Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å slutte å grine.


Miss_92
 Share

Recommended Posts

Jenta mi på 6-7 måneder suttrer hele tiden. Når foreldrene mine kommer hjem, hun ligger i buret eller bare uten grunn så begynner hun plutselig å grine! Kan ligge i senga å kose åsså plutselig blir hun lei og begynner å klynke igjen. Ute på tur å hun blir utolmodig viss vi står i ro så griner hun å griner hun. Begynner å bli passe irretert. Vet ikke helt om jeg bare skal ignorere det eller om det er noe annet jeg burde prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte lese første linje to ganer, trodde du snakka om ett barn som suttrer hele tiden :P
Men asså, hun er ung og vilter, blir ting kjedelig må det sies ifra. Klynking i bur er normalt ihvertfall på denne alderen, det er nok "ingen ser meg" klynking. Mitt råd: Ignorer, ikke klapp eller oppmuntre når hun klynker, når hun slutter kan du rose å si "flink" eller noe slik. Etterhvert vill hun kanskje forstå att hvis hun er stille får hun kos :)
Kan jo også om dette ikke funker sette henne i "time out" enten i bur eller ett annet rom som hun må være i og får slippe ut når hun stilner, dette gjør jeg med min som bjeffer på "ingenting", nå er han mye flinkere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hund var veldig pratsom da hun var liten. Hun kunne gjerne ligge og kose seg med et bein mens hun lagde gnålelyder for seg sjøl, og hun kan fremdeles komme med litt klynking hvis hun ikke føler seg forstått eller hun synes verden er litt kjedelig. Da pleier jeg bare å si på en trøstende, men bestemt måte at det ikke er lov til å gråte når en er så stor jente og har det så bra som hun har det, og da slutter hun.

Noen har bare mer på hjertet enn andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha den ligte jeg veldig godt! Jeg prøver å ignorere det så godt jeg kan er bare ikke så lett når hun begynner kl 6 på morningen å kjæresten min mener at hun er en utrent hund -.- da blir jeg greit forbanna på han! Jeg vet det er fordi jeg alltid slapp henne it av buret når hun var liten valp nestem vær gang hun klynket. Jeg prøvde å ignorere det da også men var ikke så lett å skille mellom "jeg må på do" klynking eller "dette liker jeh ikke". Nå vet jeg at hun klarer å holde seg frem til jeg står opp rundt 10-11 tiden før hun må på do. Det er mangen ganger når je har jobbet natt at hun ikke begynner å grine før i 15-16 tiden men noen ganger så begynner hun i 6 tiden på morningen å jeg vil bare prøve å få bort den klynke liden så godt som det lar seg gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun får ikke låvt å såve i stua av foreldrene mine fårdi hun tygger istykker plantene deres, hun får ikke såve i senga mi fårdi hun sparker i meg på natta så jeg ikke får såve å vist hun ligger på gulvet så hopper hun bare opp når jeg såvner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det høres jo ut som om hunden er veldig mye i bur (ikke for å gjøre det til en burdiskusjon) - og da er det jo ikke noe rart at hun klynker. Om hun er i bur fra du legger deg på kvelden til det passer deg å stå opp i ti-elleve tiden på formiddagen så er det jo ikke noe rart hunden klynker. Hvis hun da i tillegg er i bur når du går ut, går på jobb eller lignende og må sitte i buret til du kommer hjem igjen så blir det ekstremt mange timer i bur og da burde dere kanskje innse at dere ikke har ett liv som er kompatibelt med det å ha hund. (og nei, jeg er ikke burmotstander i det hele tatt faktisk, jeg bruker også bur når mine er unge, men er de i bur på dagen så er de løse om natta)

For meg så høres det ut som om hunden er understimulert rett og slett - hun kjeder seg og trenger ett litt mer aktivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unskyld meg? hva **** vet du om min hund er understimulert!? Eneste tiden hun ligger i buret er om natten max 1 time iløpet av dagen mellom tiden jeg går på jobb kl 3 og foreldrene mine kommer hjem kl 4 jeg jobber bare deltid så jeg har mer tid til henne en de fleste. Hun får gå tur minst 1-2 timer i løpet av en dag og i tilleg får hun løpe sammen med Rocket sin hund flere ganger i uka! Og at jeg såver litt ut over dagen har ingentig å si får jeg legger meg ikke kl 22-23 men rundt 1-3 iløpet på grunn av joggen. vi går turer på natten og hun får springe i stua fram til jeg legger meg så det er det sammen som vis du legger deg tidligt og står opp med hunden tidligt. Å maken til frekkhet har jeg **** meg ikke hørt på lenge! at jeg ikke burde ha en hund? hvordan våger du å si noe slikt til noen du ikke kjenner og du vet streng tatt ikke va min hund og jeg gjør i løpet av en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unornalt å tenke at hunden kan være understimulert når den klynker ofte...

