Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Jeg blir like matt over at enkelte folk og raseklubber er så j**** blinde..

Og så får jeg skikkelig glede, og nesten tårer i øyene, av å se at noen hjelper til å gjøre rasen bedre, til tross for motgang blant klubber og folk. At de gjør det rette selv om andre omtrent bannlyser dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, her er alt flott og fint, fjell og fjorder.

Nei trodde vel ikke akkurat det. ;)

Men har selv en forholdsvis frisk rase, og ser ikke sånne problemer som vises her i det hele tatt hos den rasen.

Derfor jeg spør. :) Så sarkasme kan du bruke på noen andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eieren til Fiona (dalmatineren) er så tøff ^^

Oppdrettere her til lands sier at det ikke er noe spesielt stort problem med urinsyrenivået, så da får jeg vel tro på det da... men jeg må jo si at jeg synes det er litt spesielt at det ikke er nevnt på raseklubbens side.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig et godt poeng som blir tatt opp avsluttningsvis - Det må et annet organ til en kennelklubben. Vi skulle hatt en hundeorganisasjon (med internasjonal tilknyttning) som registrerte rasehunder, blandingshunder og tok ansvar for løshunder, valpefabrikker osv. Altså hunder som art, ikke bare disse homogene rasene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva folk sir til at veterinærer anbefaler full stopp av avl på mops og bulldog.

Særlig verdt å trekke fram er jo det han sa ang. frykten og desperasjonen etter å få nok luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :P Synes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk... Og nei, vi er vel ikke så mye bedre her på bjerget. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre pga en eller annen Staffeoppdretter Fra UK sa det ikke var nødvendig. for England har liksom vært et foregangs land når det kommer til helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også fordi at vi "oppi her" nok ser verdien av å ha hunder som lever mer enn 3-4 år, vi har ofte mer kontakt med valpekjøpere, avlshanner får ofte ikke DE syke antallene avkom, etc. Hele miljøet er liksom litt mindre her - så det meste er mer synlig. (Unntak finnes sikkert)

Vi har også langt åpnere registre enn det de har - så har finnes endel muligheter å sjekke endel på forhånd i alle fall. (Selvsagt ikke perfekt her heller, men bedre..)

Englands hundeverden har alltid vært ganske lukket, og de var jo såååå imot åpning av grensene, etc - de syntes de hadde så god kontroll på sine egne hunder. Men det er helt klart at enklere tilgang til nye linjer (pga åpne grenser) vil selvsagt generelt gjøre avelen der i alle fall litt mindre innavlet. Og de er rimelig "analfabeter" når det gjelder helseundersøkelser - det vet jo de fleste av oss som har raser derfra... Og DET har ikke blir det spøtt bedre de siste årene heller.

Amerikanerne er dog mer på å teste alt mulig - selv om det virker som om alt skal være så hemmelig at det er slett ikke sikkert at resultatet vil påvirke bruken av hunden i det hele tatt...

Men uansett - den cavalieren som ligger på rygg og spreller og skriker "tar" meg hver eneste gang og tårene triller... Jeg skulle gjerne ha "vridd" om oppdrettere som avler bevisst på noe slikt...

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...