Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jøss. Det var da voldsomt. Har (pene) jenter så høye tanker om seg selv at de tror "alle" vil ligge med de?

Det er vel heller at de har så lave tanker om hvordan gutter tenker :lol:

fra spøk til alvor, jeg er rimelig flink til å gi komplimenter til fremmed folk ( serverer på kvelder, så da er det kanskje litt naturlig å si at den kjolen var veldig fin på deg?)

  • Like 1
  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uææ! Jeg skal henge meg på, men kjenner jeg gruer meg Kanskje jeg skal fortelle jordmoren min at jeg synes hun er flink i jobben sin og jeg føler meg avslappet etter å ha vært der? Sikkert fint å få

Når vi snakker om komplimenter damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei.

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

Skrevet

Jeg plages ofte med at jeg fremstår som flørtete når jeg er hyggelig og vennlig. Jeg er sånn med alle jeg, smiler, tuller, og erter litt, og noen oppfatter det vel feil. :P Særlig litt uattraktive menn ser ut til å like det ekstra hihi. Veninnen min er sånn også, men hun er mye værre og så blir hun alltid så fortvilet når mannfolka tar kontakt etterpå, altså det går jo an å ikke ta det helt ut da. fnis. Men jeg gir komplimenter til fremmede ja. Spesiellt hvis jeg får god service i butikken.

Skrevet

Er det lov å juge? For da har jeg vært flink i dag og jeg nekter å være flink en gang til! Jeg sa jeg synes schæferen jeg møtte var vakker... hun var ikke det stakkars *flir* Hvis det ikke er lov, så har jeg tapt i dag.

Og er det ett kompliment om man takker noen for å være snille? For om så er var jeg flink i går å!

  • Like 1
Skrevet
Jeg plages ofte med at jeg fremstår som flørtete når jeg er hyggelig og vennlig. Jeg er sånn med alle jeg, smiler, tuller, og erter litt, og noen oppfatter det vel feil. :P

Jeg fikk det slengt til meg at jeg prøvde meg på alle pappaene på guttungens fotballag jeg, fordi jeg snakket med dem alle, smilte, tøysa og jeg var jo singel alenemor, det var ikke spes poppis blandt enkelte. Men, som lagleder så er det jo greit å snakke med foreldrene til de andre ungene på laget. Jeg snakket like mye med mammaene, smilte og tøysa med dem og, men ingen anklaget meg for å legge an på dem da ...

I dag har jeg forresten gitt kompliment til dama på begravelsesbyrået, postmannen og en telefonselger.

Skrevet

Når vi snakker om komplimenter :D damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei. Herregud, made my month opplegg, skal overleve noen uker til etter det koselige praten med fremmede damen på flyplassen :)

  • Like 7
Skrevet
Når vi snakker om komplimenter :D damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei. Herregud, made my month opplegg, skal overleve noen uker til etter det koselige praten med fremmede damen på flyplassen :)

Men det hadde vært ganske kjipt om du ikke var gravid. :P "Du er så pen, og det jeg mener er, pene kvinner blir jo lettere gravid.." Eller så där. :D

  • Like 2
Skrevet
Er det lov å juge? For da har jeg vært flink i dag og jeg nekter å være flink en gang til! Jeg sa jeg synes schæferen jeg møtte var vakker... hun var ikke det stakkars *flir* Hvis det ikke er lov, så har jeg tapt i dag.

Og er det ett kompliment om man takker noen for å være snille? For om så er var jeg flink i går å!

Godt spørsmåldet der med om det er lov å juge. Har selv vært opp i den situasjoenn mange ganger at når man mottar et kompliment f.eks angående sin hund så føler man nesten man skal gjengjelde, problemet er da bare viss man ikke kan stå inne for det, da utelater jeg det, jeg har kjempeproblem med åjuge, kommer noe mumlene uten engasjement selv om jeg tror (ikke nå lenger da) det virkeroverbevisende. Så jeg lyger ikke med komplimenter, det blir feil.

Det finns jo unntak da, viss man er mann skal man alltid gi komplimenter selv om hårklippen ble noe du slett ikke liker etter hun har nettopp gitt opp den perfekte frisyre;-) Det kan være en utfordring, he he he.

