Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull..

Også blåøyde og patch har blitt avlivet over lav sko også her i Norge.

Jeg føler dette var mer skjult før, selv om noen sikkert skjuler det nå også! Men føler det er blitt bedre :) Om valpen får blå øyne får de jo faktisk ikke se når valpene er nyfødte heller.

Men jeg vil rose de oppdretterne som er ærlige i det minste! Jeg synes ikke at det er greit å avlive patch og annen eksteriørfeil, men de bør hvertfall stå for det de gjør selv. For om DE synes det er greit selv så er det vell ingen grunn til å skjule det? :hmm: Men døvhet blir en helsemessig feil i hodet mitt!

Patchsøsken av min hund lever hvertfall og har det finfint :ahappy:

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den casen der er jo noe helt annet enn den som diskuteres her, ettersom det vel bare var på et øre? At noen ikke funker med hørsel bare på et øre synes jeg ikke kan sammenlignes med å være døv på begg

Men når det er tre blåøyde i tispas kull er det jo stor sannsynlighet for at hun og resten av søsknene er bærere av piebald/ekstrem pigmentmangel, og man skal da være ytterst forsiktig når man parrer

Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull.. Også blåøyde og patch

Skrevet

må en valp med døv hund virkelig avlives med en gang? er det ikke mulig å ihvertfall prøve? jeg kjenner to hunder som er døve som fungerer helt fint i hverdagen...de er lykklige hunder som aldri har opplevd noe annet..

Må man anta at det går til H..uten engang ha prøvd?

Skrevet
må en valp med døv hund virkelig avlives med en gang? er det ikke mulig å ihvertfall prøve? jeg kjenner to hunder som er døve som fungerer helt fint i hverdagen...de er lykklige hunder som aldri har opplevd noe annet..

Må man anta at det går til H..uten engang ha prøvd?

Det samme kan du jo si om valper med misdannelse, for det KAN jo gå bra! Men jeg vil si at man som oppdretter har et ansvar og det er å tenke nøye gjennom det og ta et valg. Jeg ville avlivet en døv valp, og nei jeg ville ikke prøvd. Jeg har snakket med andre dalmisoppdrettere, NOEN har faktisk prøvd å selge døve valper og de kommer ALLTID i retur etter en stund fordi de blir for mye for eierne...

Om jeg hadde vært oppdretter så ville jeg ikke solgt en døv valp, jeg ville rett og slett avlivet den. På lik linje som blind, misdannelser (mangler øyne f.eks o.l). Nå er ikke jeg noen oppdretter enda, ikke sikkert jeg skal ha noen kull heller. Men jeg ville nok garantert ha avlivet en valp, selv om det er tungt...

Skrevet
Trenger vel ikke være feil i stamtavlen? Alle 8 generasjoner i stamtavlen kan vel bare være bærere, tilfeldigheter kan gjøre at deres avkom også kun blir bærere. Det er jo det som gjør det så vanskelig å avle vekk ressesive gen. Man trenger gentest for å vite 100% sikkert om en er bærer eller ei.

Du vet at på 8 generasjoner er det 256 direkte forfedre? Og om alle de har 4 søsken hver blir det totalt 1280 valper (om alle parringer har vært utavl, har det vært linjeavl er antallet selvsagt lavere), der liksom ingen har hatt blå øyne? Om man tar klubbens egne tall skal 2% av disse være døve, dvs minst 25 hunder. I tillegg vil det da komme de som er blåøyde men hører helt fint... Så ja, min påstand at om det i hannens linjer ikke finnes en eneste blåøyd hund på 8 gen, er det feil far i stamtavla en plass...

Skrevet
Du vet at på 8 generasjoner er det 256 direkte forfedre? Og om alle de har 4 søsken hver blir det totalt 1280 valper (om alle parringer har vært utavl, har det vært linjeavl er antallet selvsagt lavere), der liksom ingen har hatt blå øyne? Om man tar klubbens egne tall skal 2% av disse være døve, dvs minst 25 hunder. I tillegg vil det da komme de som er blåøyde men hører helt fint... Så ja, min påstand at om det i hannens linjer ikke finnes en eneste blåøyd hund på 8 gen, er det feil far i stamtavla en plass...

