Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Skrevet

Denne oppskriften har farmor gitt til min mor, som igjen har gitt den til meg. Den ligger visst på tine.no også, så den er ikke akkurat superhemmelig. Men den er veldig god!

Bland 150 g hvetemel, 150 g sukker og 1 ts bakepulver. Smuldre i 150 g smør. Pisk to egg som du blander i deigen så det blir en jevn masse. Fordel denne i en smurt form (24 cm omkrets, men jeg brukte en liten langpanne og det fungerte fint). Skrell og skjær epler i båter - 2-4 stk, avhengig av størrelsen på eplene. Stikk båtene ned i deigen. Strø over kanel, sukker og hakkede mandler. Ca. 30 min i ovnen på 180 grader. :)

Nå er jeg oppe og har stavret meg ut på en liten luftetur med Geo. Jeg er helt ødelagt i beina (særlig i knærne) etter lørdag, og beveger meg som en åttisjuåring.

Hvis vi får oss på butikken idag skal vi teste den! Hadde en oppskrift som jeg mistet :(

Edit: må droppe mandlene da, men den er sikkert god uten også.

Skrevet
Hvis vi får oss på butikken idag skal vi teste den! Hadde en oppskrift som jeg mistet :(

Edit: må droppe mandlene da, men den er sikkert god uten også.

Fungerer helt fint uten mandler også! Jeg har laget den uten noen ganger når jeg ikke har hatt mandler eller bare har glemt det. :P Det gjør seg med vaniljeis til, men heller ikke det er noe absolutt krav.

Skrevet
...bah, jeg vil ha ny jobb, eller begynne å studere noe, på nettet eller deltid/kveld..

Men jeg vet virkelig ikke hva.. Og det frustrerer meg..

Sitter på jobb nå.. og vil bare hjem sånn egentlig ..

Uff, kjenner meg litt for godt igjen der... Bare at jeg faktisk vet hva jeg vil studere, men kan ikke begynne før høsten 2014...

I nåværende jobb er ledelsen noe av det mest rotete jeg har vært borti, det er endringer stadig vekk, og egentlig ikke så mye hensyn til ønsker. Det ødelegger min trivsel, og søndagene har blitt skikkelig kjipe.. jeg gruer meg skikkelig og får ikke sove før altfor sent. Det hjelper ikke noe særlig på en mandagsmorgen akkurat. Ikke har jeg fått noe svar der jeg har søkt heller, bortsett fra at jeg tilfeldigvis fant ut at den ene stillingen var besatt.

Poenget mitt her er ihvertfall at jeg forstår deg godt, og det er ikke bare bare å gjøre et slikt valg. Men noen ganger må man virkelig gjøre noe med sin egen situasjon før den blir for ille.

Skrevet
Lyst til å fortelle litt? (ta det gjerne på PM :) ). Jeg lider nok litt av kronisk dårlig samvittighet, selv for ting jeg egentlig ikke har noe med. Men får vel bare prøve å snu tankegangen litt og se på det på en litt mer positiv måte i de tilfeller det er aktuelt. Som f.eks at typen betaler mye ferier fordi jeg ikke har råd, men at jeg bidrar så godt som jeg kan. Og da var det deilig at han sa det selv i går, og satte pris på fordi han visste jeg bidro med så mye jeg kunne.

Haha, jeg trodde jeg var ferdig med det jeg også, men neida, nå skal man drømme om boller. Og jeg som ikke har lyst på det om dagen engang :P

Slutt å ha dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for, og som du ikke kan gjøre noe med - det er en generell jenteting, vi tar på oss skylda for så innmari mye som hverken er vår feil eller noe vi kan reparere, og vi får dårlig samvittighet og dårlig selvbilde når vi ikke fikser det. Fokuser på det du er flink til fremfor det du er dårlig til. Ingen er flinke til alt, og ingen er dårlig til alt. Gjør du ting du er flink til, så øker mestringsfølelsen, og økt mestring gir økt selvtillit. Og slutt å tenk på hva du tror andre mener om deg. Stort sett så er folk mer positive til deg enn hva du sjøl er, og liker de deg ikke, så er ikke det noen krise, det er ingen som blir likt av alle, og hvor mye betyr det egentlig at folk du såvidt kjenner mener om deg?

