Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplimentsutfordring!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jøss. Det var da voldsomt. Har (pene) jenter så høye tanker om seg selv at de tror "alle" vil ligge med de?

Det er vel heller at de har så lave tanker om hvordan gutter tenker :lol:

fra spøk til alvor, jeg er rimelig flink til å gi komplimenter til fremmed folk ( serverer på kvelder, så da er det kanskje litt naturlig å si at den kjolen var veldig fin på deg?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uææ! Jeg skal henge meg på, men kjenner jeg gruer meg Kanskje jeg skal fortelle jordmoren min at jeg synes hun er flink i jobben sin og jeg føler meg avslappet etter å ha vært der? Sikkert fint å få

Når vi snakker om komplimenter damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei.

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

Jeg plages ofte med at jeg fremstår som flørtete når jeg er hyggelig og vennlig. Jeg er sånn med alle jeg, smiler, tuller, og erter litt, og noen oppfatter det vel feil. :P Særlig litt uattraktive menn ser ut til å like det ekstra hihi. Veninnen min er sånn også, men hun er mye værre og så blir hun alltid så fortvilet når mannfolka tar kontakt etterpå, altså det går jo an å ikke ta det helt ut da. fnis. Men jeg gir komplimenter til fremmede ja. Spesiellt hvis jeg får god service i butikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å juge? For da har jeg vært flink i dag og jeg nekter å være flink en gang til! Jeg sa jeg synes schæferen jeg møtte var vakker... hun var ikke det stakkars *flir* Hvis det ikke er lov, så har jeg tapt i dag.

Og er det ett kompliment om man takker noen for å være snille? For om så er var jeg flink i går å!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plages ofte med at jeg fremstår som flørtete når jeg er hyggelig og vennlig. Jeg er sånn med alle jeg, smiler, tuller, og erter litt, og noen oppfatter det vel feil. :P

Jeg fikk det slengt til meg at jeg prøvde meg på alle pappaene på guttungens fotballag jeg, fordi jeg snakket med dem alle, smilte, tøysa og jeg var jo singel alenemor, det var ikke spes poppis blandt enkelte. Men, som lagleder så er det jo greit å snakke med foreldrene til de andre ungene på laget. Jeg snakket like mye med mammaene, smilte og tøysa med dem og, men ingen anklaget meg for å legge an på dem da ...

I dag har jeg forresten gitt kompliment til dama på begravelsesbyrået, postmannen og en telefonselger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om komplimenter :D damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei. Herregud, made my month opplegg, skal overleve noen uker til etter det koselige praten med fremmede damen på flyplassen :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om komplimenter :D damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei. Herregud, made my month opplegg, skal overleve noen uker til etter det koselige praten med fremmede damen på flyplassen :)

Men det hadde vært ganske kjipt om du ikke var gravid. :P "Du er så pen, og det jeg mener er, pene kvinner blir jo lettere gravid.." Eller så där. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å juge? For da har jeg vært flink i dag og jeg nekter å være flink en gang til! Jeg sa jeg synes schæferen jeg møtte var vakker... hun var ikke det stakkars *flir* Hvis det ikke er lov, så har jeg tapt i dag.

Og er det ett kompliment om man takker noen for å være snille? For om så er var jeg flink i går å!

Godt spørsmåldet der med om det er lov å juge. Har selv vært opp i den situasjoenn mange ganger at når man mottar et kompliment f.eks angående sin hund så føler man nesten man skal gjengjelde, problemet er da bare viss man ikke kan stå inne for det, da utelater jeg det, jeg har kjempeproblem med åjuge, kommer noe mumlene uten engasjement selv om jeg tror (ikke nå lenger da) det virkeroverbevisende. Så jeg lyger ikke med komplimenter, det blir feil.

Det finns jo unntak da, viss man er mann skal man alltid gi komplimenter selv om hårklippen ble noe du slett ikke liker etter hun har nettopp gitt opp den perfekte frisyre;-) Det kan være en utfordring, he he he.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske kjedelig når folk spør om du er gravid og du ikke er det. Det har skjedd noen ganger med meg. :/ Naboen kom ut en gang og skulle gi meg komplimang over hvor glødende jeg så ut og spurte om jeg ventet smått. jadda!

Unnskyld, altså, men herregud! Hahaha! :D :D Tipper naboen følte seg bittelitt teit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fnis ja hun prøvde å ro det vekk med at det så bare sånn ut i ansiktet .. ehhh :P Fikk ikke lyst på sjokolade den dagen nei. hihi. Jeg husker jeg var i byen sammen med søsteren min og så kom det en kjenning av oss og han bare ropte ut: Næmmen, kan du fortelle meg! Er du blitt gravid?? Sagt med skikkelig entusiasme og glede. Hun ble dritsur rett og slett. :P jeg ble dritflau, men han fyren bare sa "Åja!" når hun svarte nei. Sånnt skal man være veldig forsiktig med. jeg tør ikke å spørre noen om det før jeg er HELT sikker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå jeg tråkket virkelig i salaten på en utstilling en gang. Ei dame jeg ikke hadde sett på lenge så virkelig gravid ut og jeg sier "ÅÅÅÅ Gratulerer, når har du termin?" Damen hadde en eller annen sykdom hun som gjorde henne svært oppblåst. Så utrolig lei meg jeg ble og jeg begynte straks å grave hullet i bakken... Emoticon_digging.gif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om komplimenter :D damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei. Herregud, made my month opplegg, skal overleve noen uker til etter det koselige praten med fremmede damen på flyplassen :)

Åh, det er hyggelig det! Legen sa det til meg på torsdag, at jeg så innmari frisk og sunn ut og hadde så fin mage. Hyggelig å høres fra noen som sikkert ser ganske mange gravide.

