Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlege eller ikke dyrlege?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Pga at hunden min har gått på smertestillende i flere år pga spondylose, tok jeg for sikkerhet skyld en blodprøve i august i fjor. Den viste litt forhøyet leververdier, etter to uker var den økt enda mer. Både jeg og dyrlegen trodde det var pga noen nye sterke tabletter hun hadde gått på den siste tiden. Vi tok henne av den medisinen.

Forleden ringte dyrlegen og spurte om jeg ikke skulle ta en ny blodprøve for å sjekke nyre, lever osv- det var jo en stund siden sist.

Sannheten er at jeg er så drittlei sjuke hunder, at jeg ikke orker lete etter ting. Trenger jeg å sjekke dette hvis de var så sikre på at det var tablettene som gjorde det? Vil jeg ikke merke det hvis jeg får en hund med nyreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Du får jo aldri vite om det var tablettene før det evt. begynner å bli krise- om du ikke tester igjen. Merkelig problemstilling for meg. Er verdiene normale igjen, så er det jo bare å puste lettet ut- er de ikke bra er det ikke det. Og da blir det et helt annet problem igjen, som må følges opp og håndteres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Det er derfor man må følge med på verdiene, for å vite når nok er nok...

*klemme på* og satser på finfine verdier!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan leve lenge med dårlige nyrer...og det er ikke spesielt smertefullt. Hunden vil oppleve til tider kvalme og noe tørste men ikke smerte.

På spesial for kan den leve flere år før den bør få slippe.

Min katt levde med dårlige nyrer i 5 år på spesial for, hun hadde god livskvalitet de årene.

Total organsvik er virkelig siste steg og du merker det leeeeenge før den tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være en litt medmennesklig motvekt her, nå som vetbesøk er bestemt.

Debbie, jeg skjønner deg kjempegodt og vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også hatt altfor mye syk hund, og vet du hva, jeg har blitt skada i hodet av det. Normalmeteret mitt funker ikke lenger, jeg får ikke til å si det på en bedre måte. Jeg føler ikke at jeg klarer å se hva som er hva når det kommer til sykdom på hund, og har spurt her inne flere ganger fordi jeg ikke stoler på min egen dømmekraft lenger. Det er kjipt og ubehagelig å tvile på seg selv, og merke at man har arr som skygger for det klare synet man en gang hadde.

Tanken på å kunne stappe fingrene i øra og synge høyt har vært fristende mer enn en gang, så jeg vet akkurat hvor du kommer fra. Men det funker jo ikke det heller, for tvilen går og gnager og gnager og tapper deg fullstendig for energi. Man blir så stuck altså, når man har opplevd mye sykdom og for min egen del mye død. Ja, man er skada.

Jeg føler veldig med deg. Det er en vanskelig situasjon å stå på vent slik du gjør. Enderesultatet kan også være vanskelig å leve med uten skyldfølelse, for det kan være at du opplever lettelse sammen med sorgen. Tillat deg det, for det handler ikke om hunden din, men om sykdommen dere begge har måttet leve med.

Stor klem!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...