Bare noen kjappe tips fra ei gammel røy ;)

Skrevet
Nå er jeg bekymret for Aida. 3 dagen med brunt oppkast, og idag lukta det dritt. Godt jeg har avtalt med veten om å ta henne med på jobb idag uansett. Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

Hunden til en jeg kjenner kastet opp regelrett dritt. Da var det noe alvorlig galt med tarmen, husker ikke akkurat hva.

Håper Aida blir fort fort frisk :heart:

Skrevet
Slutt å ha dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for, og som du ikke kan gjøre noe med - det er en generell jenteting, vi tar på oss skylda for så innmari mye som hverken er vår feil eller noe vi kan reparere, og vi får dårlig samvittighet og dårlig selvbilde når vi ikke fikser det. Fokuser på det du er flink til fremfor det du er dårlig til. Ingen er flinke til alt, og ingen er dårlig til alt. Gjør du ting du er flink til, så øker mestringsfølelsen, og økt mestring gir økt selvtillit. Og slutt å tenk på hva du tror andre mener om deg. Stort sett så er folk mer positive til deg enn hva du sjøl er, og liker de deg ikke, så er ikke det noen krise, det er ingen som blir likt av alle, og hvor mye betyr det egentlig at folk du såvidt kjenner mener om deg?

Bare noen kjappe tips fra ei gammel røy ;)

Mye av det har jeg blitt flinkere til, faktisk :) Så bryr meg ikke så mye om hva folk mener om meg (så lenge jeg ikke har gjort noe teit og de kommer å forteller meg det da). Men akkurat det med samvittigheten har jeg ikke klart å endre, men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å snu på det, og tenke at "Det er faktisk ikke min skyld", også får man håpe det endrer seg litt oppi hodet etter å ha vært flink å sagt det til seg selv, at man klarer å snu på det.

Jeg kommer om jeg har sagt jeg kommer, og jeg dukker opp når jeg har sagt jeg skal komme (og gjerne før), så da trenger jeg ikke sitte med dårlig samvittighet for at andre ikke gjør det samme, eller at foreldrene mine sitter med masse ekstra mat fordi jeg har teite brødre som ikke bryr seg om sånt.

Og jeg har ikke valgt å bli syk.

Så ikke min feil, ikke mitt problem! *prøve å si til seg selv*

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
Slutt å ha dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for, og som du ikke kan gjøre noe med - det er en generell jenteting, vi tar på oss skylda for så innmari mye som hverken er vår feil eller noe vi kan reparere, og vi får dårlig samvittighet og dårlig selvbilde når vi ikke fikser det. Fokuser på det du er flink til fremfor det du er dårlig til. Ingen er flinke til alt, og ingen er dårlig til alt. Gjør du ting du er flink til, så øker mestringsfølelsen, og økt mestring gir økt selvtillit. Og slutt å tenk på hva du tror andre mener om deg. Stort sett så er folk mer positive til deg enn hva du sjøl er, og liker de deg ikke, så er ikke det noen krise, det er ingen som blir likt av alle, og hvor mye betyr det egentlig at folk du såvidt kjenner mener om deg?

Bare noen kjappe tips fra ei gammel røy ;)

Det kalles "flink pike syndromet" - og helt alvorlig - vi burde legge det av oss.........

...er jeg atter på jobb og er atter kald - de skrur tydeligvis av varmen i helgene her og det er litt slitsomt..........

Skrevet
Uff, kjenner meg litt for godt igjen der... Bare at jeg faktisk vet hva jeg vil studere, men kan ikke begynne før høsten 2014...

I nåværende jobb er ledelsen noe av det mest rotete jeg har vært borti, det er endringer stadig vekk, og egentlig ikke så mye hensyn til ønsker. Det ødelegger min trivsel, og søndagene har blitt skikkelig kjipe.. jeg gruer meg skikkelig og får ikke sove før altfor sent. Det hjelper ikke noe særlig på en mandagsmorgen akkurat. Ikke har jeg fått noe svar der jeg har søkt heller, bortsett fra at jeg tilfeldigvis fant ut at den ene stillingen var besatt.

