Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlege eller ikke dyrlege?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Pga at hunden min har gått på smertestillende i flere år pga spondylose, tok jeg for sikkerhet skyld en blodprøve i august i fjor. Den viste litt forhøyet leververdier, etter to uker var den økt enda mer. Både jeg og dyrlegen trodde det var pga noen nye sterke tabletter hun hadde gått på den siste tiden. Vi tok henne av den medisinen.

Forleden ringte dyrlegen og spurte om jeg ikke skulle ta en ny blodprøve for å sjekke nyre, lever osv- det var jo en stund siden sist.

Sannheten er at jeg er så drittlei sjuke hunder, at jeg ikke orker lete etter ting. Trenger jeg å sjekke dette hvis de var så sikre på at det var tablettene som gjorde det? Vil jeg ikke merke det hvis jeg får en hund med nyreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Du får jo aldri vite om det var tablettene før det evt. begynner å bli krise- om du ikke tester igjen. Merkelig problemstilling for meg. Er verdiene normale igjen, så er det jo bare å puste lettet ut- er de ikke bra er det ikke det. Og da blir det et helt annet problem igjen, som må følges opp og håndteres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Det er derfor man må følge med på verdiene, for å vite når nok er nok...

*klemme på* og satser på finfine verdier!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan leve lenge med dårlige nyrer...og det er ikke spesielt smertefullt. Hunden vil oppleve til tider kvalme og noe tørste men ikke smerte.

På spesial for kan den leve flere år før den bør få slippe.

Min katt levde med dårlige nyrer i 5 år på spesial for, hun hadde god livskvalitet de årene.

Total organsvik er virkelig siste steg og du merker det leeeeenge før den tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være en litt medmennesklig motvekt her, nå som vetbesøk er bestemt.

Debbie, jeg skjønner deg kjempegodt og vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også hatt altfor mye syk hund, og vet du hva, jeg har blitt skada i hodet av det. Normalmeteret mitt funker ikke lenger, jeg får ikke til å si det på en bedre måte. Jeg føler ikke at jeg klarer å se hva som er hva når det kommer til sykdom på hund, og har spurt her inne flere ganger fordi jeg ikke stoler på min egen dømmekraft lenger. Det er kjipt og ubehagelig å tvile på seg selv, og merke at man har arr som skygger for det klare synet man en gang hadde.

Tanken på å kunne stappe fingrene i øra og synge høyt har vært fristende mer enn en gang, så jeg vet akkurat hvor du kommer fra. Men det funker jo ikke det heller, for tvilen går og gnager og gnager og tapper deg fullstendig for energi. Man blir så stuck altså, når man har opplevd mye sykdom og for min egen del mye død. Ja, man er skada.

Jeg føler veldig med deg. Det er en vanskelig situasjon å stå på vent slik du gjør. Enderesultatet kan også være vanskelig å leve med uten skyldfølelse, for det kan være at du opplever lettelse sammen med sorgen. Tillat deg det, for det handler ikke om hunden din, men om sykdommen dere begge har måttet leve med.

Stor klem!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...