Gå til innhold
Hundesonen.no

Blå øyne og arvelighet?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg starter en ny tråd :innocent: For diskusjon rundt temaet! Og limer inn innlegg fra annen tråd hit, de innleggene som er grunnen til ny tråd.

Så noen som har god informasjon rundt arvgang på blå øyne o.l, også på dalmatiner kanskje? Selv om alt er interessant? Informasjon rundt blå øyne generelt?

"Evelzz:
Søt gjeng det der ja! Synd med blå øyne (selv om jeg personlig synes de er utrolig, vannvittig vakre :wub: ) og det... Var vel en del i Era sitt kull også vel? Har vært mye blått i år generelt synes jeg. Hadde vært spennende å fått forske litt på hva som egentlig gir disse blå øynene, det er jeg nysgjerrig på!

Lykke til med salg og sånt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den casen der er jo noe helt annet enn den som diskuteres her, ettersom det vel bare var på et øre? At noen ikke funker med hørsel bare på et øre synes jeg ikke kan sammenlignes med å være døv på begg

Men når det er tre blåøyde i tispas kull er det jo stor sannsynlighet for at hun og resten av søsknene er bærere av piebald/ekstrem pigmentmangel, og man skal da være ytterst forsiktig når man parrer

Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull.. Også blåøyde og patch

Jeg må si at jeg ikke hadde klart å være oppdretter av dalmatiner, fordi man ikke kjenner arvegangen i det, og dermed risikerer å sitte igjen med døve valper som "må" avlives for at dalmatinerklubben skal formidle kullet. (Hvis jeg har forstått rett). Da hadde jeg i såfall beregnet å sitte igjen med de blåøyde valpene fordi jeg aldri hadde klart å avlive ellers friske valper, selv om døvhet er en utfordring.

Synes det er merkelig at det ikke er forsket på arvegangen i dette, nettopp fordi det forekommer så ofte?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke blå øyne er synonymt med døvhet.

Døve hunder avlives vel fordi de i visse hverdagssituasjoner reagere negativt på ting, og kan da skade seg selv og/eller andre. F.eks om et barn skulle komme brått på, og hunden ikke hører barnet, da kan den bite -uansett om den er sosialisert eller ikke. En døv hund er en døv hund, med alt det medfører. Vil disse hundene få gode hjem? Vil de leve et godt liv og ikke minst verdig liv?

Jeg ville ikke hatt en døv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker er arvegangen brunt over blått. Brunt kan bære blått.

BB = brune øyne, gir bare brune øyne
Bb = brune øyne, bærer anlegg for blå
bb = blå øyne.

Noe som gjør at to brunøyde mennesker kan få barn med blå øyne, men dersom to blåøyde mennesker får en brunøyd unge, så er det vel indikator på at noe som ikke stemmer. :P

Men hunder aner jeg ikke. :P Men kanskje noe av det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det finnes dalmiser med brune øyne som er døve også, men jeg tror at det er flere med blå som er døve i snitt, selv om jeg ikke er sikker på at jeg har rett her...


Det som dog er fakta, er at jo lysere hunden er (i dalmis-tilfelle da jo mindre prikker den har) jo større sjanse har den for å være døv. De må ha pigment et eller annet sted dypt inni øret for at hørsel skal bli utviklet, og jo flere prikker på ørene, jo større er logisk nok sannsynligheten for at de hører. Ofte er det veldig lyse valper - da gjerne med blå øyne/blått øye (som Ceccy sin) - som er døve.

Jeg synes absolutt de skal få leve opp hvis det er noen som er interessert i å prøve, men da med en klausul om at de selv får avlive valpen/hunden hvis det ikke funker - og logisk nok med avlssperre. Jeg vet om flere som har klart seg utmerket fint med døve hunder, men dette er folk som har lagt litt ekstra i å få det til å funke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det med katt også, men der er hvitflekk (mengden hvitt) på katten vesentlig. Ikke alle hvite katter er døve, men de kan ha bli det om man feks parrer med en katt med stor hvitflekkgrad (mengde hvitt på katten), og oppdrettere må vite hvilke individer de kan parre de hvite kattene med. Det er litt for komplisert å forklare, men hos katter så er det ikke hvit katt = døvhet, men man må da passe på å parre den med en katt som ikke har mye hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg ikke hadde klart å være oppdretter av dalmatiner, fordi man ikke kjenner arvegangen i det, og dermed risikerer å sitte igjen med døve valper som "må" avlives for at dalmatinerklubben skal formidle kullet. (Hvis jeg har forstått rett). Da hadde jeg i såfall beregnet å sitte igjen med de blåøyde valpene fordi jeg aldri hadde klart å avlive ellers friske valper, selv om døvhet er en utfordring.