Poenget mitt her er ihvertfall at jeg forstår deg godt, og det er ikke bare bare å gjøre et slikt valg. Men noen ganger må man virkelig gjøre noe med sin egen situasjon før den blir for ille.

Blæh, her har også miljøet enn innvirkning, alle er egentlig hyggelige, men jeg blir sittende mye alene her,

det som er at mine kolleger jobber sammen to etasjer over meg, her har jeg kun lov til å oppholde meg hvis

jeg skal noe spesifikt der, resten av de på bygget er besøkende og ansatte i andre firmaer, så jeg føler

meg egentlig ganske utelatt, og jeg er veldig lei av å jobbe alene hele tiden.. Også gjør det ikke saken

noe bedre at jeg vet virkelig ikke hva jeg vil, så da føles ikke dette så midlertidig, selv om det er jo det..

Skrevet

Er jeg oppe og har fått hastetime til tannlegen klokken halv 12 etterpå. Visdomstannen har laget en betent byll i tannkjøttet mitt som gjør aua :getlost:

Noen som har vært borti lignende og vet om man kan spise skikkelig mat etter å ha fått behandlet noe slikt? Har veeeldig lyst på hjemmelagetpizza i kveld :ahappy:

OG jeg må snart melde Pim på noen flere utstillinger. Men hvilke? Er det ingen i Oslo-området i mars?

Skrevet
Er jeg oppe og har fått hastetime til tannlegen klokken halv 12 etterpå. Visdomstannen har laget en betent byll i tannkjøttet mitt som gjør aua :getlost:

Noen som har vært borti lignende og vet om man kan spise skikkelig mat etter å ha fått behandlet noe slikt? Har veeeldig lyst på hjemmelagetpizza i kveld :ahappy:

OG jeg må snart melde Pim på noen flere utstillinger. Men hvilke? Er det ingen i Oslo-området i mars?

Kommer annpå hvor mye tannlegen må jobbe for å få tanna ut. Jeg hadde sykt vondt i kjeven første kvelden, sleit med å åpne munnen:p men har du betennelse er det mulig du blir satt på penecillin før de gjør noe:)

Skrevet

Blæh, her har også miljøet enn innvirkning, alle er egentlig hyggelige, men jeg blir sittende mye alene her,

det som er at mine kolleger jobber sammen to etasjer over meg, her har jeg kun lov til å oppholde meg hvis

jeg skal noe spesifikt der, resten av de på bygget er besøkende og ansatte i andre firmaer, så jeg føler

meg egentlig ganske utelatt, og jeg er veldig lei av å jobbe alene hele tiden.. Også gjør det ikke saken

noe bedre at jeg vet virkelig ikke hva jeg vil, så da føles ikke dette så midlertidig, selv om det er jo det..

Mye sånn jeg også føler ja, etter å ha blitt plassert på en stasjon med lite å gjøre. Kollegaen min er mye borte så da blir det ekstra alenetid på meg. Men har jo Møller-folket, men det er jo bare liksom kollegaer, men å få jobben hos dem hadde jeg blitt kjempeglad :)

Skrevet
Mye av det har jeg blitt flinkere til, faktisk :) Så bryr meg ikke så mye om hva folk mener om meg (så lenge jeg ikke har gjort noe teit og de kommer å forteller meg det da). Men akkurat det med samvittigheten har jeg ikke klart å endre, men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å snu på det, og tenke at "Det er faktisk ikke min skyld", også får man håpe det endrer seg litt oppi hodet etter å ha vært flink å sagt det til seg selv, at man klarer å snu på det.

Jeg kommer om jeg har sagt jeg kommer, og jeg dukker opp når jeg har sagt jeg skal komme (og gjerne før), så da trenger jeg ikke sitte med dårlig samvittighet for at andre ikke gjør det samme, eller at foreldrene mine sitter med masse ekstra mat fordi jeg har teite brødre som ikke bryr seg om sånt.

Og jeg har ikke valgt å bli syk.

