Gå til innhold
Hundesonen.no

Kryptokisme - kastrere eller ikke?


Annegru
 Share

Recommended Posts

Robert (dansk-svensk gårdshund på 11 måneder) har kun én testikkel nede. Den andre ligger i buken et sted (vet ikke hvor langt opp den ligger, men skal få ham undersøkt når vi skal på ettårskontroll til uken).

Bør vi kastrere ham? Evt. bare fjerne den i buken uten å kastrere?

Jeg har egentlig ikke lyst til å kastrere ham, for han er så rolig, og jeg er redd han vil bli for rolig om han kastreres.
Vi har snakket med fire forskjellige veterinærer, og to av de sier vi bør la den være fordi risikoen for kreft er liten (og den øker ved kryptokisme, men den er visst fortsatt liten), mens den tredje sa vi skulle fjerne den (uten noe særlig mer begrunnelse) og den fjerde mente den burde fjernes fordi det var svært smertefullt å ha den liggende der.

Jeg er litt i villrede... Hva skal vi gjøre? Hva sier sonenorakelet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort noe før det evt ble et problem, jeg :). Det er vel forsket på dette med kreft og kryptorkisme, og det var en forsvinnende liten økt sjanse for kreft i testikkelen som ligger i buken, om jeg husker rett. Jeg tror jeg ville vært mer bekymra for en operasjon - enn for å la testikkelen være der den er.

Siden han ikke har noen kjønnsrelaterte problemer, ville jeg ikke tuklet det til noe særlig, jeg :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kastrert en krypt etter 18-20 mnds alder fordi jeg har flere hunder av begge kjønn. Og en tyvparing med en krypt hadde vært kjipt (fordi om det finnes abortsprøyter og jeg så langt ikke har hatt noe i nærheten av noe tyvparinger med de jeg har)

edit: jeg tror i alle fall jeg ville kastrert en krypt...

Fare for at jeg er "kattefarget" i spørsmålet da hannkatter som ikke går i avl ryker ballene på fort av ganske opplagte årsaker da de urinmarkerer hele huset og generelt er uniteressert i annet enn damer. Hunder er jo ikke sånn heldigvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår ene Whippet har ikke fått ned noen av testiklene sine, og vi har også vært litt i tvil om vi skal operere eller ikke. Vi valgte å se det an, og ta det om det oppsto problemer. Jeg har hørt fra flere steder at de ofte kan preges av det rent mentalt om de ikke fjernes, slik at de blir ustabile i psyken. Det har ikke vært noe problem med vår i alle fall, han er blid og glad med alle! Det virker heller ikke som om han har noen fysiske plager med det heller, og nå er han snart 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er kastrert pga krypt, og jeg tror ærlig talt ikke jeg ville gjort det igjen. Det er jo en mye mer komplisert operasjon enn en vanlig kastrering, og ukene etterpå var veldig kjipe for han :( Han hadde vondt, og var veldig usikker en periode. Grunnen til at jeg kastrerte var at jeg ble anbefalt det av både oppdrettere og veterinærer, og jeg hadde ingen forutsetninger for å ha noen egne meninger om saken på det tidspunktet. Nå vet jeg at faren for kreft ikke øker så faretruende mye som de skulle ha det til. Steinen som ligger i buken kan visstnok komme i klem og bli veldig smertefull, men da kan man jo heller kastrere om dèt skulle skje... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva står i kontrakten din?

Med mindre du alt har fått nedsatt pris for dette så heter det seg at hunden ikke skal kastreres før ved 18 mnd for at du skal få noe igjen fra oppdretteren. De fleste oppdrettere krever også attest om de ikke får sjekket selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at flere er i samme testikkelsituasjon som Robert (:P) og har det bra alikevel!

Jeg ser poenget med å kastrere når man har flere hunder, tisper og hannhunder, sammen for å unngå tyvparringer, men vi har bare to hannhunder og har ingen planer om å ha tisper, så det tror jeg ordner seg.

Når det gjelder kontrakt med oppdretter, så har vi allerede fått "nedsatt pris" på ham da vi kjøpte ham, fordi han har haleknekk og uansett ikke kan få noen avkom pga. dette, og vi avtalte at det ikke skulle være noe kompensasjon for testikkelen (den var da ikke kommet ned (selvfølgelig) da vi hentet ham). Oppdretter har også sagt at det er opp til oss å kastrere om vi vil.

Vi har snakket litt mer om det her hjemme og har vel bestemt oss for å ikke gjøre noe med mindre han blir plaget av det da enten i form av smerter eller hormoner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har ingen testikler nede, og har fått anbefalt å ikke kastrere. Sjansen for kreft er visst så liten, at det ikke er verdt operasjonen. Vil heller ikke kastrere i frykt for at han kommer til å miste mye, men blir han helt koko så blir han nok lagt under kniven ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte, etter mye frem og tilbake, å kastrere Harly. Ingen av hans steiner kom ned, en lå i buken og den andre i lysken.

Han var raskt kvikk igjen etter operasjonen, og har ikke endret seg noe i adferd eller aktivitetsnivå.

Dersom han hadde hatt mentale issues hadde jeg nok ikke kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kastrerte.

Veterinæren sa at de sjelden utvikler kreft før i 5-6 års alderen uansett, men jeg fikk han kastrert da det ble oppdaget, og da var han 1 år. Jeg gjorde det fordi jeg ikke orket å ha en bekymring liggende i bakhodet ift om han skulle få kreft og jeg hadde latt være å kastrere.

Nå var min cherry-eye operert på begge øynene i tillegg fra før, så han kunne uansett ikke brukes i avl, så da synes jeg det også var en god grunn til å kastrere han.

Det er behagelig med kastrert hund, det er ingen andre hunder som ser på han som en trussel, han er passe tøff, og ydmyk nok til å ikke havne i bråk, og jeg slipper å tenke over hva han foretar seg i nærheten av firbeinte frøkner i ubevoktede øyeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Roberts falt ned da jeg sluttet å bekymre meg og stresse over det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Kodak hos meg fikk ikke ned andre steinen før han var nesten 2 år, så det hender absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Nå avler ikke jeg da, men det første som slår meg at jeg ville gjort om denne hunden var en hund jeg ville bruke i avl, er og sjekke hvordan linjene ellers er mtp problemstillingen. Er det ikke utbredt og hunden tross alt har fått ned begge, og det er en hund som har mange bra kvaliteter og avle på så tror jeg ikke at jeg ville latt det stå i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er krypt, og kommer ikke til å kastrere om jeg ikke må. Da jeg fikk han lå den ene stenen i buken, men nå ligger den i lysken så man fint kan kjenne den.

Da min var 11 mnd fikk han akupunktur på noen punkter som visstnok kan hjelpe til med å få ned testikkelen, og etter det har den nesten kommet ned. Vandrer litt, men ikke helt ned i pungen (irriterende nok). Om det var pga akupunkturen kan jeg jo ikke si sikkert, men det skjedde i alle fall en forandring på "rett tidspunkt" etter behandlingen.

Som sagt kommer jeg ikke til å kastrere, men jeg kjenner stadig at den er der den pleier også får jeg veterinær til å kjenne etter i ny og ne. Går enda i håp om at den plutselig bare er der den skal- men har slått meg til ro med å la den være der den er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...