Synes det er merkelig at det ikke er forsket på arvegangen i dette, nettopp fordi det forekommer så ofte?

Du har forstått riktig...

Men jeg tror ikke døvhet forekommer så ofte? Enten det ellers så hører vi ikke om dem...

Tror ikke blå øyne er synonymt med døvhet.

Døve hunder avlives vel fordi de i visse hverdagssituasjoner reagere negativt på ting, og kan da skade seg selv og/eller andre. F.eks om et barn skulle komme brått på, og hunden ikke hører barnet, da kan den bite -uansett om den er sosialisert eller ikke. En døv hund er en døv hund, med alt det medfører. Vil disse hundene få gode hjem? Vil de leve et godt liv og ikke minst verdig liv?

Jeg ville ikke hatt en døv hund.

Jeg må bare signere denne! Altså, jeg ville nok selv avlivet en døv valp uansett rase om det så var en sort labrador så ville jeg avlivet valpen om den var stokk døv. Uansett om en klubb hadde hatt det som "krav" eller ikke. Kall meg gjerne en krakk, men det er sååå mange faktorer som spiller inn for at hunden skal ha det bra. Det er riktig familie, riktig opplæring, riktig miljø, riktig gemytt osv. F.eks vil man kanskje ikke vite om valpen som er døv har bra nok mentalitet til å TAKLE å være døv? For jeg vil si at det krever mye av både hund og eier.

En hund som er svak mentalt f.eks vil ikke nødvendigvis takle særlig godt å være døv, samtidig! Hvordan finne gode og riktige familier til en døv hund og alt det innebærer?

Og man kan faktisk ikke selge en døv hund med en klausul om at den skal avlives hvis det ikke går bra! Solgt vare er solgt vare, og kontrakten er vell ikke verdt papiret den er skrevet på omtrent. Og jeg selv ville ikke ha kjøpt en døv valp, og jeg ville ikke solgt en døv valp heller... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker er arvegangen brunt over blått. Brunt kan bære blått.

BB = brune øyne, gir bare brune øyne

Bb = brune øyne, bærer anlegg for blå

bb = blå øyne.

Noe som gjør at to brunøyde mennesker kan få barn med blå øyne, men dersom to blåøyde mennesker får en brunøyd unge, så er det vel indikator på at noe som ikke stemmer. :P

Men hunder aner jeg ikke. :P Men kanskje noe av det samme?

Arvegangen på øyenfarge er mer komplisert enn det. Det er (veldig forenklet) 4 alleler. F.eks Bbbb.

Så to mennesker med blå øyne kan få barn med brune øyne. Det er sjeldent.

Fant en artikkel om døvhet og blå øyne på dalmis. Den er noen år gammel, så jeg vet ikke hvor oppdatert den er, men det var interessant lesing. Der står det i alle fall at det er en sammenheng mellom døvhet og blå øyne. Det henger jo sammen med pigmentering, og en hund med blå øyne har mindre pigmenter enn en med brune.

http://home.online.no/~k.dalmo/Helse/Arvelig%20dovhet.pdfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare poste noe fra referatet fra møte i dalmatinerklubben :)

"I Norge har vi lite døvhet i forhold til mange andre land. 2-4 % som er totalt døve, og hvor mange som bare hører på ett øre, vet vi ikke. Døvhet henger sammen med pigmentering. Den arvelige døvheten hos dalmatiner kommer fra “the extreme whitepiebald gene”."

"I USA har de 29.9 % døvhet (inkl. unilaterale) I flere studier viser det seg at øyenfargen har mer å si for forekomst av døvhet enn foreldrenes BAER-status. I USA er det tillatt med blå øyne, ifølge standarden."

Dette er sitert fra "Referat fra oppdrettermøte 2012" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man spørre her hvorfor man skal avlive alle døve Dalmiser?

Det er ikke nok kompetente hjem til døve hunder, rett og slett. Det tror jeg er den største grunnen egentlig. Det skal legges mye tid og arbeid ned i en døv hund, men likevel så er det slik at mange (etter hva jeg har lest og hørt rundt om) ender opp som nervevrak... og at folk tar på seg en døv hund men innser at det ble for mye, og så ender de opp som omplasseringshund. Selv om man jo hører om folk som har velfungerende døve hunder og da.

Jeg synes egentlig ikke det er så mye blå øyne rundt om nå jeg da, men mulig jeg bare ikke har tenkt over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har forstått riktig...

Men jeg tror ikke døvhet forekommer så ofte? Enten det ellers så hører vi ikke om dem...