Det er helt greit, men når personen som har tispen undersøker dette for å ikke doble og man får til svar at det ikke er blå øyne på linjene til hanhunden, må man jo stole på de man snakker med og gå ut i fra at de forteller sannheten.

Skrevet
Det er helt greit, men når personen som har tispen undersøker dette for å ikke doble og man får til svar at det ikke er blå øyne på linjene til hanhunden, må man jo stole på de man snakker med og gå ut i fra at de forteller sannheten.

Må man? I alle rasemiljøer lyves det og feil skjules. Man må lete dypere og lengre bakover enn de nærmeste generasjonene. Det er nettopp det som gjør avl så innmari vanskelig, man kan rett og slett ikke stole (blindt) på folk... Jeg har vært gjennom mølja sjøl, og jeg fant rusk på alle hannene jeg så på. Noe mer alvorlig, og noe mindre alvorlig, men rusk lell.

I våre raser VET man mat valper avlives pga feil, og vi VET at ikke alle forteller sannheten om det. Så bare utsagnet om at det ikke finnes blå øyne på linjene er et rødt flagg, for det er omtrent umulig. Det man må grave fram er hvor mange det er snakk om, for å kunne beregne sjansen for dobling.

  • Like 1
Skrevet

Uansett, gjort er gjort og valpene er her! Jeg får bare gjøre det beste ut av det. Blå øyne eller ikke, håper jeg nå bare at alle valpene mine får gode hjem. Jeg kommer ikke til å selge en døv valp, da jeg som skrevet tidligere i tråden her, har hatt en selv. Valpen som IKKE er døv som har to blå øyne, vil IKKE bli avlivet da han tilsynelatende er en frisk hund.

  • Like 1
Skrevet

Det er faktisk ikke alt man kan få tak i, selv om man prøver hardt så er man faktisk avhengig av å snakke med folk og da kan man få vite feil også. Men generelt utifra det jeg har undersøkt er det lite blå øyne bakover. men man kan jo nesten anta at et sted bakover hos alle dalmiser ligger det blå øyne eller døvhet, hvor langt bak vet man ikke og man kan sikkert aldri sikre seg 100%.

men nå tenkte jeg å diskutere mer rundt blå øyne og arvelighet, hvordan arvegangen et? og det samme med døvhet, generellt arvegangen :-)

Skrevet
Jeg har hatt en hunde som var døv som nylig ble avlivet pga dette. Hun ble rett over året og det var ikke en LETT avgjørelse å ta, men når jeg så på hunden og hvor store problemer hun hadde i forhold til døvheten sin, vet jeg at det var det rette valget å ta!

Den casen der er jo noe helt annet enn den som diskuteres her, ettersom det vel bare var på et øre? At noen ikke funker med hørsel bare på et øre synes jeg ikke kan sammenlignes med å være døv på begge. Skal man avlive alle som BAER-tester +/- i tilfelle de skulle bli usikre og nervøse som voksen, er det MANGE som hadde mistet gode hunder - bl.a. to her på sonen som har/har hatt helt velfungerende +\- hunder.

  • Like 3
Skrevet

men nå tenkte jeg å diskutere mer rundt blå øyne og arvelighet, hvordan arvegangen et? og det samme med døvhet, generellt arvegangen :-)

Når folk ikke er ærlige med tilfellene er det umulig å si noe sikkert om arvegangen, man kan bare sammenligne med lignende problemer i andre raser som har hatt mer åpenhet/det det er forsket på.

