Gå til innhold
Hundesonen.no

Fine, morsomme og kule kennelnavn, hvilke er dine favoritter?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri hatt planer om oppdrett, likevel synes jeg kennelnavn er interessant. Jeg spurte nettopp Symras oppdretter om hva som var opprinnelsen til kennelnavnet hennes, nemlig Lärkängen, jeg synes det lager så vakre assosiasjoner (små lerkefugler som flyr omkring på en blomstereng og samler insekter en varm sommerdag). Opprinnelsen var navnet på området der de bodde før. Jeg liker også kennelnavnet til Pippins oldefar, nemlig Windisle (Vindøy), det gir assosiasjoner om en vindfull øy, litt sånn Saltkråkan.

Lekkerbisken synes jeg er et morsomt kennelnavn.

Hvilke kennelnavn liker du best? Framhev dem gjerne med fet skrift, så blir det mer oversiktlig.

Skrevet

Jeg liker også kennelnavn med gode assosiasjoner eller historier. Aris sitt kennelnavn - Heirofia er sammensatt av Hei (Heivannet hvor de bodde) Ro (hytta de opprinnelig kjøpte der het noe med ro, husker desverre ikke eksakt hva) og Fia (oppdretters kallenavn som ung). Har vel ingen klare favoritter sånn umiddelbart, men en viss flatoppdretter i Nederland traff vel spikeren på hodet med Wagging Tails ;)Men jeg syntes ofte übernorske navn med fancy engelske navn etterpå kan bli litt merkelig. Så engelsk kennelnavn med engelsk navn klinger ofte bedre syntes jeg.

Men alltid spennende å høre navn fra andre raser man gjerne ikke får med seg, så skal følge med på denne tråden :)

EDIT; Ofte interessant med de som skriver bakgrunnen for kennelnavnet på hjemmesiden sin også :)

Skrevet

Det beste kennelnavnet innen min rase må vel være Flying Rugs :lol:. Willy har noen forfedre med det kennelnavnet :).

Ellers er det mange fine kennelnavn - og enda flere helt idiotiske *ler*.

  • Like 6
Guest Michellus
Skrevet

von der Schwarze Teufeln (fra den svarte djevelen) er det kuleste svartingkennelnavnet jeg har hørt hittil :D

Skrevet

Kanskje hverken fine, morsomme eller kule. Men i min rase er det veldig mange som har kennelnavn som henspiller på rasens opphav (stedsnavn/elvenavn osv fra Sibir og Alaska er det mye av), eller hva slags miljø de kommer fra (og trives i). For øvrig er det mange hunder som har sitt individuelle navn i samme "stil". Eller navn som går i "arv" fra de første Siberians.

Jeg synes slike navn passer rasen. Men selvsagt blir dumt den dagen de som har kennelen Alaskan xxxx of Anadyr plutselig begynner å avle havanais eller noe slikt ;) (denne kennelen har vært "med" siden 30-tallet).

  • Like 1
Skrevet

Egentlig er jeg ikke så glad i navn som spiller på rasen, blir så mye likt. Men liker Spotborne godt, det er så staselig. Lacrima Cristi synes jeg og svinger bra, selv om jeg ikke helt vet hvor de vil med navnet, betyr det ikke noe sånt som Jesu blod? Og S Nevskih Ostrovov liker jeg godt.

Skrevet

Liker veldig godt Vinatta som er fra norønn tid og betyr vennskap :-)

Eller er jeg jo fornøyd med mitt eget som jeg snart får ta i bruk :-)

Skrevet
De Blesôn er det kuleste jeg vet om. Det Ble Sånn med litt svosj uttale og skrivemåte :D

Å, flashback! Venninna mi på barneskolen hadde skotske hjortehunder derfra og jeg husker godt at jeg syntes at det navnet var forferdelig morsomt!

Skrevet

Hvis jeg noensinne skal begynne oppdrett, skal kennelen min hete kennel Retarded :aww:

Tenk så flott, med hakket tilbakestående, lykkelige, og totalt uelegante retrievervalper som heter "Retarded Avalon" og "Retarded And Awesome"! :D

  • Like 2
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg drømte om å ha en hundegård full av Siberian Huskyer, og kennelnavnet skulle være Yellow Snow. Dessverre var jeg ikke førstemann ute der heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...