Har hun vært sånn hele tiden? Har hun vondt?

Helt riktig og det er ofte også grunnen. Det var ihvertfall slik med Yaris. Dvs han var en høyaktiv kar som trengte at det skjedde noe hele tiden. Han klynket tiltross for lange turer, mental trening (og han var lite i bur). Løsningen hans var egentlig svært enkel, han bor nå sammen med en familie med flere barn og hunder, dermed skjer det stadig vekk noe og han er fornøyd.

Jeg ser du går tur med henne og slik, men trener du henne mentalt? Evt. hvor mye? Kan hende at hun får mer ro over seg dersom hun får brukt hodet sitt skikkelig. Jeg vet ikke hva hun er blanding av, men kan jo være endel aktive gener der som krever sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker i alle fall at min blir pipete og sutrete om lavaktivitetsperiodene strekker ut, så er ikke akkurat en unaturlig antagelse. Kan være lurt å se litt gjennomgående på aktivitetsnivået hunden har, og om det har endret seg.

Hunden er jo 6-7 mnd gammel, og var i denne alderen min begynte å trenge mer strukturert aktivitet. Vanskelig å trene ro uten at han hadde fått det nødvendige først, så passet på å variere mellom mye og lite aktivitet, både fysisk og mental trening. Strakk ut rodagene noe etterhvert som vi fikk mer rutine på det, og han har ganske god tålmodighet og høy pipeterskel nå.

Men det kan være andre grunner til pipinga og altså. Sykdom? Begynnende løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke frekt å anta at det kan være en understimulert hund, for syting kommer ofte av den slags. Mine syter også i labre perioder. (Men jeg lar de aldri tasse rundt og syte, hører jeg tegn til det ber jeg de gå å legge seg, så får de heller en litt lengre kveldstur enn vanlig.)

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å gå så i forsvar Miss_92.

Min valp på 11 mnd sutrer og klager når han er understimulert, igår var han med på jobb og lå i bilen og vi kom hjem og rakk ikke gå tur og da lå han og sutret fordi han kjedet seg og ville gjøre noe, så gikk vi laaaaang laaaang tur og han var happy og sov godt.

Det høres jo veldig ut som hun er understimulert i forhold til alder om hun klynker og maser om du stopper opp, når du ikke vil gi henne oppmerksomhet, når hun ligger i bur ol. Evnt er hun bare bortskjemt og vant til for mye oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å gå så i forsvar Miss_92.

Min valp på 11 mnd sutrer og klager når han er understimulert, igår var han med på jobb og lå i bilen og vi kom hjem og rakk ikke gå tur og da lå han og sutret fordi han kjedet seg og ville gjøre noe, så gikk vi laaaaang laaaang tur og han var happy og sov godt.

Det høres jo veldig ut som hun er understimulert i forhold til alder om hun klynker og maser om du stopper opp, når du ikke vil gi henne oppmerksomhet, når hun ligger i bur ol. Evnt er hun bare bortskjemt og vant til for mye oppmerksomhet?

Sorry altså, men jeg forstår godt at man går i forsvar jeg, når Belgerpia skriver "da burde dere kanskje innse at dere ikke har ett liv som er kompatibelt med det å ha hund". Og det etter å ha antatt at hunden er i bur på dagtid i tillegg til om natten.

Jeg tror fortsatt at TS bør vurdere å trappe opp mentalttreningen litt, samt også passe på at den innebærer rotrening for å se om dette har positiv innvirkning. Men jeg kan ikke si noe sikkert uten å sett hunden engang for det kan være andre årsaker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry altså, men jeg forstår godt at man går i forsvar jeg, når Belgerpia skriver "da burde dere kanskje innse at dere ikke har ett liv som er kompatibelt med det å ha hund". Og det etter å ha antatt at hunden er i bur på dagtid i tillegg til om natten.