Men generelt er blå øyne et tegn på pigmentmangel ( ikke på huskyer av en eller annen grunn), det er ressesivt og hunder får da genet fra både mor og far. Døvhet i forbindelse med pigmentmangel er random, det eneste som må til er manglende pigment i det indre øret. Men dess mindre pigment hunden har, dess større sjans er det for døvhet i forhold til en som er fullpigmentert.

Skrevet

Altså, i USA har de MYE mer blå øyne enn oss (ettersom de er helt godkjent der), og også mer døvhet. Men det skal visst ikke være noen sammenheng mellom blå øyne og døvhet. Det som derimot er en sammenheng, er at jo helt lyse hunder (lite prikker) kan ha lett for å få både blå øyne og bli døv.

Skrevet
Dalmatinere med blå øyne trenger ikke være døve :) Noen er det og noen er ikke det, men det er også brunøyde som kan være døve.

Jeg vet ikke, er ikke oppdretter. Men absolutt interessant, hadde jo vært greit å vite liksom, hvordan man skulle unngå døvhet eller blå øyne. Men av det jeg vet så er ikke noen av Nico's søsken døve eller med blå øyne, ingen i mors kull og ingen i fars kull hos Nico. Og han selv har ikke blå øyne eller er døv. Så det er jo tenkt på fra oppdretter side å se på hannhundens bakgrunn med tanke på både blå øyne og døvhet ;) Og det ble tenkt på pigmentering også såvidt meg bekjent, hannhund er ikke dårlig pigmentert. Så det er grundig sjekket bakover der jeg hvertfall ikke vet av noe blå øyde eller døve, og oppdretter selv har nok diskutert dette med oppdretter av min hund. Det er vell det man kan gjøre for å prøve å unngå å doble på blå ;) Og vet vi nå egentlig om begge MÅ bære blå for å få blåøyde valper? og hvor mange steg kan blågenet hoppe over når det ikke er bakover?

Nå bærer vell alle dalmiser piebald så det blir jo parret mot piebald uansett? (si ifra om jeg tenker feil).

Men jeg vet ikke arvgangen på blå øyne! Om begge må være bærer vet jeg heller ikke? Det trenger de vell nødvendigvis ikke å være.

Det står ikke noe om at blåøyde eller feilfargede bør bli avlivet, kun døve. Men jeg synes jo døve valper bør bli avlivet så slik er jeg, hehe! Dette fordi døvhet ikke er en eksteriørmessig feil, jeg støtter ikke avliving av patcher, ridgeback uten ridge eller hvite boxere. Men døvhet er trossalt noe mer helsemessig... Som vil ha stor betydning både for valpen og kommende eiere, om man i det hele tatt finner eier. Samme med om man får en blind valp? eller misdannelse? Da synes jeg at man bør avlive den valpen. Men en valp som mangler patch f.eks har ikke noen helsemessige begrensninger av dette, den har en skjønnhetsfeil bare :)

Nå hadde jo noen valper i mors kull blå øyne, og da vet man jo at mor muligens kan ha noe, som oppdretter da har tatt høyde for.

Nei, jeg lurer virkelig på hvorfor ingen har funnet ut arvegangen i dette jeg da?

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde fått 1-3 valper i et kull som var døve, og jeg orker ikke ta stilling til det.

Skrevet
Altså, i USA har de MYE mer blå øyne enn oss (ettersom de er helt godkjent der), og også mer døvhet. Men det skal visst ikke være noen sammenheng mellom blå øyne og døvhet. Det som derimot er en sammenheng, er at jo helt lyse hunder (lite prikker) kan ha lett for å få både blå øyne og bli døv.

Hvis det ikke er sammenheng mellom blå øyne og døvhet, hvordan kan du da forklare at økt antall døve øker med økt antall blåøyde??? Pigmentmangel viser seg først i lyse (amber/gule), deretter blå øyne, og døvhet følger på der igjen.

  • Like 1
Skrevet
Hvis det ikke er sammenheng mellom blå øyne og døvhet, hvordan kan du da forklare at økt antall døve øker med økt antall blåøyde??? Pigmentmangel viser seg først i lyse (amber/gule), deretter blå øyne, og døvhet følger på der igjen.

