Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Robert (dansk-svensk gårdshund på 11 måneder) har kun én testikkel nede. Den andre ligger i buken et sted (vet ikke hvor langt opp den ligger, men skal få ham undersøkt når vi skal på ettårskontroll til uken).

Bør vi kastrere ham? Evt. bare fjerne den i buken uten å kastrere?

Jeg har egentlig ikke lyst til å kastrere ham, for han er så rolig, og jeg er redd han vil bli for rolig om han kastreres.
Vi har snakket med fire forskjellige veterinærer, og to av de sier vi bør la den være fordi risikoen for kreft er liten (og den øker ved kryptokisme, men den er visst fortsatt liten), mens den tredje sa vi skulle fjerne den (uten noe særlig mer begrunnelse) og den fjerde mente den burde fjernes fordi det var svært smertefullt å ha den liggende der.

Jeg er litt i villrede... Hva skal vi gjøre? Hva sier sonenorakelet?

Skrevet

Jeg ville ikke gjort noe før det evt ble et problem, jeg :). Det er vel forsket på dette med kreft og kryptorkisme, og det var en forsvinnende liten økt sjanse for kreft i testikkelen som ligger i buken, om jeg husker rett. Jeg tror jeg ville vært mer bekymra for en operasjon - enn for å la testikkelen være der den er.

Siden han ikke har noen kjønnsrelaterte problemer, ville jeg ikke tuklet det til noe særlig, jeg :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg ville kastrert en krypt etter 18-20 mnds alder fordi jeg har flere hunder av begge kjønn. Og en tyvparing med en krypt hadde vært kjipt (fordi om det finnes abortsprøyter og jeg så langt ikke har hatt noe i nærheten av noe tyvparinger med de jeg har)

edit: jeg tror i alle fall jeg ville kastrert en krypt...

Fare for at jeg er "kattefarget" i spørsmålet da hannkatter som ikke går i avl ryker ballene på fort av ganske opplagte årsaker da de urinmarkerer hele huset og generelt er uniteressert i annet enn damer. Hunder er jo ikke sånn heldigvis...

Skrevet

Vår ene Whippet har ikke fått ned noen av testiklene sine, og vi har også vært litt i tvil om vi skal operere eller ikke. Vi valgte å se det an, og ta det om det oppsto problemer. Jeg har hørt fra flere steder at de ofte kan preges av det rent mentalt om de ikke fjernes, slik at de blir ustabile i psyken. Det har ikke vært noe problem med vår i alle fall, han er blid og glad med alle! Det virker heller ikke som om han har noen fysiske plager med det heller, og nå er han snart 6 år.

Skrevet

Min hund er kastrert pga krypt, og jeg tror ærlig talt ikke jeg ville gjort det igjen. Det er jo en mye mer komplisert operasjon enn en vanlig kastrering, og ukene etterpå var veldig kjipe for han :( Han hadde vondt, og var veldig usikker en periode. Grunnen til at jeg kastrerte var at jeg ble anbefalt det av både oppdrettere og veterinærer, og jeg hadde ingen forutsetninger for å ha noen egne meninger om saken på det tidspunktet. Nå vet jeg at faren for kreft ikke øker så faretruende mye som de skulle ha det til. Steinen som ligger i buken kan visstnok komme i klem og bli veldig smertefull, men da kan man jo heller kastrere om dèt skulle skje... :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg veit om mange bikkjer som lever som krypte, som verken har fått kreft, er sprute gærne eller usikre på sin egen identitet. Jeg mistenker at den der steinen vektlegges litt for mye makt i forhold til overnevnte punkter, altså. :P

  • Like 1
Skrevet

Hva står i kontrakten din?

Med mindre du alt har fått nedsatt pris for dette så heter det seg at hunden ikke skal kastreres før ved 18 mnd for at du skal få noe igjen fra oppdretteren. De fleste oppdrettere krever også attest om de ikke får sjekket selv.

Skrevet

Så godt å høre at flere er i samme testikkelsituasjon som Robert (:P) og har det bra alikevel!

Jeg ser poenget med å kastrere når man har flere hunder, tisper og hannhunder, sammen for å unngå tyvparringer, men vi har bare to hannhunder og har ingen planer om å ha tisper, så det tror jeg ordner seg.

