Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Robert (dansk-svensk gårdshund på 11 måneder) har kun én testikkel nede. Den andre ligger i buken et sted (vet ikke hvor langt opp den ligger, men skal få ham undersøkt når vi skal på ettårskontroll til uken).

Bør vi kastrere ham? Evt. bare fjerne den i buken uten å kastrere?

Jeg har egentlig ikke lyst til å kastrere ham, for han er så rolig, og jeg er redd han vil bli for rolig om han kastreres.
Vi har snakket med fire forskjellige veterinærer, og to av de sier vi bør la den være fordi risikoen for kreft er liten (og den øker ved kryptokisme, men den er visst fortsatt liten), mens den tredje sa vi skulle fjerne den (uten noe særlig mer begrunnelse) og den fjerde mente den burde fjernes fordi det var svært smertefullt å ha den liggende der.

Jeg er litt i villrede... Hva skal vi gjøre? Hva sier sonenorakelet?

Skrevet

Jeg ville ikke gjort noe før det evt ble et problem, jeg :). Det er vel forsket på dette med kreft og kryptorkisme, og det var en forsvinnende liten økt sjanse for kreft i testikkelen som ligger i buken, om jeg husker rett. Jeg tror jeg ville vært mer bekymra for en operasjon - enn for å la testikkelen være der den er.

Siden han ikke har noen kjønnsrelaterte problemer, ville jeg ikke tuklet det til noe særlig, jeg :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg ville kastrert en krypt etter 18-20 mnds alder fordi jeg har flere hunder av begge kjønn. Og en tyvparing med en krypt hadde vært kjipt (fordi om det finnes abortsprøyter og jeg så langt ikke har hatt noe i nærheten av noe tyvparinger med de jeg har)

edit: jeg tror i alle fall jeg ville kastrert en krypt...

Fare for at jeg er "kattefarget" i spørsmålet da hannkatter som ikke går i avl ryker ballene på fort av ganske opplagte årsaker da de urinmarkerer hele huset og generelt er uniteressert i annet enn damer. Hunder er jo ikke sånn heldigvis...

Skrevet

Vår ene Whippet har ikke fått ned noen av testiklene sine, og vi har også vært litt i tvil om vi skal operere eller ikke. Vi valgte å se det an, og ta det om det oppsto problemer. Jeg har hørt fra flere steder at de ofte kan preges av det rent mentalt om de ikke fjernes, slik at de blir ustabile i psyken. Det har ikke vært noe problem med vår i alle fall, han er blid og glad med alle! Det virker heller ikke som om han har noen fysiske plager med det heller, og nå er han snart 6 år.

Skrevet

Min hund er kastrert pga krypt, og jeg tror ærlig talt ikke jeg ville gjort det igjen. Det er jo en mye mer komplisert operasjon enn en vanlig kastrering, og ukene etterpå var veldig kjipe for han :( Han hadde vondt, og var veldig usikker en periode. Grunnen til at jeg kastrerte var at jeg ble anbefalt det av både oppdrettere og veterinærer, og jeg hadde ingen forutsetninger for å ha noen egne meninger om saken på det tidspunktet. Nå vet jeg at faren for kreft ikke øker så faretruende mye som de skulle ha det til. Steinen som ligger i buken kan visstnok komme i klem og bli veldig smertefull, men da kan man jo heller kastrere om dèt skulle skje... :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg veit om mange bikkjer som lever som krypte, som verken har fått kreft, er sprute gærne eller usikre på sin egen identitet. Jeg mistenker at den der steinen vektlegges litt for mye makt i forhold til overnevnte punkter, altså. :P

  • Like 1
Skrevet

Hva står i kontrakten din?

Med mindre du alt har fått nedsatt pris for dette så heter det seg at hunden ikke skal kastreres før ved 18 mnd for at du skal få noe igjen fra oppdretteren. De fleste oppdrettere krever også attest om de ikke får sjekket selv.

Skrevet

Så godt å høre at flere er i samme testikkelsituasjon som Robert (:P) og har det bra alikevel!

Jeg ser poenget med å kastrere når man har flere hunder, tisper og hannhunder, sammen for å unngå tyvparringer, men vi har bare to hannhunder og har ingen planer om å ha tisper, så det tror jeg ordner seg.