Beklager, ordla meg dårlig der.

Jeg har jo skrevet at jeg personlig synes det har vært mye døvt med et eller to blå øyne, men ifølge de jeg har spurt som skal kunne rasen skikkelig, trekkes ikke koblingen mellom blå øyne og døvhet, men mellom veldig lyse hunder (lite pigment) og døvhet. At mange veldig lyse hunder har blå øyne, lager bare enda mer forvirring i mitt hode :P

Jeg kan veldig lite om dette altså, det var derfor jeg spurte og var nysgjerrig på om noen kanskje kan noe mer :)

Men med tanke på at min venninne som har en fantastisk flott og god hannhund valgte å ta denne ut av avl etter bare et kull der det ble 3 med blå øyne, så tror jeg ikke bare det er meg som trekker en kobling der altså.

Skrevet

Men blå øyne og dårlig pigment hører sammen? Er det mange med brune øyne som er døve og som har dårlig pigment? Spennende tema!

Tar man hunder som har gitt døve valper ut av avl?

Jeg må si jeg er sjeldeglad for at vi ikke har noe sånt noe innen min rase (selv om det forekommer døve valper her og) for jeg hadde ikke klart å avlive en ellers frisk og fin valp på 8 uker.

Skrevet

Det hører ikke nødvendigvis sammen det heller Stine, men det forekommer ganske ofte lyse valper som har et eller to blå øyne - og disse igjen viser seg av og til døv.

...men for å komplisere det ytterligere, finnes det superlyse hunder nesten uten prikker med fine, mørke øyne og hørsel på begge ører. Det finnes også tungt tegnede hunder med blå øyne, og det finnes også tungt tegnede hunder som er døv. Det sies at jo mørkere ører de har, jo større sjanse er det for at de hører. Ganske logisk egentlig, ettersom mye pigment da har gått til ørene :)

Av den infoen jeg selv vet, så kan man egentlig oppsummere med at lyse valper har en litt større sjanse for døvhet og/eller blå øyne/blått øye, men at det forekommer hos tungt tegnede/pigmenterte hunder også. Logikken er at det er lite logikk :lol:

...og nei, man tar sjeldent ut hunder som har gitt litt døvt av avl. Noen med veldig fokus på helse gjør det, men ikke så alt for mange nei. Til deres forsvar vet man jo ikke så mye om nedarvingen av dette, men jeg synes det var kult av hun venninnen min med den virkelig veldig, veldig gode hannen (han er skikkelig bra både inni og utenpå!) å ta ham ut av avl fordi det var litt blått og litt annet i Era sitt kull (hans første).

  • Like 1
Skrevet

Nå hadde jeg en enkel oppsett av genetikk oppi hodet mitt, så kommer du å ødelegger :lol:

Det står respekt av venninnen din som tok hunden ut av avl! :)

Skrevet
Du vet at på 8 generasjoner er det 256 direkte forfedre? Og om alle de har 4 søsken hver blir det totalt 1280 valper (om alle parringer har vært utavl, har det vært linjeavl er antallet selvsagt lavere), der liksom ingen har hatt blå øyne? Om man tar klubbens egne tall skal 2% av disse være døve, dvs minst 25 hunder. I tillegg vil det da komme de som er blåøyde men hører helt fint... Så ja, min påstand at om det i hannens linjer ikke finnes en eneste blåøyd hund på 8 gen, er det feil far i stamtavla en plass...

At det er 2% sjans for noe, betyr ikke at 2% av valper født i hvert kull er døve. På lik linje med at dersom det er 1/4 sjans for dvergvekst, og man får 4 unger, så vet man ikke hvordan resultatet blir. Man kan få 0 med dvergvekst, og man kan få 4 med dvergvekst.

Det er meget liten sannsynlighet ja, men det er mulig. Det var poenget mitt.