Jeg fikk inntrykk av det når det ble skrevet at det var 3 blå valper i valpemammaens kull, men jeg har ikke peiling på stort annet enn puddel når alt kommer til alt.

"I Norge har vi lite døvhet i forhold til mange andre land. 2-4 % som er totalt døve, og hvor mange som bare hører på ett øre, vet vi ikke. Døvhet henger sammen med pigmentering. Den arvelige døvheten hos dalmatiner kommer fra “the extreme whitepiebald gene”."

Kan det komme av at valpene avlives? Eller er valpene som er født med blå øyne og avlivet medregnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk inntrykk av det når det ble skrevet at det var 3 blå valper i valpemammaens kull, men jeg har ikke peiling på stort annet enn puddel når alt kommer til alt.

"I Norge har vi lite døvhet i forhold til mange andre land. 2-4 % som er totalt døve, og hvor mange som bare hører på ett øre, vet vi ikke. Døvhet henger sammen med pigmentering. Den arvelige døvheten hos dalmatiner kommer fra “the extreme whitepiebald gene”."

Kan det komme av at valpene avlives? Eller er valpene som er født med blå øyne og avlivet medregnet?

3 blå i valpemammas kull :) men Blå øyne betyr ikke at de er døve vet du, hehe! De kan ha blå øyne OG hørsel.

Valper som er avlivet er medregnet (så lenge oppdrettere ikke skjuler dette!) :) Blå øyne betyr ikke døvhet, det er kun døvhet som er "medregnet" i prosentene her. men i Norge blir døve valper avlivet (ergo ikke brukt videre i avl) og blå øyne er disk-feil så de blir IKKE brukt videre i avl. I Usa er blå øyne hos dalmatineren LOV og da kan man jo tenke at man da avler på blåøyde hunder og dette kan vell være med å øke døvhetsprosenten? :) Er min tanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 blå i valpemammas kull :) men Blå øyne betyr ikke at de er døve vet du, hehe! De kan ha blå øyne OG hørsel.

Valper som er avlivet er medregnet (så lenge oppdrettere ikke skjuler dette!) :) Blå øyne betyr ikke døvhet, det er kun døvhet som er "medregnet" i prosentene her. men i Norge blir døve valper avlivet (ergo ikke brukt videre i avl) og blå øyne er disk-feil så de blir IKKE brukt videre i avl. I Usa er blå øyne hos dalmatineren LOV og da kan man jo tenke at man da avler på blåøyde hunder og dette kan vell være med å øke døvhetsprosenten? :) Er min tanke?

Det er klart, så de var altså ikke døve?

Etter å ha hatt valper her hjemme, får jeg helt vondt i hjertet av å høre at det er slik man må gjøre, derav litt kritiske spørsmål. Det ser ut til at det er funnet en løsning som funker her i Norge, siden prosenten på døve er så lav, men jeg lurer litt på om dere vet hvorfor det ikke er funnet en slags gentest eller arvegang i døvheten med tanke på at det skjer fra tid til annen?

Har noen forsøkt å bare bruke dalmatinere som er etter hunder som i 2-5 generasjoner ikke har gitt blåøyde valper eller er søsken av blåøyde valper (døve som hørende)? Kan det være en måte å unngå det på? Nei, tror jeg gir meg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det er tre blåøyde i tispas kull er det jo stor sannsynlighet for at hun og resten av søsknene er bærere av piebald/ekstrem pigmentmangel, og man skal da være ytterst forsiktig når man parrer hunder fra slike kull. På harl har vi noe liknende i piebald/merlegenet, og i kull der det er mye blå øyne blir det kun parret mot sorte hunder for å ikke doble på pigmentmangelen. Siden det er kommet blå øyne på tispas valper, og mest sannsynlig en døv, betyr det at far også bærer genet, og det har blitt doblet i minst ett avkom.

Oabba har feks et blått øye, men er meget godt pigmentert på kroppen, hun bærer sannsynligvis piebaldgenet, og jeg hadde aldri parret henne mot en annen piebald hanne.

Ang det å ha avliving som en krav for å komme på valpeliste synes jeg er uhørt, og viser til slepphend oppfølging av geneoligien til blåøyde/døve hunder. Vi har dog noe lignende på GD, men det er ikke et krav og kun en anbefaling i meget store kull, at man da tar bort feilfargede/døve hunder først.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det er tre blåøyde i tispas kull er det jo stor sannsynlighet for at hun og resten av søsknene er bærere av piebald/ekstrem pigmentmangel, og man skal da være ytterst forsiktig når man parrer hunder fra slike kull. På harl har vi noe liknende i piebald/merlegenet, og i kull der det er mye blå øyne blir det kun parret mot sorte hunder for å ikke doble på pigmentmangelen. Siden det er kommet blå øyne på tispas valper, og mest sannsynlig en døv, betyr det at far også bærer genet, og det har blitt doblet i minst ett avkom.