Når det gjelder kontrakt med oppdretter, så har vi allerede fått "nedsatt pris" på ham da vi kjøpte ham, fordi han har haleknekk og uansett ikke kan få noen avkom pga. dette, og vi avtalte at det ikke skulle være noe kompensasjon for testikkelen (den var da ikke kommet ned (selvfølgelig) da vi hentet ham). Oppdretter har også sagt at det er opp til oss å kastrere om vi vil.

Vi har snakket litt mer om det her hjemme og har vel bestemt oss for å ikke gjøre noe med mindre han blir plaget av det da enten i form av smerter eller hormoner.

  • Like 2
Skrevet

Min har ingen testikler nede, og har fått anbefalt å ikke kastrere. Sjansen for kreft er visst så liten, at det ikke er verdt operasjonen. Vil heller ikke kastrere i frykt for at han kommer til å miste mye, men blir han helt koko så blir han nok lagt under kniven ;)

Skrevet

Jeg valgte, etter mye frem og tilbake, å kastrere Harly. Ingen av hans steiner kom ned, en lå i buken og den andre i lysken.

Han var raskt kvikk igjen etter operasjonen, og har ikke endret seg noe i adferd eller aktivitetsnivå.

Dersom han hadde hatt mentale issues hadde jeg nok ikke kastrert :)

  • 10 months later...
Skrevet

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Og den typen kreft dør de gjerne med og ikke av. Jeg har ei veterinærvenninne som er på alt av kurser for å holde seg oppdatert,og hun kastrerer ikke sånne.

  • Like 1
Skrevet

Og den typen kreft dør de gjerne med og ikke av. Jeg har ei veterinærvenninne som er på alt av kurser for å holde seg oppdatert,og hun kastrerer ikke sånne.

Det er mitt inntrykk også, evt kan man kastrere om det evt dukker opp i godt voksen alder.
Guest Klematis
Skrevet

Jeg kastrerte.

Veterinæren sa at de sjelden utvikler kreft før i 5-6 års alderen uansett, men jeg fikk han kastrert da det ble oppdaget, og da var han 1 år. Jeg gjorde det fordi jeg ikke orket å ha en bekymring liggende i bakhodet ift om han skulle få kreft og jeg hadde latt være å kastrere.

Nå var min cherry-eye operert på begge øynene i tillegg fra før, så han kunne uansett ikke brukes i avl, så da synes jeg det også var en god grunn til å kastrere han.

Det er behagelig med kastrert hund, det er ingen andre hunder som ser på han som en trussel, han er passe tøff, og ydmyk nok til å ikke havne i bråk, og jeg slipper å tenke over hva han foretar seg i nærheten av firbeinte frøkner i ubevoktede øyeblikk.

Skrevet

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

  • Like 2
Skrevet

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Skrevet

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Roberts falt ned da jeg sluttet å bekymre meg og stresse over det :P

  • Like 1
Skrevet

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Kodak hos meg fikk ikke ned andre steinen før han var nesten 2 år, så det hender absolutt.

  • Like 1
Skrevet

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Personlig mener jeg at man skal ha det i bakhodet, og informere evt. tispeeier om hvordan ståa er. Så får man vurdere det opp mot så mye annet som skal være med i beregningen.

Skrevet

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Nå avler ikke jeg da, men det første som slår meg at jeg ville gjort om denne hunden var en hund jeg ville bruke i avl, er og sjekke hvordan linjene ellers er mtp problemstillingen. Er det ikke utbredt og hunden tross alt har fått ned begge, og det er en hund som har mange bra kvaliteter og avle på så tror jeg ikke at jeg ville latt det stå i veien.

Skrevet

Min er krypt, og kommer ikke til å kastrere om jeg ikke må. Da jeg fikk han lå den ene stenen i buken, men nå ligger den i lysken så man fint kan kjenne den.

Da min var 11 mnd fikk han akupunktur på noen punkter som visstnok kan hjelpe til med å få ned testikkelen, og etter det har den nesten kommet ned. Vandrer litt, men ikke helt ned i pungen (irriterende nok). Om det var pga akupunkturen kan jeg jo ikke si sikkert, men det skjedde i alle fall en forandring på "rett tidspunkt" etter behandlingen.

Som sagt kommer jeg ikke til å kastrere, men jeg kjenner stadig at den er der den pleier også får jeg veterinær til å kjenne etter i ny og ne. Går enda i håp om at den plutselig bare er der den skal- men har slått meg til ro med å la den være der den er :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...