Men selvfølgelig ser jeg også poenget ditt, og jeg skrev på ingen måte for å angripe deg (virker som du gikk litt i forsvar). Det logiske og mest sannsynlige er jo selvsagt at det har vært både blåøyde og døve hunder i stamtavlen, et eller annet sted.

Når noe er så utbredt på en rase så kan jeg ikke helt se for meg at man skal finne en stamtavle uten noe som helst av det, så lenge man leter lenge nok.

Skrevet
...men for å komplisere det ytterligere, finnes det superlyse hunder nesten uten prikker med fine, mørke øyne og hørsel på begge ører. Det finnes også tungt tegnede hunder med blå øyne, og det finnes også tungt tegnede hunder som er døv. Det sies at jo mørkere ører de har, jo større sjanse er det for at de hører. Ganske logisk egentlig, ettersom mye pigment da har gått til ørene :)

Dette er ikke komplisert i det hele tatt, antall prikker forteller jo at de er dårlig pigmentert, akkurat som blå øyne gjør. Men de har nok pigment i øyne og ører til å høre/se normalt, akkurat som blåøyde ser normalt. Og ja, godt tegnede hunder kan være døve, så lenge de ikke har pigment i det indre øret. Det er derfor man må se på slekta som helhet for å kunne si mest mulig om pigmentfordelinga, noen viser tydelig at de er dårlig pigmentert, andre ikke.

Av den infoen jeg selv vet, så kan man egentlig oppsummere med at lyse valper har en litt større sjanse for døvhet og/eller blå øyne/blått øye, men at det forekommer hos tungt tegnede/pigmenterte hunder også. Logikken er at det er lite logikk :lol:

Alt er veldig logisk, når man ser på flere i slekta. Oabba har som sagt meget godt pigmentert kropp, men et blått øye. Hun er ergo genotypisk dårlig pigmentert, selv om hun feotypisk regnes som en tungt tegnet harl. Og når man ser på slekta hennes, er det en overvekt av lyse harl og endel blå øyne.

Nei, slett ikke, men når man kommer opp i et større antall hunder vil statistikk % vise seg. Og på godt over 1000 hunder er det garantert blåøyde hunder, selv om det teoretisk er mulig at de har dukket opp i overflpd i andres linjer istedet. Teori og praksis henger sjeldent 100% sammen.

Akkurat. Og når det da sies at det ikke finnes blå øyne på hannhundens side, veeeeeeeeeeeeeeeeel... For de finnes garantert, selv om de ikke levde opp.

  • Like 2
Skrevet
Dette er ikke komplisert i det hele tatt, antall prikker forteller jo at de er dårlig pigmentert, akkurat som blå øyne gjør. Men de har nok pigment i øyne og ører til å høre/se normalt, akkurat som blåøyde ser normalt. Og ja, godt tegnede hunder kan være døve, så lenge de ikke har pigment i det indre øret. Det er derfor man må se på slekta som helhet for å kunne si mest mulig om pigmentfordelinga, noen viser tydelig at de er dårlig pigmentert, andre ikke.

Alt er veldig logisk, når man ser på flere i slekta. Oabba har som sagt meget godt pigmentert k

Akkurat. Og når det da sies at det ikke finnes blå øyne på hannhundens side, veeeeeeeeeeeeeeeeel... For de finnes garantert, selv om de ikke levde opp.

Takk for et veldig godt og informativt svar. Kaoset i hodet mitt kom litt på plass nå :lol:

Men med f.eks Doffen da, som har to blå øyne, litt brunt i det ene, men ellers knallblå. På en rase der døvhet er sjeldent men blå øyne forekommer veldig ofte. Blir de samme greien? At det er arvet ned en mulighet for lite pigment til øynene, men det er stort sett gjennom mange generasjoner vært "nok" i ørene?