Så ikke min feil, ikke mitt problem! *prøve å si til seg selv*

For meg har det hjulpet å forsøke å tenke hvordan jeg ville ha tenkt hvis det var motsatt, altså hvis mannen min var syk og ikke kunne bidra maks økonomisk eller på andre måter. Jeg ville jo helt oppriktig ha ønsket at han skulle ha det best mulig, tenkt at vi får bidra etter evne og følt det naturlig å spandere ting han ikke hadde råd til e.l. Og jeg ville ikke ønsket meg at han hadde dårlig samvittighet for det siden jeg veg hvor ubehagelig det er. Det, og en god kommunikasjon har fjernet det meste for min del.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Kyllingsalatbaguette til frokost er neimen ikke feil! Og siden gubben kom hjem med bakepapir, lager jeg knekkebrød NUH! :D

Skrevet

I dag fortjener jeg litt selvskryt! Etter ukesvis med dommedagsfølelse hver mandag (åh, jeg ORKER IKKE en ny uke!!) har jeg de to siste mandagene klart å jazze meg selv opp med tanker om ny start, nye muligheter og TENK så mye gøy det skjer denne uken. Så da klarte jeg faktisk å lure meg selv til å starte uken med godfølelse og friskt mot istedet. Dette skal bli en fin uke!!

  • Like 6
Skrevet
For meg har det hjulpet å forsøke å tenke hvordan jeg ville ha tenkt hvis det var motsatt, altså hvis mannen min var syk og ikke kunne bidra maks økonomisk eller på andre måter. Jeg ville jo helt oppriktig ha ønsket at han skulle ha det best mulig, tenkt at vi får bidra etter evne og følt det naturlig å spandere ting han ikke hadde råd til e.l. Og jeg ville ikke ønsket meg at han hadde dårlig samvittighet for det siden jeg veg hvor ubehagelig det er. Det, og en god kommunikasjon har fjernet det meste for min del.

Ja, og er ikke det som har plaget meg mest, selv om det var veldig deilig å ha snakket om. Men mye småting rundt familie f.eks, fordi jeg alltid har vært pliktoppfyllende, mens brødrene mine har vært litt mer sløve. Men aldri gått inn for å snu på det, og det vil jeg nå :)

Lurer på om jeg skal låne boka jeg ga til typen til jul jeg, "Det sitter mellom ørene"!

Skrevet
I dag fortjener jeg litt selvskryt! Etter ukesvis med dommedagsfølelse hver mandag (åh, jeg ORKER IKKE en ny uke!!) har jeg de to siste mandagene klart å jazze meg selv opp med tanker om ny start, nye muligheter og TENK så mye gøy det skjer denne uken. Så da klarte jeg faktisk å lure meg selv til å starte uken med godfølelse og friskt mot istedet. Dette skal bli en fin uke!!

Hmmm har du en oppskrift på det? Skulle gjerne hatt det sånn selv :) Kanskje finne noe å gøy å gjøre først :P Selvom meg tror det blir mye bedre når det kommer en valpis hit som kommer til å spre masse glede, og litt frustrasjon sikkert!

Skrevet

æsj, er hundepasser for pappas magesyke border collie i dag :( Han måtte ut i skogen og jobbe og kunne ikke ha henne med og ikke legge henne alene.Såååå, da sitter jeg her med diverse forum og kaffe, og regner med å bli sittende i noen timer :P

Skrevet

Hjemme, og på jobb, etter en herlig helg på Sundvollen :D

Fikk kline masse med en haug med whippetvalper på lørdagen, så herlige! Det verste var jo at den jeg likte best ikke var solgt ennå, men greide å komme meg ut av huset uten et pinnedyr på armen. Fant var veldig nydelig da, og lå og sov på fanget mitt hele tiden.

Arja ble målt til 51 cm på utstilling i Drammen i går, og kom da akkurat innenfor standarden :lol: Ble en good, så hvis vi nå finner en som liker litt store ører, så er ikke VG'ene langt unna (hun må ha to stk for å ha mulighet til å bli JCH).

