jeg, etter hvert, å mene det også, og slutte å protestere.

Jeg er ikke så flink til å gi tilfeldige komplimenter, men jeg sier gjerne "Ha en god dag, da!" til bussjåfører, butikkansatte og så videre, fordi det er hyggelig. :) Men med venner og kjæresten min prøver jeg å huske å gi komplimenter når jeg legger merke til noe positivt ved dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde bli flinkere til dette. Jeg ser ofte folk med fine klær ol ute, men tørr ikke å si noe. Nordmenn er veldig "innesluttet" føler jeg, og hadde sikkert trodd jeg var en freak om jeg stoppet de. For noen dager siden var jeg på shopping og var på jakt etter et pannebånd, men fant ingen fine. Men ute på gaten gikk det flere jenter med fine pannebånd. Jeg skulle ha spurt en av de.

Men en gang gav jeg et hjerte jeg hadde laget av noe papp jeg fant på jobben, til en helt nyansatt :lol: Jeg har også skrevet ting på lapper som "du er nydelig" eller "jeg liker deg" osv og delt ut til noen på jobben (men disse kjenner jeg litt). Det var egentlig mest fordi jeg syntes det minte meg om barneskolen da vi sendte lapper rundt, men det var også for å være hyggelig :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker over det, synes jeg selv at jeg har fått en del komplimenter den siste tiden (på arbeidsplassen hovedsaklig), men kommer på få som jeg har gitt selv..

Kan absolutt bli flinkere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært meg å si takk jeg og ting blir veldig mye lettere for begge parter..

Så folkens: si kun takk og smil!!! :D

Sent from my GT-I9100

Jeg burde faktisk også bli bedre på det. Fikk kompliment fra en gutt om kjøringen, og jeg trodde egentlig at han bare sa det for å være snill eller noe. Hvor ofte gir gutter komplimenter for kjøringen til en kvinne liksom? Og jeg føler meg ikke som en flink sjåfør :P Så jeg bortforklarte det hele med at han syntes sikkert bare jeg var flink fordi blablabla istedenfor å bare si takk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med meg selv for å ta imot komplimenter, leste en gang at gutter liker bedre jenter som tar imot enn de som nekter, for da stråler man mer selvsikkerhet :D Så prøver å si takk :)

Jeg tror jeg gir en del komplimenter jeg, jobber jo i servicerelaterte yrker, så da faller det seg ofte naturlig. Og det er så herlig å se reaksjonene, når du vet at du har made noens dag liksom, det gjør min dag litt og!

Idag ga jeg et kompliment til en fremmed dame som hadde på seg en fin ullkåpe, hun syns ikke den var så fin selv, men pga uværet her i London måtte hun grave den frem. Jeg syns oppriktig den var fin jeg, da ble hun glad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må også bli flinkere til å gi komplementer til andre.. For det er ofte jeg tenker det,men føler det er merkelig å si det høyt :P

Jeg fikk en gang høre fra en fremmed dame som hilste på Zara, "Denne hunden ser jeg at har et godt hjem,og at noen er glad i henne." Da ble jeg utrolig glad! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo det beste komplimentet jeg fikk i jula da, fra mora til min tantes mann som jeg ser ca 2 ganger i året (hun er nittinoe): "næmmen har du lagt på deg!" Sagt med en sånn iver at det ikke var et spørsmål men mer enn bekreftelse :lol: Og nei, jeg hadde tatt av vekt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...