Når det gjelder kontrakt med oppdretter, så har vi allerede fått "nedsatt pris" på ham da vi kjøpte ham, fordi han har haleknekk og uansett ikke kan få noen avkom pga. dette, og vi avtalte at det ikke skulle være noe kompensasjon for testikkelen (den var da ikke kommet ned (selvfølgelig) da vi hentet ham). Oppdretter har også sagt at det er opp til oss å kastrere om vi vil.

Vi har snakket litt mer om det her hjemme og har vel bestemt oss for å ikke gjøre noe med mindre han blir plaget av det da enten i form av smerter eller hormoner.

  • Like 2
Skrevet

Min har ingen testikler nede, og har fått anbefalt å ikke kastrere. Sjansen for kreft er visst så liten, at det ikke er verdt operasjonen. Vil heller ikke kastrere i frykt for at han kommer til å miste mye, men blir han helt koko så blir han nok lagt under kniven ;)

Skrevet

Jeg valgte, etter mye frem og tilbake, å kastrere Harly. Ingen av hans steiner kom ned, en lå i buken og den andre i lysken.

Han var raskt kvikk igjen etter operasjonen, og har ikke endret seg noe i adferd eller aktivitetsnivå.

Dersom han hadde hatt mentale issues hadde jeg nok ikke kastrert :)

  • 10 months later...
Skrevet

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Og den typen kreft dør de gjerne med og ikke av. Jeg har ei veterinærvenninne som er på alt av kurser for å holde seg oppdatert,og hun kastrerer ikke sånne.

  • Like 1
Skrevet

Og den typen kreft dør de gjerne med og ikke av. Jeg har ei veterinærvenninne som er på alt av kurser for å holde seg oppdatert,og hun kastrerer ikke sånne.

Det er mitt inntrykk også, evt kan man kastrere om det evt dukker opp i godt voksen alder.
Guest Klematis
Skrevet

Jeg kastrerte.

Veterinæren sa at de sjelden utvikler kreft før i 5-6 års alderen uansett, men jeg fikk han kastrert da det ble oppdaget, og da var han 1 år. Jeg gjorde det fordi jeg ikke orket å ha en bekymring liggende i bakhodet ift om han skulle få kreft og jeg hadde latt være å kastrere.

Nå var min cherry-eye operert på begge øynene i tillegg fra før, så han kunne uansett ikke brukes i avl, så da synes jeg det også var en god grunn til å kastrere han.

Det er behagelig med kastrert hund, det er ingen andre hunder som ser på han som en trussel, han er passe tøff, og ydmyk nok til å ikke havne i bråk, og jeg slipper å tenke over hva han foretar seg i nærheten av firbeinte frøkner i ubevoktede øyeblikk.

Skrevet

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

  • Like 2
Skrevet

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Skrevet

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Roberts falt ned da jeg sluttet å bekymre meg og stresse over det :P

  • Like 1
Skrevet

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Kodak hos meg fikk ikke ned andre steinen før han var nesten 2 år, så det hender absolutt.

  • Like 1
Skrevet

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Personlig mener jeg at man skal ha det i bakhodet, og informere evt. tispeeier om hvordan ståa er. Så får man vurdere det opp mot så mye annet som skal være med i beregningen.

Skrevet

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Nå avler ikke jeg da, men det første som slår meg at jeg ville gjort om denne hunden var en hund jeg ville bruke i avl, er og sjekke hvordan linjene ellers er mtp problemstillingen. Er det ikke utbredt og hunden tross alt har fått ned begge, og det er en hund som har mange bra kvaliteter og avle på så tror jeg ikke at jeg ville latt det stå i veien.

Skrevet

Min er krypt, og kommer ikke til å kastrere om jeg ikke må. Da jeg fikk han lå den ene stenen i buken, men nå ligger den i lysken så man fint kan kjenne den.

Da min var 11 mnd fikk han akupunktur på noen punkter som visstnok kan hjelpe til med å få ned testikkelen, og etter det har den nesten kommet ned. Vandrer litt, men ikke helt ned i pungen (irriterende nok). Om det var pga akupunkturen kan jeg jo ikke si sikkert, men det skjedde i alle fall en forandring på "rett tidspunkt" etter behandlingen.

Som sagt kommer jeg ikke til å kastrere, men jeg kjenner stadig at den er der den pleier også får jeg veterinær til å kjenne etter i ny og ne. Går enda i håp om at den plutselig bare er der den skal- men har slått meg til ro med å la den være der den er :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...