Og det ble så teit, for da skulle jeg akkurat til å si til henne at jeg var så fornøyd med henne og at hun er den beste legen jeg har hatt. Så flink, føler alltid at hun har tid. Hadde tenkt på det hele dagen, men da ville det jo blitt sånn "du sier noe fint til meg så jeg sier noe fint til deg"-opplegg :lol:

Ellers gledet jeg expert-mannen i dag. Han var ny der og hadde skilt om at han var under opplæring i tillegg til at en kollega spurte om det var ok at han fikk prøve seg hvis han var der og fylte inn det som eventuelt manglet av info. Fyren var kjempeflink, utrolig serviceinnstilt og vi fikk masse ut av turen dit. Det sa jeg selvsagt til han før jeg gikk - og aldri har jeg sett en SÅ glad, voksen mann før tror jeg. Det gjorde virkelig dagen for en nyansatt som tydelig var litt nervøs. Hyggelig. :)

Jeg prater ikke så mye med fremmede, befinner meg sjeldent i sånne situasjoner. Men jeg prøver å skryte av folk som jobber på butikker og sånn, det er tydelig at folk ikke er vant til det men at det gjør mye. Bare et "ha en fin dag" når man går fra Kiwi får folk til å lyse opp, jo. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å gi mer komplimenter, men det er en uvant situasjon merker jeg. Jeg kan ofte tenke at noen gjør noe bra eller sier noe bra, men det slutter ved tanken.

Men jeg jobber som lærer, så når jeg er på jobben så gir jeg jo mye komplimenter til unger jeg ikke kjenner. Det er lettere å gi det til barn, da kommer det helt naturlig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå jeg tråkket virkelig i salaten på en utstilling en gang. Ei dame jeg ikke hadde sett på lenge så virkelig gravid ut og jeg sier "ÅÅÅÅ Gratulerer, når har du termin?" Damen hadde en eller annen sykdom hun som gjorde henne svært oppblåst. Så utrolig lei meg jeg ble og jeg begynte straks å grave hullet i bakken... Emoticon_digging.gif

Du er ikke alene om å tråkke i den salaten. Jeg lærte på den harde måten jeg også. Ei dame jeg kjente og traff på av og til, hun var gravid.. og så traff jeg på henne tilfeldig da hun var på vei utav en bil. Slik jeg så det slet hun seg ut av bilen med den store gravidmagen først og med ei hånd i ryggen (slik som gravide ofte gjør). Jeg utbrøt veldig spontant at NÅ var ikke lenge igjen nå. Jeg tok feil. Ungen var født for noen måneder siden. Åh som jeg har lært.. :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmåldet der med om det er lov å juge. Har selv vært opp i den situasjoenn mange ganger at når man mottar et kompliment f.eks angående sin hund så føler man nesten man skal gjengjelde, problemet er da bare viss man ikke kan stå inne for det, da utelater jeg det, jeg har kjempeproblem med åjuge, kommer noe mumlene uten engasjement selv om jeg tror (ikke nå lenger da) det virkeroverbevisende. Så jeg lyger ikke med komplimenter, det blir feil.

Det finns jo unntak da, viss man er mann skal man alltid gi komplimenter selv om hårklippen ble noe du slett ikke liker etter hun har nettopp gitt opp den perfekte frisyre;-) Det kan være en utfordring, he he he.

Prøver å finne noe annet, f.eks fine ører på hunden, stilig bånd (hvooor kjøpte du det der??!) eller i fin kondisjon etc. Finnes det ingenting er det verre :lol:

Ellers gledet jeg expert-mannen i dag. Han var ny der og hadde skilt om at han var under opplæring i tillegg til at en kollega spurte om det var ok at han fikk prøve seg hvis han var der og fylte inn det som eventuelt manglet av info. Fyren var kjempeflink, utrolig serviceinnstilt og vi fikk masse ut av turen dit. Det sa jeg selvsagt til han før jeg gikk - og aldri har jeg sett en SÅ glad, voksen mann før tror jeg. Det gjorde virkelig dagen for en nyansatt som tydelig var litt nervøs. Hyggelig. :)

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en herlig utfordring! Jeg er allerede hun odde dama som hiver rundt meg med komplimenter i forbifarten til vilt fremmende og burde vel strengt tatt tatt en utfordring på å holde mer munn. :P Men det er gøy å gjøre andre glad og det er altfor lite komplimenter i omløp i verden, så det er veldig fint om flere tar opp hansken så vi som ikke klarer å holde munn ikke virker så innmari rare. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ofte komplimenter om andres hunder,har aldri møtt en eneste JEG ikke finner noe fint med :D .

Men idag skulle jeg gi et kompliment til det koselige besøket mitt,men glemte det fordi vi skravlet så fælt :icon_redface: .Tar det neste gang jeg :ahappy: .

De i nærbutikken har jeg nok vært flink med,der får jeg ofte klem når jeg kommer :D .Koselige er de :) .

Endret av Toril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da :D . Ja takk begge deler, hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, strøket på være snill biten allerede før jeg svarer, jeg sitter og ler høyt av alle graviditetshistoriene.. :lol:

Jeg er ikke så veldig flink, men det hender jeg glimter til om jeg ser noen som har en utrolig fin kåpe, veske e.l. Vet ikke helt om det teller da når man samtidig spør hvor den er kjøpt, men mottakerne blir jo glade da :P

Ellers ga jeg et kompliment til en dame med en fantastisk trivelig pinscher i dag om det teller.

Veldig fin tråd da, og jeg skal prøve å bli flinkere! Er ikke alltid så mye som skal til for å gi andre en fin dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...