Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlege eller ikke dyrlege?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Pga at hunden min har gått på smertestillende i flere år pga spondylose, tok jeg for sikkerhet skyld en blodprøve i august i fjor. Den viste litt forhøyet leververdier, etter to uker var den økt enda mer. Både jeg og dyrlegen trodde det var pga noen nye sterke tabletter hun hadde gått på den siste tiden. Vi tok henne av den medisinen.

Forleden ringte dyrlegen og spurte om jeg ikke skulle ta en ny blodprøve for å sjekke nyre, lever osv- det var jo en stund siden sist.

Sannheten er at jeg er så drittlei sjuke hunder, at jeg ikke orker lete etter ting. Trenger jeg å sjekke dette hvis de var så sikre på at det var tablettene som gjorde det? Vil jeg ikke merke det hvis jeg får en hund med nyreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Du får jo aldri vite om det var tablettene før det evt. begynner å bli krise- om du ikke tester igjen. Merkelig problemstilling for meg. Er verdiene normale igjen, så er det jo bare å puste lettet ut- er de ikke bra er det ikke det. Og da blir det et helt annet problem igjen, som må følges opp og håndteres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Det er derfor man må følge med på verdiene, for å vite når nok er nok...

*klemme på* og satser på finfine verdier!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan leve lenge med dårlige nyrer...og det er ikke spesielt smertefullt. Hunden vil oppleve til tider kvalme og noe tørste men ikke smerte.

På spesial for kan den leve flere år før den bør få slippe.

Min katt levde med dårlige nyrer i 5 år på spesial for, hun hadde god livskvalitet de årene.

Total organsvik er virkelig siste steg og du merker det leeeeenge før den tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være en litt medmennesklig motvekt her, nå som vetbesøk er bestemt.

Debbie, jeg skjønner deg kjempegodt og vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også hatt altfor mye syk hund, og vet du hva, jeg har blitt skada i hodet av det. Normalmeteret mitt funker ikke lenger, jeg får ikke til å si det på en bedre måte. Jeg føler ikke at jeg klarer å se hva som er hva når det kommer til sykdom på hund, og har spurt her inne flere ganger fordi jeg ikke stoler på min egen dømmekraft lenger. Det er kjipt og ubehagelig å tvile på seg selv, og merke at man har arr som skygger for det klare synet man en gang hadde.

Tanken på å kunne stappe fingrene i øra og synge høyt har vært fristende mer enn en gang, så jeg vet akkurat hvor du kommer fra. Men det funker jo ikke det heller, for tvilen går og gnager og gnager og tapper deg fullstendig for energi. Man blir så stuck altså, når man har opplevd mye sykdom og for min egen del mye død. Ja, man er skada.

Jeg føler veldig med deg. Det er en vanskelig situasjon å stå på vent slik du gjør. Enderesultatet kan også være vanskelig å leve med uten skyldfølelse, for det kan være at du opplever lettelse sammen med sorgen. Tillat deg det, for det handler ikke om hunden din, men om sykdommen dere begge har måttet leve med.

Stor klem!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...