Oabba har feks et blått øye, men er meget godt pigmentert på kroppen, hun bærer sannsynligvis piebaldgenet, og jeg hadde aldri parret henne mot en annen piebald hanne.

Ang det å ha avliving som en krav for å komme på valpeliste synes jeg er uhørt, og viser til slepphend oppfølging av geneoligien til blåøyde/døve hunder. Vi har dog noe lignende på GD, men det er ikke et krav og kun en anbefaling i meget store kull, at man da tar bort feilfargede/døve hunder først.

Ingen av søskene til Era som har blå øyne er døve!

Jeg sjekket med oppdretter av hanhund om det hadde vært noen blå øyne på linjene der før jeg bestemte meg helt for å bruke ham. Fikk til svar at de aldri hadde hatt noen med blå øyne på linjene sine i det hele tatt og de viste heller ikke om noen på hanhundsiden, så derfor brukte jeg hanhunden jeg gjorde (pluss at jeg liker eksteriør og gemytt på ham veldig godt). Dette undersøkte jeg for å prøve så godt jeg kunne å unngå å doble de blå øynene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, så de var altså ikke døve?

Etter å ha hatt valper her hjemme, får jeg helt vondt i hjertet av å høre at det er slik man må gjøre, derav litt kritiske spørsmål. Det ser ut til at det er funnet en løsning som funker her i Norge, siden prosenten på døve er så lav, men jeg lurer litt på om dere vet hvorfor det ikke er funnet en slags gentest eller arvegang i døvheten med tanke på at det skjer fra tid til annen?

Har noen forsøkt å bare bruke dalmatinere som er etter hunder som i 2-5 generasjoner ikke har gitt blåøyde valper eller er søsken av blåøyde valper (døve som hørende)? Kan det være en måte å unngå det på? Nei, tror jeg gir meg her :)

Dalmatinere med blå øyne trenger ikke være døve :) Noen er det og noen er ikke det, men det er også brunøyde som kan være døve.

Jeg vet ikke, er ikke oppdretter. Men absolutt interessant, hadde jo vært greit å vite liksom, hvordan man skulle unngå døvhet eller blå øyne. Men av det jeg vet så er ikke noen av Nico's søsken døve eller med blå øyne, ingen i mors kull og ingen i fars kull hos Nico. Og han selv har ikke blå øyne eller er døv. Så det er jo tenkt på fra oppdretter side å se på hannhundens bakgrunn med tanke på både blå øyne og døvhet ;) Og det ble tenkt på pigmentering også såvidt meg bekjent, hannhund er ikke dårlig pigmentert. Så det er grundig sjekket bakover der jeg hvertfall ikke vet av noe blå øyde eller døve, og oppdretter selv har nok diskutert dette med oppdretter av min hund. Det er vell det man kan gjøre for å prøve å unngå å doble på blå ;) Og vet vi nå egentlig om begge MÅ bære blå for å få blåøyde valper? og hvor mange steg kan blågenet hoppe over når det ikke er bakover?

Nå bærer vell alle dalmiser piebald så det blir jo parret mot piebald uansett? (si ifra om jeg tenker feil).

Men jeg vet ikke arvgangen på blå øyne! Om begge må være bærer vet jeg heller ikke? Det trenger de vell nødvendigvis ikke å være.

Det står ikke noe om at blåøyde eller feilfargede bør bli avlivet, kun døve. Men jeg synes jo døve valper bør bli avlivet så slik er jeg, hehe! Dette fordi døvhet ikke er en eksteriørmessig feil, jeg støtter ikke avliving av patcher, ridgeback uten ridge eller hvite boxere. Men døvhet er trossalt noe mer helsemessig... Som vil ha stor betydning både for valpen og kommende eiere, om man i det hele tatt finner eier. Samme med om man får en blind valp? eller misdannelse? Da synes jeg at man bør avlive den valpen. Men en valp som mangler patch f.eks har ikke noen helsemessige begrensninger av dette, den har en skjønnhetsfeil bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nok kompetente hjem til døve hunder, rett og slett. Det tror jeg er den største grunnen egentlig. Det skal legges mye tid og arbeid ned i en døv hund, men likevel så er det slik at mange (etter hva jeg har lest og hørt rundt om) ender opp som nervevrak... og at folk tar på seg en døv hund men innser at det ble for mye, og så ender de opp som omplasseringshund. Selv om man jo hører om folk som har velfungerende døve hunder og da.