Antagelsen var en forutsetning for det Belgerpia skrev da. Når antagelsen ikke er riktig så endrer det selvsagt på konklusjonen.

Jeg er enig med Belgerpia at hvis man ikke kan gjøre det på annen måte enn at hunden ligger i bur natt og arbeidsdag, så er man ikke i situasjon til å ha hund. Dette uavhengig av hva trådstarter gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelsen var en forutsetning for det Belgerpia skrev da. Når antagelsen ikke er riktig så endrer det selvsagt på konklusjonen.

Jeg er enig med Belgerpia at hvis man ikke kan gjøre det på annen måte enn at hunden ligger i bur natt og arbeidsdag, så er man ikke i situasjon til å ha hund. Dette uavhengig av hva trådstarter gjør.

Det er sant, men slike innlegg har ikke noe positivt for seg. Da kan man heller starte med å spørre hvor mye tid hunden tilbringer i buret per døgn, og deretter trekke en konklusjon :)

Tror de fleste av oss oppegående medlemmene her inne er enig i at hele natten i bur pluss en vanlig full arbeidsdag er for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er greit.

Uten at jeg vet så mye mer om trådstarters valp/unghund, og hva som eventuelt ligger bak, så ville jeg:

Etablert klarere rammer. Det innebærer å etablere en forskjell på lek/aktivitet og ro. Den aktiviteten som hunden får nå kan helt sikkert suppleres med litt mer mental trening/hverdagslydighet. Et unghundkurs kan kanskje være en idé. Inne ville jeg etablert en fast liggeplass, og begynt rotrening. Begynner hunden å grine/sutre når det ikke er ønskelig, be den gå å legge seg. Ikke aksepter sytingen, spesielt ikke når hunden har fått den aktiviteten den trenger. Belønn ønsket atferd, når hunden er på plassen sin, for eksempel med gode tyggebein (kjøp inn litt forskjellig, gjerne gode kjøttbein med litt mat på, det kan bli del av måltidene hennes også, og er dessuten god mental trim i seg selv).

Jeg ville hatt som mål at hunden ikke behøver å ligge i bur om natten. Da er det nødvendig å etablere en liggeplass og lære hunden at den skal være rolig inne. Vi leker ute. Den eneste leken som aksepteres inne er rolig lek når hunden er på plassen sin, for eksempel en tyggeleke eller tyggebein som nevnt ovenfor.

Alt dette er lettere sagt enn gjort, særlig når hunden har etablert uvaner (som jeg vil kalle syting). Nykomlingen her har også lett for å syte når han kjeder seg, så dette er noe jeg jobber med selv. Noe av dette kan være genetisk og medfødt, noen hunder er rett og slett bare mer vokale enn andre (moren til Calle, nykomlingen vår, gikk under navnet syte-Zeta, så vi vet hvor det kommer fra, hehe). Men det er ikke et problem for oss i dag. Stort sett finner han roen. Han kan begynne å trippe litt, følge etter og syte noe hvis jeg selv beveger på meg inne (forventer aktivitet, noe jeg svarer med å be han gå å legge seg, og forvente at han faktisk også gjør det). Når man har slike hunder tror jeg også det er viktig at det er eier som tar initiativ til aktivitet - ikke la deg styre av hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å gå så i forsvar Miss_92.

Min valp på 11 mnd sutrer og klager når han er understimulert, igår var han med på jobb og lå i bilen og vi kom hjem og rakk ikke gå tur og da lå han og sutret fordi han kjedet seg og ville gjøre noe, så gikk vi laaaaang laaaang tur og han var happy og sov godt.

Det høres jo veldig ut som hun er understimulert i forhold til alder om hun klynker og maser om du stopper opp, når du ikke vil gi henne oppmerksomhet, når hun ligger i bur ol. Evnt er hun bare bortskjemt og vant til for mye oppmerksomhet?

Selfølgelig går jeg til forsvar når noen mener at jeg ikke klarer å ta vare på min egen hund og ikke brude ha henne.