Og så har jakten på neste grå begynt :frantics: Og satser på at vi får ei med helse, eksteriør og jaktegenskaper på plass. Så nå er det nilesing av jaktprøver og skogsprotokoller på fritiden framover :jump:

  • Like 1
Skrevet
Nå er jeg bekymret for Aida. 3 dagen med brunt oppkast, og idag lukta det dritt. Godt jeg har avtalt med veten om å ta henne med på jobb idag uansett. Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

Få tatt kontrastrtg, det høres ut som obstruksjon i tarmen. Oppkast som lukter bæsj skal man ta veldig veldig alvorlig!

Skrevet
:lol: :lol:

Er ikke så lett å være Snufser som helst vil bo under huden til mamsen alltid. :aww: Men! Det har resultert i at hun HØRER på Bonden ute, hvertfall sånn innimellom. :lol: Han har ikke løpt bannende etter henne syv runder rundt nabofjøset eller måtte sperre henne inne på verandaen til naboen på lenge. :lol: Og siden hun nå faktisk hører, hvertfall innimellom, så kan han lufte dem løse for meg, og DET er gull verd. :wub:

Mer skikkelig ekkelt.. Og det er ikke blodbrunt heller. hun er ikke seg selv nå :( Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

Oida! :hug: Håper dere finner utav det fort!

Hoster jeg, og sår i halsen. Yep - trenger sikkert en heftig forkjølelse i tillegg nå. :aww: Juuuuuuuust what the doctor orderd. Og jeg som akkurat hadde klekket ut en plan for å slippe mest mulig styr på bursdagen min, nemlig få med svigers ut å spise middag så jeg slipper kake jeg uansett ikke liker eller tåler på kvelden, og slipper å lage kake jeg liker og tåler selv. :aww: Jaja er jeg syk, så er vel det unskyldning nok.

Hunder luftet, hester snakket med, og kaniner og marsvin fått frokost. Så nå har basenjien installert seg på skuldra mi. :wub:

Skrevet
Mye av det har jeg blitt flinkere til, faktisk :) Så bryr meg ikke så mye om hva folk mener om meg (så lenge jeg ikke har gjort noe teit og de kommer å forteller meg det da). Men akkurat det med samvittigheten har jeg ikke klart å endre, men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å snu på det, og tenke at "Det er faktisk ikke min skyld", også får man håpe det endrer seg litt oppi hodet etter å ha vært flink å sagt det til seg selv, at man klarer å snu på det.

Jeg kommer om jeg har sagt jeg kommer, og jeg dukker opp når jeg har sagt jeg skal komme (og gjerne før), så da trenger jeg ikke sitte med dårlig samvittighet for at andre ikke gjør det samme, eller at foreldrene mine sitter med masse ekstra mat fordi jeg har teite brødre som ikke bryr seg om sånt.

Og jeg har ikke valgt å bli syk.

Så ikke min feil, ikke mitt problem! *prøve å si til seg selv*

Nemlig, begge disse eksemplene dine er typiske ting man gjerne har dårlig samvittighet for, men som man ikke får gjort noe med. Det er ikke særlig konstruktivt å ha dårlig samvittighet i det store og hele, og ihvertfall ikke for ting man ikke kan forandre stort på.

Det kalles "flink pike syndromet" - og helt alvorlig - vi burde legge det av oss.........

Ja, det må være en av de tåpligste tingene vi påfører oss selv, tenker jeg. Det er ikke rare greiene man får tilbake for å være snill pike, folk er som regel både utakknemlige og lite forståelsesfulle, og det eneste man gjør er å stresse seg sjøl for så å si ingenting. Det er ingen som dør av at man dropper husvaska ei uke, eller ikke sier ja til alt folk spør deg om, eller hva det nå enn er som gjør at jenter stadig føler at de burde ha gjort mer..

.. Har mamma vært her og advart meg om en eller annen omgangssjuke som halve slekta har hatt siste uka. Jeg tenker at det ikke gjør rare forskjellen for magen min allikevel jeg, den oppfører seg tidvis som om jeg hadde omgangssjuke uansett :P

Skrevet

Folkens! I dag skal jeg lage en skinke- og grønnsaksgrateng. I fyllet har jeg tenkt til å ha enten creme fraiche eller cottage cheese sammen med et par egg. Hva tror dere blir best?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...