Jeg synes egentlig ikke det er så mye blå øyne rundt om nå jeg da, men mulig jeg bare ikke har tenkt over det.

Jeg må jo innrømme at det svei kraftig å først se på bilder og historier for et valpekull, se på de herlige valpebildene, kjenne valpefeberen brenne i hjertet - og vips - en mulig trist sjebne hos en liten skjønnas som er muligens født døv.

Det er heller ikke så lett å se på en valp om den innehar en god nok mental pakke til å mestre et liv som døv selv med spesielt interesserte eiere. Dermed blir det også en risiko for at man må ta valget om at unghunden man har lagt veldig mye arbeid i, og som man er blitt forferdelig glad, skal få den siste turen til dyrlegen for hundens eget beste. Det scenarioet gjør mer vondt å se for seg enn å avlive en valp. Tror jeg. Samtidig tenker jeg at alle fortjener en sjanse. Vanskelig dilemma.

Jeg håper oppdrettere ser strengt på å ikke avle på hunder som viser seg til å være i risikogruppen for å få frem døve valper, og videre håper jeg at raseklubbene er flinke med å jobbe for holdninger deretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper oppdrettere ser strengt på å ikke avle på hunder som viser seg til å være i risikogruppen for å få frem døve valper, og videre håper jeg at raseklubbene er flinke med å jobbe for holdninger deretter.

Bare lurer`Hvordan skal man vite hvem som er i risikogruppa? Det kan jo komme frem hos "alle" om man er uheldig, og man vet vell ikke helt arveligheten? Tror dette er noe raseklubben til en hver tid jobber med :)

"Den arvelige døvheten hos dalmatiner kommer fra “the extreme whitepiebald gene”. To fullhørende foreldre har fått døve valper, så det er i alle fall ikke dominant nedarving, og fordi døve foreldre kan få hørende valper, er det heller ikke enkel recessiv nedarving. Man tror det kan være multigenetisk, antagelig to forskjellige recessive gener. Hunden kan bære dobbeltsidig eller ensidig døv/hørende." (referat raseklubben)

Så vil jeg også tro at det kan komme bare hørende valper i 2 kull for så å komme en døv i kull 3. Men prosentene i Norge er HELDIGVIS små i forhold til blandt annet USA...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hunde som var døv som nylig ble avlivet pga dette. Hun ble rett over året og det var ikke en LETT avgjørelse å ta, men når jeg så på hunden og hvor store problemer hun hadde i forhold til døvheten sin, vet jeg at det var det rette valget å ta!

Dette er en avgjørelse jeg som oppdretter ikke unner mine valpekjøpere å ta for det var en j***** avgjørelse uansett!

Det at en valp blir døv har jo noe med at pigmenteringen ikke har festet seg i øregangen deres og dermed utvikles ikke hørselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere med blå øyne trenger ikke være døve :) Noen er det og noen er ikke det, men det er også brunøyde som kan være døve.

Ingen har vel sagt at blå øyne automatisk er døve, men de mangler pigment, det viser jo øyenfargen klart og tydelig. Og da gjør man sitt for å ikke doble på dette for å få ennå mindre pigmentering. Ressesive gener kan gjemme seg minst 8 generasjoner, så om hannhunden ikke har hatt en eneste blåøyd i 8 gen bakover, er det feil far et sted i stamtavla..... For selv om mor er synlig bærer (hun har blåøyde søsken), må faren også bære iom at det er minst et ressesivt gen.

Selvsagt kan brunøyde være døve, men det trenger ikke være pga piebaldgenet. De kan feks ha ekstremt lite pigmenter på kroppen, men fått nok i øynene til å ikke bli blåøyd. Om døvhet kommer av piebaldgener kan man kun vite sikkert om man tar biopsi inni øret og sjekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger vel ikke være feil i stamtavlen? Alle 8 generasjoner i stamtavlen kan vel bare være bærere, tilfeldigheter kan gjøre at deres avkom også kun blir bærere. Det er jo det som gjør det så vanskelig å avle vekk ressesive gen. Man trenger gentest for å vite 100% sikkert om en er bærer eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull..

Også blåøyde og patch har blitt avlivet over lav sko også her i Norge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
    • Tror også det er individuelle forskjeller som nevnt under, men alle blandingshundene jeg kjenner har mer typisk "setter"-pels enn cocker  Mye glattere på ryggen, mindre pels under magen/beina og krever mindre pelsstell, men røyter en del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...