Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Jeg blir like matt over at enkelte folk og raseklubber er så j**** blinde..

Og så får jeg skikkelig glede, og nesten tårer i øyene, av å se at noen hjelper til å gjøre rasen bedre, til tross for motgang blant klubber og folk. At de gjør det rette selv om andre omtrent bannlyser dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, her er alt flott og fint, fjell og fjorder.

Nei trodde vel ikke akkurat det. ;)

Men har selv en forholdsvis frisk rase, og ser ikke sånne problemer som vises her i det hele tatt hos den rasen.

Derfor jeg spør. :) Så sarkasme kan du bruke på noen andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eieren til Fiona (dalmatineren) er så tøff ^^

Oppdrettere her til lands sier at det ikke er noe spesielt stort problem med urinsyrenivået, så da får jeg vel tro på det da... men jeg må jo si at jeg synes det er litt spesielt at det ikke er nevnt på raseklubbens side.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig et godt poeng som blir tatt opp avsluttningsvis - Det må et annet organ til en kennelklubben. Vi skulle hatt en hundeorganisasjon (med internasjonal tilknyttning) som registrerte rasehunder, blandingshunder og tok ansvar for løshunder, valpefabrikker osv. Altså hunder som art, ikke bare disse homogene rasene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva folk sir til at veterinærer anbefaler full stopp av avl på mops og bulldog.

Særlig verdt å trekke fram er jo det han sa ang. frykten og desperasjonen etter å få nok luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :P Synes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk... Og nei, vi er vel ikke så mye bedre her på bjerget. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre pga en eller annen Staffeoppdretter Fra UK sa det ikke var nødvendig. for England har liksom vært et foregangs land når det kommer til helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også fordi at vi "oppi her" nok ser verdien av å ha hunder som lever mer enn 3-4 år, vi har ofte mer kontakt med valpekjøpere, avlshanner får ofte ikke DE syke antallene avkom, etc. Hele miljøet er liksom litt mindre her - så det meste er mer synlig. (Unntak finnes sikkert)

Vi har også langt åpnere registre enn det de har - så har finnes endel muligheter å sjekke endel på forhånd i alle fall. (Selvsagt ikke perfekt her heller, men bedre..)

Englands hundeverden har alltid vært ganske lukket, og de var jo såååå imot åpning av grensene, etc - de syntes de hadde så god kontroll på sine egne hunder. Men det er helt klart at enklere tilgang til nye linjer (pga åpne grenser) vil selvsagt generelt gjøre avelen der i alle fall litt mindre innavlet. Og de er rimelig "analfabeter" når det gjelder helseundersøkelser - det vet jo de fleste av oss som har raser derfra... Og DET har ikke blir det spøtt bedre de siste årene heller.

Amerikanerne er dog mer på å teste alt mulig - selv om det virker som om alt skal være så hemmelig at det er slett ikke sikkert at resultatet vil påvirke bruken av hunden i det hele tatt...

Men uansett - den cavalieren som ligger på rygg og spreller og skriker "tar" meg hver eneste gang og tårene triller... Jeg skulle gjerne ha "vridd" om oppdrettere som avler bevisst på noe slikt...

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...