Jeg sier det bare så jeg kan bli fort ferdig med dette. Hunden min er ikke understimulert, Hun får lange turer å jeg trener henne mentalt også hvær dag. Trener innkaling vær gang vi er ute å går tur (vis det lar seg gjøre at hun går løst) Der begynner hun også å klynke vis jeg ber henne sitte å bli og går litt lengre vekk fra henne. Hun er rett og slett utolmodig. Jeg trener triks inne også som når hun blir for giret at hun skal komme på plass, der syter hun igjen. Med en gang hun må ligge vedisden av meg der jeg sitter så er hun ikke fornøyd. Det gjelder også når jeg går tur og stopper får å hilse på noen jeg kjenner. Med en gang hun blir utolmodig så begyner hun å syte igjen.

Jeg har selv vurdert om det kunne være at hun var understimulert men jeg har begynnt å trene mer og gå lengre turer så jeg tviler på at det er grunnen. (Og det har jeg gjort i 2 måneder nå etter hun har blitt støre)

Men sytingen har vært der siden jeg fikk henne.

Ja, det er greit.

Uten at jeg vet så mye mer om trådstarters valp/unghund, og hva som eventuelt ligger bak, så ville jeg:

Etablert klarere rammer. Det innebærer å etablere en forskjell på lek/aktivitet og ro. Den aktiviteten som hunden får nå kan helt sikkert suppleres med litt mer mental trening/hverdagslydighet. Et unghundkurs kan kanskje være en idé. Inne ville jeg etablert en fast liggeplass, og begynt rotrening. Begynner hunden å grine/sutre når det ikke er ønskelig, be den gå å legge seg. Ikke aksepter sytingen, spesielt ikke når hunden har fått den aktiviteten den trenger. Belønn ønsket atferd, når hunden er på plassen sin, for eksempel med gode tyggebein (kjøp inn litt forskjellig, gjerne gode kjøttbein med litt mat på, det kan bli del av måltidene hennes også, og er dessuten god mental trim i seg selv).

Jeg ville hatt som mål at hunden ikke behøver å ligge i bur om natten. Da er det nødvendig å etablere en liggeplass og lære hunden at den skal være rolig inne. Vi leker ute. Den eneste leken som aksepteres inne er rolig lek når hunden er på plassen sin, for eksempel en tyggeleke eller tyggebein som nevnt ovenfor.

Alt dette er lettere sagt enn gjort, særlig når hunden har etablert uvaner (som jeg vil kalle syting). Nykomlingen her har også lett for å syte når han kjeder seg, så dette er noe jeg jobber med selv. Noe av dette kan være genetisk og medfødt, noen hunder er rett og slett bare mer vokale enn andre (moren til Calle, nykomlingen vår, gikk under navnet syte-Zeta, så vi vet hvor det kommer fra, hehe). Men det er ikke et problem for oss i dag. Stort sett finner han roen. Han kan begynne å trippe litt, følge etter og syte noe hvis jeg selv beveger på meg inne (forventer aktivitet, noe jeg svarer med å be han gå å legge seg, og forvente at han faktisk også gjør det). Når man har slike hunder tror jeg også det er viktig at det er eier som tar initiativ til aktivitet - ikke la deg styre av hunden!

Takk Det var mangen gode råd her. Jeg vet selv at inne burde være ro plass men jeg har rett og slett hatt får mye på hodet i det siste til å trene det av. Men jeg skal begynne på det så fort som mulig ;)

Jeg kommer til å ha henne i bur når jeg såver på natten det kommer ikke til å endres før hun slutter å bite på ting som ikke er hennes. Hun har tidligere tyggd istykker en internet ledning, PS3 headsett til kjæresten, 2 mobil laderer og ett vanlig headsett når hun har vært løs på natten (rett og slett får hun kjeder seg) Og da klynker hun også når hun kjeder seg.

Dette skal jo trenes av og hun begynner å bli flinkere har ikke vært noe som har blitt ødelagt på ei go stund nå (utenom plantene til far) men hun ligger ikke i bur mer en 8 timer i løpet av et døgn og det er når jeg såver. på sommer har jeg lagt et egent rom til henne i kjelleren. Men det er rett og slett får kaldt til at hun kan være der nå på vinteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selfølgelig går jeg til forsvar når noen mener at jeg ikke klarer å ta vare på min egen hund og ikke brude ha henne.