Skrevet

Det er ganske kjedelig når folk spør om du er gravid og du ikke er det. Det har skjedd noen ganger med meg. :/ Naboen kom ut en gang og skulle gi meg komplimang over hvor glødende jeg så ut og spurte om jeg ventet smått. jadda!

Skrevet
Det er ganske kjedelig når folk spør om du er gravid og du ikke er det. Det har skjedd noen ganger med meg. :/ Naboen kom ut en gang og skulle gi meg komplimang over hvor glødende jeg så ut og spurte om jeg ventet smått. jadda!

Unnskyld, altså, men herregud! Hahaha! :D :D Tipper naboen følte seg bittelitt teit...

Skrevet

Fnis ja hun prøvde å ro det vekk med at det så bare sånn ut i ansiktet .. ehhh :P Fikk ikke lyst på sjokolade den dagen nei. hihi. Jeg husker jeg var i byen sammen med søsteren min og så kom det en kjenning av oss og han bare ropte ut: Næmmen, kan du fortelle meg! Er du blitt gravid?? Sagt med skikkelig entusiasme og glede. Hun ble dritsur rett og slett. :P jeg ble dritflau, men han fyren bare sa "Åja!" når hun svarte nei. Sånnt skal man være veldig forsiktig med. jeg tør ikke å spørre noen om det før jeg er HELT sikker. :P

Skrevet

Åååå jeg tråkket virkelig i salaten på en utstilling en gang. Ei dame jeg ikke hadde sett på lenge så virkelig gravid ut og jeg sier "ÅÅÅÅ Gratulerer, når har du termin?" Damen hadde en eller annen sykdom hun som gjorde henne svært oppblåst. Så utrolig lei meg jeg ble og jeg begynte straks å grave hullet i bakken... Emoticon_digging.gif

  • Like 1
Skrevet
Når vi snakker om komplimenter :D damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei. Herregud, made my month opplegg, skal overleve noen uker til etter det koselige praten med fremmede damen på flyplassen :)

Åh, det er hyggelig det! Legen sa det til meg på torsdag, at jeg så innmari frisk og sunn ut og hadde så fin mage. Hyggelig å høres fra noen som sikkert ser ganske mange gravide.

Og det ble så teit, for da skulle jeg akkurat til å si til henne at jeg var så fornøyd med henne og at hun er den beste legen jeg har hatt. Så flink, føler alltid at hun har tid. Hadde tenkt på det hele dagen, men da ville det jo blitt sånn "du sier noe fint til meg så jeg sier noe fint til deg"-opplegg :lol:

Ellers gledet jeg expert-mannen i dag. Han var ny der og hadde skilt om at han var under opplæring i tillegg til at en kollega spurte om det var ok at han fikk prøve seg hvis han var der og fylte inn det som eventuelt manglet av info. Fyren var kjempeflink, utrolig serviceinnstilt og vi fikk masse ut av turen dit. Det sa jeg selvsagt til han før jeg gikk - og aldri har jeg sett en SÅ glad, voksen mann før tror jeg. Det gjorde virkelig dagen for en nyansatt som tydelig var litt nervøs. Hyggelig. :)

Jeg prater ikke så mye med fremmede, befinner meg sjeldent i sånne situasjoner. Men jeg prøver å skryte av folk som jobber på butikker og sånn, det er tydelig at folk ikke er vant til det men at det gjør mye. Bare et "ha en fin dag" når man går fra Kiwi får folk til å lyse opp, jo. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg prøver å gi mer komplimenter, men det er en uvant situasjon merker jeg. Jeg kan ofte tenke at noen gjør noe bra eller sier noe bra, men det slutter ved tanken.