Skrevet

Men med tanke på at min venninne som har en fantastisk flott og god hannhund valgte å ta denne ut av avl etter bare et kull der det ble 3 med blå øyne, så tror jeg ikke bare det er meg som trekker en kobling der altså.

Men nå var det vel ikke bare derfor heller, var vel noen hudproblemer osv også som spilte inn. Regner med det er samme vi snakker om :-) Men ser poenget ditt altså.

Jeg synes jo det er litt rart at noen mener blå øyne og døvhet ikke har noen sammenheng, jf. statistikken Norge vs usa...prosentandelen sier jo sitt.

Forøvrig har bestisen til Casper ett blått øye, men relativt tung tegnet ellers, men hun er ikke døv. Forsåvidt litt urelevant i forhold til dette, men godt tegnede hunder kan og ha blå øyne.

Skrevet
Men med f.eks Doffen da, som har to blå øyne, litt brunt i det ene, men ellers knallblå. På en rase der døvhet er sjeldent men blå øyne forekommer veldig ofte. Blir de samme greien? At det er arvet ned en mulighet for lite pigment til øynene, men det er stort sett gjennom mange generasjoner vært "nok" i ørene?

Aussie har en hel del døvhet pga merlen, men som regel kun på ett øre. Og merl ER lite pigmentert, merle gjør jo nettopp det, det "visker vekk" pigmentet flekkvis. Derfor får de blå øyne, de er genetisk dårlig pigmentert.

Derfor parrer man heller ikke to merle sammen, da de får nesten hvite avkom (dvs uten pigment) med både syns og hørselsfeil.

På GD er det nesten likt, en merle er lite pigmentert, mens en harl er veldig lite pigmentert i forhold til merle (kun harl kan få blå øyne). Det er ikke dokumentert døvhet pga pigmentmangel på merle GD, men det er rundt 30% på harl m /piebaldgen, og rundt 15% på harl med to blå øyne.

Skrevet
Aussie har en hel del døvhet pga merlen, men som regel kun på ett øre. Og merl ER lite pigmentert, merle gjør jo nettopp det, det "visker vekk" pigmentet flekkvis. Derfor får de blå øyne, de er genetisk dårlig pigmentert.

Derfor parrer man heller ikke to merle sammen, da de får nesten hvite avkom (dvs uten pigment) med både syns og hørselsfeil.

På GD er det nesten likt, en merle er lite pigmentert, mens en harl er veldig lite pigmentert i forhold til merle (kun harl kan få blå øyne). Det er ikke dokumentert døvhet pga pigmentmangel på merle GD, men det er rundt 30% på harl m /piebaldgen, og rundt 15% på harl med to blå øyne.

Hvordan forklarer du blå øyne på solid fargede aussies? Er det ikke to forskjellige gen som gir blå øyne hos hunder?

IndyBody.jpg

Dårlig pigmentert?

Skrevet
Hvordan forklarer du blå øyne på solid fargede aussies? Er det ikke to forskjellige gen som gir blå øyne hos hunder?

IndyBody.jpg

Dårlig pigmentert?

Hvis denne har blå øyne er den ikke solidfarget, den er en merle med lite bleking. Hvilke farger har foreldrene?

Og nei, det er kun på Husky at blå øyne ikke er forbundet med merle/for lite pigment.

Skrevet
Hvis denne har blå øyne er den ikke solidfarget, den er en merle med lite bleking. Hvilke farger har foreldrene?

Og nei, det er kun på Husky at blå øyne ikke er forbundet med merle/for lite pigment.

Er ikke sikker på fargen til foreldrene, vanskelig å finne ut av da dette er gamle linjer. Men det er sikkert noen her inne som har på på arbeids linjer som kan finne det ut. Men, hvorfor er det da lov å parre blåøyd solid farget aussie med en merle? Om merle er det ''samme'' som en blå øyd solid? I aussie miljøet er ikke blå øyne synonymt med merle. Har litt problemer med å få det du sier til å stemme, kan du linke til en eller flere kilder?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...