Jeg sier det bare så jeg kan bli fort ferdig med dette. Hunden min er ikke understimulert, Hun får lange turer å jeg trener henne mentalt også hvær dag. Trener innkaling vær gang vi er ute å går tur (vis det lar seg gjøre at hun går løst) Der begynner hun også å klynke vis jeg ber henne sitte å bli og går litt lengre vekk fra henne. Hun er rett og slett utolmodig. Jeg trener triks inne også som når hun blir for giret at hun skal komme på plass, der syter hun igjen. Med en gang hun må ligge vedisden av meg der jeg sitter så er hun ikke fornøyd. Det gjelder også når jeg går tur og stopper får å hilse på noen jeg kjenner. Med en gang hun blir utolmodig så begyner hun å syte igjen.

Jeg har selv vurdert om det kunne være at hun var understimulert men jeg har begynnt å trene mer og gå lengre turer så jeg tviler på at det er grunnen. (Og det har jeg gjort i 2 måneder nå etter hun har blitt støre)

Men sytingen har vært der siden jeg fikk henne.

Takk Det var mangen gode råd her. Jeg vet selv at inne burde være ro plass men jeg har rett og slett hatt får mye på hodet i det siste til å trene det av. Men jeg skal begynne på det så fort som mulig ;)

Jeg kommer til å ha henne i bur når jeg såver på natten det kommer ikke til å endres før hun slutter å bite på ting som ikke er hennes. Hun har tidligere tyggd istykker en internet ledning, PS3 headsett til kjæresten, 2 mobil laderer og ett vanlig headsett når hun har vært løs på natten (rett og slett får hun kjeder seg) Og da klynker hun også når hun kjeder seg.

Dette skal jo trenes av og hun begynner å bli flinkere har ikke vært noe som har blitt ødelagt på ei go stund nå (utenom plantene til far) men hun ligger ikke i bur mer en 8 timer i løpet av et døgn og det er når jeg såver. på sommer har jeg lagt et egent rom til henne i kjelleren. Men det er rett og slett får kaldt til at hun kan være der nå på vinteren.

Har du tenkt på at hun kanskje er overstimulert da? overstimulerte hunder blir også streset,piper og bråker fordi de rett og slett er vant til at ting skjer hele tiden.

Vurdert rotrening?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har til tider fått for mye aktivitet og da vil han ha det sånn HELE tiden, og da blir han sytete. Han VIL det skal skje noe raskt og er utålmodig. Det er viktig å variere aktivitetsmengden, men på unge hunder så trenger de mer aktivitet pga de er mer aktive enn voksne. Så hvis du mener du gir hunden nok trim og hjernetrim, er det kanskje at hunden er for rastløs og du må veilede hunden bedre med krav. Si at den skal legge seg, ikke vandre omkring osv. Utendørs kan du gjøre flere ting som er rolig for hunden. Dra til parken og sitte på en benk. Overhør pipingen og gå videre når DU vil. Det er irriterende med piping, men er du tålmodig vil det muligens gå seg til. Ha struktur og regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på at hun kanskje er overstimulert da? overstimulerte hunder blir også streset,piper og bråker fordi de rett og slett er vant til at ting skjer hele tiden.

Vurdert rotrening?

Min hund har til tider fått for mye aktivitet og da vil han ha det sånn HELE tiden, og da blir han sytete. Han VIL det skal skje noe raskt og er utålmodig. Det er viktig å variere aktivitetsmengden, men på unge hunder så trenger de mer aktivitet pga de er mer aktive enn voksne. Så hvis du mener du gir hunden nok trim og hjernetrim, er det kanskje at hunden er for rastløs og du må veilede hunden bedre med krav. Si at den skal legge seg, ikke vandre omkring osv. Utendørs kan du gjøre flere ting som er rolig for hunden. Dra til parken og sitte på en benk. Overhør pipingen og gå videre når DU vil. Det er irriterende med piping, men er du tålmodig vil det muligens gå seg til. Ha struktur og regler.

Det kan godt være. Jeg skal prøve det ut, det kan jo være at hun er overstimulert. Skal prøve med litt rotering. Det er bare det at vær gang jeg har vært syk eller har vært ute en helg (de dagene jeg ikke har årket eller hatt tid til å gå turer eller trene) så har min mor eller tante passet henne får meg. Så jeg har ikke tenkt på at hun kan være overstimulert. Det har jo vært noen få dager der jeg har vært sliten etter nattevakter osv at jeg bare har sluppet henne i hagen og gått mindre turer med henne, men jeg har fortsatt trent hjemme. Men da har somregel min far og stemor tatt henne med på deres turer som de tar vær dag (på en halvtime time) Kanjse jeg skal begynne med litt rotering :) Tnx ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...