Men jeg jobber som lærer, så når jeg er på jobben så gir jeg jo mye komplimenter til unger jeg ikke kjenner. Det er lettere å gi det til barn, da kommer det helt naturlig. :)

  • Like 1
Skrevet
Åååå jeg tråkket virkelig i salaten på en utstilling en gang. Ei dame jeg ikke hadde sett på lenge så virkelig gravid ut og jeg sier "ÅÅÅÅ Gratulerer, når har du termin?" Damen hadde en eller annen sykdom hun som gjorde henne svært oppblåst. Så utrolig lei meg jeg ble og jeg begynte straks å grave hullet i bakken... Emoticon_digging.gif

Du er ikke alene om å tråkke i den salaten. Jeg lærte på den harde måten jeg også. Ei dame jeg kjente og traff på av og til, hun var gravid.. og så traff jeg på henne tilfeldig da hun var på vei utav en bil. Slik jeg så det slet hun seg ut av bilen med den store gravidmagen først og med ei hånd i ryggen (slik som gravide ofte gjør). Jeg utbrøt veldig spontant at NÅ var ikke lenge igjen nå. Jeg tok feil. Ungen var født for noen måneder siden. Åh som jeg har lært.. :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
Godt spørsmåldet der med om det er lov å juge. Har selv vært opp i den situasjoenn mange ganger at når man mottar et kompliment f.eks angående sin hund så føler man nesten man skal gjengjelde, problemet er da bare viss man ikke kan stå inne for det, da utelater jeg det, jeg har kjempeproblem med åjuge, kommer noe mumlene uten engasjement selv om jeg tror (ikke nå lenger da) det virkeroverbevisende. Så jeg lyger ikke med komplimenter, det blir feil.

Det finns jo unntak da, viss man er mann skal man alltid gi komplimenter selv om hårklippen ble noe du slett ikke liker etter hun har nettopp gitt opp den perfekte frisyre;-) Det kan være en utfordring, he he he.

Prøver å finne noe annet, f.eks fine ører på hunden, stilig bånd (hvooor kjøpte du det der??!) eller i fin kondisjon etc. Finnes det ingenting er det verre :lol:

Ellers gledet jeg expert-mannen i dag. Han var ny der og hadde skilt om at han var under opplæring i tillegg til at en kollega spurte om det var ok at han fikk prøve seg hvis han var der og fylte inn det som eventuelt manglet av info. Fyren var kjempeflink, utrolig serviceinnstilt og vi fikk masse ut av turen dit. Det sa jeg selvsagt til han før jeg gikk - og aldri har jeg sett en SÅ glad, voksen mann før tror jeg. Det gjorde virkelig dagen for en nyansatt som tydelig var litt nervøs. Hyggelig. :)

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde :)

Skrevet

For en herlig utfordring! Jeg er allerede hun odde dama som hiver rundt meg med komplimenter i forbifarten til vilt fremmende og burde vel strengt tatt tatt en utfordring på å holde mer munn. :P Men det er gøy å gjøre andre glad og det er altfor lite komplimenter i omløp i verden, så det er veldig fint om flere tar opp hansken så vi som ikke klarer å holde munn ikke virker så innmari rare. :)

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg gir ofte komplimenter om andres hunder,har aldri møtt en eneste JEG ikke finner noe fint med :D .

Men idag skulle jeg gi et kompliment til det koselige besøket mitt,men glemte det fordi vi skravlet så fælt :icon_redface: .Tar det neste gang jeg :ahappy: .

De i nærbutikken har jeg nok vært flink med,der får jeg ofte klem når jeg kommer :D .Koselige er de :) .

Endret av Toril
Skrevet

Her sliter jeg, for jeg hater å få komplimenter. Er det verste jeg vet. Dermed synes jeg det er tullete å gå rundt å gi komplimenter for alt mulig. Jepp jeg vet, er sur og sær :P

Skrevet

Synes det er unødvendig å få komplimenter eller gi komplimenter for et utseende. Gi heller ros for godt utført arbeid!

  • Like 1
Skrevet

Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da :D . Ja takk begge deler, hehe..

  • Like 1
Skrevet

Uff, strøket på være snill biten allerede før jeg svarer, jeg sitter og ler høyt av alle graviditetshistoriene.. :lol:

Jeg er ikke så veldig flink, men det hender jeg glimter til om jeg ser noen som har en utrolig fin kåpe, veske e.l. Vet ikke helt om det teller da når man samtidig spør hvor den er kjøpt, men mottakerne blir jo glade da :P

Ellers ga jeg et kompliment til en dame med en fantastisk trivelig pinscher i dag om det teller.

Veldig fin tråd da, og jeg skal prøve å bli flinkere! Er ikke alltid så mye som skal til for å gi andre en fin dag :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...